Dato: 02.11.2023 Høringssvar – «Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern» Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber på vegne av våre 37 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skade forårsaket av alkohol, narkotika og pengespill. Vi takker for anledningen til å gi innspill. Situasjonsbeskrivelse Som utvalget skriver er situasjonen for psykiske helsetjenester i dag svært varierende ut ifra hvor i landet man bor og hvilke tilstander man har. Actis støtter behovet for å sikre alle pasienter, uavhengig av bosted og diagnose, riktig behandling av god kvalitet. Actis er enige i at behandling av god kvalitet avhenger av at nasjonale veiledere oppdateres basert på ny kunnskap, og av at det avsettes ressurser til å implementere ny kunnskap og nye metoder. Actis er også enige i at det er et behov for at nasjonale retningslinjer i større grad tydeliggjør hvilke oppgaver som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar. Dette vil gjøre det enklere for helsepersonell, pasienter og pårørerende å navigere i systemet, og kan bidra til å sikre rask hjelp på rett nivå og optimal ressursutnyttelse. Konkrete tiltak punkt 2 – Forbedre og forenkle inntak og utredning i psykisk helsevern Vi deler utvalgets bekymring for at dagens inntakssystem til psykisk helsevern, der det ofte kun er den skriftlige henvisningen som legges til grunn for vurdering av behandlingsbehov, bidrar til store forskjeller i hvem som tilbys behandling, og til senere behandlingsstart. Vi mener løsningene som skisseres der rene vurderinger av skriftlige henvisninger i stor grad erstattes med ansikt til ansikt-møter med et regionalt henvisningsteam enten gjennom digitale kanaler/telefon eller fysiske møter er et godt tiltak som gir bedre vurdering av hjelpebehov, og raskere behandling. Vi støtter også at pasienter der historie eller henvisning gir tydelig avklaring av riktig nivå for helsehjelp sendes rett til behandling og slipper veien om andre avklaringstiltak for å vurdere behov for helsehjelp. Det er også positivt at henvisningsteamet blir en ressurs og et kontaktpunkt for kommunehelsetjenesten og øvrig spesialisthelsetjeneste. Vår eneste innskytelse hva gjelder denne type vurderingssystem er en bekymring tilknyttet hvorvidt vår målgruppe vil ha utfordringer med dette systemet. For mange med avhengighetsvansker er motivasjon for behandling svært viktig, og motivasjon kan variere. Vi frykter derfor at enkelte skal utebli fra vurderingen da det å reise til et møte eller logge seg inn på en digital løsning kan skape for høy terskel. Vi ber derfor om at det vurderes om enkelte grupper kan ha behov for at denne vurderingen tilpasses, og for eksempel gjennomføres som en oppsøkende aktivitet eller telefonsamtale slik rapporten nevner. Det er også viktig at manglende oppmøte ikke fører til at pasienten vurderes å ikke ønske helsehjelp. Avklaringssamtaler, som blant annet kan brukes til å undersøke behandlingsbehov og som er brukt til å hindre drop-out for ruspasienter, er et annet tiltak som kan benyttes for å sikre bedre oppfølging og ivareta behandlingsmotivasjon. Hva gjelder utredning støtter vi utvalgets vurdering om at kravet om endelig diagnose før behandling kan føre til senere oppstart av behandling. Actis mener det ofte er både mulig og hensiktsmessig at utredning av diagnose og behandling gjennomføres parallelt. Samtidig vil vi understreke at behovet for å komme raskt i gang med behandling ikke må gå på bekostning av en grundig utredning som sikrer pasienten god oppfølging over tid. I dag er det dessverre mange pasienter innen psykisk helsevern som ikke får avdekket sitt samtidige rusproblem. Vi vil derfor understreke behovet for at grundige utredninger sikrer at også denne problematikken ivaretas slik at pasienter får behandling for både psykiske helseutfordringer og rusproblemer. Konkrete tiltak punkt 3 – Prinsipper for tematisk organisering av behandlingstilbudet Actis mener rapportens beskrivelse og brede fortolkning av tematisk organisering som ikke kun omfatter diagnosebaserte tilstander, men også ulike behandlingsformer, aldersgrupper eller oppgaver som krever spisset kompetanse vil gi positive følger for pasienter, pårørende og ansatte. Vi mener en slik organisering kan bidra til å sikre flere god og rask tilgang på behandling, og til å sikre at ingen faller mellom stolene i behandlingssystemet. Dette fordrer at organiseringen ikke hindrer manglende kontinuitet i behandlingen eller skaper mange overganger mellom spesialiserte team for personer med sammensatte lidelser. Det er også positivt at personell med ulik kompetanse samles i fagteam/matriser da dette kan bidra til kompetansedeling blant de ansatte, sterke og robuste fagmiljøer, og optimal og helhetlig behandling av pasientene. Som det beskrives i rapporten sliter mange med psykiske utfordringer ofte med flere enn en diagnose. Et tverrfaglig team vil derfor ha en styrke i å kunne tilby pasienten behandling for ulike diagnoser og utfordringer på samme tid, i stedet for at pasienten først skal få behandling for en diagnose for så å ta fatt på behandling av den neste. Dette mener Actis er svært positivt. Actis mener også at mixed care der tiltak fra ulike trappetrinn i tiltakskjeden kombineres og er tilgjengelig for pasienten til enhver tid vil være en god måte å sikre pasienter helhetlig og tilpasset pleie. Angående de fire spesifikke diagnosene der det foreslås mer innsats syns vi det er vanskelig å forstå fullt ut om dette er diagnoser som skal prioriteres eller ikke. Vi er usikre på om måten denne innsatsen beskrives og organiseres på kun skal fungere som et eksempel, eller om det er disse diagnosene som i første omgang skal organiseres tematisk. Actis støtter at ADHD er en av diagnosene der det bør iverksettes tematisk organisering. Vi deler bekymringen for at enkelte med ADHD kan være utsatt for rusmiddelbruk, og mener raskere og mer organisert behandling i et sterkere fagmiljø kan bidra til at flere får effektiv behandling raskere. Hva gjelder ROP pasienter støtter Actis utvalgets vurdering av at behandlingen må være integrert, involvere pårørende og ivareta både somatisk helse og rusproblematikk. Det er essensielt at det tas tak i denne pasientgruppens somatiske helse slik at ikke flere dør av sykdommer det finnes behandling for. Digitalisering av poliklinikk kan bidra til at flere får behandling og til at terskelen for å motta behandling senkes. Det er viktig at det tilrettelegges for at alle som skal benytte seg av disse hjelpemidlene får nødvendig opplæring og eventuell hjelp til å installere utstyr. I tillegg må det i et hvert tilfelle gjøres en konkret vurdering av hvilke pasienter som kan ha god effekt av digital oppfølging og hvilke som bør ha fysisk oppmøte. Effektivisering og digitalisering kan ikke gå på bekostning av folks mulighet til å bli friske. FACT Ung og ROP Utvalget er usikre på om FACT Ung i sin nåværende form vil styrke tilbudet til de mest sårbare ungdommene som sliter med både rus og psykiske lidelser. Utvalget skriver at FACT teamene må sikres økonomiske og personellmessige ressurser som gjør dem robuste, og at barrierer melom tjenester som helsetjenesten og barnevern må bygges ned dersom FACT Ung skal ha suksess. I tillegg mener utvalget at tiltakene må få følgeforskning slik at det kan evalueres hvilken effekt tiltakene har. Actis støtter disse tiltakene, og mener det må satses videre på FACT Ung. Det skrives også at opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å ikke bygge ned døgnplasser i psykiatrien. Det er Actis sin oppfatning at dette målet ikke gjelder for ROP-pasienter. I TSB virker det å være et klart mål å trappe ned døgnbehandling til fordel for poliklinikk. Actis mener poliklinisk behandling i nærmiljøet kan være en god løsning for mange. Samtidig kan det for andre være at en slik løsning hindrer løsrivelse fra miljøet der man ruset seg. Vi mener derfor det er viktig at det bevares ulike typer tilbud som kan svare ut behovene denne målgruppen har, og at pasientens behandlingsbehov går foran effektiviseringsbehovet. Med vennlig hilsen Inger Lise Hansen, Generalsekretær Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen
Inger Lise Hansen, Generalsekretær
Inger Lise Hansen, Generalsekretær