Det er invitert til å gi skriftlig innspill til rapporten fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern. I dette innspillet ønsker Arbeids- og velferdsdirektoratet å fremme sammenhengen mellom helse og arbeid.
Deltakelse i arbeidslivet er en kilde til opplevelse av anerkjennelse, fellesskap, personlig identitet og god helse . Arbeidsdeltakelse kan gi positive helsemessige effekter for mange mennesker. Viktigheten av samarbeidet mellom helsetjenestene og NAV kommer tydelig frem i Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet strategi for fagfeltet Arbeid og Helse (Desember 2021, IS-3023) [1] .
«Der NAV og Helsetjenesten jobber tett sammen, skal vi yte koordinerte samtidige og effektive tjenester. I tillegg er det viktig at strategien også treffer de tjenester som ytes av NAV og Helsetjenesten generelt, slik at den grunnleggende forståelsen om hvilken betydning aktivitet og arbeidsdeltakelse kan ha for god helse og gode liv, i større grad preger tjenestene».
NAV yter flere helserelaterte ytelser hvor samhandling er nødvendig. I NAV sin virksomhetsstrategi [2] står det blant annet følgende:
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at dette perspektivet også bør reflekteres i organiseringen av psykisk helsevern, og vi har noen konkrete innspill til ekspertutvalgets rapport.
Deltakelse i arbeidslivet er en kilde til opplevelse av anerkjennelse, fellesskap, personlig identitet og god helse . Arbeidsdeltakelse kan gi positive helsemessige effekter for mange mennesker. Viktigheten av samarbeidet mellom helsetjenestene og NAV kommer tydelig frem i Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet strategi for fagfeltet Arbeid og Helse (Desember 2021, IS-3023) [1] .
«Der NAV og Helsetjenesten jobber tett sammen, skal vi yte koordinerte samtidige og effektive tjenester. I tillegg er det viktig at strategien også treffer de tjenester som ytes av NAV og Helsetjenesten generelt, slik at den grunnleggende forståelsen om hvilken betydning aktivitet og arbeidsdeltakelse kan ha for god helse og gode liv, i større grad preger tjenestene».
NAV yter flere helserelaterte ytelser hvor samhandling er nødvendig. I NAV sin virksomhetsstrategi [2] står det blant annet følgende:
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at dette perspektivet også bør reflekteres i organiseringen av psykisk helsevern, og vi har noen konkrete innspill til ekspertutvalgets rapport.
Sammenheng i tjenestene
I sammendraget beskrives behov for sammenheng i tjenestene. Utvalget mener at tilbudet til pasienter med psykiske lidelser i kommunen og i psykisk helsevern må sees i sammenheng, fordi mange pasienter vil ha behov for tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten i forløpet. Innføring av helesfellesskap, opprettelse av samhendlingsteam og øremerkede samhandlingsbudsjett kan bidra til bedre samarbeid melom nivåene, men det må også være en tydelig rolleavklaring og tilgjengelig informasjon om aktuelle tilbud på begge nivåer.
Helsefellesskapene er etablert som en viktig arena for å fremme gode pasientforløp, og utvalget mener at en styrking av helsefellesskapene vil kunne bidra til bedre samhandling ved å utvikle helhetlige pasientforløp for ulike pasientgrupper på tvers av kommuner og helseforetak. NAV har idag ingen formell rolle i helsefellesskapene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har i innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan anbefalt at NAVs rolle skrives inn i helsfellesskapene. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil anbefale, i tråd med S trategi for arbeid og helse , at NAVs rolle beskrives tydeligere i rappportens anbefalinger om sammenhengende tjenester.
Utvalget skriver under 4.6 Samhandlingsteam og integrerte tjenester:
Arbeid med psykisk helse bør ha en systemisk tilnærming. Å sikre at en person med en psykisk lidelse opplever mestring og fellesskap ved å delta i utdanning og arbeid, er viktig for også å lykkes med behandlingen. Det bør jobbes med å bygge ned tverrsektorielle barrierer som hindrer samhandling. Et eksempel kan være at jobbspesialister fra Nav kan bidra til individuell jobbstøtte (IPS) i psykisk helsevern (73). Et annet eksempel er at deltakere i samhandlingsteam må kunne bruke samme dokumentasjonssystem, uavhengig av om de kommer fra kommune- eller spesialisthelsetjenesten.
I referansen (73) [3] beskriver Helsedirektoratet det rettslige grunnlaget for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om individuell jobbstøtte (IPS)
Innsikt innhentet fra ulike prosjekter på samhandling mellom helse og NAV viser at de juridiske barrierene oppleves blant de fremste utfordringene for å få til en ønsket samhandling på tvers av ulike NAV og helse. Spesielt gjelder dette utfordringer som er knyttet til personvern, GDPR og taushetsplikt. Behov for en gjennomgang av regelverket som legger bedre til rette for informasjonsutveksling, dialog, personvern, taushetsplikt og bruk av samtykke mellom etatene vil ifølge innsikten være nødvendig.
I tillegg viser innsikten at det rettslige grunnlaget kan oppleves som uklart, og at ansatte i tjenestene ofte ønsker seg en samhandling som strekker seg utover det handlingsrommet som regelverket legger opp til. I tillegg kan faktorer som manglende tilgang til og deling av informasjon, ulik kultur, finansiering og organisering virke hemmende for samarbeidet mellom sektorer. Ulike samfunnsoppdrag og målkrav gir også ulik prioritering, og kan være utfordrende for samarbeid
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at denne innsikten må tas med i videre arbeid med samhandlingsmodeller.
[1] https://www.helsedirektoratet.no/tema/arbeid-og-helse/Strategi%202021%20%E2%80%93%20Strategi%20for%20fagfeltet%20arbeid%20og%20helse.pdf/_/attachment/inline/5a1a73df-bed0-4d3c-890f-ff15839ed62a:534106be0bae56cd647d35845769395968a9ed59/Strategi%202021%20%E2%80%93%20Strategi%20for%20fagfeltet%20arbeid%20og%20helse.pdf
[2] https://www.nav.no/strategi
[3] https://www.helsedirektoratet.no/tema/arbeid-og-helse/Samarbeid%20mellom%20helse-%20og%20omsorgstjenesten%20og%20NAV%20om%20individuell%20jobbst%C3%B8tte%20-%20IPS%20-%20rettslig%20grunnlag%20for%20tverrsektorielt%20samarbeid%20-%20brev%20270422.pdf/_/attachment/inline/dd8c6724-f907-4dd8-a819-0ebb58047cc7:b5fe272796f42367ff43da1397c5d95ebdc00b81/Samarbeid%20mellom%20helse-%20og%20omsorgstjenesten%20og%20NAV%20om%20individuell%20jobbst%C3%B8tte%20-%20IPS%20-%20rettslig%20grunnlag%20for%20tverrsektorielt%20samarbeid%20-%20brev%20270422.pdf
Helsefellesskapene er etablert som en viktig arena for å fremme gode pasientforløp, og utvalget mener at en styrking av helsefellesskapene vil kunne bidra til bedre samhandling ved å utvikle helhetlige pasientforløp for ulike pasientgrupper på tvers av kommuner og helseforetak. NAV har idag ingen formell rolle i helsefellesskapene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har i innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan anbefalt at NAVs rolle skrives inn i helsfellesskapene. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil anbefale, i tråd med S trategi for arbeid og helse , at NAVs rolle beskrives tydeligere i rappportens anbefalinger om sammenhengende tjenester.
Utvalget skriver under 4.6 Samhandlingsteam og integrerte tjenester:
Arbeid med psykisk helse bør ha en systemisk tilnærming. Å sikre at en person med en psykisk lidelse opplever mestring og fellesskap ved å delta i utdanning og arbeid, er viktig for også å lykkes med behandlingen. Det bør jobbes med å bygge ned tverrsektorielle barrierer som hindrer samhandling. Et eksempel kan være at jobbspesialister fra Nav kan bidra til individuell jobbstøtte (IPS) i psykisk helsevern (73). Et annet eksempel er at deltakere i samhandlingsteam må kunne bruke samme dokumentasjonssystem, uavhengig av om de kommer fra kommune- eller spesialisthelsetjenesten.
I referansen (73) [3] beskriver Helsedirektoratet det rettslige grunnlaget for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV om individuell jobbstøtte (IPS)
Innsikt innhentet fra ulike prosjekter på samhandling mellom helse og NAV viser at de juridiske barrierene oppleves blant de fremste utfordringene for å få til en ønsket samhandling på tvers av ulike NAV og helse. Spesielt gjelder dette utfordringer som er knyttet til personvern, GDPR og taushetsplikt. Behov for en gjennomgang av regelverket som legger bedre til rette for informasjonsutveksling, dialog, personvern, taushetsplikt og bruk av samtykke mellom etatene vil ifølge innsikten være nødvendig.
I tillegg viser innsikten at det rettslige grunnlaget kan oppleves som uklart, og at ansatte i tjenestene ofte ønsker seg en samhandling som strekker seg utover det handlingsrommet som regelverket legger opp til. I tillegg kan faktorer som manglende tilgang til og deling av informasjon, ulik kultur, finansiering og organisering virke hemmende for samarbeidet mellom sektorer. Ulike samfunnsoppdrag og målkrav gir også ulik prioritering, og kan være utfordrende for samarbeid
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at denne innsikten må tas med i videre arbeid med samhandlingsmodeller.
[1] https://www.helsedirektoratet.no/tema/arbeid-og-helse/Strategi%202021%20%E2%80%93%20Strategi%20for%20fagfeltet%20arbeid%20og%20helse.pdf/_/attachment/inline/5a1a73df-bed0-4d3c-890f-ff15839ed62a:534106be0bae56cd647d35845769395968a9ed59/Strategi%202021%20%E2%80%93%20Strategi%20for%20fagfeltet%20arbeid%20og%20helse.pdf
[2] https://www.nav.no/strategi
[3] https://www.helsedirektoratet.no/tema/arbeid-og-helse/Samarbeid%20mellom%20helse-%20og%20omsorgstjenesten%20og%20NAV%20om%20individuell%20jobbst%C3%B8tte%20-%20IPS%20-%20rettslig%20grunnlag%20for%20tverrsektorielt%20samarbeid%20-%20brev%20270422.pdf/_/attachment/inline/dd8c6724-f907-4dd8-a819-0ebb58047cc7:b5fe272796f42367ff43da1397c5d95ebdc00b81/Samarbeid%20mellom%20helse-%20og%20omsorgstjenesten%20og%20NAV%20om%20individuell%20jobbst%C3%B8tte%20-%20IPS%20-%20rettslig%20grunnlag%20for%20tverrsektorielt%20samarbeid%20-%20brev%20270422.pdf