Dato: 06.11.2023 INNSPILL TIL RAPPORTEN OM PSYKISK HELSEVERN Det følgende innspill adresserer behov for videre fokus på behandling av personlighetsforstyrrelser. Tallgrunnlaget: Tallene som gjelder forekomst av personlighetsforstyrrelser i Norge bygger på NPR -data og disse er geografisk ulike. En årsak er at utredningskompetansen varierer betydelig og som kan være mangelfull (Zimmerman et al., 2008). I et populasjonsstudie fra Norge er estimatet i befolkningen på personlighetsforstyrrelser (PF) på 13,4 % (Torgersen et al., 2001) . Det er da med stor sannsynlighet å anta at prevalensen blant pasienter i psykisk helsevern skulle ligge betydelig høyere enn dette. En review-artikkel som har undersøkt forekomsten av PF blant ruspasienter, psykiatriske pasienter og normal populasjon fant at forekomsten blant pasienter i psykiatrisk behandling lå på en median på 60.4% (Verheul, 2001) . Zimmerman et al., viser en forekomst av personlighets forstyrrelser i en poliklinisk setting på 31,4%. Dersom man inkluderer, uspesifisert personlighetsforstyrrelser så var forekomsten hele 45,5% (Zimmerman et al., 2005) Feil i faktagrunnlag om prognose og anbefalt behandling: Sitat fra rapporten: «… de fleste pasientene med personlighetsforstyrrelse har også en eller flere andre psykiske lidelser. Dette kan indikere at denne tilstanden ikke er like godt egnet for et spesialisert tilbud på grunnlag av diagnosen alene ." (Rapport side 39). Oppdatert kunnskaps på feltet tilsier at det er motsatt: tilstedeværelse av personlighetsforstyrrelse påvirker prognose og behandlingseffekt negativt (Storebø et al., 2020). Dette innebærer at man må ha skreddersydde tilbud for denne gruppen, som er eksisterende praksis i Norge i dag. I Norge behandles personlighetsforstyrrelser primært gjennom personlighetsfokuserte behandlingsprogram slik som mentaliseringsbasert terapi eller dialektisk atferdsterapi. Det finnes et nasjonalt klinisk forskningsnettverk som forsker på effekt av behandling og karakteristika ved pasientgruppen (Pedersen et al., 2022) . Nye nasjonale retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelse er under arbeid i Norge. Andre nasjonale retningslinjer, som for eksempel i Storbritannia, National Institute for Health and Care Excellence (NICE), tilsier at personlighetsforstyrrelser skal behandles gjennom evidensbaserte behandlingsmetoder skreddersydd for personlighetsproblematikken (NICE, 2010; NICE, 2015). Det vil være dramatisk for pasientgruppen og for psykisk helsevern hvis man nedprioriterer fokuset på den mest vanlig forekommende pasientgruppen i psykisk helsevern, og hvis man i tillegg ikke anerkjenner betydningen av evidensbasert behandling. Ved moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse er komorbiditet med annen symptomgivende psykisk lidelse hovedregelen, som oftest angst eller depresjon. I NICE retningslinjene så anbefales det at komorbide lidelser behandles i etterkant av personlighetsforstyrrelsen og eller samtidig med personlighetsforstyrrelsen. Komorbide lidelser er ikke kontraindisert for effekt av personlighetsfokusert behandling. Siste Cochrane reviewen på emosjonelt ustabil PF viser til 75 RCT studier som viser bedre effekt enn TAU (Storebø et al., 2020) . Det er særdeles viktig at pasienter med personlighetsproblematikk for behandling i tråd med nasjonale retningslinjer, slik som NICE guidelines. Det anbefales at personlighetsforstyrrelsen anses som den primære lidelsen og derved hovedfokus for behandling. Riktig diagnostisering og målrettet behandling av personlighetsproblematikk er avgjørende for å kunne hjelpe denne pasientgruppen, uavhengig av komorbiditet (Zimmerman et al., 2008). Fire pasientgrupper: Det fremstår som en mangel at personlighetsforstyrrelser ikke foreslåes som den femte pasientgruppen som skal prioriteres for spesialisert behandling. Dette fremstår særlig mangelfullt da det i dag eksisterer evidensbasert behandling for dette. En slik anbefaling vil stå i stor kontrast til eksisterende praksis, andre eksisterende retningslinjer (NICE) og til større oversiktsartikler som ser på effekt av behandling av personlighetsforstyrrelser. Eksisterende kunnskap på feltet tilsier at dette er en pasientgruppe som er i behov av spesialisert, målrettet og evidensbasert behandling. Fravær av et slikt tilbud vil forlenge og øke lidelsestrykket for den enkelte pasient og på sikt medføre økt press på behandlingssystemet. Høringsuttalelsen er utarbeidet av: Katharina E. Morken, Ph.D., førsteamanuensis Institutt for klinisk psykologi, psykologspesialist, teamleder for MBT-teamet ved avdeling for rusmedisin, Helse Bergen. Berge Osnes, Ph.D., førsteamanuensis Institutt for klinisk psykologi, psykologspesialist, tidligere teamleder for DBT-teamet ved Bjørgvin DPS, Helse Bergen Jon Vøllestad, Ph.D., førsteamanuensis Institutt for klinisk psykologi, psykologspesialist, tidligere teamleder for MBT-teamet ved Solli DPS Referanser Pedersen, G., Wilberg, T., Hummelen, B., & Hartveit Kvarstein, E. (2022). The Norwegian network for personality disorders–development, contributions and challenges through 30 years. Nordic journal of psychiatry , 1-9. Storebø, O. J., Stoffers-Winterling, J. M., Völlm, B. A., Kongerslev, M. T., Mattivi, J. T., Jørgensen, M. S., Faltinsen, E., Todorovac, A., Sales, C. P., & Callesen, H. E. (2020). Psychological therapies for people with borderline personality disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews (5). Torgersen, S., Kringlen, E., & Cramer, V. (2001). The prevalence of personality disorders in a community sample. Archives of general psychiatry , 58 (6), 590-596. Verheul, R. (2001). Co-morbidity of personality disorders in individuals with substance use disorders. European Psychiatry , 16 (5), 274-282. http://ac.els-cdn.com/S0924933801005788/1-s2.0-S0924933801005788-main.pdf?_tid=41ff31f6-4e60-11e6-91b2-00000aacb360&acdnat=1469008781_830035e525f2933fe4b93204f0637d57 https://ac.els-cdn.com/S0924933801005788/1-s2.0-S0924933801005788-main.pdf?_tid=f9e2c0b0-e1e3-49ab-b7d0-7fbe5cc0ec38&acdnat=1537183582_3add385b9cf2ae105e81770ac55ddc85 National Institute for Health and Care Excellence. (2010). Antisocial personality disorder: treatment, management and prevention [NICE Guideline No. 77]. https:// www.nice.org.uk/guidance/cg77/evidence/full-guideline-242104429 National Institute for Health and Care Excellence. (2015, June 11). Personality disorders: borderline and antisocial. https:// www.nice.org.uk/guidance/qs88/chapter/Introduction Zimmerman, M., Rothschild, L., & Chelminski, I. (2005). The prevalence of DSM-IV personality disorders in psychiatric outpatients. Am J Psychiatry , 162(10), 1911-1918. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.162.10.1911 Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
