Dato: 25.09.2025 Svartype: Med merknad Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen støtter innføring av mekling i diskrimineringssaker, og har ingen merknader til de fleste forslagene. Samtidig vil vi presisere at et slikt tilbud ikke må komme i stedet for, eller bremse arbeidet for å senke terskelen for å klage til Diskrimineringsnemnda. Vi viser til Digdirs høringssvar og slutter oss stort sett til deres innvendinger og synspunkter fullt ut. Digdir har svært gode poenger når det gjelder saker hvor klager trekker tilbake klagen. Vi håper disse blir vektlagt. Vi har imidlertid behov for å gjøre en presisering når det gjelder universell utforming og egnethet. Vi er enige med Digdir i at saker om universell utforming, ikke egner seg for mekling med samme begrunnelsen: «Det er eit grunnleggjande prinsipp i mekling at det er løysinga mellom partane som er det sentrale, ikkje om det er juridisk eller moralsk riktig. Med dette kjem ein risiko for at det kan vere vanskeleg for klagaren å stå mot eit tilbod som gagnar seg, men som ikkje løyser problemet.» Men av samme grunn, vil vi presisere at saker om universell utforming absolutt egner seg for klager på diskriminering til Diskrimineringsnemnda. I slike saker må DN forholde seg til jussen, og LDL inneholder helt klare bestemmelser med forskrifter for universell utforming. Her viser vi til vårt innspill til KUD om håndhevingsapparatet. I innspillet gjør vi grundig rede for hvorfor Lund & co tar feil når de hevder at uu-saker er uegnet for behandling i det ordinære håndhevingsapparatet, og de prinsipielle og juridiske argumentene for at en tospors løsning ikke kan velges. Partenes adgang til bruk av stedfortreder, bør gis adgang til å møte ved advokat eller rådgiver, i saker der maktubalanse mellom partene: 5.5.6.6 Møteplikt og adgang til å møte med advokat eller rådgiver Slik vi oppfatter bruken av begrepet «maktubalanse» i høringsnotatet, er det lagt til grunn en tradisjonell forståelse, dvs. ubalanse i ressurser og kompetanse. Her er det behov for en utvidet forståelse av hva som kan forårsake ulikhet i maktforhold, for å sikre at maktubalanse ikke tolkes for snevert. Mange funksjonshemmede vil kunne ha behov for å ha med en person: rådgiver/bisitter i meklingen. Her tenker vi ikke på saker hvor verge eller andre har klaget på vegne av den som har opplevd å bli diskriminert. Vi forutsetter at verger og andre som klager på vegne av, har rett til å møte til mekling i tråd med vanlig praksis i andre klage- og meklingsorganer. Maktubalanse kan oppstå som følge av ulikhet i kommunikasjonsforutsetninger. Personer som pga. sin funksjonsnedsettelse opplever at andre har vanskelig for å forstå og tolke det de sier, har lett for å bli overkjørt av andre. Dette kan gjelde både personer som ønsker å kommunisere selv, men som trenger en bisitter dersom det oppstår kommunikasjonsproblemer, og personer som ikke opplever det som komfortabelt å kommunisere selv. For at alle skal ha like forutsetninger til å nå frem, ikke bli overkjørt eller overhørt, så vel av motpart som av de som forestår meklingen, må deres adgang til å ha med rådgiver/bisitter presiseres. Undertegnede har selv opptrådt som rådgiver/bisitter i mange slike situasjoner, og har lang erfaring for at det lett kan oppstå maktubalanse, misforståelser mm. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen
