Høringssvar – Endring i sjømannsfradraget - distansekravet
Sjømat Norge viser til høringsnotat fra Finansdepartementet datert 21.09.2023 om endring i sjømannsfradraget - distansekravet.
Sjømat Norge er Norges største sjømatorganisasjon, og organiserer blant annet en stor andel av de norske havbruksselskapene og tilhørende bransjer, inkludert leverandørindustri, rederier og andre tjenesteleverandører til havbruket. Vi har over 900 medlemsbedrifter, og disse representerer omtrent 21.000 ansatte. Sjømat Norge er en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Vi vil med dette inngi vårt høringssvar i saken.
Sjømat Norge er positive til at reglene om rett til sjømannsfradrag og nettolønn endres, ved at det gis et alternativ til det såkalte distansekravet slik at også sammenhengende turnusperioder om bord på skipet vil være tellende for å ansees som "skip i fart", jf. FSFIN § 6-61-1. Endringen vil bl.a. bidra til å motvirke forskjellsbehandlingen med skip i utenriksfart som ikke har noe distansekrav. Vi støtter også departementets vurdering om at endringsforslaget vil effektivisere arbeidet for rederier og skattemyndigheter, ved at turnusforhold er enklere å rapportere og kontrollere enn utseilt distanse.
Fartøysoperasjoner med stasjonære elementer
Vi legger til grunn at det ikke er departementets intensjon å utelukke sjøfolk som deltar i lovpålagte avlusningsoperasjoner og andre operasjoner innen havbruksnæringen fra ellers kvalifiserende fartøy, selv om operasjonene inneholder stasjonære elementer. Høringsnotatet støtter etter vår vurdering dette. Det vises i denne forbindelse til s. 7 i høringsnotatet, der det fremgår at;
" Tilskuddsordningen for sjøfolk stiller krav om at sjøfolkene har rett til sjømannsfradrag. En oppmyking av vilkåret for sjømannsfradrag vil derfor innebære at flere kan motta støtte etter tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs . (…) Det dreier seg om skip i kategorien brønnbåter (…) som per i dag ikke omfattes av tilskuddsordningen."
For å skape klarhet og forutsigbarhet for næringen om rammebetingelsene, ber vi om at Finansdepartementet i forskriften presiserer at deltagelse i skipenes aktiviteter på kysten ikke er diskvalifiserende for retten til sjømannsfradrag.
Turnusordning på skipet
Sjømat Norge viser til at tariffavtalene for sjøfolk, i tråd med den internasjonale standarden, legger til grunn en maritim turnus (1:1), slik at sjøfolkene er halve året til sjøs og halve året hjemme.
Turnusordningen innebærer at sjøfolkene har lange fravær fra hjemmet. Den konkrete turnuslengden om bord er ulik fra rederi til rederi, men spenner hos våre medlemmer fra 2-6 uker sammenhengende.
Å legge til grunn en maritim turnusordning (1:1) uten å spesifisere antall uker sammenhengende om bord, vil etter vår vurdering ivareta den grunnleggende innretningen av sjømannsfradraget om å kompensere for lange fravær fra hjemmet. Samtidig vil man med dette sikre at forskriften ivaretar regjeringens mål om økt rekruttering av sjøfolk, herunder økning av antall kvinner som satser på en karriere til sjøs.
Sjømat Norge viser til at maritim næring har behov for å rekruttere nye arbeidstakere og verdien av at denne rekrutteringen skjer fra hele arbeidsstyrken – både kvinner og menn. Videre viser vi til regjeringens mål om å styrke likestilling og mangfold i maritim næring [1] . Vi erfarer at særlig unge mennesker med omsorgsforpliktelser og mange kvinner foretrekker turnuslengder på 2 uker. Stadig flere kvinner ønsker å jobbe til sjøs. Vi oppfordrer til at departementet bidrar til denne positive utviklingen, ved å sikre rette til sjømannsfradrag, også ved 2 ukers turnus om bord.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Sjømat Norge organiserer både rederier med fartøy som kvalifiserer til sjømannsfradrag og de andre særskilte skatteordningene, og rederier som ikke omfattes av ordningene fordi fartøyene er under 100 BT og under 15 meter.
Sjømat Norge vil påpeke at det bør vurderes tilsvarende regler for virksomhet som ellers er unntatt sjømannsfradrag, herunder fartøy under 100 BT og under 15 meter. Også disse fartøyene har maritim turnus (1:1), og enkelte har 3 uker sammenhengende periode om bord. Fartøyene er i drift hele døgnet og i all slags vær. Fartøyene må også håndtere kompliserte og krevende fartøyoperasjoner i stadig mer eksponerte områder ettersom merdene flyttes lengre ut, og har avansert utstyr for dette.
Kravet om D6 sertifikat for fører av båter på 8 meter eller mer har kommet som følge av denne utviklingen. Samtidig som man har fått regler om et nytt D6-sertifikat, har det også kommet krav om tilleggskompetanse om sleping, ankerhåndtering og løfteoperasjoner, for skipsfører på lasteskip under 24 meter. Samtlige av kravene gjelder fra 1. januar 2024.
Sjømat Norge viser til NHO Sjøfarts høringsinnspill og deler oppfatningen om at virksomhet som ikke kvalifiserer for sjømannsfradrag har en ulempe i konkurransen om arbeidskraft. Dette blir ekstra synlig i en tid det er mangel på kvalifiserte sjøfolk i Norge.
Særskilt om situasjonen for brønnbåtnæringen
Sjømat Norge støtter Brønnbåteiernes Forening sine høringsinnspill i saken, og anmoder om at de tas til følge. Sjømat Norge viser til at brønnbåtnæringen bidrar til betydelig verdiskapning i Norge, og at den alene sysselsetter rundt 2000 norske sjøfolk. Videre er brønnbåtene med på å styrke norsk verftsindustri, både ved at en stor andel av båtene bygges i Norge og ved at utrustning av skipene stadig setter krav til forbedring og tilpasninger fra verftene sin side. Dette segmentet av rederinæringen står derfor for et betydelig bidrag til sysselsetting, spesielt i lokale samfunn langs norskekysten.
Geir Ove Ystmark Hilde Flåten
Adm. dir. Sjømat Norge Fagsjef maritim og arbeidsliv
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lanserer-maritim-likestillingsstrategi/id2983168/
Sjømat Norge viser til høringsnotat fra Finansdepartementet datert 21.09.2023 om endring i sjømannsfradraget - distansekravet.
Sjømat Norge er Norges største sjømatorganisasjon, og organiserer blant annet en stor andel av de norske havbruksselskapene og tilhørende bransjer, inkludert leverandørindustri, rederier og andre tjenesteleverandører til havbruket. Vi har over 900 medlemsbedrifter, og disse representerer omtrent 21.000 ansatte. Sjømat Norge er en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Vi vil med dette inngi vårt høringssvar i saken.
Sjømat Norge er positive til at reglene om rett til sjømannsfradrag og nettolønn endres, ved at det gis et alternativ til det såkalte distansekravet slik at også sammenhengende turnusperioder om bord på skipet vil være tellende for å ansees som "skip i fart", jf. FSFIN § 6-61-1. Endringen vil bl.a. bidra til å motvirke forskjellsbehandlingen med skip i utenriksfart som ikke har noe distansekrav. Vi støtter også departementets vurdering om at endringsforslaget vil effektivisere arbeidet for rederier og skattemyndigheter, ved at turnusforhold er enklere å rapportere og kontrollere enn utseilt distanse.
Fartøysoperasjoner med stasjonære elementer
Vi legger til grunn at det ikke er departementets intensjon å utelukke sjøfolk som deltar i lovpålagte avlusningsoperasjoner og andre operasjoner innen havbruksnæringen fra ellers kvalifiserende fartøy, selv om operasjonene inneholder stasjonære elementer. Høringsnotatet støtter etter vår vurdering dette. Det vises i denne forbindelse til s. 7 i høringsnotatet, der det fremgår at;
" Tilskuddsordningen for sjøfolk stiller krav om at sjøfolkene har rett til sjømannsfradrag. En oppmyking av vilkåret for sjømannsfradrag vil derfor innebære at flere kan motta støtte etter tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs . (…) Det dreier seg om skip i kategorien brønnbåter (…) som per i dag ikke omfattes av tilskuddsordningen."
For å skape klarhet og forutsigbarhet for næringen om rammebetingelsene, ber vi om at Finansdepartementet i forskriften presiserer at deltagelse i skipenes aktiviteter på kysten ikke er diskvalifiserende for retten til sjømannsfradrag.
Turnusordning på skipet
Sjømat Norge viser til at tariffavtalene for sjøfolk, i tråd med den internasjonale standarden, legger til grunn en maritim turnus (1:1), slik at sjøfolkene er halve året til sjøs og halve året hjemme.
Turnusordningen innebærer at sjøfolkene har lange fravær fra hjemmet. Den konkrete turnuslengden om bord er ulik fra rederi til rederi, men spenner hos våre medlemmer fra 2-6 uker sammenhengende.
Å legge til grunn en maritim turnusordning (1:1) uten å spesifisere antall uker sammenhengende om bord, vil etter vår vurdering ivareta den grunnleggende innretningen av sjømannsfradraget om å kompensere for lange fravær fra hjemmet. Samtidig vil man med dette sikre at forskriften ivaretar regjeringens mål om økt rekruttering av sjøfolk, herunder økning av antall kvinner som satser på en karriere til sjøs.
Sjømat Norge viser til at maritim næring har behov for å rekruttere nye arbeidstakere og verdien av at denne rekrutteringen skjer fra hele arbeidsstyrken – både kvinner og menn. Videre viser vi til regjeringens mål om å styrke likestilling og mangfold i maritim næring [1] . Vi erfarer at særlig unge mennesker med omsorgsforpliktelser og mange kvinner foretrekker turnuslengder på 2 uker. Stadig flere kvinner ønsker å jobbe til sjøs. Vi oppfordrer til at departementet bidrar til denne positive utviklingen, ved å sikre rette til sjømannsfradrag, også ved 2 ukers turnus om bord.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Sjømat Norge organiserer både rederier med fartøy som kvalifiserer til sjømannsfradrag og de andre særskilte skatteordningene, og rederier som ikke omfattes av ordningene fordi fartøyene er under 100 BT og under 15 meter.
Sjømat Norge vil påpeke at det bør vurderes tilsvarende regler for virksomhet som ellers er unntatt sjømannsfradrag, herunder fartøy under 100 BT og under 15 meter. Også disse fartøyene har maritim turnus (1:1), og enkelte har 3 uker sammenhengende periode om bord. Fartøyene er i drift hele døgnet og i all slags vær. Fartøyene må også håndtere kompliserte og krevende fartøyoperasjoner i stadig mer eksponerte områder ettersom merdene flyttes lengre ut, og har avansert utstyr for dette.
Kravet om D6 sertifikat for fører av båter på 8 meter eller mer har kommet som følge av denne utviklingen. Samtidig som man har fått regler om et nytt D6-sertifikat, har det også kommet krav om tilleggskompetanse om sleping, ankerhåndtering og løfteoperasjoner, for skipsfører på lasteskip under 24 meter. Samtlige av kravene gjelder fra 1. januar 2024.
Sjømat Norge viser til NHO Sjøfarts høringsinnspill og deler oppfatningen om at virksomhet som ikke kvalifiserer for sjømannsfradrag har en ulempe i konkurransen om arbeidskraft. Dette blir ekstra synlig i en tid det er mangel på kvalifiserte sjøfolk i Norge.
Særskilt om situasjonen for brønnbåtnæringen
Sjømat Norge støtter Brønnbåteiernes Forening sine høringsinnspill i saken, og anmoder om at de tas til følge. Sjømat Norge viser til at brønnbåtnæringen bidrar til betydelig verdiskapning i Norge, og at den alene sysselsetter rundt 2000 norske sjøfolk. Videre er brønnbåtene med på å styrke norsk verftsindustri, både ved at en stor andel av båtene bygges i Norge og ved at utrustning av skipene stadig setter krav til forbedring og tilpasninger fra verftene sin side. Dette segmentet av rederinæringen står derfor for et betydelig bidrag til sysselsetting, spesielt i lokale samfunn langs norskekysten.
Geir Ove Ystmark Hilde Flåten
Adm. dir. Sjømat Norge Fagsjef maritim og arbeidsliv
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lanserer-maritim-likestillingsstrategi/id2983168/