Vi viser til høringsbrev av 28. august 2023 med høringsfrist 31. oktober.
Innledningsvis bemerkes at det på side 45 i utredningen er feil i tabellen under punkt 5.2.3 som angir oversikt over embeter, antall og åremål. Verken sjef eller ass. sjef for Økokrim er tilsatt på åremål med utgangspunkt i politiloven § 19 tredje ledd. Som angitt i utredningens note 8 er både sjef og ass. sjef førstestatsadvokater og utgjør toppledelsen ved et statsadvokatembete uten åremål. Nasjonal påtalekompetanse og politimyndighet fremkommer av påtaleinstruksen §§ 35-2 og 35-3.
Til selve høringen har vi enkelte merknader til konklusjonene knyttet til påtalemyndigheten og anbefalingene om endring av hvem som fortsatt skal utnevnes i embete. I utgangspunktet er det ikke vanskelig å tiltre et formål om å bringe embetsmannsordningen "i takt med tiden" og på generelt grunnlag gi støtte til flere av hensynene som ligger til grunn for utvalgets anbefalinger. Samtidig ligger det viktige samfunnshensyn bak ordningen som angitt i sammendraget; "Embetsmennene kan spille en rolle som voktere av felles institusjoner, rettstaten og folkestyret." I utredningen fremheves og vektlegges hensynet til å opprettholde domstolenes og dommeres uavhengighet. De hensyn som gjelder for domstolens og dommeres uavhengighet er betinget av påtalemyndighetens frihet og uavhengighet. I Norge har vi anklagerprinsippet, dvs. at domstolens virksomhet kun trer i kraft etter beslutning fra påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan også, etter at saken er innledet ved domstolene frafalle saken uten at domstolen i dag kan gripe inn. Påtalemyndigheten er derfor en helt avgjørende premissleverandør for at domstolene skal kunne opptre uavhengig. De foreslåtte endringene vil etter vårt syn utgjøre en svekkelse av vernet av eneste yrkesgruppen som kan bringe straffesaker inn for domstolen, som har det overordnede ansvar for all etterforskning og som har ansvaret for kvalitetssikring og legalitetskontroll med politiets bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler.
Økokrim er kjent med at statsadvokatforeningen i sitt høringssvar fremhever de samme hensyn og avveininger. Vi kan i det vesentlige tiltre foreningens høringssvar.
Samlet er Økokrim kritiske til utvalgets forslag om at ansettelsesformen og stillingsvernet til statsadvokatene endres fra embetsmenn til statsansatte slik det også anbefales for politimestrene og visepolitimestrene. Vi kan ikke se at en slik endring vil bidra til rettsikkerhet og sikre at påtaleavgjørelser fattes etter beste faglige skjønn og uten utilbørlig ytre påvirkning eller press. Det gjelder - som også fremheves i utredningen - både avgjørelser om at det skal iverksettes etterforsking/tas ut tiltale, men ikke minst avgjørelser om at det ikke skal tas ut tiltale.
Vi er også kritiske til forslaget om å innføre 10 års åremål for ledere og førstestatsadvokater uten mulighet for gjenoppnevning.[1] Hensynet til påtalemyndighetens uavhengighet og kontinuitet veier etter vårt syn tyngre enn de hensyn som fremholdes for å innføre en fiksert åremålsordning uten mulighet for gjenoppnevning. Det er også i dette spørsmålet vanskelig å se at det i utøvelsen av disse rollene er andre og mindre vektige hensyn enn de som er fremhevet for domstolen og dommere.
[1] Vi er tilsvarende kritisk til åremål for statsadvokater med henvisning til at Økokrim vurderer at disse fortsatt bør være embetsholdere.
Innledningsvis bemerkes at det på side 45 i utredningen er feil i tabellen under punkt 5.2.3 som angir oversikt over embeter, antall og åremål. Verken sjef eller ass. sjef for Økokrim er tilsatt på åremål med utgangspunkt i politiloven § 19 tredje ledd. Som angitt i utredningens note 8 er både sjef og ass. sjef førstestatsadvokater og utgjør toppledelsen ved et statsadvokatembete uten åremål. Nasjonal påtalekompetanse og politimyndighet fremkommer av påtaleinstruksen §§ 35-2 og 35-3.
Til selve høringen har vi enkelte merknader til konklusjonene knyttet til påtalemyndigheten og anbefalingene om endring av hvem som fortsatt skal utnevnes i embete. I utgangspunktet er det ikke vanskelig å tiltre et formål om å bringe embetsmannsordningen "i takt med tiden" og på generelt grunnlag gi støtte til flere av hensynene som ligger til grunn for utvalgets anbefalinger. Samtidig ligger det viktige samfunnshensyn bak ordningen som angitt i sammendraget; "Embetsmennene kan spille en rolle som voktere av felles institusjoner, rettstaten og folkestyret." I utredningen fremheves og vektlegges hensynet til å opprettholde domstolenes og dommeres uavhengighet. De hensyn som gjelder for domstolens og dommeres uavhengighet er betinget av påtalemyndighetens frihet og uavhengighet. I Norge har vi anklagerprinsippet, dvs. at domstolens virksomhet kun trer i kraft etter beslutning fra påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan også, etter at saken er innledet ved domstolene frafalle saken uten at domstolen i dag kan gripe inn. Påtalemyndigheten er derfor en helt avgjørende premissleverandør for at domstolene skal kunne opptre uavhengig. De foreslåtte endringene vil etter vårt syn utgjøre en svekkelse av vernet av eneste yrkesgruppen som kan bringe straffesaker inn for domstolen, som har det overordnede ansvar for all etterforskning og som har ansvaret for kvalitetssikring og legalitetskontroll med politiets bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler.
Økokrim er kjent med at statsadvokatforeningen i sitt høringssvar fremhever de samme hensyn og avveininger. Vi kan i det vesentlige tiltre foreningens høringssvar.
Samlet er Økokrim kritiske til utvalgets forslag om at ansettelsesformen og stillingsvernet til statsadvokatene endres fra embetsmenn til statsansatte slik det også anbefales for politimestrene og visepolitimestrene. Vi kan ikke se at en slik endring vil bidra til rettsikkerhet og sikre at påtaleavgjørelser fattes etter beste faglige skjønn og uten utilbørlig ytre påvirkning eller press. Det gjelder - som også fremheves i utredningen - både avgjørelser om at det skal iverksettes etterforsking/tas ut tiltale, men ikke minst avgjørelser om at det ikke skal tas ut tiltale.
Vi er også kritiske til forslaget om å innføre 10 års åremål for ledere og førstestatsadvokater uten mulighet for gjenoppnevning.[1] Hensynet til påtalemyndighetens uavhengighet og kontinuitet veier etter vårt syn tyngre enn de hensyn som fremholdes for å innføre en fiksert åremålsordning uten mulighet for gjenoppnevning. Det er også i dette spørsmålet vanskelig å se at det i utøvelsen av disse rollene er andre og mindre vektige hensyn enn de som er fremhevet for domstolen og dommere.
[1] Vi er tilsvarende kritisk til åremål for statsadvokater med henvisning til at Økokrim vurderer at disse fortsatt bør være embetsholdere.