Viser til høring om NOU 2023:19, Høgskulen i Volda takker for muligheten til å gi sitt innspill.
NOU´en fokuserer på å sikre personvernet til elever og studenter, og skisserer grep som har til hensikt å styrke tilliten til at personvernet blir ivaretatt gjennom utdanningsløpet. HVO vil hevde at dette fokuset i seg selv medvirker til en legitimering av ordningen med læringsanalyse i skole og utdanning uten at vi faktisk tar stilling til om og hvordan dette i seg selv er en god ting eller ikke. Vi mener at svaret på dette spørsmålet avhenger av den enkelte lærers og undervisers pedagogiske grunnsyn – herunder syn på mennesket og undervisning og didaktiske vurderinger og prioriteringer.
HVO støtter dermed intensjonen om at det må være utdanningsprofesjonene som diskuterer hva som skal være det pedagogiske formålet med læringsanalyse, og hvordan læringsanalyse kan påvirke læringsprosessene, undervisningssituasjonene og rollene i utdanningen.
HVO støtter utredningens 4 hovedanbefalinger.
HVO stiller imidlertid spørsmål ved om disse anbefalingene vil være tilstrekkelige mht. å ivareta personvernet og god pedagogisk praksis på individnivå. Det foreslås å styrke/ sikre personvernet ved å legge inn nye avsnitt i Universitets- og høyskoleloven, i Fagskoleloven, i Opplæringsloven og i tilsvarende bestemmelse i Privatskoleloven. HVO mener dette er et godt og nødvendig grep, men ser imidlertid at det er vanskelig å unngå formuleringer som krever utøvelse av pedagogisk skjønn. Da er vi igjen tilbake til spørsmålet om hvem som skal gjøre vurderingene og hvilket pedagogisk grunnsyn som vil prege tolkningen av lovparagrafene og skjønnsutøvelsen som vil ligge til grunn for praksis. Her vil det vere viktig at formuleringene samsvarer med intensjonene i LK20.
Med henvisning til bekymringen for ivaretakelse av personvern på individnivå, er det relevant å vise til utredningens omtale av begrepet adaptivitet som automatisert, individuell tilpasning av en læringsressurs ved hjelp av kunstig intelligens. Vi vet for lite om de langsiktige konsekvensene av denne måten å benytte læringsanalyse, og HVO vil derfor understreke betydningen av at utvikling av slik praksis må underlegges pedagogiske vurderinger og ivaretas av utdanningsprofesjonene.
Med henvisning både til personvern-problematikken, manglende forskning om konsekvensene av læringsanalyse og den manglende kompetansen knyttet til bruk av læringsanalyse i skole og lærerutdanning, mener HVO det er grunn til å være svært varsom med læringsanalyse på individnivå, der personopplysninger er identifiserbare.
Vi merker oss og deler ekspertgruppens bekymring for at informasjon fra læringsanalyse kan bli nettopp selve vurderingen av hvilken kompetanse eleven har, snarere enn en støtte for lærerens videre arbeid. HVO mener i tillegg at det er viktig at elevene er kjent med hvorvidt dataene som samles inn om læringen deres er ment å gi innsikt underveis, eller om dataene skal brukes for å dokumentere kompetansen deres. HVO er også bekymret for hva som kan skje med elevenes læringsprosesser, deres mot og vilje til å prøve og feile dersom dataene fra læringsprosessen blir lagret, og andre – lærere, skoleledere og skoleeiere – kan få innsyn i disse.
En utfordring som også bør belyses er hvem som skal forvalte og ha innsyn i dataene som genereres på gruppenivå, og hvem som skal ha tilgang til læringsanalysedataene i skolen. Læringsanalyse på gruppenivå vil kunne påvirke læreres og elevers arbeid i betydelig grad.
HVO er bekymret for at læringsanalyse kan få negativ innvirkning på opplæringen som helhet, ved å bidra til mer oppmerksomhet om elevenes målbare læringsresultater. De alvorlige konsekvensene kan være at oppmerksomheten om skolens brede dannelses-oppdrag fortrenges til fordel for instrumentelle analyser dersom disse får for stor plass og utvikles på et for snevert grunnlag. Vi opplever dette som en potensiell motkraft til LK20, særlig om man ser det i lys av overordnet del. For å unngå at teknologisk utvikling og intensjonene i opplæringen drar i hver sin retning, oppfordrer vi til at det etableres insentiver særlig for forskning, men også for og utviklingsarbeid på feltet.
NOU´en fokuserer på å sikre personvernet til elever og studenter, og skisserer grep som har til hensikt å styrke tilliten til at personvernet blir ivaretatt gjennom utdanningsløpet. HVO vil hevde at dette fokuset i seg selv medvirker til en legitimering av ordningen med læringsanalyse i skole og utdanning uten at vi faktisk tar stilling til om og hvordan dette i seg selv er en god ting eller ikke. Vi mener at svaret på dette spørsmålet avhenger av den enkelte lærers og undervisers pedagogiske grunnsyn – herunder syn på mennesket og undervisning og didaktiske vurderinger og prioriteringer.
HVO støtter dermed intensjonen om at det må være utdanningsprofesjonene som diskuterer hva som skal være det pedagogiske formålet med læringsanalyse, og hvordan læringsanalyse kan påvirke læringsprosessene, undervisningssituasjonene og rollene i utdanningen.
HVO støtter utredningens 4 hovedanbefalinger.
HVO stiller imidlertid spørsmål ved om disse anbefalingene vil være tilstrekkelige mht. å ivareta personvernet og god pedagogisk praksis på individnivå. Det foreslås å styrke/ sikre personvernet ved å legge inn nye avsnitt i Universitets- og høyskoleloven, i Fagskoleloven, i Opplæringsloven og i tilsvarende bestemmelse i Privatskoleloven. HVO mener dette er et godt og nødvendig grep, men ser imidlertid at det er vanskelig å unngå formuleringer som krever utøvelse av pedagogisk skjønn. Da er vi igjen tilbake til spørsmålet om hvem som skal gjøre vurderingene og hvilket pedagogisk grunnsyn som vil prege tolkningen av lovparagrafene og skjønnsutøvelsen som vil ligge til grunn for praksis. Her vil det vere viktig at formuleringene samsvarer med intensjonene i LK20.
Med henvisning til bekymringen for ivaretakelse av personvern på individnivå, er det relevant å vise til utredningens omtale av begrepet adaptivitet som automatisert, individuell tilpasning av en læringsressurs ved hjelp av kunstig intelligens. Vi vet for lite om de langsiktige konsekvensene av denne måten å benytte læringsanalyse, og HVO vil derfor understreke betydningen av at utvikling av slik praksis må underlegges pedagogiske vurderinger og ivaretas av utdanningsprofesjonene.
Med henvisning både til personvern-problematikken, manglende forskning om konsekvensene av læringsanalyse og den manglende kompetansen knyttet til bruk av læringsanalyse i skole og lærerutdanning, mener HVO det er grunn til å være svært varsom med læringsanalyse på individnivå, der personopplysninger er identifiserbare.
Vi merker oss og deler ekspertgruppens bekymring for at informasjon fra læringsanalyse kan bli nettopp selve vurderingen av hvilken kompetanse eleven har, snarere enn en støtte for lærerens videre arbeid. HVO mener i tillegg at det er viktig at elevene er kjent med hvorvidt dataene som samles inn om læringen deres er ment å gi innsikt underveis, eller om dataene skal brukes for å dokumentere kompetansen deres. HVO er også bekymret for hva som kan skje med elevenes læringsprosesser, deres mot og vilje til å prøve og feile dersom dataene fra læringsprosessen blir lagret, og andre – lærere, skoleledere og skoleeiere – kan få innsyn i disse.
En utfordring som også bør belyses er hvem som skal forvalte og ha innsyn i dataene som genereres på gruppenivå, og hvem som skal ha tilgang til læringsanalysedataene i skolen. Læringsanalyse på gruppenivå vil kunne påvirke læreres og elevers arbeid i betydelig grad.
HVO er bekymret for at læringsanalyse kan få negativ innvirkning på opplæringen som helhet, ved å bidra til mer oppmerksomhet om elevenes målbare læringsresultater. De alvorlige konsekvensene kan være at oppmerksomheten om skolens brede dannelses-oppdrag fortrenges til fordel for instrumentelle analyser dersom disse får for stor plass og utvikles på et for snevert grunnlag. Vi opplever dette som en potensiell motkraft til LK20, særlig om man ser det i lys av overordnet del. For å unngå at teknologisk utvikling og intensjonene i opplæringen drar i hver sin retning, oppfordrer vi til at det etableres insentiver særlig for forskning, men også for og utviklingsarbeid på feltet.