Vi viser til høringsnotat datert 19.07.23 hvor Kunnskapsdepartementet inviterer til å gi innspill til høringen av NOU 2023: 19 «Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?» - Bruk av elev- og studentdata til å fremme læring. Utvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere digital læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.
KS’ vurdering er at ekspertutvalget har lagt frem to grundige rapporter. Samlet gir disse et godt bilde av status på området og belyser muligheter, utfordringer, problemstillinger og dilemma med bruk av læringsanalyse på ulike utdanningsnivåer. Ved utbredelsen av generative språkmodeller har vi det siste året sett hvordan teknologiutviklingen tvinger frem behov for endringer i skolen og andre sektorer. Vi må sørge for at vi både håndterer utfordringene og klarer å nyttiggjøre oss mulighetene slike nye teknologier gir til å utvikle bedre tjenester. NOUen synliggjør også at det er et manglende kunnskapsgrunnlag på feltet og behovet for kompetanseutvikling samt flerfaglig og tverrfaglig forskning og utviklingsarbeid for at sektoren skal kunne nyttiggjøre seg potensialet med læringsanalyse for ulike formål. Den adresserer også veldig godt behovet for å satse på digitalisering i skolen generelt, med de behovene for satsing på kompetanse samt tilgang til og god forvaltning av læringsressurser og elevenes personvern som er en del av den digitale grunnmuren som må være på plass. KS vil berømme utvalget for å adressere dette så tydelig og vektlegge dette i sitt arbeid og anbefalinger.
KS stiller seg bak utvalgets fire hovedanbefalinger.
Mange av delanbefalingene er også i tråd med mål, ambisjoner og tiltak som er omtalt i KS’ og Regjeringens nye strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, som ble vedtatt i april - kort tid før utvalget overleverte sin rapport til KD. Vi har også merket oss at utvalgets vurderinger og anbefalinger er i tråd med Personvernskommisjonen, NOU 2022: 11 «Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk» og deres anbefalinger på oppvekstområdet.
KS vil også rette oppmerksomheten mot utvalgets vurderinger knyttet til konsekvenser av å ikke følge opp utvalgets mange anbefalinger. Spesielt er vi bekymret for den synkende tilliten vi ser til digitaliseringen i utdanningssektoren, som vi frykter vil forsterkes ved en manglende helhetlig satsing på den digitale grunnmuren og kompetanse. Læringsanalyse er ikke noe som kommer -bruk av elever og studenters aktivitetsdata til læringsanalyse skjer allerede , og det haster å få økt kompetanse og en bedre innramming på dette området. Ved bruk av elevenes data til læringsanalyse er vi også bekymret for hvordan utviklingen vil gå dersom det er leverandørene som er premissgivere i utviklingen av det digitale økosystemet. Myndighetene og skoleeiere må settes i stand til å ta føringen og ivareta sine roller og ansvar.
Utvalget påpeker også at oppvekst- og skolesektoren i dag har en del uløste utfordringer som det er forventninger til at læringsanalyse kan bidra til å løse. KS synes utvalget beskriver dette bildet godt i sin oppsummering (kap 1.1); «… På mange måter understreker drøftingene i utredningen at de menneskelige aspektene ved å ta i bruk teknologi alltid er de mest avgjørende. Samtidig er det stor risiko forbundet med å ikke forholde seg til mulighetene læringsanalyse gir for å fremme læring for dagens og framtidens elever og studenter. Ekspertgruppen har derfor også gitt stort rom til læringsanalysens muligheter i utredningsarbeidet. » Ekspertgruppen peker på stort potensial for at læringsanalyse kan bidra til lærers tilpassing av opplæringen for elevene. For å fremme læring og øke kompetansen i fag forutsettes imidlertid hensiktsmessig innramming av både teknologi og praksis. Som ekspertgruppen har grundig belyst må det derfor investeres mer i både kompetanse og rammer for det nasjonale økosystemet for læringsanalyse for å hente ut potensialet. KS vil understreke viktigheten av at utvikling av nye praksiser gjøres i samarbeid mellom relevante aktører i opplærings- og utdanningssektoren. Vi vil også i likhet med utvalget fremheve at vi må ha elevene og læring i senter for videre arbeid med læringsanalyse i skolen, og at det må investeres mer i forskning og utviklingsarbeid for å belyse hva som skal til for å hente ut gevinstene av god bruk av læringsanalyse.
KS legger til grunn at Kunnskapsdepartementet sørger for at tiltakene blir sett i sammenheng med oppfølging av vår nye felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Arbeidet med skolens digitale grunnmur og kompetanse for å utnytte mulighetene med digitalisering og læringsanalyse må også sees som en del av det helhetlige arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det blir derfor også viktig å vurdere kunnskapsgrunnlaget og tiltakene som foreslås sammen med oppfølging av NOUene til utvalget for kvalitetsutvikling i skolen .
1) Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning.
KS mener det er avgjørende at vi snarlig får en tydeliggjøring av det rettslige grunnlaget og at departementet må gjøre ytterligere vurderinger av ulike sider ved en slik tydeliggjøring. KS deler vurderingene om de overordna utfordringene med å endre på regelverket, men mener det mer tungtveiende at vi får en tydeligere lovmessig innramming for læringsanalyse.
Med den raske teknologiutviklingen på KI-området og utbredelsen av løsninger som retter seg mot utdanningssektoren, vil en snarlig avklaring av behandlingsgrunnlag være viktig for å sikre likebehandling kommunene imellom og at leverandørene får et tydelig signal om hva de må ivareta for å levere til sektoren.
Utvalgets forslag om nytt avsnitt i opplæringslovens § 25-1 må særlig vurderes som rettslig grunnlag for læringsanalyse. KS viser videre til utvalgets vurderinger i kapittel 5 og 12 om behandlingsgrunnlag etter kapittel 6 nr 1 bokstav c eller e) og mener statlige myndigheter bør gjøre ytterligere juridiske vurderinger av konsekvenser ved valg av ulike rettsgrunnlag. Ved valg av 6 -1 e) som behandlingsgrunnlag vil den registrerte ha rett til å protestere på behandlingen. Implikasjonene av dette er ikke drøftet av utvalget, og KS mener departementet må se nærmere på dette ved valg av nevnte behandlingsgrunnlag.
2) Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Elever er en særlig utsatt gruppe og har et særlig krav til vern om sitt privatliv og sin frihet etter EMK art 8 og Grunnlovens §102. Det har over tid vært avdekket brudd på elevenes rettigheter og oppvekstsektoren har et dårligere omdømme på dette området sammenliknet med andre offentlige tjenesteområder. Skolesektoren har derfor i lengre tid uttrykt et behov for en norm for å regulere og ivareta personvernet i skolen på en bedre måte enn det gjøres i dag. Personvernkommisjonen anbefaler i sin rapport er at statlige myndigheter må ta initiativ til å utarbeide en personvernnorm for skole og barnehagesektoren.
Det er et velfundert premiss at hver enkelt skoleeier er behandlingsansvarlig. Den enkelte kommune plikter å gjøre nødvendige vurderinger før digitale tjenester tas i bruk. Samtidig er det mulig å tilrettelegge for kommunenes arbeid med forvaltning på dette området. Eksempel på dette er regionale kommunesamarbeid om personvernombud og forvaltning av IKT-tjenester. Et annet eksempel er samarbeid på tvers av forvaltningen med en samling av ulike virkemidler i form av en norm, som det gjøres på eHelseområdet . En personvernnorm for skolesektoren kan sette kommuner og fylkeskommuner i bedre stand til å ivareta behandlingsansvaret sitt for tjenester som er tiltenkt bruk i skolen.
Både nasjonale myndigheter og KS har jobbet for at skoleeiere har et mer aktivt forhold til regelverket og fylkeskommunens/kommunens overordna styringssystem for informasjonssikkerhet og personvern. Det er imidlertid slik at praksis varierer svært mye fra skoleeier til skoleeier med de vurderinger som gjøres av informasjonssikkerhet og personvern. Det forekommer at løsninger vurderes og godtas i enkelte kommuner og avvises av andre. Det kan begrunnes ut fra blant annet ulik risikobasert tilnærming, men like ofte fremstår det som et problem knyttet til fortolkning og forståelse av regelverk og enda oftere et resultat av at løsninger tas i bruk uten forutgående vurdering. I lys av dette har skolesektoren selv over tid etterlyst en norm for skoleområdet som i større grad rammer inn bruk og sikrer en likere praksis.
KS har tidligere bedt om en bedre harmonisering av veiledningsaktørene og veiledningen knyttet til informasjonssikkerhet og personvern. En uheldig konsekvens av egen norm for tjenesteområdet skole- og oppvekst kan være å forsterke denne fragmenteringen. KS vil derfor understreke betydningen av at en eventuell skole- eller oppvekstnorm viser til felles veiledning/normer som bør være felles på tvers av sektorer ved behandling av personopplysninger, og vektlegger særegne problemstillinger ved anvendelse for skolesektoren, slik at det ikke overlapper annen veiledning.
Utvalget har mange enkeltforslag til hvordan en norm kan organiseres, med oppgaver og leveranser. KS mener at disse forslagene hver for seg er gode, og at de med fordel kan sees i sammenheng , som i en norm. Også leverandører har løftet behovet for en mer enhetlig tilnærming fra skolesektoren, gjerne ved en norm. En norm må bidra til å utvikle kompetanse i sektoren . Igjen må vi understreke betydningen av at tiltak og organisering som utvikles for skolesektoren MÅ sees i sammenheng med andre initiativ. I kommunal sektor treffer veiledning og normative tiltak fra statens ulike fagsektorer én og samme virksomhet, som i de fleste tilfeller deler felles infrastruktur og der (små) fagmiljø på personvern og IKT-sikkerhet deles på tvers av sekorer. Etablering og utvikling av en norm må også sees i sammenheng med den planlagte etableringen av felles støttetjeneste(r) for personvern og informasjonssikkerhet i skolesektoren (som igjen bør sees i sammenheng med andre støttetjenester staten har eller tenker å etablere på personvern og informasjonssikkerhet) og en tjenestekatalog for læringsressurser, som er av de høyest prioriterte tiltakene i KS’ og Regjeringens nye digitaliseringsstrategi for skole og barnehage.
Basert på tilbakemeldinger fra kommunal sektor og drøftingene i samstyringsstrukturen støtter KS utvalgets forslag om at det etableres en egen norm for skolesektoren gitt de presiseringer som vi her har kommet med om fokus på anvendelse i skole og at det må sees i sammenheng og samordnes med andre tilsvarende initiativ. KD må i videre arbeid med en norm samarbeide tett med KS og andre relevante aktører. Rammene for en personvernnorm for skolesektoren må rettes inn mot problemstillinger som er konkrete og særegne for skolesektoren og fagopplæringen, og samtidig vektlegge kommunal sektors behov for samordning på tvers av tjenesteområder .
3) Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
KS stiller seg bak anbefalingene knyttet til rammer for god læringsanalyse. Som nevnt er mange av disse allerede ivaretatt gjennom mål, ambisjoner og tiltak i vår eksisterende felles digitaliseringsstrategi. Tiltak som foreslås utover tiltak som allerede er omtalt i strategien ser vi på som gode supplement som understøtter mål om læringsanalyse. Ekspertutvalgets fremheving av dette understreker betydningen av å følge opp strategien fremover, og vi forventer at departementet tar med seg dette i videre behandling av NOUens forslag til tiltak.
4) Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
KS har av disse anbefalingene spesielt vurdert tiltak som angår høyere yrkesfaglig utdanninger og forhold som angår lærerutdanningene. KS vil støtte at det også utvikles retningslinjer for høyere yrkesfaglig utdanning og ser at fagskolene med voksne studenter vil ha rammer som tilsvarer studenter i annen høyere utdanning. Samtidig vil KS understreke utvalgets poeng om at det er viktig å se tiltakene i sammenheng, og at det i vurdering av tiltak også bør hensyntas likheter med yrkesfaglige utdanninger i videregående opplæring, og at fylkeskommunene som eier av flere fagskoler har ansvar for forvaltning av de digitale tjenestene som benyttes her. Dette innebærer blant annet at digitale tjenester med funksjonalitet for læringsanalyse i flere tilfeller forvaltes i samme miljø som for videregående opplæring, samt at kompetansehevende tiltak kan sees på tvers av profesjonsfelleskap i videregående opplæring og fagskoleforvaltning.
KS vil også trekke frem at det er av avgjørende betydning å styrke UH-sektorens, spesielt i lærerutdanningene, kompetanse og forskningsaktivitet knyttet til ansvarlig bruk av læringsanalyse i skole og utdanning, og at dette sees i sammenheng med å inkludere personvernsaspekter i pedagogisk og fagdidaktisk praksis, i emneplaner for lærerutdanningen, samt i etter- og videreutdanninger.
KS’ vurdering er at ekspertutvalget har lagt frem to grundige rapporter. Samlet gir disse et godt bilde av status på området og belyser muligheter, utfordringer, problemstillinger og dilemma med bruk av læringsanalyse på ulike utdanningsnivåer. Ved utbredelsen av generative språkmodeller har vi det siste året sett hvordan teknologiutviklingen tvinger frem behov for endringer i skolen og andre sektorer. Vi må sørge for at vi både håndterer utfordringene og klarer å nyttiggjøre oss mulighetene slike nye teknologier gir til å utvikle bedre tjenester. NOUen synliggjør også at det er et manglende kunnskapsgrunnlag på feltet og behovet for kompetanseutvikling samt flerfaglig og tverrfaglig forskning og utviklingsarbeid for at sektoren skal kunne nyttiggjøre seg potensialet med læringsanalyse for ulike formål. Den adresserer også veldig godt behovet for å satse på digitalisering i skolen generelt, med de behovene for satsing på kompetanse samt tilgang til og god forvaltning av læringsressurser og elevenes personvern som er en del av den digitale grunnmuren som må være på plass. KS vil berømme utvalget for å adressere dette så tydelig og vektlegge dette i sitt arbeid og anbefalinger.
KS stiller seg bak utvalgets fire hovedanbefalinger.
Mange av delanbefalingene er også i tråd med mål, ambisjoner og tiltak som er omtalt i KS’ og Regjeringens nye strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, som ble vedtatt i april - kort tid før utvalget overleverte sin rapport til KD. Vi har også merket oss at utvalgets vurderinger og anbefalinger er i tråd med Personvernskommisjonen, NOU 2022: 11 «Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk» og deres anbefalinger på oppvekstområdet.
KS vil også rette oppmerksomheten mot utvalgets vurderinger knyttet til konsekvenser av å ikke følge opp utvalgets mange anbefalinger. Spesielt er vi bekymret for den synkende tilliten vi ser til digitaliseringen i utdanningssektoren, som vi frykter vil forsterkes ved en manglende helhetlig satsing på den digitale grunnmuren og kompetanse. Læringsanalyse er ikke noe som kommer -bruk av elever og studenters aktivitetsdata til læringsanalyse skjer allerede , og det haster å få økt kompetanse og en bedre innramming på dette området. Ved bruk av elevenes data til læringsanalyse er vi også bekymret for hvordan utviklingen vil gå dersom det er leverandørene som er premissgivere i utviklingen av det digitale økosystemet. Myndighetene og skoleeiere må settes i stand til å ta føringen og ivareta sine roller og ansvar.
Utvalget påpeker også at oppvekst- og skolesektoren i dag har en del uløste utfordringer som det er forventninger til at læringsanalyse kan bidra til å løse. KS synes utvalget beskriver dette bildet godt i sin oppsummering (kap 1.1); «… På mange måter understreker drøftingene i utredningen at de menneskelige aspektene ved å ta i bruk teknologi alltid er de mest avgjørende. Samtidig er det stor risiko forbundet med å ikke forholde seg til mulighetene læringsanalyse gir for å fremme læring for dagens og framtidens elever og studenter. Ekspertgruppen har derfor også gitt stort rom til læringsanalysens muligheter i utredningsarbeidet. » Ekspertgruppen peker på stort potensial for at læringsanalyse kan bidra til lærers tilpassing av opplæringen for elevene. For å fremme læring og øke kompetansen i fag forutsettes imidlertid hensiktsmessig innramming av både teknologi og praksis. Som ekspertgruppen har grundig belyst må det derfor investeres mer i både kompetanse og rammer for det nasjonale økosystemet for læringsanalyse for å hente ut potensialet. KS vil understreke viktigheten av at utvikling av nye praksiser gjøres i samarbeid mellom relevante aktører i opplærings- og utdanningssektoren. Vi vil også i likhet med utvalget fremheve at vi må ha elevene og læring i senter for videre arbeid med læringsanalyse i skolen, og at det må investeres mer i forskning og utviklingsarbeid for å belyse hva som skal til for å hente ut gevinstene av god bruk av læringsanalyse.
KS legger til grunn at Kunnskapsdepartementet sørger for at tiltakene blir sett i sammenheng med oppfølging av vår nye felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Arbeidet med skolens digitale grunnmur og kompetanse for å utnytte mulighetene med digitalisering og læringsanalyse må også sees som en del av det helhetlige arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det blir derfor også viktig å vurdere kunnskapsgrunnlaget og tiltakene som foreslås sammen med oppfølging av NOUene til utvalget for kvalitetsutvikling i skolen .
1) Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning.
KS mener det er avgjørende at vi snarlig får en tydeliggjøring av det rettslige grunnlaget og at departementet må gjøre ytterligere vurderinger av ulike sider ved en slik tydeliggjøring. KS deler vurderingene om de overordna utfordringene med å endre på regelverket, men mener det mer tungtveiende at vi får en tydeligere lovmessig innramming for læringsanalyse.
Med den raske teknologiutviklingen på KI-området og utbredelsen av løsninger som retter seg mot utdanningssektoren, vil en snarlig avklaring av behandlingsgrunnlag være viktig for å sikre likebehandling kommunene imellom og at leverandørene får et tydelig signal om hva de må ivareta for å levere til sektoren.
Utvalgets forslag om nytt avsnitt i opplæringslovens § 25-1 må særlig vurderes som rettslig grunnlag for læringsanalyse. KS viser videre til utvalgets vurderinger i kapittel 5 og 12 om behandlingsgrunnlag etter kapittel 6 nr 1 bokstav c eller e) og mener statlige myndigheter bør gjøre ytterligere juridiske vurderinger av konsekvenser ved valg av ulike rettsgrunnlag. Ved valg av 6 -1 e) som behandlingsgrunnlag vil den registrerte ha rett til å protestere på behandlingen. Implikasjonene av dette er ikke drøftet av utvalget, og KS mener departementet må se nærmere på dette ved valg av nevnte behandlingsgrunnlag.
2) Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
Elever er en særlig utsatt gruppe og har et særlig krav til vern om sitt privatliv og sin frihet etter EMK art 8 og Grunnlovens §102. Det har over tid vært avdekket brudd på elevenes rettigheter og oppvekstsektoren har et dårligere omdømme på dette området sammenliknet med andre offentlige tjenesteområder. Skolesektoren har derfor i lengre tid uttrykt et behov for en norm for å regulere og ivareta personvernet i skolen på en bedre måte enn det gjøres i dag. Personvernkommisjonen anbefaler i sin rapport er at statlige myndigheter må ta initiativ til å utarbeide en personvernnorm for skole og barnehagesektoren.
Det er et velfundert premiss at hver enkelt skoleeier er behandlingsansvarlig. Den enkelte kommune plikter å gjøre nødvendige vurderinger før digitale tjenester tas i bruk. Samtidig er det mulig å tilrettelegge for kommunenes arbeid med forvaltning på dette området. Eksempel på dette er regionale kommunesamarbeid om personvernombud og forvaltning av IKT-tjenester. Et annet eksempel er samarbeid på tvers av forvaltningen med en samling av ulike virkemidler i form av en norm, som det gjøres på eHelseområdet . En personvernnorm for skolesektoren kan sette kommuner og fylkeskommuner i bedre stand til å ivareta behandlingsansvaret sitt for tjenester som er tiltenkt bruk i skolen.
Både nasjonale myndigheter og KS har jobbet for at skoleeiere har et mer aktivt forhold til regelverket og fylkeskommunens/kommunens overordna styringssystem for informasjonssikkerhet og personvern. Det er imidlertid slik at praksis varierer svært mye fra skoleeier til skoleeier med de vurderinger som gjøres av informasjonssikkerhet og personvern. Det forekommer at løsninger vurderes og godtas i enkelte kommuner og avvises av andre. Det kan begrunnes ut fra blant annet ulik risikobasert tilnærming, men like ofte fremstår det som et problem knyttet til fortolkning og forståelse av regelverk og enda oftere et resultat av at løsninger tas i bruk uten forutgående vurdering. I lys av dette har skolesektoren selv over tid etterlyst en norm for skoleområdet som i større grad rammer inn bruk og sikrer en likere praksis.
KS har tidligere bedt om en bedre harmonisering av veiledningsaktørene og veiledningen knyttet til informasjonssikkerhet og personvern. En uheldig konsekvens av egen norm for tjenesteområdet skole- og oppvekst kan være å forsterke denne fragmenteringen. KS vil derfor understreke betydningen av at en eventuell skole- eller oppvekstnorm viser til felles veiledning/normer som bør være felles på tvers av sektorer ved behandling av personopplysninger, og vektlegger særegne problemstillinger ved anvendelse for skolesektoren, slik at det ikke overlapper annen veiledning.
Utvalget har mange enkeltforslag til hvordan en norm kan organiseres, med oppgaver og leveranser. KS mener at disse forslagene hver for seg er gode, og at de med fordel kan sees i sammenheng , som i en norm. Også leverandører har løftet behovet for en mer enhetlig tilnærming fra skolesektoren, gjerne ved en norm. En norm må bidra til å utvikle kompetanse i sektoren . Igjen må vi understreke betydningen av at tiltak og organisering som utvikles for skolesektoren MÅ sees i sammenheng med andre initiativ. I kommunal sektor treffer veiledning og normative tiltak fra statens ulike fagsektorer én og samme virksomhet, som i de fleste tilfeller deler felles infrastruktur og der (små) fagmiljø på personvern og IKT-sikkerhet deles på tvers av sekorer. Etablering og utvikling av en norm må også sees i sammenheng med den planlagte etableringen av felles støttetjeneste(r) for personvern og informasjonssikkerhet i skolesektoren (som igjen bør sees i sammenheng med andre støttetjenester staten har eller tenker å etablere på personvern og informasjonssikkerhet) og en tjenestekatalog for læringsressurser, som er av de høyest prioriterte tiltakene i KS’ og Regjeringens nye digitaliseringsstrategi for skole og barnehage.
Basert på tilbakemeldinger fra kommunal sektor og drøftingene i samstyringsstrukturen støtter KS utvalgets forslag om at det etableres en egen norm for skolesektoren gitt de presiseringer som vi her har kommet med om fokus på anvendelse i skole og at det må sees i sammenheng og samordnes med andre tilsvarende initiativ. KD må i videre arbeid med en norm samarbeide tett med KS og andre relevante aktører. Rammene for en personvernnorm for skolesektoren må rettes inn mot problemstillinger som er konkrete og særegne for skolesektoren og fagopplæringen, og samtidig vektlegge kommunal sektors behov for samordning på tvers av tjenesteområder .
3) Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
KS stiller seg bak anbefalingene knyttet til rammer for god læringsanalyse. Som nevnt er mange av disse allerede ivaretatt gjennom mål, ambisjoner og tiltak i vår eksisterende felles digitaliseringsstrategi. Tiltak som foreslås utover tiltak som allerede er omtalt i strategien ser vi på som gode supplement som understøtter mål om læringsanalyse. Ekspertutvalgets fremheving av dette understreker betydningen av å følge opp strategien fremover, og vi forventer at departementet tar med seg dette i videre behandling av NOUens forslag til tiltak.
4) Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
KS har av disse anbefalingene spesielt vurdert tiltak som angår høyere yrkesfaglig utdanninger og forhold som angår lærerutdanningene. KS vil støtte at det også utvikles retningslinjer for høyere yrkesfaglig utdanning og ser at fagskolene med voksne studenter vil ha rammer som tilsvarer studenter i annen høyere utdanning. Samtidig vil KS understreke utvalgets poeng om at det er viktig å se tiltakene i sammenheng, og at det i vurdering av tiltak også bør hensyntas likheter med yrkesfaglige utdanninger i videregående opplæring, og at fylkeskommunene som eier av flere fagskoler har ansvar for forvaltning av de digitale tjenestene som benyttes her. Dette innebærer blant annet at digitale tjenester med funksjonalitet for læringsanalyse i flere tilfeller forvaltes i samme miljø som for videregående opplæring, samt at kompetansehevende tiltak kan sees på tvers av profesjonsfelleskap i videregående opplæring og fagskoleforvaltning.
KS vil også trekke frem at det er av avgjørende betydning å styrke UH-sektorens, spesielt i lærerutdanningene, kompetanse og forskningsaktivitet knyttet til ansvarlig bruk av læringsanalyse i skole og utdanning, og at dette sees i sammenheng med å inkludere personvernsaspekter i pedagogisk og fagdidaktisk praksis, i emneplaner for lærerutdanningen, samt i etter- og videreutdanninger.