OsloMets høringssvar tar utgangspunkt i ekspertgruppas fire hovedanbefalinger for å støtte opp om god og forsvarlig læringsanalyse. Vi støtter de fire hovedanbefalinger til ekspertgruppa:
1. Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
2. Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
3. Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
4. Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Spesielt til punkt 1 og 2, er det viktig at personer med juridisk kompetanse sikrer et grunnlag som gjør det enklere å operere innafor loven. Til nå har for mye ansvar ligget på enkeltpersoner, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner hver for seg. Dette kan både føre til at færre enn de som ønsker det tar i bruk læringsanalyse, og til flere brudd på personvernforordningen. Jussen på dette feltet er såpass komplisert at det i dag kreves juridisk spisskompetanse nedover i organisasjonene som ikke er godt nok på plass.
Det er viktig å etablere gode rammer for læringsanalyse og sikre tilgang til et bredt spekter av digitale læremidler slik at vi i grunnopplæringen og i høyere utdanning kan velge og vurdere hvilke verktøy som best egner seg i en bestemt læringskontekst. I dag opplever vi at hvilken teknologi og læremidler som er tilgjengelig til enhver tid i for stor grad styres av noen få kommersielle aktører. Det er også utfordringer med å sikre at lærerstudentene har de nødvendige tilgangene både i campus-studiene og i sine praksisperioder. Derfor er det viktig at en eventuell nasjonal skolelisens også inkluderer lærerstudenter og lærerutdannere. Slik manglende tilgang kan i ytterste konsekvens føre til at lærerstudentene ikke i stor nok grad slipper inn i skolenes profesjonsfellesskap.
Hovedanbefaling 4 legger ansvaret for å sikre kompetanseheving for en god og forsvarlig læringsanalyse hos institusjonene for høyere utdanning. Dette er en utfordring det er enklere å innfri når det juridiske grunnlaget er på plass, samt at man har fri tilgang til de verktøyene som er ute på markedet. I tillegg må vi i høyere utdanning systematisere relevant kompetanse og videreutvikle denne gjennom intern kursing, innovasjon og forskning. En viktig del av nødvendig kompetanseheving på alle nivåer i dette arbeidet er relatert til digital dømmekraft og kritisk tenking.
For å oppfylle anbefaling 4 fra ekspertgruppa, må denne tematikken inkluderes ytterligere inn i grunnutdanningene, spesielt lærerutdanningene. I tillegg blir det viktig å få på plass en nasjonal satsing på etter- og videreutdanning på området. Det er en stor fordel om dette kobles til allerede etablerte ordninger som for eksempel Kompetanse for kvalitet, DeKomp eller tilskuddsordningen.
Det finnes i dag, oss bekjent, et svært smalt kunnskapsgrunnlag knytta til bruk av læringsanalyse. Det vil derfor være en stor fordel om det lyses ut forskningsmidler øremerka til hvordan læringsanalyse kan fremme læring og forbedre undervisning. Dette er et område det med fordel kan foregå forskning i tett samarbeid mellom høyrere utdanningsinstitusjoner og profesjonsfeltet, som for eksempel lærerutdanningene og skoler. Det kan være hensiktsmessig å sette i gang innovasjonsprosjekter med en klar målsetning om utvikling av arbeidsmåter for å fremme læring gjennom bruk av læringsanalyse.
1. Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
2. Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elevenes personvern og legge til rette for god personvernpraksis, økt bevissthet og bedre kompetanse om personvern.
3. Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
4. Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Spesielt til punkt 1 og 2, er det viktig at personer med juridisk kompetanse sikrer et grunnlag som gjør det enklere å operere innafor loven. Til nå har for mye ansvar ligget på enkeltpersoner, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner hver for seg. Dette kan både føre til at færre enn de som ønsker det tar i bruk læringsanalyse, og til flere brudd på personvernforordningen. Jussen på dette feltet er såpass komplisert at det i dag kreves juridisk spisskompetanse nedover i organisasjonene som ikke er godt nok på plass.
Det er viktig å etablere gode rammer for læringsanalyse og sikre tilgang til et bredt spekter av digitale læremidler slik at vi i grunnopplæringen og i høyere utdanning kan velge og vurdere hvilke verktøy som best egner seg i en bestemt læringskontekst. I dag opplever vi at hvilken teknologi og læremidler som er tilgjengelig til enhver tid i for stor grad styres av noen få kommersielle aktører. Det er også utfordringer med å sikre at lærerstudentene har de nødvendige tilgangene både i campus-studiene og i sine praksisperioder. Derfor er det viktig at en eventuell nasjonal skolelisens også inkluderer lærerstudenter og lærerutdannere. Slik manglende tilgang kan i ytterste konsekvens føre til at lærerstudentene ikke i stor nok grad slipper inn i skolenes profesjonsfellesskap.
Hovedanbefaling 4 legger ansvaret for å sikre kompetanseheving for en god og forsvarlig læringsanalyse hos institusjonene for høyere utdanning. Dette er en utfordring det er enklere å innfri når det juridiske grunnlaget er på plass, samt at man har fri tilgang til de verktøyene som er ute på markedet. I tillegg må vi i høyere utdanning systematisere relevant kompetanse og videreutvikle denne gjennom intern kursing, innovasjon og forskning. En viktig del av nødvendig kompetanseheving på alle nivåer i dette arbeidet er relatert til digital dømmekraft og kritisk tenking.
For å oppfylle anbefaling 4 fra ekspertgruppa, må denne tematikken inkluderes ytterligere inn i grunnutdanningene, spesielt lærerutdanningene. I tillegg blir det viktig å få på plass en nasjonal satsing på etter- og videreutdanning på området. Det er en stor fordel om dette kobles til allerede etablerte ordninger som for eksempel Kompetanse for kvalitet, DeKomp eller tilskuddsordningen.
Det finnes i dag, oss bekjent, et svært smalt kunnskapsgrunnlag knytta til bruk av læringsanalyse. Det vil derfor være en stor fordel om det lyses ut forskningsmidler øremerka til hvordan læringsanalyse kan fremme læring og forbedre undervisning. Dette er et område det med fordel kan foregå forskning i tett samarbeid mellom høyrere utdanningsinstitusjoner og profesjonsfeltet, som for eksempel lærerutdanningene og skoler. Det kan være hensiktsmessig å sette i gang innovasjonsprosjekter med en klar målsetning om utvikling av arbeidsmåter for å fremme læring gjennom bruk av læringsanalyse.