Dato: 20.10.2023 Svartype: Med merknad Svar fra Tønsberg kommune på høringsnotat fra kommunal- og distriksdepartementet med forslag om endringer i borettslagsloven og eierseksjonsloven for å legge til rette for nye boligkjøpsmodeller Tønsberg kommune stiller seg bak intensjonene for endringene som er foreslått, å legge til rette for nye boligkjøpsmodeller, men ønsker å bemerke at det i utgangspunktet slik forslaget ligger nå gir kommersielle aktører størres handlingsrom mens kommunens på mange områder er den samme. Tønsberg kommune hadde en forventning om at departementet ville foreslå egne grenser for kommuner slik det er i dag og at disse ville ligge høyere enn for kommersielle aktører når det gjelder andeler som kan eies. Det er i hovedsak dette punktet kommunen ønsker å videre bemerke. I den dyrtiden vi har beveget oss inn i ser vi som kommune at stadig flere grupper av innbyggerne er i behov av boligkjøpsmodeller for å kunne komme seg inn på eiermarkedet eller kunne bytte bolig som er i samsvar med det livsstadiet, med de behovene det medfører, som de er i. Selv med de boligkjøpsmodellene som kommersielle aktører i dag tilbyr ser kommunen at inngangssummen blir for høy for mange av disse gruppene, ikke minst fordi boligene i utgangspunktet er dyre. Mange kommuner ser derfor på egne boligkjøpsmodeller slik at utgangsprisen på boligen blir lavere og dermed vil kunne romme flere av de personene/familiene som er vanskeligstilte på boligmarkedet eller befinner seg i mellomsjiktet (ikke faller inn under kommunens eller Husbankens ordninger for vanskeligstilte, men tilfredsstiller heller ikke bankenes krav for å få lån). Siden kommunene ikke skal tjene penger på boligene vil utgangsprisen være lavere og derfor kunne nå flere av innbyggerne. Tønsberg kommune har gjennom flere år hatt søkelys på hvordan man best mulig kan få hjulpet vanskeligstilte og innbyggere i mellomsjiktet inn på eiermarkedet gjennom å utvikle en egen modell for boligkjøp, i denne prosessen har kommunen møtt utfordringer også i forhold til lovverket. Den modellen som Tønsberg har utviklet og ønsker å videreutvikle innebefatter i korte trekk at leilighetene tilbys bestemte grupper som man ser er i behov av hjelp, de kjøper leilighetene av kommune, kommunen stiller garanti for bankenes krav om egenkapital, leilighetene justeres med KPI og kommunen har krav på/plikter å kjøpe disse tilbake. Kjøper vil da ha spart seg opp egenkapital gjennom prisstigning og nedbetaling på eget lån når den selges tilbake til kommunen. En slik ordning sikrer at ikke kun første kjøper får med seg den gunstige utgangsprisen samt at kjøper er sikret å få solgt uavhengig av hvordan markedet er. Dette medfører at kommunen kan bli sittende med leiligheter man for en periode ikke får solgt til den gruppen som de er tiltenkt til, og dermed må ta i bruk enten leie til eie eller ordinær utleie. En av regjeringens målsetninger er at flere utviklingshemmede skal kunne eie sin egen bolig og dette er også en målsetning for Tønsberg kommune. Når disse leilighetene blir frigitt og kommunen skal selge de på nytt for nye i målgruppen, er det ikke gitt at de som passer inn, med tanke på funksjonsnivå, har mulighet til å kjøpe leiligheten og kommunen blir nødt til å leie dem ut istedenfor slik man gjør med andre tilpassede leiligheter. Dette vil som tidligere nevnt kunne medføre at kommunen blir sittende med for mange leiligheter i forhold til det loven tilsier. Denne boligmodellen har Tønsberg kommune tatt i bruk i forhold til unge i etableringsfasen (15-34 år) som mangler egenkapital. Målsetningen er å kunne ta den i bruk i forhold til andre grupper, og gjerne flere ulike grupper i samme prosjekt slik at man får en mindre homogen gruppe med beboere enn man vanligvis får i kommunale prosjekter. Hvis dette skal være mulig å gjennomføre er man som kommune avhengig av å kunne eie større andel av leilighetene for noen av gruppene i perioder da man ikke har en garanti for å kunne få solgt dem videre med en gang. Tønsberg kommune ønsker at kommunene skal kunne ha et større handlingsrom enn det lovforslaget legger opp til, dette er viktig for at kommunen skal kunne kombinere ulike modeller i det samme boligprosjektet for å kunne nå flere vanskeligstilte eller andre prioriterte grupper, samt minimere den økonomiske risikoen for kommunen. Departementet anfører at man er bekymret for en opphopning av vanskeligstilte og særskilte grupper dersom man har særregler for kommunene, Tønsberg kommune deler ikke den bekymringen. Det er kommunens erfaring at leie til eie, deleie eller vår egen boligkjøpsmodell retter seg inn mot en annen gruppe som står sterkere enn den gruppen som leier bolig av kommunen. Det blir skissert en løsning (i pkt. 5.4) hvor kommunene fortsatt skal kunne eie 30 prosent som i dag i tillegg til de foreslåtte andelene på henholdsvis 50 prosent deleie eller 30 prosent leie til eie, Tønsberg kommune mener denne løsningen vil være bedre for at kommunene skal kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
