Asker kommune

Formannskapet i Asker har behandlet saken i møte 10.10.2023 sak 162/23

Asker kommune opplever at NOU 2023:17 Nå er det alvor gir et godt bilde av beredskapen i Norge og en grundig beskrivelse av utfordringene vi står overfor.

Kommunene har et omfattende ansvar for å trygge innbyggerne i kriser, og må derfor ha god beredskap for å håndtere hendelser i hele spekteret fra det lokale med begrenset omfang til store kriser av nasjonalt omfang. Systematisk og målrettet arbeid med forebygging og beredskap er en forutsetning for å lykkes med dette, og Asker kommune stiller seg derfor bak kommisjonens anbefalinger til kommunene om utvidelse av beredskapsrådenes funksjon, gjennomføring av beredskapsanalyser og ressurssetting av beredskapsplaner m.m.

Asker kommune har følgende tilbakemeldinger på NOU 2023:17 Nå er det alvor:

Kommisjonen anbefaler en styrking av kommunenes rammebetingelser gjennom friske midler som skal sørge for at alle kommuner har tilgang til en beredskapskoordinator i minst 50% stilling. Kommisjonen foreslår at Statsforvalteren skal tildeles midlene og fordele dem videre på en mest mulig helhetlig og hensiktsmessig måte.

At alle kommuner har en 50% stilling innenfor beredskap er etter Asker kommunes vurdering ikke tilstrekkelig for å ivareta kommunenes ansvar innenfor beredskapsområdet. Store og små kommuner har de samme kravene til dokumentert systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder blant annet ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og veiledning til tjenestene. Beredskap må være en integrert del av alle tjenestene i kommunen, og derfor er det viktig med tilstrekkelige beredskapsressurser og -kompetanse.

Kommunene har et totalansvar for samfunnssikkerhet og beredskap for sine innbyggere. Det er i kommunene tiltak settes inn for å forebygge og begrense skade på liv, helse og materielle verdier. I krisesituasjoner har Statsforvalteren en koordinerende rolle. Asker kommune mener derfor at midlene til styrking av kommunenes beredskap må gå uavkortet og direkte til kommunene, og ikke via Statsforvalteren. Kommunene må også delta i utformingen av forutsetninger og kriterier for tildeling. Det er viktig at dette ikke blir «engangsmidler», men at det kommer forutsigbare bevilgninger fremover for å styrke kommunenes beredskapsarbeid.

Kommunene har et omfattende ansvar i hele krisespekteret, også i sikkerhetspolitiske kriser, terror og krig. Likevel er kommunen ikke en aktør i sivilt beredskapssystem (SBS). En konsekvens av dette er at kommunene står utenfor når felles situasjonsbilde dannes på nasjonalt og regionalt nivå, og kommunene har ingen forutsetninger for å vite hva som kreves av dem i slike situasjoner. Asker kommune mener derfor det er behov for å se på om lovverk og ansvarslinjer i beredskapen i Norge stemmer overens med kommunenes reelle rolle i hele krisespekteret.

For å kunne gjøre egne analyser i krise og krig, vil alle kommuner ha behov for å motta og håndtere gradert informasjon. Det vil være svært krevende dersom hver enkelt kommune skal skaffe seg fullverdige systemer for dette. Asker kommune foreslår derfor at man ser på regionale løsninger hvor kommunene får tilgang til å motta, sende og produsere gradert informasjon.

Samordning innad i en bo- og arbeidsregion er i mange tilfeller helt avgjørende for god krisehåndtering. Det kan være en kompliserende faktor at sentrale beredskapsaktører har ansvaret for ulike geografiske områder, og at det stadig er omorganiseringer, sammenslåinger og splittelser. Asker kommune vil derfor anbefale at Statsforvalteren får en samordnende rolle innad i de ulike bo- og arbeidsregionene i eget fylke.

Egenberedskap er et viktig tema som bør løftes. Asker kommune støtter kommisjonen i at det nå er behov for å forsterke rådene til befolkningen. Etter vår mening er det også nødvendig med en nasjonal kartlegging av aktuelle målgrupper, og en nasjonal strategi for kompetanseheving både i befolkningen, i offentlig sektor og i privat næringsliv.

Datatilsynets veileder for bruk av lokasjonsbasert befolkningsvarsling som kom i oktober 2022 fratok kommunene muligheten til å bruke lokasjonsbasert befolkningsvarsling ved kritiske hendelser. I ettertid har Datatilsynet presisert veilederen noe, men kommunene har fortsatt ikke mulighet til å bruke lokasjonsbasert varsling uten at dette på forhånd er avklart med statlige myndigheter.

Kommunene har ansvaret for å ivareta sikkerheten til alle som oppholder seg innenfor kommunens geografiske område, og forskrift for kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å ha en plan for befolkningsvarsling. Terskelen for bruk av lokasjonsbasert befolkningsvarsling er og skal være høy, slik at innbyggerne forstår at det er alvor når varslene kommer. Asker kommune vil påpeke at det i en krise hvor det er fare for liv og helse vil være helt avgjørende at kommunen har lokasjonsbasert befolkningsvarsling som et mulig verktøy i sin krisehåndtering. Det bør derfor gjøres endringer i lov/forskrift, som legger til rette for at kommunen får adgang til å bruke lokasjonsbasert varsling i nødstilfeller, uten at det kreves forhåndsavklaring fra statlige myndigheter.

Totalberedskapskommisjonens mandat har vært omfattende, og kommisjonen har kommet med svært mange anbefalinger til beredskapsforbedring på flere felt. Asker kommune vil avslutningsvis understreke viktigheten av å involvere kommunene i det videre arbeidet med de av kommisjonens konklusjoner som berører kommunene.