Oslo, 11. oktober 2023
Justis- og beredskapsdepartementet
Rapport fra Totalberedskaps-kommisjonen, NOU 2023:17 - Nå er det alvor.
ATM Norges høringsuttalelse.
ATM Norge ønsker å levere en høringsuttalelse ved denne høringen, selv om vi denne gangen ikke sto på invitasjonslisten.
ATM Norge er en interesseorganisasjon for bedrifter, tjenesteytere og organisasjoner som er knyttet til Air Traffic Management og relatert teknologi. ATM Norge er tilknyttet Abelia og ble stiftet i 2006.
Vi ønsker med denne uttalelsen å gi støtte og utdypning til et viktig område som omhandles i rapporten, dette er sårbarhetsforhold knyttet til den stadig mer avanserte teknologi som understøtter flyoperasjoner, for så vidt både i luften og på bakken. Vi berører her både teknologiske aspekter og hensyn knyttet til behov for og avhengighet av rett kompetanse for å ivareta en avansert teknisk infrastruktur i en krise- og beredskaps-situasjon.
Digital infrastruktur, satellittbaserte tjenester og kompetanse.
Totalberedskapskommisjonen berører i sin rapport beredskapsmessige aspekter knyttet til både digitalisering innen luftfarten generelt og mer spesifikt den økende avhengigheten av satellittbaserte CNS tjenester i samfunnet.
Akselerert digitalisering i form av mer integrert og intelligent digital infrastruktur innen luftfartssektoren medfører større sårbarhet og mer alvorlige konsekvenser ved uønsket aktivitet inn mot slike systemer.
Pågående utfasing av tradisjonelle og bakkebaserte navigasjonssystemer og overgang til satellittbaserte systemer påskyndes av Single European Sky forordningen og vil i utgangspunktet være til nytte både for flyselskaper og kunder i form av reduserte kostnader og miljøgevinster. Som framholdt av Totalberedskaps-kommisjonens er det et reelt sikkerhets- og sårbarhetsaspekt ved avhengigheten av GNSS. Bortfall av GNSS-signaler for navigasjon oppleves periodevis innen luftfarten og da spesielt i området Troms og Finnmark. Kommisjonen anbefaler at det etableres en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt i NATOs anbefalinger. Et nyttig element i dette ville kunne være etablering av reserveløsninger basert på bakkebaserte systemer for posisjon, navigasjon og tid. Generelt må Avinor som infrastruktur-ansvarlig for luftfarten også ivareta de beredskapsmessige implikasjoner ved dekommisjonering av bakkebasert CNS. Vi tror det vil være riktig at kostnader i forbindelse med oppbygging av risikoreduserende reserveløsninger for transportsektoren ikke pålegges sluttbrukerne.
Videre legger vi merke til kommisjonens påpekning av behovet for å utvikle ytterligere kompetanse innen disiplinen sårbarhet for digital elektronisk infrastruktur, både på myndighetssiden og ute i virksomhetene, dette for å sikre tilgjengeligheten til kritiske digitale tjenester. Kommisjonen ser for seg for etablering av kompetansemiljøer innen teknologi, sikkerhet og beredskap og i den forbindelse utstrakt samarbeid mellom myndighetene, akademia og næringslivet.
En side av dette som vi støtter i denne høringsuttalelsen er ambisjonen om å sikre lokal (innenlands) kritisk kompetanse som kan understøtte sikkerhetskritisk teknologi i en krisesituasjon. Et virkemiddel for å bedre situasjonen vil, ifølge kommisjonen, være å innrette offentlig anskaffelsesvirksomhet slik at bedrifter som har regionalt basert kapasitet kan foretrekkes framfor bedrifter som er avhengig av fjerntliggende kunnskap og kompetanse, eksempelvis fra utlandet. Innen luftfarten vil en endret policy på dette området kunne medvirke til at lokal kompetanse opprettholdes og samtidig avhjelpe en allerede erkjent sikkerhetsmessig utfordring ved at det i en gitt situasjon kan bli vanskelig å framskaffe rett kompetanse til å vedlikeholde og drifte flysikringsutstyr som opereres ved norske lufthavner og kontrollsenter.
Den akselererende digitaliseringen har medført betydelig vekst i næringer som produserer IKT-løsninger og i næringer hvor IKT er en kritisk innsatsfaktor. ATM-bransjen kan være et eksempel på dette. Undersøkelser har dokumentert betydelig knapphet på IKT kompetanse i Norge, hvilket tilsier at styrking av utdanningstilbudet innen IKT vil være viktig. Faktor nummer to er at bransjen fortløpende tar ansvar for opplæring og ajourføring av sine medarbeidere for å tilpasse seg endrede kompetansebehov. Slik situasjonen er nå må norske kompetanseleverandører suppleres med betydelige kjøp av IT-tjenester fra utlandet. Det må påpekes at denne tendensen representerer en fare for at nasjonen Norge ikke bygger nødvendig nasjonal ekspertise som kan vært tilgjengelig i en krisesituasjon.
Justis- og beredskapsdepartementet
Rapport fra Totalberedskaps-kommisjonen, NOU 2023:17 - Nå er det alvor.
ATM Norges høringsuttalelse.
ATM Norge ønsker å levere en høringsuttalelse ved denne høringen, selv om vi denne gangen ikke sto på invitasjonslisten.
ATM Norge er en interesseorganisasjon for bedrifter, tjenesteytere og organisasjoner som er knyttet til Air Traffic Management og relatert teknologi. ATM Norge er tilknyttet Abelia og ble stiftet i 2006.
Vi ønsker med denne uttalelsen å gi støtte og utdypning til et viktig område som omhandles i rapporten, dette er sårbarhetsforhold knyttet til den stadig mer avanserte teknologi som understøtter flyoperasjoner, for så vidt både i luften og på bakken. Vi berører her både teknologiske aspekter og hensyn knyttet til behov for og avhengighet av rett kompetanse for å ivareta en avansert teknisk infrastruktur i en krise- og beredskaps-situasjon.
Digital infrastruktur, satellittbaserte tjenester og kompetanse.
Totalberedskapskommisjonen berører i sin rapport beredskapsmessige aspekter knyttet til både digitalisering innen luftfarten generelt og mer spesifikt den økende avhengigheten av satellittbaserte CNS tjenester i samfunnet.
Akselerert digitalisering i form av mer integrert og intelligent digital infrastruktur innen luftfartssektoren medfører større sårbarhet og mer alvorlige konsekvenser ved uønsket aktivitet inn mot slike systemer.
Pågående utfasing av tradisjonelle og bakkebaserte navigasjonssystemer og overgang til satellittbaserte systemer påskyndes av Single European Sky forordningen og vil i utgangspunktet være til nytte både for flyselskaper og kunder i form av reduserte kostnader og miljøgevinster. Som framholdt av Totalberedskaps-kommisjonens er det et reelt sikkerhets- og sårbarhetsaspekt ved avhengigheten av GNSS. Bortfall av GNSS-signaler for navigasjon oppleves periodevis innen luftfarten og da spesielt i området Troms og Finnmark. Kommisjonen anbefaler at det etableres en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt i NATOs anbefalinger. Et nyttig element i dette ville kunne være etablering av reserveløsninger basert på bakkebaserte systemer for posisjon, navigasjon og tid. Generelt må Avinor som infrastruktur-ansvarlig for luftfarten også ivareta de beredskapsmessige implikasjoner ved dekommisjonering av bakkebasert CNS. Vi tror det vil være riktig at kostnader i forbindelse med oppbygging av risikoreduserende reserveløsninger for transportsektoren ikke pålegges sluttbrukerne.
Videre legger vi merke til kommisjonens påpekning av behovet for å utvikle ytterligere kompetanse innen disiplinen sårbarhet for digital elektronisk infrastruktur, både på myndighetssiden og ute i virksomhetene, dette for å sikre tilgjengeligheten til kritiske digitale tjenester. Kommisjonen ser for seg for etablering av kompetansemiljøer innen teknologi, sikkerhet og beredskap og i den forbindelse utstrakt samarbeid mellom myndighetene, akademia og næringslivet.
En side av dette som vi støtter i denne høringsuttalelsen er ambisjonen om å sikre lokal (innenlands) kritisk kompetanse som kan understøtte sikkerhetskritisk teknologi i en krisesituasjon. Et virkemiddel for å bedre situasjonen vil, ifølge kommisjonen, være å innrette offentlig anskaffelsesvirksomhet slik at bedrifter som har regionalt basert kapasitet kan foretrekkes framfor bedrifter som er avhengig av fjerntliggende kunnskap og kompetanse, eksempelvis fra utlandet. Innen luftfarten vil en endret policy på dette området kunne medvirke til at lokal kompetanse opprettholdes og samtidig avhjelpe en allerede erkjent sikkerhetsmessig utfordring ved at det i en gitt situasjon kan bli vanskelig å framskaffe rett kompetanse til å vedlikeholde og drifte flysikringsutstyr som opereres ved norske lufthavner og kontrollsenter.
Den akselererende digitaliseringen har medført betydelig vekst i næringer som produserer IKT-løsninger og i næringer hvor IKT er en kritisk innsatsfaktor. ATM-bransjen kan være et eksempel på dette. Undersøkelser har dokumentert betydelig knapphet på IKT kompetanse i Norge, hvilket tilsier at styrking av utdanningstilbudet innen IKT vil være viktig. Faktor nummer to er at bransjen fortløpende tar ansvar for opplæring og ajourføring av sine medarbeidere for å tilpasse seg endrede kompetansebehov. Slik situasjonen er nå må norske kompetanseleverandører suppleres med betydelige kjøp av IT-tjenester fra utlandet. Det må påpekes at denne tendensen representerer en fare for at nasjonen Norge ikke bygger nødvendig nasjonal ekspertise som kan vært tilgjengelig i en krisesituasjon.