Høringsuttalelse fra Bergen kommune til NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid
I arbeidet med «NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid» er det først og fremst hentet inn innspill fra nasjonale og dels regionale aktører. NOU-en forholder seg i stor grad til nasjonale tiltak, og Bergen kommune mener at den legger for lite vekt på kommunenes beredskapsarbeid. Bergen kommune mener også at brann- og redningstjenesten, som er en sentral del av grunnberedskapen i Norge, burde vært representert i Totalberedskapskommisjonen.
Under koronapandemien var det tydelig at den kommunale innsatsen og beredskapen var avgjørende for at landets befolkning og norske myndigheter samlet sett håndterte pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet. Selv om betydningen av nasjonal styring og nasjonale føringer var svært viktig, så mener Bergen kommune at det ikke hadde hjulpet hvis ikke kommunene hadde evnet å gjennomføre det som ble besluttet. Bergen kommune mener at «NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid» mangler en beskrivelse av kommunenes styrker og svakheter, ressurser og kapasiteter og at NOU-en i for liten grad handler om totalberedskapsarbeidet på kommunalt nivå.
Bergen kommune mener at NOU-en burde beskrevet tydeligere hvordan nasjonale og regionale myndigheter kan sette kommunene i stand til å styrke beredskapsarbeidet. Kommunen ber om at det blir lagt vekt på i oppfølging av NOU-en.
Samfunnssikkerhet og beredskap er et komplekst område. Som en oppføling av NOU-en mener Bergen kommune at roller og ansvar mellom myndighetsnivåene bør avklares ytterligere. Kommunen mener også at det bør fastsettes hvilke konkrete situasjoner kommunene skal planlegge for.
I de påfølgende kapitlene er Bergen kommunes uttale til utvalgte kapitler presentert.
Uttale til k apittel 4 Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
Bergen kommune mener at kommuner som gjennom helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse avdekker kritiske sårbarheter som svekker kommunens motstandsdyktighet, bør få tilgang til målrettet statlig støtte for å styrke sin motstandsdyktighet.
Uttale til k apittel 5 En sammenhengende og robust beredskapsstruktur
NOU-en beskriver at et vellykket samvirke forutsetter tett samarbeid om planlegging, øving, læring og utvikling av samarbeidsarenaer og teknologiske løsninger. Samfunnssikkerhetens hus (SSH) i Bergen er den største kommunale beredskapsetaten i Norge. I Samfunnssikkerhetens hus er det etablert et samvirkesenter hvor beredskapsaktør fra ulike sektorer møtes og en samarbeidsarena for planlegging, læring og øving. Omegnskommuner er også invitert til å delta. Bergen kommune mener at Samfunnssikkerhetens hus kunne vært tatt med som et eksempel på interkommunalt samarbeid i NOU-en og at samarbeidet i fremtiden kan brukes som et eksempel på hvordan legge til rette for effektiv ressursbruk, bedre samvirke, kompetansebygging og forskning innen samfunnssikkerhet og beredskap i en region.
Bergen kommune mener at fylkeskommunen bør pålegges samme ansvar som kommunene til å utarbeide egen risiko og sårbarhetsanalyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan, og at arbeidet skal gjøres i samarbeid med berørte kommuner.
Bergen kommune erfarer at statsforvalterens veiledningsrolle noen ganger kan komme i konflikt med rollen som tilsynsmyndighet. Det må ikke være slik at statsforvalteren vegrer seg for å gi veiledning og støtte i en beredskapssituasjon fordi de ved en senere anledning kan komme til å føre tilsyn med sin egen veiledning og rådgivning. Bergen kommune støtter derfor tydeliggjøring og avklaring av statsforvalterens ansvar og myndighet.
Bergen kommune mener at offentlige aktører med kunnskap om sårbare gruppers levekår og muligheter også må oppnevnes til kommunalt beredskapsråd. Kommunen anbefaler også at den delen av frivilligheten som er operative og har nettverk til marginaliserte miljøer innen rus og psykisk helse bør involveres i beredskapsplanlegging lokalt på lik linje med den delen av frivilligheten som bistår det offentlige i akutt beredskapsarbeid.
Utfra erfaringene under pandemien vil Bergen kommune fremheve behov for å styrke samarbeid rundt beredskapsplaner på tvers av sektorgrensene på lokalt nivå. Dette gjelder spesielt mellom kommuner og helseforetak knyttet til oppfølging av rusavhengige, uavhengig om personen(e) har formell pasientstatus eller ikke.
Uttale til kapittel 7 Sammensatte trusler
Kommisjonen mener at evnen og viljen til å dele informasjon både mellom nivåene, på tvers av sektorer og mellom offentlige instanser og næringslivet er mangelfull. Informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og ulike nivå er krevende, og ikke god nok for å kunne fange opp sammensatte trusler. På bakgrunn av denne utfordringen, har Bergen kommune, som første kommune i landet, etablert tilgang til gradert nett, og har allerede hatt nytte av det. Det er imidlertid en utfordring å dele gradert informasjon til samarbeidende kommuner og beredskapsaktører. Det må etableres løsninger slik at lokalt nivå, som gjerne er de første som fanger opp uregelmessigheter, både kan rapportere og motta informasjon på en sikker måte. Bergen kommune mener dette vil forbedre samfunnets evne til å være mer årvåkne for sammensatte trusler.
Kapittel 8 Befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet
Bergen kommune foreslår at bostedsløse og personer med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) tas inn som egne kategorier sårbare grupper i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Uttale til kapittel 10 Totalforsvaret
Bergen kommune mener det er viktig at kommunene blir involvert når regionalt og lokalt totalforsvarsarbeid blir videreutviklet. Kommunene vil ha svært ulike styrker og sårbarheter, og hver enkelt kommunes behov må tas hensyn til i samarbeid med det regionale nivået.
Nasjonalt beredskapssystem (NBS) består av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Kommisjonen skriver at kommunene bør gjøres kjent med relevante tiltak i Sivilt beredskapssystem (SBS), og hva som forventes av kommunene i et krigsscenario. Bergen kommune er enig i kommisjonens vurderinger og mener at det er viktig at dette blir prioritert.
Uttale til kapittel 11 Sivile beskyttelsestiltak
I oppsummeringen av kommisjonens anbefalinger er ikke masseevakuering spesifikt tatt med, men kommunen har merket seg at det pågår et arbeid knyttet til evakuering til trygge oppholdssteder.
Masseevakuering er svært viktig for Bergen, som har en vesentlig sårbarhet i en slik situasjon. Ved masseevakuering vil kommunen være avhengig av kapasitet på kollektivtransport, kapasitet på veier, bane, havn og flyplasser. Kapasitet og utbygging av disse transportveiene styres av nasjonale og regionale myndigheter, og kommunen er derfor avhengig av andre myndigheter for å kunne sikre en trygg masseevakuering. Bergen kommune mener det er viktig at kapasitet i en masseevakueringssituasjon hensyntas i regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan.
Tilrettelegging i fredstid for eventuell masseevakuering i en krisesituasjon må ha et særlig fokus på personer som av ulike årsaker har begrenset mobilitet. Bergen kommune etterlyser en klar plan for å sikre at alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå og mobilitet, sikres likeverdig og trygg evakuering i en eventuell krisesituasjon.
Norge er ifølge Genevekonvensjonen forpliktet til å beskytte sivile i krig. Bergen kommune ser derfor med bekymring på hvordan Norge har bygget ned og latt være å vedlikeholde sine tilfluktsrom. Nasjonale myndigheter må snarest legge til rette for bygging av tilfluktsrom, som gjerne også kan benyttes til andre formål i en situasjon der samfunnet fungerer normalt.
Uttale til kapittel 13 Forsyningssikkerhet
Bergen kommune mener det er viktig å sikre at alle nivå vet hva som finnes av forsyningsberedskap på alle nivå, og i alle regioner, og at den enkelte virksomhet er kjent med hvilken forsyningsberedskap den forventes å ha selv. Slik unngår vi både at de ulike aktørene stoler på andres beredskap, og også at man etablerer doble lagre fordi man ikke vet hva andre aktører har.
Uttale til kapittel 14 Energiforsyning
Kommisjonen innleder kapitlet om energiforsyning med å fastslå at for Norge vil beredskap for å håndtere bortfall i energiforsyningen være et av de viktigste grepene som kan gjøres for å ivareta samfunnssikkerheten. Bergen kommune er enig i viktigheten av dette, noe som ble tydelig etter at kommunen i juni 2023 gjennomførte en stor tverretatlig øvelse i håndtering av scenariet langvarig bortfall av strøm i Bergen. Evalueringen av øvelsen viser behov for godt samvirke og felles tiltak ved en slik hendelse.
Det er behov for tydeligere føringer for prioritering ved kraftrasjonering, slik at prosessen med å definere prioriterte virksomheter kan gjennomføres på en forsvarlig måte.
Uttale til kapittel 15 Elektronisk kommunikasjon (ekom)
Dette kapitlet gir en grundig beskrivelse av problemstillingene og kommisjonens konkrete vurderinger. Bergen kommune mener anbefalingene er veldig overordnede og generelle, og at disse kunne vært mer konkrete. Bergen kommune vil understreke betydningen av at det også bygges regional autonomi som gjør regionene mindre avhengig av sentral ekom-funksjonalitet.
Bergen kommune ser også behovet for tiltak knyttet til sårbarhet ved bruk av SMS-varsling i beredskapssammenheng. SMS-varsling vil ikke alltid nå bedrifter og virksomheter som har sentralbord, fasttelefonnummer, telefonsvarer og mangler registrert døgnbasert mobiltelefon som kan ta imot SMS-varsel.
Uttale til kapittel 16 Matforsyning
I Norge er bare 3 prosent av samlet areal jordbruksareal. Dette er svært lite i forhold til de fleste andre land. Ansvar for arealforvaltningen ligger til lokale myndigheter, og Bergen kommune mener at informasjon og kontroll med at jordbruksareal ikke blir bygget ned bør inngå som en del av forslag til styrking av matberedskap. Det bør videre iverksettes tiltak for å sikre at driveplikten etter jordloven overholdes.
Bergen kommune støtter kommisjonens anbefaling om å legge planer for økt selvforsyningsgrad basert på norske råvarer og å øke lagerbeholdning av både matkorn og innsatsfaktorer til matproduksjon. Som en oppfølging av NOU-en mener Bergen kommune at det bør utredes hvordan vi i Norge skal tilrettelegge for mer produksjon av matvarer innenlands, samtidig som vi unngår mer nedbygging av natur og legger til rette for at vi når målet i jordbrukets klimaavtale om 20 prosent reduksjon og opptak av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 2021.
Kommisjonen skriver at Norge må over fra en tilnærming til beredskap fra «just in time» til «just in case». Bergen kommune mener nasjonale myndigheter bør vurdere å stille krav til lagerhold av strategiske matvarer for både offentlige og private virksomheter som leverer mat til offentlige institusjoner og hjemmeboende som mottar pleie- og omsorgstjenester.
Mattilsynet er et viktig ledd i oppfølging av matproduksjon, men ressursene strekker ikke til. Dyrevelferd og dyrehelse blir fremmet som satsingsområde og hendelser som påvirker mattryggheten har økt eksempelvis import, sykdommer på dyr og planter. Samtidig har Mattilsynet fått mindre ressurser. Dette gagner ikke matforsyningen og beredskapen, og Bergen kommune mener at Mattilsynet bør styrkes.
Uttale til kapittel 17 Drikkevannsforsyningen
Det er en utfordring med manglende samordning mellom departementer i arbeid med trygt drikkevann. Mange statlige aktører har ansvar og et myndighetssituasjonen i vann- og avløpssektoren er fragmentert. Det er også et omfattende private ledningsnett som må fornyes og kommunen mener det er viktig at også private ledningseiere får krav og incentiv til ledningsfornyelse.
Bedre standardisering av kritiske komponenter i vann- og avløpsanlegg, samt lagring av kjemikalier, kritiske deler til ledningsnett og digitale systemer vil kunne styrke forsyningssikkerheten og beredskapen.
Det er et dilemma mellom innsyn og behov for sikkerhet og skjerming mellom ulike instanser som har lednings-/kabeldata i bakken.
Kommunen mener det bør gjennomføres en utredning som kan gi oversikt over tilstand på fysisk sikring og digital sikkerhet i systemer i vann- og avløpssektoren. Det er blant annet viktig at infrastrukturen til de kommunale vannverkene sikres slik at man til enhver tid har slokkevann der hvor brannberedskapen er basert på dette.
Det er behov for at det gjennomføres en nasjonal risiko-, sårbarhet- og beredskapsanalyse av drikkevannsforsyningen i Norge, som følges opp med nasjonal strategi og tiltak. Analysen bør utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for arbeidet med å redusere risiko og sårbarhet i vannforsyningen i tiden som kommer. Kommunene bør også pålegges å gjennomføre beredskapsøvelser for bortfall av vann.
Uttale til kapittel 18 Transport
Transport av personer og gods skal helst skje uhindret og uten forstyrrelser. Kommisjonen peker på at grunnlaget for dette er gjennom en god transportinfrastruktur i form av lufthavner, farleder, jernbane og veier. Bergen kommune mener at innsatsfaktorene strøm og drivstoff er lite omtalt i NOU-en. Spesielt gjelder dette for tilgjengelighet på innsatsfaktorene, men kommunen mener i tillegg at ordninger for lagring, fordeling og distribusjon av drivstoff burde bli nærmere beskrevet og vurdert i arbeidet med å følge opp NOU-en.
Bergen kommune viser til uttale om masseevakuering under kap. 11. Kommunen mener samfunnssikkerhet bør vektlegges i større grad i Nasjonal transportplan.
Bergen kommune vil bemerke at kommunenes rolle som veieier er fraværende i NOU-en.
Uttale til kapittel 19 Klimatilpasning og håndtering av naturfare
Bergen kommune ber om at det vurderes å øke ambisjonsnivået knyttet til jordvern fremfor å videreføre dagens praksis knyttet til dette. Det er for eksempel ikke jordvern på jordbruksarealer som er satt av til andre formål enn landbruksformål i kommunenes arealplan jf. § 2 i jordlova. Bergen kommune vil understreke at vi må ta vare på den matjorda vi allerede har dyrket, og vi må unngå å bygge ned mer natur for å møte fremtidens matbehov.
Innenfor temaet fysisk klimarisiko mener Bergen kommune at ambisjonsnivået må økes. Vi må forberede oss på mye mer ekstremvær i tiden fremover enn det vi har opplevd tidligere. Det er behov for en betydelig økonomisk satsning på å gjøre forebyggende klimatilpassingstiltak, og dette mener Bergen kommune at regjeringen bør legge vekt på i oppfølgingen av NOU-en.
En stor del av ansvaret for risikohåndtering og beredskap faller på kommunene, som ikke nødvendigvis har økonomiske og personalressurser til å håndtere dette. Både å iverksette forebyggende tiltak og å håndtere den økte hyppigheten og størrelsen av klimarelaterte kriser fremover vil være svært kostbart. Bergen kommune ber derfor at landets kommuner sikres de økonomiske ressursene som kreves for et sterkt økt ambisjonsnivå i arbeidet med risikohåndtering og klimatilpasning.
Bergen kommune ber videre statlige myndigheter om å ta et sterkere ansvar for koordinering på tvers av sektormyndighetene, ved å blant annet styrke Statsforvalteren og NVE.
Uttale til kapittel 20 Digital sikkerhet
Bergen kommune mener at det er behov for at statlig nivå tydeliggjør hvilke regler som treffer virksomheter, herunder kommunene, og hvordan det arbeides for å opprettholde krav som er på nivå med den tekniske utviklingen. Kommunen mener det i tillegg bør utarbeides mer konkrete tiltak, og flere tiltak som treffe ulike nivåer i offentlig forvaltning og privat sektor.
Totalberedskapskommisjonen fremhever at lovverk som sikkerhetsloven og ekomloven stiller krav til digital sikkerhet. Disse regelverkene treffer enkelte virksomheter, men foreløpig mangler det en helhetlig regulering som treffer bredt. Så lenge dette ikke er helhetlig regulert, vil kommunene som selvstendig ansvarlig forvaltningsnivå ha et stort handlingsrom til å velge egne digitale løsninger for å sikre tjenesteleveranse. Kommunene må selv vurdere om de valgte digitale løsningene svarer til blant annet de gitte krav til sikkerhetsmessige arkitekturprinsipper. Det at offentlige virksomheter står relativt fritt i valg og utvikling av digitale systemer gjør at digitale sikkerhetsarbeid risikerer å bli fragmentert mellom en rekke ulike aktører. Fragmentering av slike miljøer kan vanskeliggjøre arbeidet med å ha en enhetlig tilnærming til virksomhetens digitale sikkerhet.
Totalberedskapskommisjonen trekker frem avhengigheten til leverandører og private aktører. Denne avhengigheten er viktig, og bør ikke underkommuniseres. I tillegg er robusthet og beredskapsaspektet ved økt bruk av skyteknologi vesentlig. Bergen kommune mener at tiltak og regulering derfor også bør innrettes mot privat sektor.
Uttale til kapittel 22 Nødetatene og den offentlig organiserte redningstjenesten
NOU-en fremhever viktigheten av en fungerende grunnberedskap som forutsetning for vår totalberedskapsevne. Bergen kommune mener at det som en oppfølging av NOU-en bør komme konkrete tiltak som i større grad knytter grunnberedskapen (11X-sentralene) og totalberedskapen sammen. Kommunen mener også det bør gis en nærmere redegjørelse for hvilken rolle kommunen faktisk skal ha og hvordan storbyene i regionene skal bidra inn i totalberedskapen.
Brann- og redningsvesenets representant i lokale redningssentraler har ikke myndighet utenfor eget brannvesen. Politimestrene er delegert myndighet til å lede de respektive lokale redningssentraler og redningsledelsene ved disse, mens brann- og redningsvesenets representant i lokale redningssentraler ikke har nødvendige fullmakter for å fylle sin rolle i redningsledelsen. Bergen kommune ønsker at det å delegere brann- og redningsvesenets representant i lokale redningssentraler myndighet ut over dennes eget brannvesen utredes. Dette utredningsbehovet støttes både i evalueringsrapporten etter leirskredet på Gjerdrum i 2020 og i rapporten «Fremtidens brann- og redningsvesen» (2023).
Bergen kommune mener, basert på erfaring fra Vest brann- og redningsregion, at kommuner bør stimuleres til frivillig samarbeid regionalt. Kommunen mener videre at dagens tolv 110-regioner kan være riktig geografisk ramme å etablere samarbeid innenfor, men er ikke enig i at 110-sentralens rolle og fullmakter skal endres for å få slikt samarbeid til.
Stortinget besluttet i 2016 at brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler skal lokaliseres sammen med politiets operasjonssentraler. NOU-en omtaler også samlokalisering av nødetatenes nødmeldingssentraler. Bergen kommune mener at de mulige ulempene ved samlokalisering av nødetatenes nødmeldingssentraler ikke er utredet tilstrekkelig i forhold til betydningen av solid brann- og redningsfaglig kompetanse, regionale ulikheter, ulikhet i nødmeldingssentralenes myndighet samt risiko og sårbarhet ved fysisk samlokalisering.
Uttale til kapittel 23 Frivillighetens rolle i beredskapen
Bergen kommune mener det er behov for en standardisering av refusjonsordninger innen helseberedskap likt den som finnes for redningstjenester. Det er svært viktig å opprettholde en bærekraftig frivillig sektor. De deltar i 37 prosent av alle redningsaksjoner og utgjør en betydelig del av redningsberedskapen. Tjenestene vil uansett være kostnadseffektive. Frivilligheten holder også dugnadskulturen oppe, noe som det vil være svært viktig å opprettholde for totalberedskapen.
Uttale til kapittel 24 Politiet
Politiets kriminalitetsforebyggende rolle i samarbeid med andre aktører er lite omtalt i NOU-en. Politiets forebyggende innsats kan bidra til å redusere sannsynlighet for uønskede tilsiktede hendelser, og redusere konsekvensene av dem. Bergen kommune mener politiets rolle og prioritet av dette arbeidet burde forankres tydeligere av nasjonale myndigheter.
Bergen kommune etterlyser også en omtale om politiets samarbeid med kommunene ved etablering av evakuert- og pårørendesenter og mener nasjonale myndigheter bør vurdere å stille krav til øvelsesaktivitet når det gjelder dette.
Det bør også vurderes å stille krav til gjennomføring av øvelser for andre hendelser ut ifra en risikobasert tilnærming - for eksempel hendelser som handler om konsekvenser av klimautviklingen (større skogbranner, skred og flom).
I NOU-en på s. 362 står det følgende om PLIVO-hendelser (Pågående livstruende vold): «Innsatspersonellet i politidistriktene utgjør et betydelig volum, og ved terror eller andre alvorlige hendelser i Norge vil innsatsen til den første politipatruljen som ankommer være avgjørende». Bergen kommune vil understreke at sannsynligheten for at representanter for brann- og redningstjenesten er først fremme på hendelsesstedet er stor også i slike tilfeller. Selv om brannvesenet også skal øve på slike hendelser etter PLIVO-forskriften, har de ikke tilstrekkelig kompetanse til å håndtere slike situasjoner alene. Ifølge prosedyren skal brannvesenet i visse tilfeller vurdere å utføre innsats før politiet er på stedet der hvor det er pågående livstruende vold. PLIVO-prosedyren og -øvelsene bør gjennomgås på nytt for å avklare brann- og redningsvesenets rolle og utstyrsbehov i PLIVO-oppdrag.
Uttale til kapittel 25 Helseberedskap
Kommisjonen anbefaler at det utredes hvilke behov forsvaret har fra den sivile helsetjenesten i en krigssituasjon, og at det avklares hvilke krav som skal ligge til grunn for helsetjenestens samlede traumeberedskap ved væpnet konflikt og krig. Bergen kommune mener den sivile helsetjenesten ikke har iboende kapasitet til å ivareta Forsvarets behov for helsetjenester ved væpnet konflikt og krig, uten samtidig å bli kraftig utfordret i forhold til plikten til å yte nødvendig helsehjelp til sivile. Kommunen mener derfor at det bør utredes nærmere hvilke konsekvenser det har for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten at Forsvaret ikke har egen helseberedskap, men baserer seg på den sivile helsetjenesten. Den sivile helsetjenesten har ikke reservekapasitet, og må derfor gjøre kraftige nedprioriteringer, også av helsetjenester til sivile med alvorlig og livstruende sykdom. Det må vurderes om Forsvaret bør bygge opp en viss beredskap selv, eller om den sivile helsetjenesten bør øke sin kapasitet for å kunne håndtere hendelser i øvre sjikt av krisespekteret, samt ved andre større katastrofer. Det bør utarbeides tydelige retningslinjer for prioritering både for spesialisthelsetjenesten og for primærhelsetjenesten i tilfelle væpnet konflikt og krig.
Uttale til kapittel 26 CBRNE-hendelser [1]
Bergen kommune mener at dette er en type beredskap som bør organiseres regionalt og/eller nasjonalt.
Uttale til kapittel 28 Beredskapskunnskap og beredskapskompetanse
Bergen kommune mener det er et stort potensial for kompetanseheving ved å etablere tettere samarbeid mellom kommuner. Kommunen vil peke på samarbeidet Bergen kommune, gjennom etableringen av Samfunnssikkerhetens hus, har tatt initiativ til og iverksatt administrativt vertskommunesamarbeid om blant annet kompetanseheving. Et godt samarbeid er en forutsetning for å utnytte samlet kompetanse og ressurser på en best mulig måte, noe også forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5 slår fast. Bergen kommune mener det bør utredes nærmere om den type samarbeid kan være en modell for kommunenes arbeid med å utvikle sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
NOU-en tar for seg kunnskapsutvikling og Forskningsrådets programplan for samfunnssikkerhet. Erfaringene fra deltakelse i forskningsprosjekter er blant annet at innretningen på egenfinansieringskravet er krevende, også for store kommuner, med hensyn til kapasitet og ressurser. Stram økonomi i kommunene gir lite handlingsrom for å bidra med friske midler til gjennomføringen av prosjektene. Egenfinansiering i form av arbeidstimer tar ressurser fra andre oppgaver, som vanskelig kan nedprioriteres til fordel for forskning.
Uttale til kapittel 29 Øvelser
Kommisjonen gjør rede for at det er utarbeidet rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Bergen kommune mener det bør vurderes å etablere noe tilsvarende på regionalt nivå, basert på risiko i fylkene og scenario utledet fra de fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalysene.
Alle virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner bør ha krav til gjennomføring av beredskapsøvelser. Gjennomføring av beredskapsøvelser er viktig for å øke kunnskap, bevissthet og felles forståelse omkring uønskede hendelser og krisehåndtering.
[1] CBRNE-hendelser er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale.
I arbeidet med «NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid» er det først og fremst hentet inn innspill fra nasjonale og dels regionale aktører. NOU-en forholder seg i stor grad til nasjonale tiltak, og Bergen kommune mener at den legger for lite vekt på kommunenes beredskapsarbeid. Bergen kommune mener også at brann- og redningstjenesten, som er en sentral del av grunnberedskapen i Norge, burde vært representert i Totalberedskapskommisjonen.
Under koronapandemien var det tydelig at den kommunale innsatsen og beredskapen var avgjørende for at landets befolkning og norske myndigheter samlet sett håndterte pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet. Selv om betydningen av nasjonal styring og nasjonale føringer var svært viktig, så mener Bergen kommune at det ikke hadde hjulpet hvis ikke kommunene hadde evnet å gjennomføre det som ble besluttet. Bergen kommune mener at «NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid» mangler en beskrivelse av kommunenes styrker og svakheter, ressurser og kapasiteter og at NOU-en i for liten grad handler om totalberedskapsarbeidet på kommunalt nivå.
Bergen kommune mener at NOU-en burde beskrevet tydeligere hvordan nasjonale og regionale myndigheter kan sette kommunene i stand til å styrke beredskapsarbeidet. Kommunen ber om at det blir lagt vekt på i oppfølging av NOU-en.
Samfunnssikkerhet og beredskap er et komplekst område. Som en oppføling av NOU-en mener Bergen kommune at roller og ansvar mellom myndighetsnivåene bør avklares ytterligere. Kommunen mener også at det bør fastsettes hvilke konkrete situasjoner kommunene skal planlegge for.
I de påfølgende kapitlene er Bergen kommunes uttale til utvalgte kapitler presentert.
Uttale til k apittel 4 Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
Bergen kommune mener at kommuner som gjennom helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse avdekker kritiske sårbarheter som svekker kommunens motstandsdyktighet, bør få tilgang til målrettet statlig støtte for å styrke sin motstandsdyktighet.
Uttale til k apittel 5 En sammenhengende og robust beredskapsstruktur
NOU-en beskriver at et vellykket samvirke forutsetter tett samarbeid om planlegging, øving, læring og utvikling av samarbeidsarenaer og teknologiske løsninger. Samfunnssikkerhetens hus (SSH) i Bergen er den største kommunale beredskapsetaten i Norge. I Samfunnssikkerhetens hus er det etablert et samvirkesenter hvor beredskapsaktør fra ulike sektorer møtes og en samarbeidsarena for planlegging, læring og øving. Omegnskommuner er også invitert til å delta. Bergen kommune mener at Samfunnssikkerhetens hus kunne vært tatt med som et eksempel på interkommunalt samarbeid i NOU-en og at samarbeidet i fremtiden kan brukes som et eksempel på hvordan legge til rette for effektiv ressursbruk, bedre samvirke, kompetansebygging og forskning innen samfunnssikkerhet og beredskap i en region.
Bergen kommune mener at fylkeskommunen bør pålegges samme ansvar som kommunene til å utarbeide egen risiko og sårbarhetsanalyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan, og at arbeidet skal gjøres i samarbeid med berørte kommuner.
Bergen kommune erfarer at statsforvalterens veiledningsrolle noen ganger kan komme i konflikt med rollen som tilsynsmyndighet. Det må ikke være slik at statsforvalteren vegrer seg for å gi veiledning og støtte i en beredskapssituasjon fordi de ved en senere anledning kan komme til å føre tilsyn med sin egen veiledning og rådgivning. Bergen kommune støtter derfor tydeliggjøring og avklaring av statsforvalterens ansvar og myndighet.
Bergen kommune mener at offentlige aktører med kunnskap om sårbare gruppers levekår og muligheter også må oppnevnes til kommunalt beredskapsråd. Kommunen anbefaler også at den delen av frivilligheten som er operative og har nettverk til marginaliserte miljøer innen rus og psykisk helse bør involveres i beredskapsplanlegging lokalt på lik linje med den delen av frivilligheten som bistår det offentlige i akutt beredskapsarbeid.
Utfra erfaringene under pandemien vil Bergen kommune fremheve behov for å styrke samarbeid rundt beredskapsplaner på tvers av sektorgrensene på lokalt nivå. Dette gjelder spesielt mellom kommuner og helseforetak knyttet til oppfølging av rusavhengige, uavhengig om personen(e) har formell pasientstatus eller ikke.
Uttale til kapittel 7 Sammensatte trusler
Kommisjonen mener at evnen og viljen til å dele informasjon både mellom nivåene, på tvers av sektorer og mellom offentlige instanser og næringslivet er mangelfull. Informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og ulike nivå er krevende, og ikke god nok for å kunne fange opp sammensatte trusler. På bakgrunn av denne utfordringen, har Bergen kommune, som første kommune i landet, etablert tilgang til gradert nett, og har allerede hatt nytte av det. Det er imidlertid en utfordring å dele gradert informasjon til samarbeidende kommuner og beredskapsaktører. Det må etableres løsninger slik at lokalt nivå, som gjerne er de første som fanger opp uregelmessigheter, både kan rapportere og motta informasjon på en sikker måte. Bergen kommune mener dette vil forbedre samfunnets evne til å være mer årvåkne for sammensatte trusler.
Kapittel 8 Befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet
Bergen kommune foreslår at bostedsløse og personer med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) tas inn som egne kategorier sårbare grupper i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Uttale til kapittel 10 Totalforsvaret
Bergen kommune mener det er viktig at kommunene blir involvert når regionalt og lokalt totalforsvarsarbeid blir videreutviklet. Kommunene vil ha svært ulike styrker og sårbarheter, og hver enkelt kommunes behov må tas hensyn til i samarbeid med det regionale nivået.
Nasjonalt beredskapssystem (NBS) består av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Kommisjonen skriver at kommunene bør gjøres kjent med relevante tiltak i Sivilt beredskapssystem (SBS), og hva som forventes av kommunene i et krigsscenario. Bergen kommune er enig i kommisjonens vurderinger og mener at det er viktig at dette blir prioritert.
Uttale til kapittel 11 Sivile beskyttelsestiltak
I oppsummeringen av kommisjonens anbefalinger er ikke masseevakuering spesifikt tatt med, men kommunen har merket seg at det pågår et arbeid knyttet til evakuering til trygge oppholdssteder.
Masseevakuering er svært viktig for Bergen, som har en vesentlig sårbarhet i en slik situasjon. Ved masseevakuering vil kommunen være avhengig av kapasitet på kollektivtransport, kapasitet på veier, bane, havn og flyplasser. Kapasitet og utbygging av disse transportveiene styres av nasjonale og regionale myndigheter, og kommunen er derfor avhengig av andre myndigheter for å kunne sikre en trygg masseevakuering. Bergen kommune mener det er viktig at kapasitet i en masseevakueringssituasjon hensyntas i regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan.
Tilrettelegging i fredstid for eventuell masseevakuering i en krisesituasjon må ha et særlig fokus på personer som av ulike årsaker har begrenset mobilitet. Bergen kommune etterlyser en klar plan for å sikre at alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå og mobilitet, sikres likeverdig og trygg evakuering i en eventuell krisesituasjon.
Norge er ifølge Genevekonvensjonen forpliktet til å beskytte sivile i krig. Bergen kommune ser derfor med bekymring på hvordan Norge har bygget ned og latt være å vedlikeholde sine tilfluktsrom. Nasjonale myndigheter må snarest legge til rette for bygging av tilfluktsrom, som gjerne også kan benyttes til andre formål i en situasjon der samfunnet fungerer normalt.
Uttale til kapittel 13 Forsyningssikkerhet
Bergen kommune mener det er viktig å sikre at alle nivå vet hva som finnes av forsyningsberedskap på alle nivå, og i alle regioner, og at den enkelte virksomhet er kjent med hvilken forsyningsberedskap den forventes å ha selv. Slik unngår vi både at de ulike aktørene stoler på andres beredskap, og også at man etablerer doble lagre fordi man ikke vet hva andre aktører har.
Uttale til kapittel 14 Energiforsyning
Kommisjonen innleder kapitlet om energiforsyning med å fastslå at for Norge vil beredskap for å håndtere bortfall i energiforsyningen være et av de viktigste grepene som kan gjøres for å ivareta samfunnssikkerheten. Bergen kommune er enig i viktigheten av dette, noe som ble tydelig etter at kommunen i juni 2023 gjennomførte en stor tverretatlig øvelse i håndtering av scenariet langvarig bortfall av strøm i Bergen. Evalueringen av øvelsen viser behov for godt samvirke og felles tiltak ved en slik hendelse.
Det er behov for tydeligere føringer for prioritering ved kraftrasjonering, slik at prosessen med å definere prioriterte virksomheter kan gjennomføres på en forsvarlig måte.
Uttale til kapittel 15 Elektronisk kommunikasjon (ekom)
Dette kapitlet gir en grundig beskrivelse av problemstillingene og kommisjonens konkrete vurderinger. Bergen kommune mener anbefalingene er veldig overordnede og generelle, og at disse kunne vært mer konkrete. Bergen kommune vil understreke betydningen av at det også bygges regional autonomi som gjør regionene mindre avhengig av sentral ekom-funksjonalitet.
Bergen kommune ser også behovet for tiltak knyttet til sårbarhet ved bruk av SMS-varsling i beredskapssammenheng. SMS-varsling vil ikke alltid nå bedrifter og virksomheter som har sentralbord, fasttelefonnummer, telefonsvarer og mangler registrert døgnbasert mobiltelefon som kan ta imot SMS-varsel.
Uttale til kapittel 16 Matforsyning
I Norge er bare 3 prosent av samlet areal jordbruksareal. Dette er svært lite i forhold til de fleste andre land. Ansvar for arealforvaltningen ligger til lokale myndigheter, og Bergen kommune mener at informasjon og kontroll med at jordbruksareal ikke blir bygget ned bør inngå som en del av forslag til styrking av matberedskap. Det bør videre iverksettes tiltak for å sikre at driveplikten etter jordloven overholdes.
Bergen kommune støtter kommisjonens anbefaling om å legge planer for økt selvforsyningsgrad basert på norske råvarer og å øke lagerbeholdning av både matkorn og innsatsfaktorer til matproduksjon. Som en oppfølging av NOU-en mener Bergen kommune at det bør utredes hvordan vi i Norge skal tilrettelegge for mer produksjon av matvarer innenlands, samtidig som vi unngår mer nedbygging av natur og legger til rette for at vi når målet i jordbrukets klimaavtale om 20 prosent reduksjon og opptak av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 2021.
Kommisjonen skriver at Norge må over fra en tilnærming til beredskap fra «just in time» til «just in case». Bergen kommune mener nasjonale myndigheter bør vurdere å stille krav til lagerhold av strategiske matvarer for både offentlige og private virksomheter som leverer mat til offentlige institusjoner og hjemmeboende som mottar pleie- og omsorgstjenester.
Mattilsynet er et viktig ledd i oppfølging av matproduksjon, men ressursene strekker ikke til. Dyrevelferd og dyrehelse blir fremmet som satsingsområde og hendelser som påvirker mattryggheten har økt eksempelvis import, sykdommer på dyr og planter. Samtidig har Mattilsynet fått mindre ressurser. Dette gagner ikke matforsyningen og beredskapen, og Bergen kommune mener at Mattilsynet bør styrkes.
Uttale til kapittel 17 Drikkevannsforsyningen
Det er en utfordring med manglende samordning mellom departementer i arbeid med trygt drikkevann. Mange statlige aktører har ansvar og et myndighetssituasjonen i vann- og avløpssektoren er fragmentert. Det er også et omfattende private ledningsnett som må fornyes og kommunen mener det er viktig at også private ledningseiere får krav og incentiv til ledningsfornyelse.
Bedre standardisering av kritiske komponenter i vann- og avløpsanlegg, samt lagring av kjemikalier, kritiske deler til ledningsnett og digitale systemer vil kunne styrke forsyningssikkerheten og beredskapen.
Det er et dilemma mellom innsyn og behov for sikkerhet og skjerming mellom ulike instanser som har lednings-/kabeldata i bakken.
Kommunen mener det bør gjennomføres en utredning som kan gi oversikt over tilstand på fysisk sikring og digital sikkerhet i systemer i vann- og avløpssektoren. Det er blant annet viktig at infrastrukturen til de kommunale vannverkene sikres slik at man til enhver tid har slokkevann der hvor brannberedskapen er basert på dette.
Det er behov for at det gjennomføres en nasjonal risiko-, sårbarhet- og beredskapsanalyse av drikkevannsforsyningen i Norge, som følges opp med nasjonal strategi og tiltak. Analysen bør utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for arbeidet med å redusere risiko og sårbarhet i vannforsyningen i tiden som kommer. Kommunene bør også pålegges å gjennomføre beredskapsøvelser for bortfall av vann.
Uttale til kapittel 18 Transport
Transport av personer og gods skal helst skje uhindret og uten forstyrrelser. Kommisjonen peker på at grunnlaget for dette er gjennom en god transportinfrastruktur i form av lufthavner, farleder, jernbane og veier. Bergen kommune mener at innsatsfaktorene strøm og drivstoff er lite omtalt i NOU-en. Spesielt gjelder dette for tilgjengelighet på innsatsfaktorene, men kommunen mener i tillegg at ordninger for lagring, fordeling og distribusjon av drivstoff burde bli nærmere beskrevet og vurdert i arbeidet med å følge opp NOU-en.
Bergen kommune viser til uttale om masseevakuering under kap. 11. Kommunen mener samfunnssikkerhet bør vektlegges i større grad i Nasjonal transportplan.
Bergen kommune vil bemerke at kommunenes rolle som veieier er fraværende i NOU-en.
Uttale til kapittel 19 Klimatilpasning og håndtering av naturfare
Bergen kommune ber om at det vurderes å øke ambisjonsnivået knyttet til jordvern fremfor å videreføre dagens praksis knyttet til dette. Det er for eksempel ikke jordvern på jordbruksarealer som er satt av til andre formål enn landbruksformål i kommunenes arealplan jf. § 2 i jordlova. Bergen kommune vil understreke at vi må ta vare på den matjorda vi allerede har dyrket, og vi må unngå å bygge ned mer natur for å møte fremtidens matbehov.
Innenfor temaet fysisk klimarisiko mener Bergen kommune at ambisjonsnivået må økes. Vi må forberede oss på mye mer ekstremvær i tiden fremover enn det vi har opplevd tidligere. Det er behov for en betydelig økonomisk satsning på å gjøre forebyggende klimatilpassingstiltak, og dette mener Bergen kommune at regjeringen bør legge vekt på i oppfølgingen av NOU-en.
En stor del av ansvaret for risikohåndtering og beredskap faller på kommunene, som ikke nødvendigvis har økonomiske og personalressurser til å håndtere dette. Både å iverksette forebyggende tiltak og å håndtere den økte hyppigheten og størrelsen av klimarelaterte kriser fremover vil være svært kostbart. Bergen kommune ber derfor at landets kommuner sikres de økonomiske ressursene som kreves for et sterkt økt ambisjonsnivå i arbeidet med risikohåndtering og klimatilpasning.
Bergen kommune ber videre statlige myndigheter om å ta et sterkere ansvar for koordinering på tvers av sektormyndighetene, ved å blant annet styrke Statsforvalteren og NVE.
Uttale til kapittel 20 Digital sikkerhet
Bergen kommune mener at det er behov for at statlig nivå tydeliggjør hvilke regler som treffer virksomheter, herunder kommunene, og hvordan det arbeides for å opprettholde krav som er på nivå med den tekniske utviklingen. Kommunen mener det i tillegg bør utarbeides mer konkrete tiltak, og flere tiltak som treffe ulike nivåer i offentlig forvaltning og privat sektor.
Totalberedskapskommisjonen fremhever at lovverk som sikkerhetsloven og ekomloven stiller krav til digital sikkerhet. Disse regelverkene treffer enkelte virksomheter, men foreløpig mangler det en helhetlig regulering som treffer bredt. Så lenge dette ikke er helhetlig regulert, vil kommunene som selvstendig ansvarlig forvaltningsnivå ha et stort handlingsrom til å velge egne digitale løsninger for å sikre tjenesteleveranse. Kommunene må selv vurdere om de valgte digitale løsningene svarer til blant annet de gitte krav til sikkerhetsmessige arkitekturprinsipper. Det at offentlige virksomheter står relativt fritt i valg og utvikling av digitale systemer gjør at digitale sikkerhetsarbeid risikerer å bli fragmentert mellom en rekke ulike aktører. Fragmentering av slike miljøer kan vanskeliggjøre arbeidet med å ha en enhetlig tilnærming til virksomhetens digitale sikkerhet.
Totalberedskapskommisjonen trekker frem avhengigheten til leverandører og private aktører. Denne avhengigheten er viktig, og bør ikke underkommuniseres. I tillegg er robusthet og beredskapsaspektet ved økt bruk av skyteknologi vesentlig. Bergen kommune mener at tiltak og regulering derfor også bør innrettes mot privat sektor.
Uttale til kapittel 22 Nødetatene og den offentlig organiserte redningstjenesten
NOU-en fremhever viktigheten av en fungerende grunnberedskap som forutsetning for vår totalberedskapsevne. Bergen kommune mener at det som en oppfølging av NOU-en bør komme konkrete tiltak som i større grad knytter grunnberedskapen (11X-sentralene) og totalberedskapen sammen. Kommunen mener også det bør gis en nærmere redegjørelse for hvilken rolle kommunen faktisk skal ha og hvordan storbyene i regionene skal bidra inn i totalberedskapen.
Brann- og redningsvesenets representant i lokale redningssentraler har ikke myndighet utenfor eget brannvesen. Politimestrene er delegert myndighet til å lede de respektive lokale redningssentraler og redningsledelsene ved disse, mens brann- og redningsvesenets representant i lokale redningssentraler ikke har nødvendige fullmakter for å fylle sin rolle i redningsledelsen. Bergen kommune ønsker at det å delegere brann- og redningsvesenets representant i lokale redningssentraler myndighet ut over dennes eget brannvesen utredes. Dette utredningsbehovet støttes både i evalueringsrapporten etter leirskredet på Gjerdrum i 2020 og i rapporten «Fremtidens brann- og redningsvesen» (2023).
Bergen kommune mener, basert på erfaring fra Vest brann- og redningsregion, at kommuner bør stimuleres til frivillig samarbeid regionalt. Kommunen mener videre at dagens tolv 110-regioner kan være riktig geografisk ramme å etablere samarbeid innenfor, men er ikke enig i at 110-sentralens rolle og fullmakter skal endres for å få slikt samarbeid til.
Stortinget besluttet i 2016 at brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler skal lokaliseres sammen med politiets operasjonssentraler. NOU-en omtaler også samlokalisering av nødetatenes nødmeldingssentraler. Bergen kommune mener at de mulige ulempene ved samlokalisering av nødetatenes nødmeldingssentraler ikke er utredet tilstrekkelig i forhold til betydningen av solid brann- og redningsfaglig kompetanse, regionale ulikheter, ulikhet i nødmeldingssentralenes myndighet samt risiko og sårbarhet ved fysisk samlokalisering.
Uttale til kapittel 23 Frivillighetens rolle i beredskapen
Bergen kommune mener det er behov for en standardisering av refusjonsordninger innen helseberedskap likt den som finnes for redningstjenester. Det er svært viktig å opprettholde en bærekraftig frivillig sektor. De deltar i 37 prosent av alle redningsaksjoner og utgjør en betydelig del av redningsberedskapen. Tjenestene vil uansett være kostnadseffektive. Frivilligheten holder også dugnadskulturen oppe, noe som det vil være svært viktig å opprettholde for totalberedskapen.
Uttale til kapittel 24 Politiet
Politiets kriminalitetsforebyggende rolle i samarbeid med andre aktører er lite omtalt i NOU-en. Politiets forebyggende innsats kan bidra til å redusere sannsynlighet for uønskede tilsiktede hendelser, og redusere konsekvensene av dem. Bergen kommune mener politiets rolle og prioritet av dette arbeidet burde forankres tydeligere av nasjonale myndigheter.
Bergen kommune etterlyser også en omtale om politiets samarbeid med kommunene ved etablering av evakuert- og pårørendesenter og mener nasjonale myndigheter bør vurdere å stille krav til øvelsesaktivitet når det gjelder dette.
Det bør også vurderes å stille krav til gjennomføring av øvelser for andre hendelser ut ifra en risikobasert tilnærming - for eksempel hendelser som handler om konsekvenser av klimautviklingen (større skogbranner, skred og flom).
I NOU-en på s. 362 står det følgende om PLIVO-hendelser (Pågående livstruende vold): «Innsatspersonellet i politidistriktene utgjør et betydelig volum, og ved terror eller andre alvorlige hendelser i Norge vil innsatsen til den første politipatruljen som ankommer være avgjørende». Bergen kommune vil understreke at sannsynligheten for at representanter for brann- og redningstjenesten er først fremme på hendelsesstedet er stor også i slike tilfeller. Selv om brannvesenet også skal øve på slike hendelser etter PLIVO-forskriften, har de ikke tilstrekkelig kompetanse til å håndtere slike situasjoner alene. Ifølge prosedyren skal brannvesenet i visse tilfeller vurdere å utføre innsats før politiet er på stedet der hvor det er pågående livstruende vold. PLIVO-prosedyren og -øvelsene bør gjennomgås på nytt for å avklare brann- og redningsvesenets rolle og utstyrsbehov i PLIVO-oppdrag.
Uttale til kapittel 25 Helseberedskap
Kommisjonen anbefaler at det utredes hvilke behov forsvaret har fra den sivile helsetjenesten i en krigssituasjon, og at det avklares hvilke krav som skal ligge til grunn for helsetjenestens samlede traumeberedskap ved væpnet konflikt og krig. Bergen kommune mener den sivile helsetjenesten ikke har iboende kapasitet til å ivareta Forsvarets behov for helsetjenester ved væpnet konflikt og krig, uten samtidig å bli kraftig utfordret i forhold til plikten til å yte nødvendig helsehjelp til sivile. Kommunen mener derfor at det bør utredes nærmere hvilke konsekvenser det har for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten at Forsvaret ikke har egen helseberedskap, men baserer seg på den sivile helsetjenesten. Den sivile helsetjenesten har ikke reservekapasitet, og må derfor gjøre kraftige nedprioriteringer, også av helsetjenester til sivile med alvorlig og livstruende sykdom. Det må vurderes om Forsvaret bør bygge opp en viss beredskap selv, eller om den sivile helsetjenesten bør øke sin kapasitet for å kunne håndtere hendelser i øvre sjikt av krisespekteret, samt ved andre større katastrofer. Det bør utarbeides tydelige retningslinjer for prioritering både for spesialisthelsetjenesten og for primærhelsetjenesten i tilfelle væpnet konflikt og krig.
Uttale til kapittel 26 CBRNE-hendelser [1]
Bergen kommune mener at dette er en type beredskap som bør organiseres regionalt og/eller nasjonalt.
Uttale til kapittel 28 Beredskapskunnskap og beredskapskompetanse
Bergen kommune mener det er et stort potensial for kompetanseheving ved å etablere tettere samarbeid mellom kommuner. Kommunen vil peke på samarbeidet Bergen kommune, gjennom etableringen av Samfunnssikkerhetens hus, har tatt initiativ til og iverksatt administrativt vertskommunesamarbeid om blant annet kompetanseheving. Et godt samarbeid er en forutsetning for å utnytte samlet kompetanse og ressurser på en best mulig måte, noe også forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5 slår fast. Bergen kommune mener det bør utredes nærmere om den type samarbeid kan være en modell for kommunenes arbeid med å utvikle sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
NOU-en tar for seg kunnskapsutvikling og Forskningsrådets programplan for samfunnssikkerhet. Erfaringene fra deltakelse i forskningsprosjekter er blant annet at innretningen på egenfinansieringskravet er krevende, også for store kommuner, med hensyn til kapasitet og ressurser. Stram økonomi i kommunene gir lite handlingsrom for å bidra med friske midler til gjennomføringen av prosjektene. Egenfinansiering i form av arbeidstimer tar ressurser fra andre oppgaver, som vanskelig kan nedprioriteres til fordel for forskning.
Uttale til kapittel 29 Øvelser
Kommisjonen gjør rede for at det er utarbeidet rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Bergen kommune mener det bør vurderes å etablere noe tilsvarende på regionalt nivå, basert på risiko i fylkene og scenario utledet fra de fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalysene.
Alle virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner bør ha krav til gjennomføring av beredskapsøvelser. Gjennomføring av beredskapsøvelser er viktig for å øke kunnskap, bevissthet og felles forståelse omkring uønskede hendelser og krisehåndtering.
[1] CBRNE-hendelser er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale.