Helsedirektoratet viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 16.06.23 om Totalberedskapskommisjonens utredning.
Innledning og avgrensning av Helsedirektoratets innspill
Helsedirektoratet slutter seg til kommisjonens beskrivelse av utfordringsbildet, og støtter i all hovedsak kommisjonens overordnede vurderinger og anbefalinger. Helseberedskapen anses å være en sentral del av totalforsvaret, og vi legger til grunn at nasjonale helsemyndigheter involveres i det tverrsektorielle arbeidet med å følge opp kommisjonens anbefalinger – i tillegg til at kommisjonens observasjoner og vurderinger av helseberedskapen naturlig vil tas med inn i arbeidet med å styrke beredskapen i sektoren.
Helsedirektoratet registrerer at kommisjonen vurderer flere viktige forhold i helse- og omsorgssektoren, slik som prioritering, omlegging av drift og mobilisering av personell under alvorlige hendelser, styringslinjer for spesialisthelsetjenestene versus kommunale tjenester, akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, kommunelegens rolle i beredskapssammenheng, og psykososial beredskap. Kommisjonens analyser vil tas med inn i Helsedirektoratets oppfølging innenfor vårt ansvarsområde. For øvrig er det naturlig å henvise til den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap, samt igangsatt arbeid med en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester.
For øvrig savner vi i kommisjonens rapport en forståelse av god folkehelse som en faktor med betydning for befolkningens motstandskraft under langvarige hendelser.
Innledning og avgrensning av Helsedirektoratets innspill
Helsedirektoratet slutter seg til kommisjonens beskrivelse av utfordringsbildet, og støtter i all hovedsak kommisjonens overordnede vurderinger og anbefalinger. Helseberedskapen anses å være en sentral del av totalforsvaret, og vi legger til grunn at nasjonale helsemyndigheter involveres i det tverrsektorielle arbeidet med å følge opp kommisjonens anbefalinger – i tillegg til at kommisjonens observasjoner og vurderinger av helseberedskapen naturlig vil tas med inn i arbeidet med å styrke beredskapen i sektoren.
Helsedirektoratet registrerer at kommisjonen vurderer flere viktige forhold i helse- og omsorgssektoren, slik som prioritering, omlegging av drift og mobilisering av personell under alvorlige hendelser, styringslinjer for spesialisthelsetjenestene versus kommunale tjenester, akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, kommunelegens rolle i beredskapssammenheng, og psykososial beredskap. Kommisjonens analyser vil tas med inn i Helsedirektoratets oppfølging innenfor vårt ansvarsområde. For øvrig er det naturlig å henvise til den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap, samt igangsatt arbeid med en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester.
For øvrig savner vi i kommisjonens rapport en forståelse av god folkehelse som en faktor med betydning for befolkningens motstandskraft under langvarige hendelser.
Langsiktig satsing på forsterket beredskap
Langsiktig opptrappingsplan med økte budsjetter
Det vil være ytterst viktig at det i årene framover arbeides langsiktig og tverrsektorielt for å kunne håndtere de beskrevne utfordringene. Norge trenger en nasjonal strategi for systematisk styrking over tid av samfunnets evne til å forebygge og håndtere alvorlige kriser. Tiltak for å forebygge og forberede oss på å håndtere omfattende kriser og katastrofer bør vektlegges sterkere enn praksis hittil. For å møte det utfordringsbildet som er beskrevet av både totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen og koronautvalget, vil det være nødvendig å øke bevilgningene til beredskapsformål. Det vil være hensiktsmessig med en samlet plan for dette, som gir langsiktig forutsigbarhet.
Statssikkerhet og samfunnssikkerhet
Helsedirektoratet vurderer at utfordringsbildet kommisjonen beskriver gjør at det ikke lenger er hensiktsmessig å trekke noe skarpt skille mellom trusler mot samfunnssikkerheten og statens sikkerhet. Vi oppfatter det som uhensiktsmessig at det er to helt adskilte rammeverk for arbeidet med å sikre opprettholdelse av vitale samfunnsfunksjoner, og støtter kommisjonens forslag om at rammeverkene for Kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS) og Grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) slås sammen. Det er ønskelig med en nasjonal sikkerhetsstrategi som grunnlag for beslutninger om for eksempel prioritering av knappe personellressurser til vakthold og fysisk sikring.
Felles planforutsetninger for alvorlige hendelser og forsterkning av kapasiteter
Helsedirektoratet støtter anbefalingen om å utvikle felles planforutsetninger, og særlig for de mest krevende krisescenariene, sikkerhetspolitiske kriser og krig. De ulike sektorene må involveres i arbeidet med å utvikle slike planforutsetninger. Det vil videre være naturlig å gjøre ytterligere operasjonaliseringer innen de ulike sektorene. Det vil nok uansett hvilke scenarier som legges til grunn i mange sektorer være behov for å bygge opp og forsterke kapasiteter egnet til å håndtere hendelser øverst i krisespekteret, det være seg innen forsyningssikkerhet, redundans innen teknisk infrastruktur eller responsmiljøer for håndtering av cyberangrep. Oppsettet av neste generasjons nett for nød- og beredskapskommunikasjon er et viktig eksempel på kapasiteter som bør bygges ut med kommisjonens anbefalinger i mente.
Felles situasjonsbilde og prioritering av knappe ressurser
Nasjonale mekanismer for etablering og vedlikehold av felles situasjonsbilde, krisestyring og samvirke må videreutvikles og øves, og særlig mekanismer for beslutninger om fordeling av knappe ressurser mellom sektorer. I dag er det et problem at det dels kan oppfattes som utydelig hvem som sitter med hvilke fullmakter, og at det er svært ulikt utformet sektorlovverk som beskriver hvem som har myndighet og aktuelle virkemidler. Det er behov for å gjøre det formelle grunnlaget for beredskapen mer enhetlig, og å sikre at det hverken er glippsoner eller dublering av ansvarsområder, samt at fullmaktene er tilstrekkelige til å kunne håndtere hendelser øverst i krisespekteret. Mekanismer for utløsing av fullmakter og inngripende tiltak må også fungere konstitusjonelt forsvarlig.
Helsedirektoratet støtter Totalberedskapskommisjonens anbefaling om å utvikle en tverrsektoriell nasjonal strategi for forsyningssikkerhet, og anser dette som en viktig og integrert del av en fremtidig satsing på styrket samfunns- og statssikkerhet. Myndighetene bør utarbeide felles rammer for forsyningssikkerhet som binder sammen sektorene rundt samme tenkning og overordnede valg. Viktige elementer i en slik strategi vil være å ha samlet oversikt over behov og muligheter, risiko- og sårbarhetsanalyser og valg av mer robuste løsninger, trening og krisestyring, samt samarbeid med næringslivet og nordisk og europeisk beredskapssamarbeid. Med økende digitalisering, også innenfor helsesektoren, bør forsyningssikkerhet for digitale produkter og tjenester inngå som en sentral del av en slik nasjonal strategi.
Den strategiske tenkningen rundt nasjonal forsyningssikkerhet bør også inkludere tilgang til personell for å ivareta grunnleggende nasjonale og samfunnsviktige funksjoner. Det må sikres tilstrekkelig personellkapasitet også ved omfattende nasjonale kriser. Helsedirektoratet henviser til helsepersonellkommisjonens konklusjon om at Norge i størst mulig grad bør være selvforsynt med helsepersonell og utdanningsplasser.
Det vil være ytterst viktig at det i årene framover arbeides langsiktig og tverrsektorielt for å kunne håndtere de beskrevne utfordringene. Norge trenger en nasjonal strategi for systematisk styrking over tid av samfunnets evne til å forebygge og håndtere alvorlige kriser. Tiltak for å forebygge og forberede oss på å håndtere omfattende kriser og katastrofer bør vektlegges sterkere enn praksis hittil. For å møte det utfordringsbildet som er beskrevet av både totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen og koronautvalget, vil det være nødvendig å øke bevilgningene til beredskapsformål. Det vil være hensiktsmessig med en samlet plan for dette, som gir langsiktig forutsigbarhet.
Statssikkerhet og samfunnssikkerhet
Helsedirektoratet vurderer at utfordringsbildet kommisjonen beskriver gjør at det ikke lenger er hensiktsmessig å trekke noe skarpt skille mellom trusler mot samfunnssikkerheten og statens sikkerhet. Vi oppfatter det som uhensiktsmessig at det er to helt adskilte rammeverk for arbeidet med å sikre opprettholdelse av vitale samfunnsfunksjoner, og støtter kommisjonens forslag om at rammeverkene for Kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS) og Grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) slås sammen. Det er ønskelig med en nasjonal sikkerhetsstrategi som grunnlag for beslutninger om for eksempel prioritering av knappe personellressurser til vakthold og fysisk sikring.
Felles planforutsetninger for alvorlige hendelser og forsterkning av kapasiteter
Helsedirektoratet støtter anbefalingen om å utvikle felles planforutsetninger, og særlig for de mest krevende krisescenariene, sikkerhetspolitiske kriser og krig. De ulike sektorene må involveres i arbeidet med å utvikle slike planforutsetninger. Det vil videre være naturlig å gjøre ytterligere operasjonaliseringer innen de ulike sektorene. Det vil nok uansett hvilke scenarier som legges til grunn i mange sektorer være behov for å bygge opp og forsterke kapasiteter egnet til å håndtere hendelser øverst i krisespekteret, det være seg innen forsyningssikkerhet, redundans innen teknisk infrastruktur eller responsmiljøer for håndtering av cyberangrep. Oppsettet av neste generasjons nett for nød- og beredskapskommunikasjon er et viktig eksempel på kapasiteter som bør bygges ut med kommisjonens anbefalinger i mente.
Felles situasjonsbilde og prioritering av knappe ressurser
Nasjonale mekanismer for etablering og vedlikehold av felles situasjonsbilde, krisestyring og samvirke må videreutvikles og øves, og særlig mekanismer for beslutninger om fordeling av knappe ressurser mellom sektorer. I dag er det et problem at det dels kan oppfattes som utydelig hvem som sitter med hvilke fullmakter, og at det er svært ulikt utformet sektorlovverk som beskriver hvem som har myndighet og aktuelle virkemidler. Det er behov for å gjøre det formelle grunnlaget for beredskapen mer enhetlig, og å sikre at det hverken er glippsoner eller dublering av ansvarsområder, samt at fullmaktene er tilstrekkelige til å kunne håndtere hendelser øverst i krisespekteret. Mekanismer for utløsing av fullmakter og inngripende tiltak må også fungere konstitusjonelt forsvarlig.
Helsedirektoratet støtter Totalberedskapskommisjonens anbefaling om å utvikle en tverrsektoriell nasjonal strategi for forsyningssikkerhet, og anser dette som en viktig og integrert del av en fremtidig satsing på styrket samfunns- og statssikkerhet. Myndighetene bør utarbeide felles rammer for forsyningssikkerhet som binder sammen sektorene rundt samme tenkning og overordnede valg. Viktige elementer i en slik strategi vil være å ha samlet oversikt over behov og muligheter, risiko- og sårbarhetsanalyser og valg av mer robuste løsninger, trening og krisestyring, samt samarbeid med næringslivet og nordisk og europeisk beredskapssamarbeid. Med økende digitalisering, også innenfor helsesektoren, bør forsyningssikkerhet for digitale produkter og tjenester inngå som en sentral del av en slik nasjonal strategi.
Den strategiske tenkningen rundt nasjonal forsyningssikkerhet bør også inkludere tilgang til personell for å ivareta grunnleggende nasjonale og samfunnsviktige funksjoner. Det må sikres tilstrekkelig personellkapasitet også ved omfattende nasjonale kriser. Helsedirektoratet henviser til helsepersonellkommisjonens konklusjon om at Norge i størst mulig grad bør være selvforsynt med helsepersonell og utdanningsplasser.
Tverrsektoriell koordinering av samfunnssikkerhet og beredskap
Tverrsektoriell koordinering, samvirke og rollen til spesialiserte faglige fora
Helsedirektoratet slutter seg til Totalberedskapskommisjonen, som anbefaler at nasjonal kriseledelse og koordinering bygger på en mest mulig fast og generisk struktur for samvirke, og en gjennomgående rådsstruktur fra lokalt via regionalt til nasjonalt nivå, der også næringslivet og frivillige organisasjoner er representert. Strukturen må også kunne ivareta samordning mellom sivile sektorer og forsvaret. Denne strukturen må praktiseres fleksibelt, slik at man alltid sikrer at relevant ekspertise blir hørt. Den enkelte sektor må underbygge koordineringen med interne koordineringsmekanismer, som sektorråd eller lignende. Selv om det etableres en generisk rådsstruktur vil det fortsatt være behov for spesialiserte faglige fora som gjør det mulig å drøfte mer inngående enn det som er mulig i generiske fora for ledelse, samvirke og koordinering. Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB) er eksempel på et utvalg som fortsatt bør bestå og videreutvikles.
Helsedirektoratet mener det vil være fordelaktig med en tverrsektoriell instruks for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på direktoratsnivå, som klargjør forventninger til varsling, samvirke, rapportering, informasjonsdeling og koordinering. Det er viktig at en slik instruks også vektlegger behovet for å jobbe systematisk med forebyggende samfunnssikkerhet.
Planlegging for beskyttelse av sårbare grupper – helsesektorens bestilling til øvrige sektorer
Kommisjonen peker på at det under koronapandemien var behov for tverrsektoriell planlegging for å skjerme sårbare grupper mot konsekvenser av krisehåndteringstiltak, og anbefaler at fagpersoner på barns utvikling og rettigheter involveres i beredskapsarbeidet. Helsedirektoratet støtter dette, men er samtidig opptatt av at alle aktuelle sektorer tar et selvstendig ansvar for å bidra med sin kunnskap, både i forebyggende beredskapsarbeid og i krisehåndteringen. Etablerte samordningsmekanismer er de naturlige arenaer for dette. Felles situasjonsforståelse, også i det forebyggende arbeidet, vil legge grunnlaget for å lage planer for å redusere og kompensere for negative konsekvenser av tiltak som det kan bli nødvendig å iverksette for å verne om liv og helse (avbøtende tiltak). Sårbarhet handler om mer og dels andre ting enn å ha en alvorlig diagnose. For eksempel vil barn opp til tenåra, de eldste eldre og nyankomne flyktninger uten norskferdigheter og innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer, i utgangspunktet være sårbare. Helsedirektoratet har gjennom pandemien erfart at kompetanse om mangfoldet i befolkningen er en forutsetning for godt og treffsikkert beredskapsarbeid.
Kommunenes mulighet til å koordinere sitt beredskapsarbeid
Helsedirektoratet er oppmerksom på at ulike sektorer regulerer beredskap på kommunalt nivå på veldig ulike måter. Det kan være behov for en samlet gjennomgang av beredskapskravene som gjelder for kommunene, med sikte på å gjøre krav og tilnærming mer enhetlig, slik at det blir enklere for kommunen å forholde seg til. Vi antar dette også kan underlette samvirke på tvers av sektorene.
Desinformasjon og psykologisk motstandskraft
Helsedirektoratet viser til at kommisjonen har tatt opp desinformasjon som en trussel mot befolkningens evne og vilje til å agere hensiktsmessig under alvorlige hendelser, og foreslår å etablere en nasjonal funksjon for å forstå og motvirke desinformasjon og psykologiske påvirkningsoperasjoner. Det er svært relevant også for helse- og omsorgssektoren, jamfør debatt om vaksinasjon, og den betydning tillit hadde for en vellykket håndtering av koronapandemien. En viktig oppfølging av kommisjonen vil være å avklare hvem som skal ha overordnet ansvar for dette.
Helsedirektoratet slutter seg til Totalberedskapskommisjonen, som anbefaler at nasjonal kriseledelse og koordinering bygger på en mest mulig fast og generisk struktur for samvirke, og en gjennomgående rådsstruktur fra lokalt via regionalt til nasjonalt nivå, der også næringslivet og frivillige organisasjoner er representert. Strukturen må også kunne ivareta samordning mellom sivile sektorer og forsvaret. Denne strukturen må praktiseres fleksibelt, slik at man alltid sikrer at relevant ekspertise blir hørt. Den enkelte sektor må underbygge koordineringen med interne koordineringsmekanismer, som sektorråd eller lignende. Selv om det etableres en generisk rådsstruktur vil det fortsatt være behov for spesialiserte faglige fora som gjør det mulig å drøfte mer inngående enn det som er mulig i generiske fora for ledelse, samvirke og koordinering. Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB) er eksempel på et utvalg som fortsatt bør bestå og videreutvikles.
Helsedirektoratet mener det vil være fordelaktig med en tverrsektoriell instruks for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på direktoratsnivå, som klargjør forventninger til varsling, samvirke, rapportering, informasjonsdeling og koordinering. Det er viktig at en slik instruks også vektlegger behovet for å jobbe systematisk med forebyggende samfunnssikkerhet.
Planlegging for beskyttelse av sårbare grupper – helsesektorens bestilling til øvrige sektorer
Kommisjonen peker på at det under koronapandemien var behov for tverrsektoriell planlegging for å skjerme sårbare grupper mot konsekvenser av krisehåndteringstiltak, og anbefaler at fagpersoner på barns utvikling og rettigheter involveres i beredskapsarbeidet. Helsedirektoratet støtter dette, men er samtidig opptatt av at alle aktuelle sektorer tar et selvstendig ansvar for å bidra med sin kunnskap, både i forebyggende beredskapsarbeid og i krisehåndteringen. Etablerte samordningsmekanismer er de naturlige arenaer for dette. Felles situasjonsforståelse, også i det forebyggende arbeidet, vil legge grunnlaget for å lage planer for å redusere og kompensere for negative konsekvenser av tiltak som det kan bli nødvendig å iverksette for å verne om liv og helse (avbøtende tiltak). Sårbarhet handler om mer og dels andre ting enn å ha en alvorlig diagnose. For eksempel vil barn opp til tenåra, de eldste eldre og nyankomne flyktninger uten norskferdigheter og innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer, i utgangspunktet være sårbare. Helsedirektoratet har gjennom pandemien erfart at kompetanse om mangfoldet i befolkningen er en forutsetning for godt og treffsikkert beredskapsarbeid.
Kommunenes mulighet til å koordinere sitt beredskapsarbeid
Helsedirektoratet er oppmerksom på at ulike sektorer regulerer beredskap på kommunalt nivå på veldig ulike måter. Det kan være behov for en samlet gjennomgang av beredskapskravene som gjelder for kommunene, med sikte på å gjøre krav og tilnærming mer enhetlig, slik at det blir enklere for kommunen å forholde seg til. Vi antar dette også kan underlette samvirke på tvers av sektorene.
Desinformasjon og psykologisk motstandskraft
Helsedirektoratet viser til at kommisjonen har tatt opp desinformasjon som en trussel mot befolkningens evne og vilje til å agere hensiktsmessig under alvorlige hendelser, og foreslår å etablere en nasjonal funksjon for å forstå og motvirke desinformasjon og psykologiske påvirkningsoperasjoner. Det er svært relevant også for helse- og omsorgssektoren, jamfør debatt om vaksinasjon, og den betydning tillit hadde for en vellykket håndtering av koronapandemien. En viktig oppfølging av kommisjonen vil være å avklare hvem som skal ha overordnet ansvar for dette.
Sivil-militært samarbeid innen helse
Totalberedskapskommisjonen kommenterer det sivil-militære samarbeidet innen helse. Helsedirektoratet vil for dette temaet vise til følgende utdrag fra vår høringsuttalelse til Forsvarskommisjonen som dekkende også for forhold omtalt i NOU 2023:17:
På et generelt grunnlag fremhever Forsvarskommisjonen at myndighetene tydeligere og mer konkret må beskrive beredskaps- og forsyningsbehovet i krise og krig. Kommisjonen trekker også frem at næringslivets og frivillige aktørers rolle innen totalforsvaret bør defineres tydeligere.
Forsvarskommisjonen understreker behovet for bedre planlegging av sivil-militær helseberedskap samt sivil støtte til å ta imot allierte styrker. Kommisjonen trekker frem helseberedskapen som et område som særlig vil kreve oppmerksomhet fremover. Kommisjonen henviser her til vurderinger utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som ledd i et pågående prosjekt for Forsvarets sanitet mot 2040. I henhold til FFIs analyse er den sivil-militære helseberedskapen betydelig underdimensjonert for å håndtere pasientvolumet som kan oppstå ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Det henvises til at planverk og konsepter er dårlig koordinert.
Helsedirektoratet er godt kjent med FFIs vurderinger og deltar også i prosjektrådet for det aktuelle prosjektet. Funn fra prosjektet er også forelagt og drøftet i Helseberedskapsrådet, og på bakgrunn av dette er det igangsatt et eget totalforsvarsprosjekt innen sivil-militær helsetjeneste for å bidra i utviklingen av en helhetlig strategisk tilnærming til helseberedskap ved kriser og katastrofer i fredstid, når krig truer og i krig. Utgangspunktet er at militære og sivile ressurser skal arbeide for en helhetlig og omforent strategisk tilnærming, dele nødvendig informasjon og utvikle felles situasjonsforståelse. Dette skal gi grunnlag for utvikling av samordnede planer for å styrke samfunnets beredskap nasjonalt, regionalt og på lokalt/kommunalt nivå.
Arbeidsgruppen ledes av Helsedirektoratet i tett samarbeid med Forsvarets sanitet, og den er forankret i Helseberedskapsrådet. Prosjektgruppen består av medlemmer fra de regionale helseforetakene, Forsvaret (Forsvarets sanitet, FOH, FLO og Heimevernet), statsforvalterne, kommunesektoren, fylkeskommunene, DSB og Helsedirektoratet.
Arbeidsgruppen skal blant annet bidra til felles situasjonsforståelse og effektiv informasjonsdeling mellom aktørene, identifisere behov og tydeliggjøre hva som må på plass av utfyllende rammer for beredskapsplanleggingen, godt koordinerte sivil-militære plandokumenter, og gode drøftinger og løsninger som skaper fremdrift i den operative planleggingen for helseberedskap ved kriser og krig.
Prosjektet gis høy prioritet, og anses å være et sentralt tiltak for å styrke sivil-militær helseberedskap fremover. En del av aktivitetene i dette arbeidet vil omhandle oppfølging av funn fra tidligere øvelser.
På et generelt grunnlag fremhever Forsvarskommisjonen at myndighetene tydeligere og mer konkret må beskrive beredskaps- og forsyningsbehovet i krise og krig. Kommisjonen trekker også frem at næringslivets og frivillige aktørers rolle innen totalforsvaret bør defineres tydeligere.
Forsvarskommisjonen understreker behovet for bedre planlegging av sivil-militær helseberedskap samt sivil støtte til å ta imot allierte styrker. Kommisjonen trekker frem helseberedskapen som et område som særlig vil kreve oppmerksomhet fremover. Kommisjonen henviser her til vurderinger utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som ledd i et pågående prosjekt for Forsvarets sanitet mot 2040. I henhold til FFIs analyse er den sivil-militære helseberedskapen betydelig underdimensjonert for å håndtere pasientvolumet som kan oppstå ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Det henvises til at planverk og konsepter er dårlig koordinert.
Helsedirektoratet er godt kjent med FFIs vurderinger og deltar også i prosjektrådet for det aktuelle prosjektet. Funn fra prosjektet er også forelagt og drøftet i Helseberedskapsrådet, og på bakgrunn av dette er det igangsatt et eget totalforsvarsprosjekt innen sivil-militær helsetjeneste for å bidra i utviklingen av en helhetlig strategisk tilnærming til helseberedskap ved kriser og katastrofer i fredstid, når krig truer og i krig. Utgangspunktet er at militære og sivile ressurser skal arbeide for en helhetlig og omforent strategisk tilnærming, dele nødvendig informasjon og utvikle felles situasjonsforståelse. Dette skal gi grunnlag for utvikling av samordnede planer for å styrke samfunnets beredskap nasjonalt, regionalt og på lokalt/kommunalt nivå.
Arbeidsgruppen ledes av Helsedirektoratet i tett samarbeid med Forsvarets sanitet, og den er forankret i Helseberedskapsrådet. Prosjektgruppen består av medlemmer fra de regionale helseforetakene, Forsvaret (Forsvarets sanitet, FOH, FLO og Heimevernet), statsforvalterne, kommunesektoren, fylkeskommunene, DSB og Helsedirektoratet.
Arbeidsgruppen skal blant annet bidra til felles situasjonsforståelse og effektiv informasjonsdeling mellom aktørene, identifisere behov og tydeliggjøre hva som må på plass av utfyllende rammer for beredskapsplanleggingen, godt koordinerte sivil-militære plandokumenter, og gode drøftinger og løsninger som skaper fremdrift i den operative planleggingen for helseberedskap ved kriser og krig.
Prosjektet gis høy prioritet, og anses å være et sentralt tiltak for å styrke sivil-militær helseberedskap fremover. En del av aktivitetene i dette arbeidet vil omhandle oppfølging av funn fra tidligere øvelser.