Dato: 27.06.2025 Svartype: Med merknad Regjeringens forslag om å etablere et meklingstilbud i diskrimineringssaker representerer et skritt i retning av økt individuell frihet og effektivitet i rettssystemet. Når mekling åpnes som et alternativ til mer formelle prosesser, kan det styrke privatansvar og gi partene reell innflytelse over egen situasjon, heller enn at byråkratiske instanser alene styrer utfallet. Det er viktig at meklingstilbudet organiseres slik at det ikke blir en ny byrde for de involverte. Tilbudet må være brukervennlig og tilgjengelig uten unødige krav om advokater, med mindre maktubalanse krever det – da bør partene kunne møte med rådgiver for å sikre rettferdighet. Dette ivaretar både rettssikkerhet og pragmatisme, to sentrale elementer i en frihetlig og konservativ tankegang. Når forlik inngås, bør de kunne få samme rettskraft som rettsforlik. Dette gir parter reell valgfrihet og gjør mekling til et reelt, ikke-symbolsk, alternativ til rettsvesenets domstoler. Makroeffekten blir redusert saksbelastning og hurtigere løsninger for enkeltmennesker og bedrifter, noe som er i tråd med prinsippet om minimal statlig overstyring. Taushetsplikten må selvfølgelig fungere som et vern rundt sensitive saker. Dersom mekling krever bredere taushet enn vanlig forvaltningsregelverk, sikrer det både personvern og tillit. Samtidig bør mekanismene være enkle å håndheve, slik at ingen hindres av teknisk kompleksitet. Forslaget legger også opp til at Diskrimineringsnemnda får fullmakt til å henlegge saker som åpenbart ikke egner seg, og heve saker dersom partene trekker dem eller blir enige. Dette er i tråd med et marked for rettshåndhevelse der ressurser brukes effektivt og kun på saker med reelt potensiale. Nemnda bør imidlertid legge klare standarder for hvilke saker som omfattes, slik at skjønn ikke overbelaster systemet. Det er også viktig at denne mekanismen bygges på digitale saksbehandlingsverktøy. En elektronisk portal hvor parter kan melde saker, avtale meklingstidspunkt og gjennomføre løsninger vil gjøre prosessen mer effektiv og bekvemmelig — med minimal offentlig innblanding i detaljene, kun som garantist for regelverket. Til syvende og sist bør innføringen skje gradvis, med mulighet til evaluering og justering. Ved å rulle ut ordningen i faser, vil man kunne identifisere problemområder og tilpasse løsninger praktisk og rettferdig. Samtidig må brukere, organisasjoner og eksperter involveres aktivt, slik at ordningen blir legit å bruke og oppleves relevant i hverdagen. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
