KOL - Krigsskoleutdannede offiserers forening viser til høringsinvitasjon til NOU 2023:17 - Totalforsvarskommisjonen.
KOL er en arbeidstakerorganisasjon tilknyttet hovedsammenslutningen Akademikerne, og som organiserer om lag 1800 ansatte hovedsakelig i forsvarssektoren.
KOL er tilfreds med at Forsvarskommisjonen og Totalforsvarskommisjonens rapporter er samtidige i tid, og at det derfor vil være mulig å se rapportene i sammenheng. KOL mener at en helhetlig tilnærming til alle aktører og ressurser er en forutsetning for at samlede sivile og militære ressurser virker etter hensikten i de øvre delene av konfliktspekteret. KOL mener derfor at det må sikres tilstrekkelig med ressurser til at alle aktørene i totalforsvaret, som f.eks. kommuner, helse og næringsliv, har mulighet til å trene og øve på egne oppgaver og samvirke med andre.
Videre vil KOL spesielt fremheve betydningen av følgende:
Beredskap og -øvelser må ikke være avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Beredskapstiltak i totalforsvarssammenheng vil neppe treffe kommuner enkeltvis, og for å fungere må respons på tiltak øves. Det må ikke være slik at innbyggeres totalforsvarssikring er avhengig av hvilken kommune man bor i. Kommunal robusthet er økonomiavhengig, og kan dermed variere i betydelig grad. Dette har også påvirket evnen til beredskapsplanlegging slik utredningen viser: 40% av kommunene hadde i 2021 ikke tilfredsstillende beredskapsplanlegging.
Videre er det i utredningen referanse til tidligere ledelsessystemer i beredskapssituasjoner: på 1980-tallet var mange statlige tjenester geografisk samordnet, slik at man i en beredskapssituasjon hadde en beredskapsfylkesmann som hadde direkte kontakt med ansvarlige for en rekke tjenester innenfor regionen (N-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet), herunder også helsevesen, mattrygghet, sivilforsvar, forsvar og politi. Dette ga utholdenhet og seighet i beredskapssituasjoner der landsdeler kunne bli isolert (ref flomsituasjonen i 2023 som viser at dette fortsatt kan bli en problemstilling). Denne samordningen er ikke til stede hos statsforvalteren i dag, og sammen med et stringent sektoransvarsprinsipp vanskeliggjør dette regional statlig koordinering og tverrsektoriell styring av totalforsvar og beredskap i krise og krig. KOL mener dette er et viktig område å vurdere videre. Norge er et land med lange og få transport- og kommunikasjonsruter, og beredskap må være tilgjengelig og kunne håndteres i hele landet.
Rapporten tar også for seg og understreker viktigheten av pengetilgang under kriser: vi har opplevd land i krig hvor elektroniske systemer ikke virket og hvor kontanter var det eneste man kunne nytte for å sikre seg mat og drivstoff, og hvor situasjonen vedvarte i år. En sikker og elektronisk uavhengig pengeforsyning er etter KOLs vurdering viktig i beredskapen ved større kriser.
Det mangler fortsatt fungerende og robust sikker kommunikasjon mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale etater. Dette er en vesentlig svakhet i forhold til totalforsvarsarbeidet og utøvelsen.
KOL ser frem til at det "syvende scenario" også inntas i kriseplanverket. Slik det er nå er dette en ukjent og usikker størrelse hos de fleste aktører. I den sammenheng er det viktig å minne om at risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens, der sårbarhet påvirker omfanget av konsekvensene. En kjernevåpendetonasjon på eller nær norsk territorium vil uansett sted forårsake betydelig skade på mennesker og infrastruktur, tapstall vil fort overstige flere tusen drepte og sårede selv i tynt befolkede deler av landet. Som konsekvens er et slikt antall svært betydelig, det vil overstige all tilgjengelig behandlings- og bergingskapasitet, og må tas med i risikoberegningen: selv en svært lav sannsynlighet innebærer en vesentlig risiko som må kunne håndteres plan- og utførelsesmessig.
KOL ser frem til å positivt bidra i den videre oppfølgingen av kommisjonsanbefalingene.
KOL er en arbeidstakerorganisasjon tilknyttet hovedsammenslutningen Akademikerne, og som organiserer om lag 1800 ansatte hovedsakelig i forsvarssektoren.
KOL er tilfreds med at Forsvarskommisjonen og Totalforsvarskommisjonens rapporter er samtidige i tid, og at det derfor vil være mulig å se rapportene i sammenheng. KOL mener at en helhetlig tilnærming til alle aktører og ressurser er en forutsetning for at samlede sivile og militære ressurser virker etter hensikten i de øvre delene av konfliktspekteret. KOL mener derfor at det må sikres tilstrekkelig med ressurser til at alle aktørene i totalforsvaret, som f.eks. kommuner, helse og næringsliv, har mulighet til å trene og øve på egne oppgaver og samvirke med andre.
Videre vil KOL spesielt fremheve betydningen av følgende:
Beredskap og -øvelser må ikke være avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Beredskapstiltak i totalforsvarssammenheng vil neppe treffe kommuner enkeltvis, og for å fungere må respons på tiltak øves. Det må ikke være slik at innbyggeres totalforsvarssikring er avhengig av hvilken kommune man bor i. Kommunal robusthet er økonomiavhengig, og kan dermed variere i betydelig grad. Dette har også påvirket evnen til beredskapsplanlegging slik utredningen viser: 40% av kommunene hadde i 2021 ikke tilfredsstillende beredskapsplanlegging.
Videre er det i utredningen referanse til tidligere ledelsessystemer i beredskapssituasjoner: på 1980-tallet var mange statlige tjenester geografisk samordnet, slik at man i en beredskapssituasjon hadde en beredskapsfylkesmann som hadde direkte kontakt med ansvarlige for en rekke tjenester innenfor regionen (N-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet), herunder også helsevesen, mattrygghet, sivilforsvar, forsvar og politi. Dette ga utholdenhet og seighet i beredskapssituasjoner der landsdeler kunne bli isolert (ref flomsituasjonen i 2023 som viser at dette fortsatt kan bli en problemstilling). Denne samordningen er ikke til stede hos statsforvalteren i dag, og sammen med et stringent sektoransvarsprinsipp vanskeliggjør dette regional statlig koordinering og tverrsektoriell styring av totalforsvar og beredskap i krise og krig. KOL mener dette er et viktig område å vurdere videre. Norge er et land med lange og få transport- og kommunikasjonsruter, og beredskap må være tilgjengelig og kunne håndteres i hele landet.
Rapporten tar også for seg og understreker viktigheten av pengetilgang under kriser: vi har opplevd land i krig hvor elektroniske systemer ikke virket og hvor kontanter var det eneste man kunne nytte for å sikre seg mat og drivstoff, og hvor situasjonen vedvarte i år. En sikker og elektronisk uavhengig pengeforsyning er etter KOLs vurdering viktig i beredskapen ved større kriser.
Det mangler fortsatt fungerende og robust sikker kommunikasjon mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale etater. Dette er en vesentlig svakhet i forhold til totalforsvarsarbeidet og utøvelsen.
KOL ser frem til at det "syvende scenario" også inntas i kriseplanverket. Slik det er nå er dette en ukjent og usikker størrelse hos de fleste aktører. I den sammenheng er det viktig å minne om at risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens, der sårbarhet påvirker omfanget av konsekvensene. En kjernevåpendetonasjon på eller nær norsk territorium vil uansett sted forårsake betydelig skade på mennesker og infrastruktur, tapstall vil fort overstige flere tusen drepte og sårede selv i tynt befolkede deler av landet. Som konsekvens er et slikt antall svært betydelig, det vil overstige all tilgjengelig behandlings- og bergingskapasitet, og må tas med i risikoberegningen: selv en svært lav sannsynlighet innebærer en vesentlig risiko som må kunne håndteres plan- og utførelsesmessig.
KOL ser frem til å positivt bidra i den videre oppfølgingen av kommisjonsanbefalingene.