Til Justis- og beredskapsdepartementet v/ Ekspedisjonssjef Unni Gunnes
Fra Kongsberg Gruppen
Høring NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen
Det vises til høringsbrev 16.6.23 fra Justis- og beredskapsdepartementets høring om Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kongsberg Gruppen ASA (KONGSBERG) vil med dette svaret gi innspill til rapporten. KONGSBERG mener utredningen inneholder en rekke gode anbefalinger. Dette er viktig å hensynta i en situasjon med økt internasjonal uro og uforutsigbarhet. KONGSBERG vil i det følgende høringsinnspillet løfte noen sentrale momenter.
KONGSBERGs rolle i totalforsvaret og for norsk beredskap KONGSBERG er et globalt, kunnskapsbasert konsern som består av de fire forretningsområdene Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Discovery og Kongsberg Digital. Konsernet leverer høyteknologiske løsninger og teknologi som spenner fra havets bunn til rommet. Konsernet har 13.000 ansatte, og omsatte i 2022 for 31,8 milliarder kroner.
Gjennom mer enn 200 år har KONGSBERG i tett samarbeid med kunder, akademia, forskning og norske myndigheter utviklet unike kapabiliteter og løsninger. Løsningene KONGSBERG har utviklet innen blant annet forsvars- og sikkerhetssektoren, maritim industri, romfart, olje og gass, fiskeri og havforvaltning har hatt betydelig strategisk viktighet for kunder og nasjoner.
KONGSBERG er en viktig aktør for totalforsvaret og i å utvikle teknologi og løsninger som er viktig for nasjonal beredskap. Som et større norsk teknologiselskap har KONGSBERG også mer enn 2.500 små- og mellomstore norske underleverandører som besitter nisje- og spisskompetanse som i et samarbeid med KONGSBERG integreres i totalforsvaret og norsk beredskap. Løsningene konsernet har tatt frem er internasjonalt ledende. I dag kommer om lag 80 prosent av konsernets omsetning utenfor Norge.
Næringslivet spiller en stadig viktigere rolle innen innovasjon og teknologiutvikling. KONGSBERG og norsk industri har en rekke virksomheter som i samarbeid med forskning og akademia ligger langt frem innen teknologier som kunstig intelligens, stordata, romteknologi, maritim teknologi, undervannsteknologi og autonome systemer. KONGSBERG har lang erfaring med å utvikle kapasiteter som har flerbrukspotensial («dual use») på tvers av sivil og militær sektor.
Overvåkning og sikring av kritisk infrastruktur til havs Norge har omfattende kritisk maritim infrastruktur. Det inkluderer blant annet over 90 produserende olje- og gassfelter, omkring 8 800km med gassrør, et omfattende nettverk av fiber og strømkabler under vann – og en gryende havvindnæring. Det er tydelig fra vurderingene til E-tjenesten og PST at den sikkerhetsmessige situasjonen for Norge er vesentlig endret, ikke minst for infrastrukturen som er knyttet til energileveransene våre. Et angrep på kritiske punkter av denne infrastrukturen vil kunne ha vesentlige konsekvenser for Norge og Europa. Slik uønsket overvåking og sabotasjeangrep kan eksempelvis være basert på bruk av droner og fly i luftrommet, uoppdagede eller uidentifiserte overflatefartøy eller autonome undervannsfarkoster. Sivile farkoster (eksempelvis fiskefartøy) som aktivt deltar i overvåking og spionasje av infrastrukturen i Norge er også et relevant aspekt. I sum er det mange og sammensatte utfordringer som går på tvers av næringslivsaktører og hvor ulike deler av forvaltningen har et definert ansvarsområde.
KONGSBERG mener beskyttelsen av kritisk infrastruktur må sikres bedre fra dagens nivå for å møte de sammensatte utfordringene vi står overfor.
Kommisjonen peker på at ny teknologi gir nye og bedre muligheter til å etablere en tverrsektoriell helhetlig situasjonsforståelse. Til havs bør teknologi som sikrer bedre overvåking av det som foregår i luftrommet, på havoverflaten og under vann utnyttes bedre. Norge har en ledende posisjon på utvikling av teknologi på tvers av havrommet – og det finnes høyteknologiske løsninger som på en god måte kan adressere flere av utfordringene. Eksempler på dette er småsatellitter for maritim overvåking, radarer og kameraer for overvåking av luftrom og havoverflaten, avanserte sonarer og annen sensorikk for overvåking under vann samt autonome farkoster for blant annet patruljerende overvåking under vann.
Hovedutfordringen for å få dette til er etter KONGSBERGs oppfatning at ansvaret for en bedre infrastruktursikring er fragmentert eller uavklart. Kommisjonens utredning påpeker også dette som et overordnet og generelt problem i tverrsektoriell samhandling i forvaltningen. KONGSBERG opplever at den vertikale sektorinndeling er en barriere for å finne gode helhetlige løsninger. Vi er enig med kommisjonen at det bør etableres horisontale løsninger.
KONGSBERG mener det er viktig at ansvaret tydeliggjøres, og at det raskt kommer på plass horisontale løsninger for hvordan den kritiske maritime infrastrukturen skal overvåkes og beskyttes. Det bør klargjøres hvilke trusler det skal beskyttes mot og hvordan det skal gjøres. Dette bør gjøres i en tettere dialog med næringslivet.
Offentlig-privat samarbeid: Utnyttelse av spisskompetanse og kapabilitet Utredningen peker på hvordan Norge er et samfunn med høy tillit mellom det offentlige og det private, og at det er gode forutsetninger for samarbeid som kan utnytte spisskompetanse og kapasiteter i næringslivet. I lys av raskere teknologisk utvikling, at det er mer krevende tilgang på spisskompetanse, og økte og mer sammensatte trusler som krever bred og omfattende mobilisering, støtter KONGSBERG at totalforsvaret og samfunnsberedskapen må videreutvikles. Som utredningen påpeker, mener KONGSBERG det både er et uutnyttet potensial og helt nødvendig å integrere næringslivet i langt større grad i den nasjonale beredskapen. KONGSBERG støtter utredningens konklusjoner relatert til at næringslivet ikke bare må anses og benyttes som en leverandør, men som en partner i et integrert økosystem for totalberedskapen.
Kommisjonen trekker frem Forsvarets Forskningsinstitutts konklusjon om at strategiske partnerskap med næringslivet gir skalerbarhet og påvirker både reaksjonsevne og utholdenhet positivt. For at industrien skal kunne bygge opp og utvikle tjenestene er det avgjørende med forutsigbarhet og langsiktighet fra det offentlige knyttet til den totale beredskapen, herunder ved inngåelse av strategiske avtaler. Strategisk og operasjonell langsiktighet er viktig for evnen til å levere, og finansiell forutsigbarhet er nødvendig for at næringslivet skal kunne foreta investeringer. Avtaler må derfor ha en tilstrekkelig lang tidshorisont.
KONGSBERG har et godt samarbeid med Forsvaret omkring vedlikeholdstjenester. Innenfor vedlikehold av fly, fartøy og kjøretøy har næringslivet samlet bred kompetanse, stordriftsfordeler og muligheten til å skalere raskt. I sum gir dette et bredere og mer kostnadseffektivt totalforsvar. Dette ble også påpekt av Forsvarskommisjonen som viktig for landets totale forsvars- og beredskapsevne, og som KONGSBERG har belyst i sitt høringsinnspill til Forsvarskommisjonen i lys av de forutsetninger som må komme på plass for å sikre utvidet samarbeid mellom Forsvaret og industrien.
Kommisjonen trekker også frem behovet for samarbeid med næringslivet om NATOs forsvarsplanlegging. KONGSBERG mener det er et godt samarbeid mellom både det norske forsvaret og Forsvarsdepartementet, og forsvarsindustrien på dette området, og støtter at dette videreføres og styrkes. Norsk forsvarsindustri spiller en viktig rolle i å utvikle sentrale kapabiliteter som er etterspurt blant allierte. Felles internasjonalt samarbeid på dette området vil utvikle kapasiteter til lavere kostnader som er interoperabile med allierte, og vil dermed også bidra til å utvikle totalforsvaret. Maritime overvåkningsløsninger, som nevnt over, er et eksempel på et område hvor Norge er internasjonalt ledende og som har blitt særlig aktualisert siden Nordstream-hendelsen og gasslekkasjen i Østersjøen.
I samarbeidsavtaler og offentlige anskaffelser er det, som kommisjonen peker på, viktig å gjøre vurderinger av hvilke sentrale beredskapskapasiteter Norge må utvikle og besitte selv. Det er etter KONGSBERGs formening viktig ut ifra et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv at det benyttes norske aktører for å utvikle lokal kompetanse, kapabilitet og kapasitet.
Styrket satsning på norsk romindustri for å levere strategiske kapasiteter Innenfor romfart er norske industri verdensledende på kapasiteter for maritim overvåkning, sjøsikkerhet, miljøovervåkning og ulike kapabiliteter for forsvarsformål. Romvirksomhet har fått, og vil i økende grad fremover få, økt viktighet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har europeisk rompolitikk de senere årene blitt betydelig mer fokusert rundt sikkerhet. KONGSBERG støtter kommisjonens anbefalinger om styrking av satellittbaserte tjenester inkludert å peke ut en fagmyndighet på nasjonalt tverrsektorielt nivå, og vil i den sammenheng trekke frem og understreke enkelte sentrale momenter.
Satellittkapasitet kan anvendes både for militære og sivile formål. Begge disse forholdene gjør at det er naturlig at flere land og aktører i hvert land kan dele på kapasiteten og dermed dele kostnaden. Norsk industri har verdensledende kompetanse på småsatellitter og på bakketjenester. Romindustrien er også en viktig og betydelig verdiskaper og arbeidsgiver som sysselsetter høyteknologiske og fremtidsrettede arbeidsplasser langs aksen Andøya-Narvik-Tromsø-Svalbard i nordområdene. Viktigheten av målrettet oppskalering av studieplasser innenfor ingeniørfag og fagarbeidere blir viktig.
Videre, skal norsk romindustri fortsette å utvikle sentrale romkapasiteter er Norges medlemskap i European Space Agency (ESA), og deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) og miljøovervåkningsprogrammet Copernicus avgjørende.
KONGSBERG er bekymret for at Norge er holdt utenfor EUs romprogram for å bygge opp et europeisk satellittsamband for sikker kommunikasjon med programmet Union Secure Connectivity Program og satellittkonstellasjonen Iris2 (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite). Iris2 har som mål å utplassere en europeisk satellittkonstellasjon som tilbyr sikker kommunikasjon for EUs medlemsland. Satellittprogrammet vil utgjøre kritisk infrastruktur, fordi den vil bli den viktigste bæreren av data for alle formål i Europa. Satellittene skal kunne benyttes for maritim overvåkning, samt overvåkning av strategisk viktige områder som blant annet Arktis. Systemet vil gjøre Europa mindre avhengig av amerikanske satellitter og vil styrke Europas mulighet til både militær og sivil sikker kommunikasjon. Det er svært viktig for norsk sikkerhet og beredskap at Norge arbeider for å komme inn i Secure Connectivity-programmet.
Et sentralt punkt for Norges rolle som ledende romfartsnasjon er Kongsberg Satellite Services’ (KSAT) nedlastningsstasjon på Svalbard, Svalsat. Det er avgjørende med offentlige tjenester og bosetningsattraktivitet. KONGSBERG støtter derfor kommisjonens påpekning om viktigheten av å opprettholde viktige offentlige funksjoner for Svalbardsamfunnet, og å sikre kapasiteten for kritisk infrastruktur for Svalbard inkludert sjøfiberkablene til fastlandet.
Oppsummert er KONGSBERGs hovedinnspill:
KONGSBERG mener utredningen inneholder en rekke gode anbefalinger, og mener det med økt internasjonal uro og uforutsigbarhet svært viktig at totalberedskapen i Norge gjennomgås.
KONGSBERG mener det er viktig at det sektorielle ansvaret for totalberedskap tydeliggjøres, og at det raskt kommer på plass horisontale løsninger for hvordan den kritiske maritime infrastrukturen skal overvåkes og beskyttes. Det bør klargjøres hvilke trusler det skal beskyttes mot og hvordan det skal gjøres.
Øke utnyttelsen av spisskompetansen og kapabiliteten næringslivet har for totalforsvar og beredskap gjennom tettere og bedre samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Forutsigbarhet og langsiktighet er viktig, og avtaler må derfor ha en tilstrekkelig lang tidshorisont. Det helhetlige økosystemet må videreutvikles og næringslivet må i større grad være en partner for det offentlige, ikke bare en leverandør. Forøvrig viser vi til vårt høringstilsvar på Forsvarskommisjonens rapport.
En hovedutfordring i arbeidet med å øke totalberedskapen er et bedre tverrsektorielt samarbeid. I dag oppleves koordineringen rundt totalberedskap fragmentert og uavklart. Kommisjonens utredning påpeker også dette som et overordnet og generelt problem i tverrsektoriell samhandling i forvaltningen. KONGSBERG opplever at den vertikale sektorinndeling er en barriere for å finne gode helhetlige løsninger. Vi er enig med kommisjonen at det bør etableres horisontale løsninger.
I utvikling og bruk av satellittbaserte tjenester må industrien utnyttes og være hovedleverandør. Industrien besitter spisskompetanse, er internasjonalt orientert, skaper arbeidsplasser og samarbeider med andre lands industri. Det medfører at industrien kan levere kritiske strategiske kapasiteter kostnadseffektivt.
Det er avgjørende for norsk romindustri med deltakelse i internasjonale romprogrammer. Norske myndigheter må arbeide for å sikre deltakelse i Union Secure Connectivity Program og Iris2.
KONGSBERG utdyper gjerne ytterligere på innspillene om ønskelig
----------------------------------- Even Aas
Konserndirektør Kongsberg Gruppen ASA
Fra Kongsberg Gruppen
Høring NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen
Det vises til høringsbrev 16.6.23 fra Justis- og beredskapsdepartementets høring om Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kongsberg Gruppen ASA (KONGSBERG) vil med dette svaret gi innspill til rapporten. KONGSBERG mener utredningen inneholder en rekke gode anbefalinger. Dette er viktig å hensynta i en situasjon med økt internasjonal uro og uforutsigbarhet. KONGSBERG vil i det følgende høringsinnspillet løfte noen sentrale momenter.
KONGSBERGs rolle i totalforsvaret og for norsk beredskap KONGSBERG er et globalt, kunnskapsbasert konsern som består av de fire forretningsområdene Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Discovery og Kongsberg Digital. Konsernet leverer høyteknologiske løsninger og teknologi som spenner fra havets bunn til rommet. Konsernet har 13.000 ansatte, og omsatte i 2022 for 31,8 milliarder kroner.
Gjennom mer enn 200 år har KONGSBERG i tett samarbeid med kunder, akademia, forskning og norske myndigheter utviklet unike kapabiliteter og løsninger. Løsningene KONGSBERG har utviklet innen blant annet forsvars- og sikkerhetssektoren, maritim industri, romfart, olje og gass, fiskeri og havforvaltning har hatt betydelig strategisk viktighet for kunder og nasjoner.
KONGSBERG er en viktig aktør for totalforsvaret og i å utvikle teknologi og løsninger som er viktig for nasjonal beredskap. Som et større norsk teknologiselskap har KONGSBERG også mer enn 2.500 små- og mellomstore norske underleverandører som besitter nisje- og spisskompetanse som i et samarbeid med KONGSBERG integreres i totalforsvaret og norsk beredskap. Løsningene konsernet har tatt frem er internasjonalt ledende. I dag kommer om lag 80 prosent av konsernets omsetning utenfor Norge.
Næringslivet spiller en stadig viktigere rolle innen innovasjon og teknologiutvikling. KONGSBERG og norsk industri har en rekke virksomheter som i samarbeid med forskning og akademia ligger langt frem innen teknologier som kunstig intelligens, stordata, romteknologi, maritim teknologi, undervannsteknologi og autonome systemer. KONGSBERG har lang erfaring med å utvikle kapasiteter som har flerbrukspotensial («dual use») på tvers av sivil og militær sektor.
Overvåkning og sikring av kritisk infrastruktur til havs Norge har omfattende kritisk maritim infrastruktur. Det inkluderer blant annet over 90 produserende olje- og gassfelter, omkring 8 800km med gassrør, et omfattende nettverk av fiber og strømkabler under vann – og en gryende havvindnæring. Det er tydelig fra vurderingene til E-tjenesten og PST at den sikkerhetsmessige situasjonen for Norge er vesentlig endret, ikke minst for infrastrukturen som er knyttet til energileveransene våre. Et angrep på kritiske punkter av denne infrastrukturen vil kunne ha vesentlige konsekvenser for Norge og Europa. Slik uønsket overvåking og sabotasjeangrep kan eksempelvis være basert på bruk av droner og fly i luftrommet, uoppdagede eller uidentifiserte overflatefartøy eller autonome undervannsfarkoster. Sivile farkoster (eksempelvis fiskefartøy) som aktivt deltar i overvåking og spionasje av infrastrukturen i Norge er også et relevant aspekt. I sum er det mange og sammensatte utfordringer som går på tvers av næringslivsaktører og hvor ulike deler av forvaltningen har et definert ansvarsområde.
KONGSBERG mener beskyttelsen av kritisk infrastruktur må sikres bedre fra dagens nivå for å møte de sammensatte utfordringene vi står overfor.
Kommisjonen peker på at ny teknologi gir nye og bedre muligheter til å etablere en tverrsektoriell helhetlig situasjonsforståelse. Til havs bør teknologi som sikrer bedre overvåking av det som foregår i luftrommet, på havoverflaten og under vann utnyttes bedre. Norge har en ledende posisjon på utvikling av teknologi på tvers av havrommet – og det finnes høyteknologiske løsninger som på en god måte kan adressere flere av utfordringene. Eksempler på dette er småsatellitter for maritim overvåking, radarer og kameraer for overvåking av luftrom og havoverflaten, avanserte sonarer og annen sensorikk for overvåking under vann samt autonome farkoster for blant annet patruljerende overvåking under vann.
Hovedutfordringen for å få dette til er etter KONGSBERGs oppfatning at ansvaret for en bedre infrastruktursikring er fragmentert eller uavklart. Kommisjonens utredning påpeker også dette som et overordnet og generelt problem i tverrsektoriell samhandling i forvaltningen. KONGSBERG opplever at den vertikale sektorinndeling er en barriere for å finne gode helhetlige løsninger. Vi er enig med kommisjonen at det bør etableres horisontale løsninger.
KONGSBERG mener det er viktig at ansvaret tydeliggjøres, og at det raskt kommer på plass horisontale løsninger for hvordan den kritiske maritime infrastrukturen skal overvåkes og beskyttes. Det bør klargjøres hvilke trusler det skal beskyttes mot og hvordan det skal gjøres. Dette bør gjøres i en tettere dialog med næringslivet.
Offentlig-privat samarbeid: Utnyttelse av spisskompetanse og kapabilitet Utredningen peker på hvordan Norge er et samfunn med høy tillit mellom det offentlige og det private, og at det er gode forutsetninger for samarbeid som kan utnytte spisskompetanse og kapasiteter i næringslivet. I lys av raskere teknologisk utvikling, at det er mer krevende tilgang på spisskompetanse, og økte og mer sammensatte trusler som krever bred og omfattende mobilisering, støtter KONGSBERG at totalforsvaret og samfunnsberedskapen må videreutvikles. Som utredningen påpeker, mener KONGSBERG det både er et uutnyttet potensial og helt nødvendig å integrere næringslivet i langt større grad i den nasjonale beredskapen. KONGSBERG støtter utredningens konklusjoner relatert til at næringslivet ikke bare må anses og benyttes som en leverandør, men som en partner i et integrert økosystem for totalberedskapen.
Kommisjonen trekker frem Forsvarets Forskningsinstitutts konklusjon om at strategiske partnerskap med næringslivet gir skalerbarhet og påvirker både reaksjonsevne og utholdenhet positivt. For at industrien skal kunne bygge opp og utvikle tjenestene er det avgjørende med forutsigbarhet og langsiktighet fra det offentlige knyttet til den totale beredskapen, herunder ved inngåelse av strategiske avtaler. Strategisk og operasjonell langsiktighet er viktig for evnen til å levere, og finansiell forutsigbarhet er nødvendig for at næringslivet skal kunne foreta investeringer. Avtaler må derfor ha en tilstrekkelig lang tidshorisont.
KONGSBERG har et godt samarbeid med Forsvaret omkring vedlikeholdstjenester. Innenfor vedlikehold av fly, fartøy og kjøretøy har næringslivet samlet bred kompetanse, stordriftsfordeler og muligheten til å skalere raskt. I sum gir dette et bredere og mer kostnadseffektivt totalforsvar. Dette ble også påpekt av Forsvarskommisjonen som viktig for landets totale forsvars- og beredskapsevne, og som KONGSBERG har belyst i sitt høringsinnspill til Forsvarskommisjonen i lys av de forutsetninger som må komme på plass for å sikre utvidet samarbeid mellom Forsvaret og industrien.
Kommisjonen trekker også frem behovet for samarbeid med næringslivet om NATOs forsvarsplanlegging. KONGSBERG mener det er et godt samarbeid mellom både det norske forsvaret og Forsvarsdepartementet, og forsvarsindustrien på dette området, og støtter at dette videreføres og styrkes. Norsk forsvarsindustri spiller en viktig rolle i å utvikle sentrale kapabiliteter som er etterspurt blant allierte. Felles internasjonalt samarbeid på dette området vil utvikle kapasiteter til lavere kostnader som er interoperabile med allierte, og vil dermed også bidra til å utvikle totalforsvaret. Maritime overvåkningsløsninger, som nevnt over, er et eksempel på et område hvor Norge er internasjonalt ledende og som har blitt særlig aktualisert siden Nordstream-hendelsen og gasslekkasjen i Østersjøen.
I samarbeidsavtaler og offentlige anskaffelser er det, som kommisjonen peker på, viktig å gjøre vurderinger av hvilke sentrale beredskapskapasiteter Norge må utvikle og besitte selv. Det er etter KONGSBERGs formening viktig ut ifra et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv at det benyttes norske aktører for å utvikle lokal kompetanse, kapabilitet og kapasitet.
Styrket satsning på norsk romindustri for å levere strategiske kapasiteter Innenfor romfart er norske industri verdensledende på kapasiteter for maritim overvåkning, sjøsikkerhet, miljøovervåkning og ulike kapabiliteter for forsvarsformål. Romvirksomhet har fått, og vil i økende grad fremover få, økt viktighet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har europeisk rompolitikk de senere årene blitt betydelig mer fokusert rundt sikkerhet. KONGSBERG støtter kommisjonens anbefalinger om styrking av satellittbaserte tjenester inkludert å peke ut en fagmyndighet på nasjonalt tverrsektorielt nivå, og vil i den sammenheng trekke frem og understreke enkelte sentrale momenter.
Satellittkapasitet kan anvendes både for militære og sivile formål. Begge disse forholdene gjør at det er naturlig at flere land og aktører i hvert land kan dele på kapasiteten og dermed dele kostnaden. Norsk industri har verdensledende kompetanse på småsatellitter og på bakketjenester. Romindustrien er også en viktig og betydelig verdiskaper og arbeidsgiver som sysselsetter høyteknologiske og fremtidsrettede arbeidsplasser langs aksen Andøya-Narvik-Tromsø-Svalbard i nordområdene. Viktigheten av målrettet oppskalering av studieplasser innenfor ingeniørfag og fagarbeidere blir viktig.
Videre, skal norsk romindustri fortsette å utvikle sentrale romkapasiteter er Norges medlemskap i European Space Agency (ESA), og deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) og miljøovervåkningsprogrammet Copernicus avgjørende.
KONGSBERG er bekymret for at Norge er holdt utenfor EUs romprogram for å bygge opp et europeisk satellittsamband for sikker kommunikasjon med programmet Union Secure Connectivity Program og satellittkonstellasjonen Iris2 (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite). Iris2 har som mål å utplassere en europeisk satellittkonstellasjon som tilbyr sikker kommunikasjon for EUs medlemsland. Satellittprogrammet vil utgjøre kritisk infrastruktur, fordi den vil bli den viktigste bæreren av data for alle formål i Europa. Satellittene skal kunne benyttes for maritim overvåkning, samt overvåkning av strategisk viktige områder som blant annet Arktis. Systemet vil gjøre Europa mindre avhengig av amerikanske satellitter og vil styrke Europas mulighet til både militær og sivil sikker kommunikasjon. Det er svært viktig for norsk sikkerhet og beredskap at Norge arbeider for å komme inn i Secure Connectivity-programmet.
Et sentralt punkt for Norges rolle som ledende romfartsnasjon er Kongsberg Satellite Services’ (KSAT) nedlastningsstasjon på Svalbard, Svalsat. Det er avgjørende med offentlige tjenester og bosetningsattraktivitet. KONGSBERG støtter derfor kommisjonens påpekning om viktigheten av å opprettholde viktige offentlige funksjoner for Svalbardsamfunnet, og å sikre kapasiteten for kritisk infrastruktur for Svalbard inkludert sjøfiberkablene til fastlandet.
Oppsummert er KONGSBERGs hovedinnspill:
KONGSBERG mener utredningen inneholder en rekke gode anbefalinger, og mener det med økt internasjonal uro og uforutsigbarhet svært viktig at totalberedskapen i Norge gjennomgås.
KONGSBERG mener det er viktig at det sektorielle ansvaret for totalberedskap tydeliggjøres, og at det raskt kommer på plass horisontale løsninger for hvordan den kritiske maritime infrastrukturen skal overvåkes og beskyttes. Det bør klargjøres hvilke trusler det skal beskyttes mot og hvordan det skal gjøres.
Øke utnyttelsen av spisskompetansen og kapabiliteten næringslivet har for totalforsvar og beredskap gjennom tettere og bedre samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Forutsigbarhet og langsiktighet er viktig, og avtaler må derfor ha en tilstrekkelig lang tidshorisont. Det helhetlige økosystemet må videreutvikles og næringslivet må i større grad være en partner for det offentlige, ikke bare en leverandør. Forøvrig viser vi til vårt høringstilsvar på Forsvarskommisjonens rapport.
En hovedutfordring i arbeidet med å øke totalberedskapen er et bedre tverrsektorielt samarbeid. I dag oppleves koordineringen rundt totalberedskap fragmentert og uavklart. Kommisjonens utredning påpeker også dette som et overordnet og generelt problem i tverrsektoriell samhandling i forvaltningen. KONGSBERG opplever at den vertikale sektorinndeling er en barriere for å finne gode helhetlige løsninger. Vi er enig med kommisjonen at det bør etableres horisontale løsninger.
I utvikling og bruk av satellittbaserte tjenester må industrien utnyttes og være hovedleverandør. Industrien besitter spisskompetanse, er internasjonalt orientert, skaper arbeidsplasser og samarbeider med andre lands industri. Det medfører at industrien kan levere kritiske strategiske kapasiteter kostnadseffektivt.
Det er avgjørende for norsk romindustri med deltakelse i internasjonale romprogrammer. Norske myndigheter må arbeide for å sikre deltakelse i Union Secure Connectivity Program og Iris2.
KONGSBERG utdyper gjerne ytterligere på innspillene om ønskelig
----------------------------------- Even Aas
Konserndirektør Kongsberg Gruppen ASA