Legemiddelgrossistforeningen (LGF) viser til at Totalberedskapskommisjonen i sin rapport understreker at legemidler er kritiske varer for befolkningens liv og helse, på samme måte som bl.a. matvarer, vann og energi. Både myndigheter, markedsaktører og helsetjenester har gjennom flere år med økende legemiddelmangel og pandemi trukket viktige erfaringer som må ligge til grunn for den beredskapen som må bygges opp for å sikre pasientene fortsatt god tilgang på legemidler. En erfaring er at det er helt nødvendig med en god dialog og godt samarbeid mellom myndigheter og legemiddelgrossister for å sikre at norske pasienter får de legemidlene de skal ha.
Koronakommisjonen har tidligere påpekt at en viktig forklaring på de delene av pandemihåndteringen som lyktes godt, er at man brukte etablerte arbeidsprosesser og at samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne og handlekraft var avgjørende for å oppnå gode resultater. Etablerte systemer og arbeidsprosesser bør i størst mulig grad benyttes i innretningen av legemiddelberedskapen.
Vi har i Norge et system for distribusjon av legemidler som fungerer godt, har god kvalitet, som får legemidler raskt frem til pasientene, og som er effektivt. Det blir bl.a. påpekt i NOU 2023:2, Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig.
Legemiddelgrossistene er store, internasjonaler aktører. De kjenner markedene i andre europeiske land godt. De bruker denne kunnskapen aktivt for å skaffe norske pasienter legemidler fra andre land når det blir mangler i leveransene til Norge. Det er grundig dokumentert at parallellhandel med legemidler og grossistenes evne til å skaffe utenlandske pakninger til det norske markedet har vært det viktigste tiltaket for å sikre norske pasienter tilgang til legemidler i en mangelsituasjon.
Med sin kunnskap om markedet kan legemiddelgrossistene også være en verdifull samarbeidspartner for norske helse- og legemiddelmyndigheter i deres beredskapsarbeid. Avtalene mellom myndighetene og legemiddelgrossistene om oppbygging av større legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten er et eksempel på at denne kunnskapen er blitt brukt.
Under pandemien var det hyppig kontakt mellom legemiddelgrossister og myndigheter om temaer som varetilgang, håndtering av tendenser til hamstring av legemidler og tiltak for å motvirke smitte i logistikken.
Alle de store legemiddelgrossistene i Norge har felles eier med en apotekkjede. Det betyr at deres viktigste oppgave er å levere varer til apotekene, ikke å selge varer til den som til enhver tid kan betale best for dem. Dermed ligger det i deres oppgave å prioritere det norske markedet. Et eksempel på dette er at alle de store legemiddelgrossistene hver for seg umiddelbart stanset parallelleksport av legemidler da pandemien brøt ut, inntil de hadde oversikt over hvilke varer som eventuelt ville mangle i Norge. Legemiddelgrossistene har også leveringsplikt til alle norske apotek for de legemidlene de fører, til regulerte maksimale priser.
Antall legemidler som er tilgjengelig i Norge øker stadig. Det er helt urealistisk at vi skal kunne ha nasjonal produksjon av noen stor del av de legemidlene vi bruker. Det vil være et stort fremskritt om en større del av produksjonen av både virkestoff og ferdige legemidler kan skje i Europa. Uansett hvor raskt dette arbeidet går, er det viktig at myndighetene i sitt beredskapsarbeid og i kriser aktivt samarbeider med legemiddelgrossistene, som kjenner de markedene der legemidlene finnes.
Koronakommisjonen har tidligere påpekt at en viktig forklaring på de delene av pandemihåndteringen som lyktes godt, er at man brukte etablerte arbeidsprosesser og at samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne og handlekraft var avgjørende for å oppnå gode resultater. Etablerte systemer og arbeidsprosesser bør i størst mulig grad benyttes i innretningen av legemiddelberedskapen.
Vi har i Norge et system for distribusjon av legemidler som fungerer godt, har god kvalitet, som får legemidler raskt frem til pasientene, og som er effektivt. Det blir bl.a. påpekt i NOU 2023:2, Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig.
Legemiddelgrossistene er store, internasjonaler aktører. De kjenner markedene i andre europeiske land godt. De bruker denne kunnskapen aktivt for å skaffe norske pasienter legemidler fra andre land når det blir mangler i leveransene til Norge. Det er grundig dokumentert at parallellhandel med legemidler og grossistenes evne til å skaffe utenlandske pakninger til det norske markedet har vært det viktigste tiltaket for å sikre norske pasienter tilgang til legemidler i en mangelsituasjon.
Med sin kunnskap om markedet kan legemiddelgrossistene også være en verdifull samarbeidspartner for norske helse- og legemiddelmyndigheter i deres beredskapsarbeid. Avtalene mellom myndighetene og legemiddelgrossistene om oppbygging av større legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten er et eksempel på at denne kunnskapen er blitt brukt.
Under pandemien var det hyppig kontakt mellom legemiddelgrossister og myndigheter om temaer som varetilgang, håndtering av tendenser til hamstring av legemidler og tiltak for å motvirke smitte i logistikken.
Alle de store legemiddelgrossistene i Norge har felles eier med en apotekkjede. Det betyr at deres viktigste oppgave er å levere varer til apotekene, ikke å selge varer til den som til enhver tid kan betale best for dem. Dermed ligger det i deres oppgave å prioritere det norske markedet. Et eksempel på dette er at alle de store legemiddelgrossistene hver for seg umiddelbart stanset parallelleksport av legemidler da pandemien brøt ut, inntil de hadde oversikt over hvilke varer som eventuelt ville mangle i Norge. Legemiddelgrossistene har også leveringsplikt til alle norske apotek for de legemidlene de fører, til regulerte maksimale priser.
Antall legemidler som er tilgjengelig i Norge øker stadig. Det er helt urealistisk at vi skal kunne ha nasjonal produksjon av noen stor del av de legemidlene vi bruker. Det vil være et stort fremskritt om en større del av produksjonen av både virkestoff og ferdige legemidler kan skje i Europa. Uansett hvor raskt dette arbeidet går, er det viktig at myndighetene i sitt beredskapsarbeid og i kriser aktivt samarbeider med legemiddelgrossistene, som kjenner de markedene der legemidlene finnes.