Dato: 16.10.2023 Vårt saksnummer:23/14331 HØRINGSSVAR FRA LUFTFARTSTILSYNET Luftfartstilsynet (LT) viser til punkt 2.1.6 i kommisjonens rapport, nærmere om at et situasjonsbilde må kunne etableres på nasjonalt nivå og at sikkerhetsgraderte kommunikasjonsløsninger er nødvendig. LT støtter denne anbefalingen. Det er velkjent at Forsvaret har mye sikkerhetsgradert informasjon på høyt nivå, eksempelvis HEMMELIG, og at de har elektroniske systemer for å kunne håndtere denne lovlig. Det er få sivile etater som har samme tilgang til systemer for håndtering av gradert informasjon på høyt nivå, foruten EOS-tjenestene og enkelte andre innenfor justis- og forsvarssektoren. Det skal sies at flere sivile etater etter hvert har tatt kostnadene og har arbeidet med å få etablert muligheter for utveksling av gradert informasjon på høyt nivå. Flertallet har imidlertid verken økonomiske eller kanskje bygningsmessige ressurser til å få dette på plass, noe som utfordrer både informasjonssikkerhet og kvaliteten på det sivil-militære samarbeidet. Det hadde nok vært en fordel om relevante myndigheter bestemte at et antall sivile virksomheter innen totalforsvaret skal etablere systemer for utveksling av høygradert informasjon innen en gitt tidsfrist, og at nødvendige midler til dette ble bevilget. LT viser til en av hovedanbefalingene i punkt 2.2, om å forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet. LT støtter denne anbefalingen. Luftfart digitaliseres i stadig større grad og risikobildet har blitt forverret den siste tiden, med anslag mot blant annet nettsider hos lufthavnoperatører og flyselskap i Europa, som igjen har ført til at sidene er utilgjengelige for publikum i flere dager. Det er også eksempler på bruk av løsepengevirus, som i ytterste konsekvens har ført til konkurs hos operatører innen luftfarten. Det er spesielt behov for å samordne responsen på informasjon om sårbarheter og hendelser som rammer luftfarten. Oppbygging av et forsvarlig responsmiljø krever ressurser både i form av penger og personell. LT ønsker også å poengtere at det kommer et nytt regelverk for digital sikkerhet i luftfarten de nærmeste årene, både gjennom NIS-lov og gjennom det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA, som stiller omfattende krav til digital sikkerhet både for luftfartsaktører og for LT. LT viser til kapittel 10 om totalforsvaret og nærmere om anbefalingen om at Forsvaret tydeliggjør eget behov for sivil støtte i ulike scenarioer. LT støtter denne anbefalingen. I boks 10.2 i utredningen viser kommisjonen til Forsvarets forskningsinstitutt, som uttaler at Forsvarets avhengighet av sivil understøttelse har økt i takt med nedbygging av støttestruktur og -funksjoner og større grad av strategisk samarbeid samt privatisering og effektivisering i samfunnet generelt. LT inngikk avtale med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om tilstedeværelse med liaisoner i forbindelse med øvelser samt i krise/krig, etter nærmere behov definert av FOH, i 2020. LT er sivil og militær luftromsmyndighet og har en viktig rolle i planlegging av øvelser, særlig knyttet til utnyttelse av luftromskapasitet og tilrettelegging for Forsvarets behov for treningsområder, med mål om at øvelsene ikke får uakseptable konsekvenser for sivil luftfart. LT har betydelig kunnskap om sivil luftfart, både om personell og materiell, noe som kan være nyttig for Forsvaret i en krise/krigssituasjon. LT erfarer at Forsvaret ikke alltid evner å tydeliggjøre eget behov for sivil støtte. Dette gjør det krevende for blant annet luftfartsaktører å gi nødvendig støtte, fordi det er vanskelig å planlegge hva eget bidrag til Forsvaret skal være, når det er mange ukjente faktorer til stede. LT ønsker til slutt å fremheve følgende setning i boks 10.2: Kommisjonen viser her til at regjeringen skal legge frem en utredning for Stortinget om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål. Folkerettslige problemstillinger ved bruk av sivile leverandører til Forsvaret går igjen i mange samfunnsområder. LT imøteser en utredning som klargjør hvilken folkerettslig status ikke-militært personell i luftfarten vil få, eksempelvis personell i flysikringstjenesten og bakkepersonell på lufthavner, i en situasjon hvor det kanskje ikke er erklært krig eller krigsskueplass, men hvor situasjonen er spent og kritisk. XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
