Evaluering av pandemihåndteringen i Norge fremstår som grunnleggende ukritisk og naiv.
Premisset for håndteringen problematiseres overhodet ikke. Man fastslår kun at « koronapandemien var en svært alvorlig global helsekrise » . Tvert imot ble det klart tidlig at dette ikke stemte. Viruset smittet ikke så raskt som man trodde de første dagene, dødsfallene skjedde for en stor del blant de svært gamle. Viruset var ikke farligere enn en gjennomsnittlig influensa. Som lege Halvor Næss uttalte: Uten myndighetenes drakoniske tiltak ville pandemien forløpt under radaren for folk flest .
Krisemaksimeringen skulle vært avblåst etter de første 14 dagene.
Regjeringen brukte frykt og psykisk terror som pisk for å sikre lydighet og underkastelse. Media ble brukt til å melde kontinuerlige smittetall og dødstall for å rettferdiggjøre krigsliknende tiltak. At ikke kommisjonen problematiserer etikken bak den direkte nedbrytende effekten på psykisk helse i befolkningen bekrefter inntrykket av en tannløs kommisjon.
Smittetall ble blåst kunstig opp ved bruk av PCR tester. En test som er ubrukelig til diagnostisering ble eneste grunnlag for å stenge symptomfrie mennesker inne i karantenehotell og egne hjem.
Før pandemien fantes det klare retningslinjer for håndtering av luftveispandemier. Disse var grundig innarbeidet og praktisert i influesasesonger. Disse ble forkastet da korona kom. Hvorfor?
Nedstengninger og isolasjon: Mange studier har vist at disse tiltaken e har minimal effekt på spredning av virus. De har derimot alvorlige, langvarige skadevirkninger på både mental og fysisk helse, samt på privat og samfunnsøkonomi. Det samme gjelder bruk av munnbind. De hindrer ikke smitte, er derimot skadelige både for mennesker og miljø. Og hva gjør det med vår - og ikke minst barns psyke?
Bruk av en meter, to meter, skolestegninger av og på, munnbind på og av - ett og to. A lt fremstår som i beste fall overtro, i verste fall terrorisering og manipulering av befolkningen.
H ele dramaturgien ble bygget opp mot « vaksiner » som veien til frihet. Dette ble gjentatt som et mantra - trass mange motstemmer som manet til forsiktighet og skepsis til en hasteutviklet injeksjon med ukjente langtidsbivirkninger. Som viser seg nå - internasjonalt og nasjonalt.
Ikke på noe som helst tidspunkt i denne perioden ble det gitt retningslinjer fra helsemyndigheter med hensyn til hvordan borgere selv kunne gjøre noe på egen hand for å styrke sitt immunforsvar. Nobelvinnede effektive midler som Ivermectin ble omtalt av myndigheter som «hestemedisin for parasitter» – en ordbruk skapt for å nedgradere middelet og skremme folk fra å ta den i bruk. Leger ble også kneblet under hele prosessen og mange er/var livredde for å snakke ut i frykt for å miste jobb og levebrød. At landets leger og helsepersonell er for det meste avhengig av staten for en inntekt er svært uheldig.
Mange andre momenter kan nevnes - som for eksempel hemmeligholdelse av dokumentasjon i 60 år. Hvorfor? Befolkningen har rett til å vite grunnlaget for så inngripende tiltak. Hvordan skal vi som samfunn lære noe uten tilgang på data?
Regjeringens håndtering fremstår som umoden, amatørmessig, panikkdrevet, uten rot i virkelighet, med sterke undertrykkende og totalitære tendenser.
Kommisjonens evaluering berører så vidt overflaten på skadevirkningene av håndteringen av denne historiske hendelsen som vil være i menneskets bevissthet i all tid fremover.
Stikkord er: Løgn, mind control, bedrag, død, ødelagt helse, splittelse, trusler, tvang, kontroll, slaveri.
Premisset for håndteringen problematiseres overhodet ikke. Man fastslår kun at « koronapandemien var en svært alvorlig global helsekrise » . Tvert imot ble det klart tidlig at dette ikke stemte. Viruset smittet ikke så raskt som man trodde de første dagene, dødsfallene skjedde for en stor del blant de svært gamle. Viruset var ikke farligere enn en gjennomsnittlig influensa. Som lege Halvor Næss uttalte: Uten myndighetenes drakoniske tiltak ville pandemien forløpt under radaren for folk flest .
Krisemaksimeringen skulle vært avblåst etter de første 14 dagene.
Regjeringen brukte frykt og psykisk terror som pisk for å sikre lydighet og underkastelse. Media ble brukt til å melde kontinuerlige smittetall og dødstall for å rettferdiggjøre krigsliknende tiltak. At ikke kommisjonen problematiserer etikken bak den direkte nedbrytende effekten på psykisk helse i befolkningen bekrefter inntrykket av en tannløs kommisjon.
Smittetall ble blåst kunstig opp ved bruk av PCR tester. En test som er ubrukelig til diagnostisering ble eneste grunnlag for å stenge symptomfrie mennesker inne i karantenehotell og egne hjem.
Før pandemien fantes det klare retningslinjer for håndtering av luftveispandemier. Disse var grundig innarbeidet og praktisert i influesasesonger. Disse ble forkastet da korona kom. Hvorfor?
Nedstengninger og isolasjon: Mange studier har vist at disse tiltaken e har minimal effekt på spredning av virus. De har derimot alvorlige, langvarige skadevirkninger på både mental og fysisk helse, samt på privat og samfunnsøkonomi. Det samme gjelder bruk av munnbind. De hindrer ikke smitte, er derimot skadelige både for mennesker og miljø. Og hva gjør det med vår - og ikke minst barns psyke?
Bruk av en meter, to meter, skolestegninger av og på, munnbind på og av - ett og to. A lt fremstår som i beste fall overtro, i verste fall terrorisering og manipulering av befolkningen.
H ele dramaturgien ble bygget opp mot « vaksiner » som veien til frihet. Dette ble gjentatt som et mantra - trass mange motstemmer som manet til forsiktighet og skepsis til en hasteutviklet injeksjon med ukjente langtidsbivirkninger. Som viser seg nå - internasjonalt og nasjonalt.
Ikke på noe som helst tidspunkt i denne perioden ble det gitt retningslinjer fra helsemyndigheter med hensyn til hvordan borgere selv kunne gjøre noe på egen hand for å styrke sitt immunforsvar. Nobelvinnede effektive midler som Ivermectin ble omtalt av myndigheter som «hestemedisin for parasitter» – en ordbruk skapt for å nedgradere middelet og skremme folk fra å ta den i bruk. Leger ble også kneblet under hele prosessen og mange er/var livredde for å snakke ut i frykt for å miste jobb og levebrød. At landets leger og helsepersonell er for det meste avhengig av staten for en inntekt er svært uheldig.
Mange andre momenter kan nevnes - som for eksempel hemmeligholdelse av dokumentasjon i 60 år. Hvorfor? Befolkningen har rett til å vite grunnlaget for så inngripende tiltak. Hvordan skal vi som samfunn lære noe uten tilgang på data?
Regjeringens håndtering fremstår som umoden, amatørmessig, panikkdrevet, uten rot i virkelighet, med sterke undertrykkende og totalitære tendenser.
Kommisjonens evaluering berører så vidt overflaten på skadevirkningene av håndteringen av denne historiske hendelsen som vil være i menneskets bevissthet i all tid fremover.
Stikkord er: Løgn, mind control, bedrag, død, ødelagt helse, splittelse, trusler, tvang, kontroll, slaveri.