Vi ønsker å takke for mulighet til å gi høringsinnspill på forslag til endringer i trossamfunnsloven.
BCC Norge er en norsk sentralforening som representerer 19 lokale menigheter og ca. 9 000 medlemmer i Norge. BCC Norge er en del av BCC-forbundet, et internasjonalt kristent trossamfunn med tilhørige i over 50 land. Trossamfunnet har imidlertid sitt utspring i Norge, ved trossamfunnets grunnlegger Johan O. Smith fra Horten (1871-1943) og hans omvendelse i 1898.
BCC Norge er en norsk sentralforening som representerer 19 lokale menigheter og ca. 9 000 medlemmer i Norge. BCC Norge er en del av BCC-forbundet, et internasjonalt kristent trossamfunn med tilhørige i over 50 land. Trossamfunnet har imidlertid sitt utspring i Norge, ved trossamfunnets grunnlegger Johan O. Smith fra Horten (1871-1943) og hans omvendelse i 1898.
Demokratikravet
BCC Norge støtter de demokratiske verdier og prinsipper som vårt samfunn er tuftet på, og oppfordrer våre medlemmer til å delta i samfunnet på lik linje med andre medborgere, blant annet ved å delta i samfunnsdebatten, stemme ved valg osv.
BCC Norge oppfatter departementets formulering av forslag til endringer i trossamfunnsloven § 6 første ledd som noe uklar. Vi mener bestemmelsen med fordel bør utformes på en slik måte at det ikke vil være tvil om at det med «demokratiske styringsformer» ikke er snakk om trossamfunnets egne styringsformer, men de statlige styringsformene. Vi tenker dette er spesielt viktig for at det ikke skal skape misforståelser knyttet til hva dagens regjering har skrevet i sin styringsplattform. I Hurdalsplattformen står det blant annet at regjeringen vil "stille krav om at dei administrative organa som forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn, er demokratisk valde".
Videre er det ikke helt klart for oss hva vilkåret "å motarbeide" den demokratiske styringsformen innebærer, og ønsker mer tydelighet og forutsigbarhet på dette punktet.
BCC Norge støtter tiltak som kan legge til rette for økt likestilling på ulike områder generelt i samfunnet. Vi har over tid arbeidet med representasjon av begge kjønn i styrende organer og har per i dag 50-50 kjønnsrepresentasjon i BCC Norges sentralstyre. På tross av dette mener vi at forslaget om kjønnsrepresentasjon vil medføre at staten blander seg inn i trossamfunnets indre anliggende og pålegger andre strukturer enn det som kan være/er religiøst begrunnet. I flere tilfeller vil det også i praksis være vanskelig å kunne etterleve et slikt krav, for eksempel hvis medlemsmassen i et trossamfunnhar en skjev kjønnsfordeling eller hvor nødvendige og etterspurte kvalifikasjoner ikke sammenfaller med kravet til kjønn, som igjen kan medføre en uheldig representasjon av medlemsmassen eller et proforma styre hvor styremedlemmet/enes innflytelse ikke er reell. Det kan være tilfeller av trossamfunn som ikke oppnår kjønnsbalanse i styrende organer, men hvor dette ikke er på grunn av kjønnsdiskriminering. Dersom tilskudd skal nektes i slike tilfeller, kan det stilles spørsmål til om likebehandling i henhold til § 16 i Grunnloven gjennomføres.
Videre mener BCC Norge at det er usikkert hva det foreslåtte aktivitetskravet egentlig innebærer, herunder hvor mye eller lite aktivitet som kreves, og om det skal være noen form for måling eller dokumentasjon av oppnåelse/progresjon. Det bør tilstrebes klare og forutsigbare regler for å unngå at ulikt syn og tolkning medfører uheldige vedtak hos Statsforvalteren.
Departementet ber også høringsinstansene om innspill på hva som bør være definisjonen av sentralorganet og foreslår selv to alternativer; "styret som står oppført i Enhetsregisteret" eller "det sentrale organet som forvalter statstilskuddet". BCC Norge er av den oppfatning at "sentralorganet" bør defineres som "styret som står oppført i Enhetsregisteret", for å unngår usikkerhet knyttet til om kravet til kjønnsfordeling også gjelder andre organer i trossamfunnet, som årsmøte, landsmøte, eldsterådet, forstanderskap etc., som på en eller annen måte også kan være med, direkte eller indirekte, å forvalte statstilskuddet.
BCC Norge oppfatter departementets formulering av forslag til endringer i trossamfunnsloven § 6 første ledd som noe uklar. Vi mener bestemmelsen med fordel bør utformes på en slik måte at det ikke vil være tvil om at det med «demokratiske styringsformer» ikke er snakk om trossamfunnets egne styringsformer, men de statlige styringsformene. Vi tenker dette er spesielt viktig for at det ikke skal skape misforståelser knyttet til hva dagens regjering har skrevet i sin styringsplattform. I Hurdalsplattformen står det blant annet at regjeringen vil "stille krav om at dei administrative organa som forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn, er demokratisk valde".
Videre er det ikke helt klart for oss hva vilkåret "å motarbeide" den demokratiske styringsformen innebærer, og ønsker mer tydelighet og forutsigbarhet på dette punktet.
BCC Norge støtter tiltak som kan legge til rette for økt likestilling på ulike områder generelt i samfunnet. Vi har over tid arbeidet med representasjon av begge kjønn i styrende organer og har per i dag 50-50 kjønnsrepresentasjon i BCC Norges sentralstyre. På tross av dette mener vi at forslaget om kjønnsrepresentasjon vil medføre at staten blander seg inn i trossamfunnets indre anliggende og pålegger andre strukturer enn det som kan være/er religiøst begrunnet. I flere tilfeller vil det også i praksis være vanskelig å kunne etterleve et slikt krav, for eksempel hvis medlemsmassen i et trossamfunnhar en skjev kjønnsfordeling eller hvor nødvendige og etterspurte kvalifikasjoner ikke sammenfaller med kravet til kjønn, som igjen kan medføre en uheldig representasjon av medlemsmassen eller et proforma styre hvor styremedlemmet/enes innflytelse ikke er reell. Det kan være tilfeller av trossamfunn som ikke oppnår kjønnsbalanse i styrende organer, men hvor dette ikke er på grunn av kjønnsdiskriminering. Dersom tilskudd skal nektes i slike tilfeller, kan det stilles spørsmål til om likebehandling i henhold til § 16 i Grunnloven gjennomføres.
Videre mener BCC Norge at det er usikkert hva det foreslåtte aktivitetskravet egentlig innebærer, herunder hvor mye eller lite aktivitet som kreves, og om det skal være noen form for måling eller dokumentasjon av oppnåelse/progresjon. Det bør tilstrebes klare og forutsigbare regler for å unngå at ulikt syn og tolkning medfører uheldige vedtak hos Statsforvalteren.
Departementet ber også høringsinstansene om innspill på hva som bør være definisjonen av sentralorganet og foreslår selv to alternativer; "styret som står oppført i Enhetsregisteret" eller "det sentrale organet som forvalter statstilskuddet". BCC Norge er av den oppfatning at "sentralorganet" bør defineres som "styret som står oppført i Enhetsregisteret", for å unngår usikkerhet knyttet til om kravet til kjønnsfordeling også gjelder andre organer i trossamfunnet, som årsmøte, landsmøte, eldsterådet, forstanderskap etc., som på en eller annen måte også kan være med, direkte eller indirekte, å forvalte statstilskuddet.
Antallskravet
BCC Norge har ingen kommentar til dette punktet.
Om lag-prinsippet
BCC Norge har ingen kommentar til dette punktet.
Dobbeltmedlemskap
BCC Norge har ingen kommentar til dette punktet.
Sletting av klagesaksdokumenter med personopplysninger
BCC Norge har ingen kommentar til dette punktet.
Regnskap fra tros- og livssynssamfunn bestående av flere underenheter
BCC Norge støtter departementets forslag om innføring av en forenklet regnskapsrapportering for underenheter i registrerte trossamfunn. Dagens løsning hvor det kreves at det settes opp ett sammenstilt regnskap som skal revideres er både tidkrevende og kostnadsdrivende, og oppleves unødvendig.
Dialog med tros- og livssynssamfunnene
BCC Norge er positive til departementets ønske om en bedre dialog mellom trossamfunnene og staten. Vi tenker det er viktig at det gis mulighet for alle registrerte trossamfunn å være en del av denne dialogen, ikke bare de som er medlem av paraplyorganisasjoner som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges Kristne Råd. Et forslag kan være å etablere et fast brukerforum en til to ganger i året hvor alle registrerte trossamfunn inviteres til å delta fysisk. Her kan man ta opp relevante temaer som endringer i lovverk og rapportering etc. Videre kan trossamfunnene komme i kontakt med personene som jobber med området fra myndighetenes side og stille spørsmål direkte. BCC Norge har deltatt i slike brukerforum med andre direktorater og har gode erfaringer med dette.