Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Vedtatt i Utvalg for helse og sosial, 30. august, 2023:
Bergen kommune er i utgangspunktet positive til endringene i Trosamfunnsloven som trådte i kraft i 2021. Denne loven inneholder bestemmelser knyttet til vilkårene for at tros- og livssynssamfunn skal motta tilskudd fra det offentlige. Bergen kommune mener departementet i høringsnotatet gjør godt rede for de foreslåtte endringene, men understreker at det er viktig at regjeringen i denne saken har en tett dialog med trossamfunnene selv og med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Bergen kommune er positive til en innskjerping av krav om kjønnslikestilling i styrende organ i trossamfunn for de som mottar tilskudd jf trossamfunnsloven. Samfunnene har i dag en plikt til å rapportere om tilstand og tiltak for kjønnslikestilling som tilsvarer innholdsmessig likestillings- og diskrimineringsloven § 26a første ledd, jf. tredje ledd. Men loven pålegger ikke samfunnene å innføre eller gjennomføre slike tiltak. Bergen kommune mener at det derfor er viktig at trossamfunnsloven retter tydelige krav til trossamfunn som mottar tilskudd om at de må dokumentere at de har en proaktiv holdning for å sikre en bedre kjønnsbalanse i ledelsen i organisasjonen. Det understrekes her at dette ikke gjelder religiøse seremonielle funksjoner som prest, pastor eller imam, men i den organisatoriske ledelsen i trossamfunnene.
Bergen kommune mener at det i første omgang vil være mest hensiktsmessig å innføre en redegjørelsesplikt for at trossamfunnene skal komme i gang med tiltak for å sikre en bedre kjønnsbalanse i styrene. Det kan være ulike forhold i denne typen frivillige organisasjoner som gjør det vanskelig å oppnå minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene. Men gjennom en slik redegjørelsesplikt må det stilles tydelige krav til at livssynssamfunn som mottar tilskudd skal jobbe aktiv for å sikre en bedre kjønnsbalanse i styrene. Det kan også stilles krav om at trossamfunnene etter noen år skal oppnå dette målet. Det legges i lovforslaget også opp til at motarbeiding av den demokratiske styreformen i Norge skal bli et lovfestet grunnlag for å nekte tilskudd til trossamfunn. I høringsnotatet gis noen eksempler på hva slik motarbeiding kan dreie seg om. Foruten bruk av vold og trusler, nevnes disse eksemplene:
• Oppfordring om å ikke rette seg etter norsk lov
• Oppfordring om å ikke anmelde straffbare forhold til politiet
• Eksklusjon eller andre disiplinære reaksjoner mot at noen har benyttet stemmeretten ved valg.
Bergen kommune mener at det er uproblematisk å stille krav til tilskuddsmottakere at de skal følge norsk lov. Men vi vil samtidig understreke at vi i vårt samarbeid med trossamfunn i Bergen ikke har opplevd at disse motarbeider norsk lov eller oppfordrer medlemmer til ikke å rapportere straffbare forhold. I denne sammenhengen kan vi trekke frem det gode samarbeidet vi har med moskeer og andre trossamfunn i Bergen knyttet til arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstreme holdninger og i å bedre samarbeidet med barnevernet.
Bergen kommune mener departementet bør være forsiktige i å øke den nedre grensen for tallet på medlemmer for å komme inn i tilskuddsordningen for tros- og livsynssamfunn. Dette kan gå ut over mindre trossamfunn som er viktige. Kvekersamfunnet i Norge ble etablert på 1800-tallet og har en sentral plass i historien om dialog mellom trossamfunn både i vårt land og i verden for øvrig. Selv om dette er et trossamfunn med lang historie i Norge, har det under 200 medlemmer. Det er viktig at det er plass til mindre trossamfunn som kvekerne i et livssynssåpent samfunn. Dersom den nedre grenser for medlemmer skal økes mener Bergen kommune at denne ikke bør settes høyere enn til 100
Bergen kommune er i utgangspunktet positive til endringene i Trosamfunnsloven som trådte i kraft i 2021. Denne loven inneholder bestemmelser knyttet til vilkårene for at tros- og livssynssamfunn skal motta tilskudd fra det offentlige. Bergen kommune mener departementet i høringsnotatet gjør godt rede for de foreslåtte endringene, men understreker at det er viktig at regjeringen i denne saken har en tett dialog med trossamfunnene selv og med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Bergen kommune er positive til en innskjerping av krav om kjønnslikestilling i styrende organ i trossamfunn for de som mottar tilskudd jf trossamfunnsloven. Samfunnene har i dag en plikt til å rapportere om tilstand og tiltak for kjønnslikestilling som tilsvarer innholdsmessig likestillings- og diskrimineringsloven § 26a første ledd, jf. tredje ledd. Men loven pålegger ikke samfunnene å innføre eller gjennomføre slike tiltak. Bergen kommune mener at det derfor er viktig at trossamfunnsloven retter tydelige krav til trossamfunn som mottar tilskudd om at de må dokumentere at de har en proaktiv holdning for å sikre en bedre kjønnsbalanse i ledelsen i organisasjonen. Det understrekes her at dette ikke gjelder religiøse seremonielle funksjoner som prest, pastor eller imam, men i den organisatoriske ledelsen i trossamfunnene.
Bergen kommune mener at det i første omgang vil være mest hensiktsmessig å innføre en redegjørelsesplikt for at trossamfunnene skal komme i gang med tiltak for å sikre en bedre kjønnsbalanse i styrene. Det kan være ulike forhold i denne typen frivillige organisasjoner som gjør det vanskelig å oppnå minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene. Men gjennom en slik redegjørelsesplikt må det stilles tydelige krav til at livssynssamfunn som mottar tilskudd skal jobbe aktiv for å sikre en bedre kjønnsbalanse i styrene. Det kan også stilles krav om at trossamfunnene etter noen år skal oppnå dette målet. Det legges i lovforslaget også opp til at motarbeiding av den demokratiske styreformen i Norge skal bli et lovfestet grunnlag for å nekte tilskudd til trossamfunn. I høringsnotatet gis noen eksempler på hva slik motarbeiding kan dreie seg om. Foruten bruk av vold og trusler, nevnes disse eksemplene:
• Oppfordring om å ikke rette seg etter norsk lov
• Oppfordring om å ikke anmelde straffbare forhold til politiet
• Eksklusjon eller andre disiplinære reaksjoner mot at noen har benyttet stemmeretten ved valg.
Bergen kommune mener at det er uproblematisk å stille krav til tilskuddsmottakere at de skal følge norsk lov. Men vi vil samtidig understreke at vi i vårt samarbeid med trossamfunn i Bergen ikke har opplevd at disse motarbeider norsk lov eller oppfordrer medlemmer til ikke å rapportere straffbare forhold. I denne sammenhengen kan vi trekke frem det gode samarbeidet vi har med moskeer og andre trossamfunn i Bergen knyttet til arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstreme holdninger og i å bedre samarbeidet med barnevernet.
Bergen kommune mener departementet bør være forsiktige i å øke den nedre grensen for tallet på medlemmer for å komme inn i tilskuddsordningen for tros- og livsynssamfunn. Dette kan gå ut over mindre trossamfunn som er viktige. Kvekersamfunnet i Norge ble etablert på 1800-tallet og har en sentral plass i historien om dialog mellom trossamfunn både i vårt land og i verden for øvrig. Selv om dette er et trossamfunn med lang historie i Norge, har det under 200 medlemmer. Det er viktig at det er plass til mindre trossamfunn som kvekerne i et livssynssåpent samfunn. Dersom den nedre grenser for medlemmer skal økes mener Bergen kommune at denne ikke bør settes høyere enn til 100