Høringssvar – endringer i trossamfunnsloven
fra trossamfunnet Farshuset, org.nr 977534755
Barne- og familiedepartementet (BFD) foreslår tre vesentlige endringer til trossamfunnsloven. Alle tre forslag gjelder et utvidet grunnlag for å nekte utbetaling av statstilskudd til trossamfunn.
I høringsnotatet legges vekt på å utforme disse nye krav på en måte som ikke er diskriminerende, særlig sett i lys av den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Det refereres også til grunnlovens §16 fjerde punktum, men her også primært fra et diskrimineringsperspektiv. Fjerde punktum lyder slikt:
I høringsnotatet seksjon 5.5 skrives:
En slik forståelse ser ut til å overse det første ordet i setningen: Alle . Selv om det er en riktig forståelse at det ikke skal være forskjellsbehandling mellom tros- og livssynssamfunn (inkludert DNK), må utgangspunktet for forståelsen av fjerde punktum være at intet tros- eller livssynssamfunn skal kunne nektes understøttelse.
De få nektingsgrunnlag i trossamfunnslovens §6 omfatter hovedsakelig brudd på norsk lov (vold, trusler, krenkelser, diskriminering, o.l.). Det er kanskje ikke urimelig å kunne nekte understøttelse på grunn av straffbare handlinger , selv o m grunnlovens utgangspunkt er at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes.
De tre foreslåtte endringer i høringsnotatet går mye lengre. Ingen av disse endringer direkte omfatter lovbrudd. I stedet betyr de en betydelig og urimelig inngrep på e t hver t tros- og livssynssamfunns grunnlovsfestet rett til understøttelse.
BFD foreslår å legge følgende grunnlag for å nekte utbetaling av statstilskudd til trossamfunnslovens §6:
I høringsnotatets seksjon 5.4 skrives:
Det er urimelig, og klart diskriminerende, at tros- og livssynssamfunn skal holdes til en høyere standard på dette området enn andre samfunns aktør er. Generelt sett, omfatter allerede §6 handlinger som motarbeider den demokratiske styreformen (vold, trusler, krenkelser, o.l.). Dermed er virkningen av denne endringen at også ytringer vil kunne gi grunnlag for å nekte understøttelse.
Dermed vil både tros- og livssynssamfunn og enkeltpersoner som opptrer på vegne av det, ha mindre ytringsfrihet enn andre samfunnsaktører og enkeltpersoner.
Som et eksempel, henvises til Prinsipprogram for Rødt ( https://roedt.no/fil/f60b95dfc54397a984de84cd600dbbedd2bf8745.pdf?dl =). Rødt er et politisk parti som har flere representanter i Stortinget. Ordet revolusjon brukes 9 ganger i prinsip programmets to siste sider. Her skrives, bl.a.
Programmet er tydelig på at reform er utilstrekkelig, og anses som «et springbrett for en større revolusjonær offensiv». Uten å ta stilling til politikken i sitatet, må man erkjenne at det her oppfordres til å motarbeide del er av det demokratiske systemet i Norge i dag.
Slik vi forstår høringsnotatets seksjon 5.4 , blir et tros - eller livssyns samfunn nektet statstilskudd på grunn av slike ytringer. Hvis et politisk parti har frihet til å komme med slike ytringer, vil det opplagt være diskriminerende å nekte grunnlovsfestet understøttelse til et tros- eller livssynssamfunn som fremmer tilsvarende ytringer.
I regjeringens politiske plattform, «Hurdalsplattformen», skrives at den vil:
På bakgrunn av dette har BFD sett på tre modeller for å oppnå dette målet. BFD foreslår at modell 1 tas med i trossamfunnsloven, men ber også om vurderinger rundt de to andre modellene.
Etter vår mening, er likestillingskravet en politiske innblanding i tros- og livssynssamfunnenes selvstyre. Når det er sagt vil vi påpeke at vi ikke er imot, og har heller ikke systemiske eller læremessige hindringer for at både menn og kvinner er representert i styrende organer. Men vi er i mot et kvoteringssytem som i praksis vil begrense muligheten til frie demokratiske valg av styrende organer.
fra trossamfunnet Farshuset, org.nr 977534755
Barne- og familiedepartementet (BFD) foreslår tre vesentlige endringer til trossamfunnsloven. Alle tre forslag gjelder et utvidet grunnlag for å nekte utbetaling av statstilskudd til trossamfunn.
I høringsnotatet legges vekt på å utforme disse nye krav på en måte som ikke er diskriminerende, særlig sett i lys av den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Det refereres også til grunnlovens §16 fjerde punktum, men her også primært fra et diskrimineringsperspektiv. Fjerde punktum lyder slikt:
I høringsnotatet seksjon 5.5 skrives:
En slik forståelse ser ut til å overse det første ordet i setningen: Alle . Selv om det er en riktig forståelse at det ikke skal være forskjellsbehandling mellom tros- og livssynssamfunn (inkludert DNK), må utgangspunktet for forståelsen av fjerde punktum være at intet tros- eller livssynssamfunn skal kunne nektes understøttelse.
De få nektingsgrunnlag i trossamfunnslovens §6 omfatter hovedsakelig brudd på norsk lov (vold, trusler, krenkelser, diskriminering, o.l.). Det er kanskje ikke urimelig å kunne nekte understøttelse på grunn av straffbare handlinger , selv o m grunnlovens utgangspunkt er at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes.
De tre foreslåtte endringer i høringsnotatet går mye lengre. Ingen av disse endringer direkte omfatter lovbrudd. I stedet betyr de en betydelig og urimelig inngrep på e t hver t tros- og livssynssamfunns grunnlovsfestet rett til understøttelse.
BFD foreslår å legge følgende grunnlag for å nekte utbetaling av statstilskudd til trossamfunnslovens §6:
I høringsnotatets seksjon 5.4 skrives:
Det er urimelig, og klart diskriminerende, at tros- og livssynssamfunn skal holdes til en høyere standard på dette området enn andre samfunns aktør er. Generelt sett, omfatter allerede §6 handlinger som motarbeider den demokratiske styreformen (vold, trusler, krenkelser, o.l.). Dermed er virkningen av denne endringen at også ytringer vil kunne gi grunnlag for å nekte understøttelse.
Dermed vil både tros- og livssynssamfunn og enkeltpersoner som opptrer på vegne av det, ha mindre ytringsfrihet enn andre samfunnsaktører og enkeltpersoner.
Som et eksempel, henvises til Prinsipprogram for Rødt ( https://roedt.no/fil/f60b95dfc54397a984de84cd600dbbedd2bf8745.pdf?dl =). Rødt er et politisk parti som har flere representanter i Stortinget. Ordet revolusjon brukes 9 ganger i prinsip programmets to siste sider. Her skrives, bl.a.
Programmet er tydelig på at reform er utilstrekkelig, og anses som «et springbrett for en større revolusjonær offensiv». Uten å ta stilling til politikken i sitatet, må man erkjenne at det her oppfordres til å motarbeide del er av det demokratiske systemet i Norge i dag.
Slik vi forstår høringsnotatets seksjon 5.4 , blir et tros - eller livssyns samfunn nektet statstilskudd på grunn av slike ytringer. Hvis et politisk parti har frihet til å komme med slike ytringer, vil det opplagt være diskriminerende å nekte grunnlovsfestet understøttelse til et tros- eller livssynssamfunn som fremmer tilsvarende ytringer.
I regjeringens politiske plattform, «Hurdalsplattformen», skrives at den vil:
På bakgrunn av dette har BFD sett på tre modeller for å oppnå dette målet. BFD foreslår at modell 1 tas med i trossamfunnsloven, men ber også om vurderinger rundt de to andre modellene.
Etter vår mening, er likestillingskravet en politiske innblanding i tros- og livssynssamfunnenes selvstyre. Når det er sagt vil vi påpeke at vi ikke er imot, og har heller ikke systemiske eller læremessige hindringer for at både menn og kvinner er representert i styrende organer. Men vi er i mot et kvoteringssytem som i praksis vil begrense muligheten til frie demokratiske valg av styrende organer.
Styringsorganer
Hvis et slikt krav skal innføres, må det bare gjelde for administrative organer. Dette bør forstås som styret som oppført i Enhetsregisteret, samt lignende administrative organer på regionalt nivå (der disse eksisterer). Ledelsen i den enkelte lokalforsamling er som regel ikke et administrativt organ.
Trossamfunnsloven ser ut til å ha blitt skrevet med tanke på større, hierarkiske, institusjonelle strukturer. Trossamfunnet vårt har historisk sett bestått av husmenigheter, hvor antall medlemmer som regel ikke er større enn man får plass til i stuen til et privat hjem. Husmenigheter har ofte et uformell struktur. Trossamfunnet fungerer dermed som et administrativt forvaltningsledd, med et styre på tre medlemmer som arbeider på frivillig basis. Som vi ser det, å være styremedlem handler mye mer om arbeidskapasitet enn om innflytelse eller medbestemmelsesrett. Det er for oss allerede en utfordring å finne kandidater som har tid og kompetanse til oppgaven. I tillegg, er det en matematisk umulighet å oppnå minst 40% menn og 40% kvinner uten å utvide størrelsen på styret.
Vårt trossamfunn er ikke hierarkisk. Trossamfunnets forfatning sier at trossamfunnet ivaretar menighetenes plikter og rettigheter i forhold til offentlige myndigheter. Vedtektenes §3 sier at tilsluttede menigheter er selvstyrt og selveid. Vedtektenes §5 sier at trossamfunnets styre ivaretar menighetenes plikter og rettigheter i forhold til offentlige myndigheter. Det er styret som forvalter mottatte tilskuddsmidler, som tildeles menighetene i forhold til tilskuddstellende medlemmer. Menighetene forplikter seg til å bruke midlene til religiøse formål (misjon, drift av menighetssamlinger, o.l.) i samsvar med trossamfunnets føringer.
Trossamfunnets ikke-hierarkisk struktur hviler på en teologisk forståelse av menighetenes organisatoriske selvstendighet. Det vil være en brudd på vår teologisk overbevisning for styret å ikke respektere at menighetene er selvstyrt og selveid.
Trossamfunnsloven ser ut til å ha blitt skrevet med tanke på større, hierarkiske, institusjonelle strukturer. Trossamfunnet vårt har historisk sett bestått av husmenigheter, hvor antall medlemmer som regel ikke er større enn man får plass til i stuen til et privat hjem. Husmenigheter har ofte et uformell struktur. Trossamfunnet fungerer dermed som et administrativt forvaltningsledd, med et styre på tre medlemmer som arbeider på frivillig basis. Som vi ser det, å være styremedlem handler mye mer om arbeidskapasitet enn om innflytelse eller medbestemmelsesrett. Det er for oss allerede en utfordring å finne kandidater som har tid og kompetanse til oppgaven. I tillegg, er det en matematisk umulighet å oppnå minst 40% menn og 40% kvinner uten å utvide størrelsen på styret.
Vårt trossamfunn er ikke hierarkisk. Trossamfunnets forfatning sier at trossamfunnet ivaretar menighetenes plikter og rettigheter i forhold til offentlige myndigheter. Vedtektenes §3 sier at tilsluttede menigheter er selvstyrt og selveid. Vedtektenes §5 sier at trossamfunnets styre ivaretar menighetenes plikter og rettigheter i forhold til offentlige myndigheter. Det er styret som forvalter mottatte tilskuddsmidler, som tildeles menighetene i forhold til tilskuddstellende medlemmer. Menighetene forplikter seg til å bruke midlene til religiøse formål (misjon, drift av menighetssamlinger, o.l.) i samsvar med trossamfunnets føringer.
Trossamfunnets ikke-hierarkisk struktur hviler på en teologisk forståelse av menighetenes organisatoriske selvstendighet. Det vil være en brudd på vår teologisk overbevisning for styret å ikke respektere at menighetene er selvstyrt og selveid.
Modell 1
BFD foreslår at det innføres et aktivitetskrav i loven der samfunnene må bekrefte at de vil jobbe for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene som forvalter statstilskuddet.
Fra vårt perspektiv er denne modellen å foretrekke. Som nevnt ovenfor er trossamfunnets styre det eneste administrativt organ som berøres av modellen, siden menighetene ofte ledes på en mer uformell måte.
Siden det er umulig å oppnå 40 prosent representasjon i et organ med mindre enn 4 medlemmer, ber vi om at følgende setning legges til lovforslaget for modell 1:
Fra vårt perspektiv er denne modellen å foretrekke. Som nevnt ovenfor er trossamfunnets styre det eneste administrativt organ som berøres av modellen, siden menighetene ofte ledes på en mer uformell måte.
Siden det er umulig å oppnå 40 prosent representasjon i et organ med mindre enn 4 medlemmer, ber vi om at følgende setning legges til lovforslaget for modell 1:
Modell 2
Modellen bygger et absolutt krav om styresammensetning. Dette oppleves som et inngrep i tros- og livssynssamfunnene selvstyre. Vi fraråder å ta i bruk en slik modell.
Vi stiller også spørsmål til om et slikt krav vil være et brudd på diskrimineringsloven. Å stille et slikt krav til religiøse organisasjoners styringsform, når det ikke stilles lignende krav til andre samfunnsaktører (politiske partier, kulturinstitusjoner, m.v.) som mottar offentlig tilskudd er helt klart diskriminerende.
Vi stiller også spørsmål til om et slikt krav vil være et brudd på diskrimineringsloven. Å stille et slikt krav til religiøse organisasjoners styringsform, når det ikke stilles lignende krav til andre samfunnsaktører (politiske partier, kulturinstitusjoner, m.v.) som mottar offentlig tilskudd er helt klart diskriminerende.
Modell 3
Modellen er en kombinasjon av modell 1 og 2. Våre kommentar på disse gjelder også for modell 3.
Formulering av lovtekst
Ved innføring av en likestillingskrav i lovteksten, er det viktig å bruke formuleringen minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn .
Formuleringen som ble brukt i Hurdalsplattormen ( minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn ) må ikke brukes. Vi er oppmerksom på at det arbeides med å definere en tredje juridisk kjønn. De fleste trossamfunn vil oppleve det som læremessig umulig å møte et krav om kvotering av eventuelle nye kjønnsdefinisjoner i sine styrende organer.
BFD ber om vårt syn på å innføre et høyere antallskrav enn dagens krav om 50 medlemmer. Spesifikt, vurderes en økning til 100, 200, 300 eller 500 medlemmer.
Vi mener at antallskravet ikke skal økes. Egentlig, mener vi prinsipielt at antallskravet bør fjernes.
Vi viser til grunnlovens §16 fjerde punktum:
Vi stiller spørsmål til lovligheten om innføring av et antallskrav. Grunnloven er tydelig på at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes. Når §16 definerer DNK som Norges folkekirke, må det forstås at folkekirken blir større enn andre tros- og livssynssamfunn, og dermed at størrelsen ikke er en kriteria for understøttelse.
BFD skriver følgende på høringsnotatets side 63:
Med andre ord, innrømmer BFD at antallskravet fører til at tros- og livssynssamfunn som har færre tilskuddstellende medlemmer enn antallskravet blir utelukket fra sin grunnlovsfestet understøttelse.
Ved innføring av et antallskrav på 50 medlemmer i 2021 ble ca 20%(172 av 841) av alle tros- og livssynssamfunn utelukket. Hvis antallskravet hadde blitt økt til 100 medlemmer i 2023 ville enda 25% (179 av 727) ha blitt utelukket. Et antallskrav på 200 eller 500 ville utelukke henholdsvis 50% og 74% av samfunnene.
Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for en endring i antallskravet. Det skrives følgende på høringsnotatets side 63:
Og tre avsnitt senere skrives:
Å frata tros- og livssynssamfunn sin grunnlovsfestet rett til understøttelse på et så svakt grunnlag har ingen hensikt.
Formuleringen som ble brukt i Hurdalsplattormen ( minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn ) må ikke brukes. Vi er oppmerksom på at det arbeides med å definere en tredje juridisk kjønn. De fleste trossamfunn vil oppleve det som læremessig umulig å møte et krav om kvotering av eventuelle nye kjønnsdefinisjoner i sine styrende organer.
BFD ber om vårt syn på å innføre et høyere antallskrav enn dagens krav om 50 medlemmer. Spesifikt, vurderes en økning til 100, 200, 300 eller 500 medlemmer.
Vi mener at antallskravet ikke skal økes. Egentlig, mener vi prinsipielt at antallskravet bør fjernes.
Vi viser til grunnlovens §16 fjerde punktum:
Vi stiller spørsmål til lovligheten om innføring av et antallskrav. Grunnloven er tydelig på at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes. Når §16 definerer DNK som Norges folkekirke, må det forstås at folkekirken blir større enn andre tros- og livssynssamfunn, og dermed at størrelsen ikke er en kriteria for understøttelse.
BFD skriver følgende på høringsnotatets side 63:
Med andre ord, innrømmer BFD at antallskravet fører til at tros- og livssynssamfunn som har færre tilskuddstellende medlemmer enn antallskravet blir utelukket fra sin grunnlovsfestet understøttelse.
Ved innføring av et antallskrav på 50 medlemmer i 2021 ble ca 20%(172 av 841) av alle tros- og livssynssamfunn utelukket. Hvis antallskravet hadde blitt økt til 100 medlemmer i 2023 ville enda 25% (179 av 727) ha blitt utelukket. Et antallskrav på 200 eller 500 ville utelukke henholdsvis 50% og 74% av samfunnene.
Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for en endring i antallskravet. Det skrives følgende på høringsnotatets side 63:
Og tre avsnitt senere skrives:
Å frata tros- og livssynssamfunn sin grunnlovsfestet rett til understøttelse på et så svakt grunnlag har ingen hensikt.