Siri Martinsen, ordfører
Barne- og familiedepartementet sendte 6. juli 2023 på høring forslag til endringer i trossamfunnsloven, med høringsfrist 15. oktober 2023.
I høringen følger departementet opp punkter i Hurdalsplattformen, som blant annet sier at de administrative organene i trossamfunnenes styrer skal være demokratisk valgt, og ha minst 40 prosent medlemmer av hvert kjønn. Videre skal tros- og livssynssamfunn sikres forutsigbar finansiering, samt at kriterier for støtte skal gjennomgås.
Fredrikstad kommune støtter i hovedsak departementets forslag til endringer i trossamfunnsloven med forskrift.
Fredrikstad kommune merker seg høringsnotatets grundige vurderinger av de ulike forslagene om endring i trossamfunnsloven, og hvordan disse begrunnes opp mot internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til. I notatet drøftes også forholdet mellom trossamfunnsloven og Grunnlovens § 16 siste ledd: «Alle trus- og livssynsamfunn skal bli stødde på lik linje».
Loven ble iverksatt fra 01.01.2021, og selv om en med fordel kunne gitt loven noe lenger virketid før det foreslås endringer, ser Fredrikstad kommune at departementets begrunnelser for de foreslåtte endringene tilsier et behov for å se nærmere på områdene som denne høringen omhandler.
2. Fredrikstad kommunes kommentarer til forslag i høringsnotatet om endringer i trossamfunnsloven
2.1. Bedre kjønnsbalanse
Når det gjelder kravet om kjønnsbalanse (40/40) blir det sendt på høring tre ulike modeller:
Modell 1, der krav om kjønnsbalanse er rettet mot alle de styrende organene i tros- og livssynssamfunnet, og at samfunnet har plikt til å jobbe for 40/40 kjønnsrepresentasjon. Samfunnet risikerer ikke å bli nektet tilskudd om de ikke oppnår 40 prosent kvinner og menn, men må vise hvordan de arbeider for å oppnå dette (aktivitetskrav).
Modell 2, der krav om kjønnsbalanse er rettet mot sentralorganet i tros- og livssynssamfunnet, og det er et absolutt krav at samfunnet har 40/40 kjønnsrepresentasjon. Dersom en ikke gjør det, kan samfunnet nektes tilskudd.
Modell 3, der et absolutt krav om kjønnsbalanse er rettet mot sentralorganet i tros- og livssynssamfunnet, og at samfunnet har plikt til å jobbe for 40/40 kjønnsrepresentasjon også i andre styrende organer. Dersom en ikke gjør det, kan samfunnet miste tilskudd.
I høringen foreslår departementet modell 1 som den mest aktuelle.
Fredrikstad kommune støtter departementets forslag om at modell 1 legges til grunn for endring av loven.
2.2. Innspill til nye krav om antall medlemmer
I høringen blir det ikke foreslått et nytt krav til tall på medlemmer for å kunne registreres og få tilskudd, men en ber om innspill på hvilke virkninger et krav om hhv. 100, 300 og 500 medlemmer vil kunne ha, sett opp mot dagens krav om 50 medlemmer.
Fredrikstad kommune viser til departements vurderinger gitt i kapittel 7.3 i høringsnotatet, og vil spesielt framheve at det i forarbeidet til trossamfunnsloven var bred politisk enighet om at det skal stilles visse krav til samfunn som mottar støtte fra den særlige ordningen for tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
I løpet av de siste årene har det vært en jevn økning i antall medlemmer og samfunn utenfor Den norske kirke. Innføringen av kravet om minst 50 medlemmer fra og med 2021 førte til en reduksjon i antall tilskuddsberettigede samfunn, men hadde i svært liten grad innvirkning på den totale medlemsmassen i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.
Fredrikstad kommune støtter derfor departementets vurdering om at det bør stimuleres til en utvikling der det, ved etablering av nye forsamlinger og menigheter, primært søkes samarbeid med andre likeartede menigheter, framfor å etablere nye tros- og livssynssamfunn i lovens forstand. Departementet legger til grunn at det vil være mulig å etablere samarbeidsorgan for likeartede menigheter, forstått som menigheter som tilhører samme livssyn eller religion, og at slike paraplyorganisasjoner kan søke om tilskudd etter trossamfunnsloven.
Fredrikstad kommune mener det er behov for et regelverk som støtter opp under enheter som kan ivareta kravene etter lovgivningen. Det er også viktig å sikre at samfunnene kan ivareta de ulike tros- og livssynsbehovene til medlemmene på en slik måte, og i et slikt omfang, at det er rimelig at det offentlige deltar i finansieringen av dette.
Staten er forpliktet til å etterse bruken av statlige bevilgninger og tilskuddsmidler. Dette gjelder også de særlige tilskuddene som går til tros- og livssynssamfunn. Et økende antall medlemmer og samfunn utenfor Den norske kirke er etter departementets vurdering en objektiv og rimelig begrunnelse for å øke antallet medlemmer et tros- og livssynssamfunn må ha for å kunne søke om registrering og motta offentlig støtte. Fredrikstad kommune sier seg enig i dette og vil også henvise til at en slik lovendring i trossamfunnsloven etter departements vurdering ikke er i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14, eller plikten til likebehandling etter Grunnlovens § 16.
Fredrikstad kommune anbefaler derfor at det bør innføres et nytt krav om minst 100 medlemmer i et tros- og livssynssamfunn for å kunne registreres og få tilskudd.
Videre anbefaler Fredrikstad kommune at departementet vurderer om det skal innføres et krav på minst 300 medlemmer i samfunn som er lokalisert i kommuner innenfor sentralitetsklasse 1 og 2, jf. SSBs sentralitetsindeks.
2.3. Forslag om demokratikrav
Departementet legger i høringsnotatet fram forslag om at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen i Norge, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven § 6 første ledd.
Fredrikstad kommune støtter departements forslag om at motarbeiding av den demokratiske styreformen føyes til som et grunnlag for å nekte tilskudd i trossamfunnslovens § 6 første ledd, med de presiseringer som framgår av høringsnotatet. Kommunen merker seg her spesielt følgende:
Grunnlaget for å nekte tilskudd retter seg mot «tros- og livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet». Det kreves derfor at forholdet på en kvalifisert måte kan knyttes til et tros- eller livssynssamfunn for at det aktuelle samfunnet skal kunne nektes tilskudd.
Bestemmelsen i lovens § 6 første ledd andre punktum innebærer at et tros- eller livssynssamfunn også vil kunne nektes tilskudd hvis samfunnet, eller noen som opptrer på vegne av dette samfunnet, oppfordrer eller gir støtte til handlinger eller ytringer som omfattes av det nye nektingsgrunnlaget.
Den demokratiske styreformen forstås i høringsnotatet som folkestyre med alminnelig stemmerett, frie og rettferdige valg til nasjonalforsamling og andre representative beslutningsorgan, Maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter, og en rettsstat som sikrer likhet for loven og grunnleggende rettigheter og friheter.
Videre sier departementet at begrepet motarbeider skal forstås vidt, og refererer til handlinger og ytringer som har til hensikt eller er egnet til å hindre, svekke eller undergrave de institusjoner, verdier og prinsipper som den demokratiske styreformen består av, eller baserer seg på.
Oppfordring og støtte til terrorhandlinger og voldelig ekstremisme i Norge og andre land vil også kunne omfattes av det nye nektingsgrunnlaget, selv om dette allerede kan medføre at tilskudd nektes i samsvar med trossamfunnslovens § 6 første ledd andre punktum.
2.4. Dialog mellom tros- og livssynssamfunnene og styresmaktene
Et livssynsåpent samfunn trenger møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter. Departementet ber derfor om innspill til hvordan samarbeidet og dialogen kan styrkes, slik at dette støtter opp om det livssynsåpne samfunnet.
Fredrikstad kommune støtter departementets vurderinger og ser at et livssynsåpent samfunn har behov for møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har et årlig møte med ansvarlig statsråd for tros- og livssynspolitikken. Fredrikstad kommune anbefaler at allerede etablerte faste møtepunkt mellom dialog- og paraplyorganisasjonene og departementet videreføres og styrkes.
Videre vil kommunen anbefale at møter mellom statsforvalterne og tros- og livssynssamfunnene legges inn i en fast struktur. Tematikk og veiledning knyttet til regelverksforståelse, tilskuddsforvaltningen og tilsynet med tros- og livssynssamfunnene antas å være spesielt viktig å ta opp i disse møtene.
Fredrikstad kommune ønsker også å trekke fram lokale erfaringer med dialoger i et livssynsåpent samfunn. Sentralt her står Dialogforum Østfold (DFØ), som er et ressurs- og kompetansesenter for religionsdialog og flerkulturell samhandling. DFØ arbeider spesielt for å utvikle økt kunnskap om og forståelse av islam og kristendom.
Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har inngått samarbeidsavtaler med Dialogforum Østfold. Samarbeidsavtalene, som er signert av ordfører, forplikter kommunene til å bidra med økonomisk driftsstøtte for avtaleperioden.
Samarbeidsområder og noen eksempler på tiltak i regi av Dialogforum Østfold:
· Dialog med religiøse minoriteter
· Samarbeid om å bygge demokrati-kompetanse og forebygge rasisme
· Samarbeid om å nå ut til minoritetsmiljø med aktuelle tema
· Bidra til god inkludering og integrering av innvandrere i Fredrikstad, uavhengig av tros- og livssyn
· Kompetanseformidling og kunnskapsheving
Dialogforum Østfold har blant annet, med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, gjennomført dialogdager i grunnskoler og videregående skoler i Fredrikstad og Sarpsborg. Arbeidet skjer i nært samarbeid med ressurspersoner på kommunalt nivå og ansatte i de aktuelle skolene.
Dialogforum Østfold arrangerer også samarbeidsmøter mellom ledere i muslimske samfunn og Den norske kirke. Disse og andre tiltak i regi av Dialogforum Østfold anses å kunne være viktig for å videreutvikle et livssynsåpent samfunn.
For nærmere informasjon vises det til www.dialogforumostfold.no
2.5. Andre tema i høringen
I tillegg til å følge opp punktene i regjeringsplattformen, inneholder høringsnotatet forslag om noen mindre justeringer i trossamfunnsforskriften. Dette gjelder «om-lag-prinsippet», dobbeltmedlemskap, sletting av klagesaksdokumentet med personopplysninger og regnskap fra tros- og livssynssamfunn som har flere underliggende enheter.
Fredrikstad kommune anerkjenner departements argumentasjon for å gjøre justeringer i lov og forskrift på de områdene som er nevnt over. Kommunen har ingen ytterligere kommentarer til dette punktet.
I høringen følger departementet opp punkter i Hurdalsplattformen, som blant annet sier at de administrative organene i trossamfunnenes styrer skal være demokratisk valgt, og ha minst 40 prosent medlemmer av hvert kjønn. Videre skal tros- og livssynssamfunn sikres forutsigbar finansiering, samt at kriterier for støtte skal gjennomgås.
Fredrikstad kommune støtter i hovedsak departementets forslag til endringer i trossamfunnsloven med forskrift.
Fredrikstad kommune merker seg høringsnotatets grundige vurderinger av de ulike forslagene om endring i trossamfunnsloven, og hvordan disse begrunnes opp mot internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til. I notatet drøftes også forholdet mellom trossamfunnsloven og Grunnlovens § 16 siste ledd: «Alle trus- og livssynsamfunn skal bli stødde på lik linje».
Loven ble iverksatt fra 01.01.2021, og selv om en med fordel kunne gitt loven noe lenger virketid før det foreslås endringer, ser Fredrikstad kommune at departementets begrunnelser for de foreslåtte endringene tilsier et behov for å se nærmere på områdene som denne høringen omhandler.
2. Fredrikstad kommunes kommentarer til forslag i høringsnotatet om endringer i trossamfunnsloven
2.1. Bedre kjønnsbalanse
Når det gjelder kravet om kjønnsbalanse (40/40) blir det sendt på høring tre ulike modeller:
Modell 1, der krav om kjønnsbalanse er rettet mot alle de styrende organene i tros- og livssynssamfunnet, og at samfunnet har plikt til å jobbe for 40/40 kjønnsrepresentasjon. Samfunnet risikerer ikke å bli nektet tilskudd om de ikke oppnår 40 prosent kvinner og menn, men må vise hvordan de arbeider for å oppnå dette (aktivitetskrav).
Modell 2, der krav om kjønnsbalanse er rettet mot sentralorganet i tros- og livssynssamfunnet, og det er et absolutt krav at samfunnet har 40/40 kjønnsrepresentasjon. Dersom en ikke gjør det, kan samfunnet nektes tilskudd.
Modell 3, der et absolutt krav om kjønnsbalanse er rettet mot sentralorganet i tros- og livssynssamfunnet, og at samfunnet har plikt til å jobbe for 40/40 kjønnsrepresentasjon også i andre styrende organer. Dersom en ikke gjør det, kan samfunnet miste tilskudd.
I høringen foreslår departementet modell 1 som den mest aktuelle.
Fredrikstad kommune støtter departementets forslag om at modell 1 legges til grunn for endring av loven.
2.2. Innspill til nye krav om antall medlemmer
I høringen blir det ikke foreslått et nytt krav til tall på medlemmer for å kunne registreres og få tilskudd, men en ber om innspill på hvilke virkninger et krav om hhv. 100, 300 og 500 medlemmer vil kunne ha, sett opp mot dagens krav om 50 medlemmer.
Fredrikstad kommune viser til departements vurderinger gitt i kapittel 7.3 i høringsnotatet, og vil spesielt framheve at det i forarbeidet til trossamfunnsloven var bred politisk enighet om at det skal stilles visse krav til samfunn som mottar støtte fra den særlige ordningen for tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
I løpet av de siste årene har det vært en jevn økning i antall medlemmer og samfunn utenfor Den norske kirke. Innføringen av kravet om minst 50 medlemmer fra og med 2021 førte til en reduksjon i antall tilskuddsberettigede samfunn, men hadde i svært liten grad innvirkning på den totale medlemsmassen i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.
Fredrikstad kommune støtter derfor departementets vurdering om at det bør stimuleres til en utvikling der det, ved etablering av nye forsamlinger og menigheter, primært søkes samarbeid med andre likeartede menigheter, framfor å etablere nye tros- og livssynssamfunn i lovens forstand. Departementet legger til grunn at det vil være mulig å etablere samarbeidsorgan for likeartede menigheter, forstått som menigheter som tilhører samme livssyn eller religion, og at slike paraplyorganisasjoner kan søke om tilskudd etter trossamfunnsloven.
Fredrikstad kommune mener det er behov for et regelverk som støtter opp under enheter som kan ivareta kravene etter lovgivningen. Det er også viktig å sikre at samfunnene kan ivareta de ulike tros- og livssynsbehovene til medlemmene på en slik måte, og i et slikt omfang, at det er rimelig at det offentlige deltar i finansieringen av dette.
Staten er forpliktet til å etterse bruken av statlige bevilgninger og tilskuddsmidler. Dette gjelder også de særlige tilskuddene som går til tros- og livssynssamfunn. Et økende antall medlemmer og samfunn utenfor Den norske kirke er etter departementets vurdering en objektiv og rimelig begrunnelse for å øke antallet medlemmer et tros- og livssynssamfunn må ha for å kunne søke om registrering og motta offentlig støtte. Fredrikstad kommune sier seg enig i dette og vil også henvise til at en slik lovendring i trossamfunnsloven etter departements vurdering ikke er i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14, eller plikten til likebehandling etter Grunnlovens § 16.
Fredrikstad kommune anbefaler derfor at det bør innføres et nytt krav om minst 100 medlemmer i et tros- og livssynssamfunn for å kunne registreres og få tilskudd.
Videre anbefaler Fredrikstad kommune at departementet vurderer om det skal innføres et krav på minst 300 medlemmer i samfunn som er lokalisert i kommuner innenfor sentralitetsklasse 1 og 2, jf. SSBs sentralitetsindeks.
2.3. Forslag om demokratikrav
Departementet legger i høringsnotatet fram forslag om at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen i Norge, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven § 6 første ledd.
Fredrikstad kommune støtter departements forslag om at motarbeiding av den demokratiske styreformen føyes til som et grunnlag for å nekte tilskudd i trossamfunnslovens § 6 første ledd, med de presiseringer som framgår av høringsnotatet. Kommunen merker seg her spesielt følgende:
Grunnlaget for å nekte tilskudd retter seg mot «tros- og livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet». Det kreves derfor at forholdet på en kvalifisert måte kan knyttes til et tros- eller livssynssamfunn for at det aktuelle samfunnet skal kunne nektes tilskudd.
Bestemmelsen i lovens § 6 første ledd andre punktum innebærer at et tros- eller livssynssamfunn også vil kunne nektes tilskudd hvis samfunnet, eller noen som opptrer på vegne av dette samfunnet, oppfordrer eller gir støtte til handlinger eller ytringer som omfattes av det nye nektingsgrunnlaget.
Den demokratiske styreformen forstås i høringsnotatet som folkestyre med alminnelig stemmerett, frie og rettferdige valg til nasjonalforsamling og andre representative beslutningsorgan, Maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter, og en rettsstat som sikrer likhet for loven og grunnleggende rettigheter og friheter.
Videre sier departementet at begrepet motarbeider skal forstås vidt, og refererer til handlinger og ytringer som har til hensikt eller er egnet til å hindre, svekke eller undergrave de institusjoner, verdier og prinsipper som den demokratiske styreformen består av, eller baserer seg på.
Oppfordring og støtte til terrorhandlinger og voldelig ekstremisme i Norge og andre land vil også kunne omfattes av det nye nektingsgrunnlaget, selv om dette allerede kan medføre at tilskudd nektes i samsvar med trossamfunnslovens § 6 første ledd andre punktum.
2.4. Dialog mellom tros- og livssynssamfunnene og styresmaktene
Et livssynsåpent samfunn trenger møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter. Departementet ber derfor om innspill til hvordan samarbeidet og dialogen kan styrkes, slik at dette støtter opp om det livssynsåpne samfunnet.
Fredrikstad kommune støtter departementets vurderinger og ser at et livssynsåpent samfunn har behov for møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har et årlig møte med ansvarlig statsråd for tros- og livssynspolitikken. Fredrikstad kommune anbefaler at allerede etablerte faste møtepunkt mellom dialog- og paraplyorganisasjonene og departementet videreføres og styrkes.
Videre vil kommunen anbefale at møter mellom statsforvalterne og tros- og livssynssamfunnene legges inn i en fast struktur. Tematikk og veiledning knyttet til regelverksforståelse, tilskuddsforvaltningen og tilsynet med tros- og livssynssamfunnene antas å være spesielt viktig å ta opp i disse møtene.
Fredrikstad kommune ønsker også å trekke fram lokale erfaringer med dialoger i et livssynsåpent samfunn. Sentralt her står Dialogforum Østfold (DFØ), som er et ressurs- og kompetansesenter for religionsdialog og flerkulturell samhandling. DFØ arbeider spesielt for å utvikle økt kunnskap om og forståelse av islam og kristendom.
Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har inngått samarbeidsavtaler med Dialogforum Østfold. Samarbeidsavtalene, som er signert av ordfører, forplikter kommunene til å bidra med økonomisk driftsstøtte for avtaleperioden.
Samarbeidsområder og noen eksempler på tiltak i regi av Dialogforum Østfold:
· Dialog med religiøse minoriteter
· Samarbeid om å bygge demokrati-kompetanse og forebygge rasisme
· Samarbeid om å nå ut til minoritetsmiljø med aktuelle tema
· Bidra til god inkludering og integrering av innvandrere i Fredrikstad, uavhengig av tros- og livssyn
· Kompetanseformidling og kunnskapsheving
Dialogforum Østfold har blant annet, med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, gjennomført dialogdager i grunnskoler og videregående skoler i Fredrikstad og Sarpsborg. Arbeidet skjer i nært samarbeid med ressurspersoner på kommunalt nivå og ansatte i de aktuelle skolene.
Dialogforum Østfold arrangerer også samarbeidsmøter mellom ledere i muslimske samfunn og Den norske kirke. Disse og andre tiltak i regi av Dialogforum Østfold anses å kunne være viktig for å videreutvikle et livssynsåpent samfunn.
For nærmere informasjon vises det til www.dialogforumostfold.no
2.5. Andre tema i høringen
I tillegg til å følge opp punktene i regjeringsplattformen, inneholder høringsnotatet forslag om noen mindre justeringer i trossamfunnsforskriften. Dette gjelder «om-lag-prinsippet», dobbeltmedlemskap, sletting av klagesaksdokumentet med personopplysninger og regnskap fra tros- og livssynssamfunn som har flere underliggende enheter.
Fredrikstad kommune anerkjenner departements argumentasjon for å gjøre justeringer i lov og forskrift på de områdene som er nevnt over. Kommunen har ingen ytterligere kommentarer til dette punktet.