Den norske veterinærforening

Den norske veterinærforening (Veterinærforeningen) og Akvaveterinærenes forening (AVF) takker for muligheten til å gi innspill til høringen på endring av laksetildelingsforskriften for tilrettelegging for havbruk til havs (HTH). Veterinærforeningen organiserer majoriteten av veterinærer i Norge. AVF er en landsomfattende særforening under Den norske veterinærforening som representerer veterinærer med interesse for akvakultur.

Overordnet er bedre fiskevelferd helt essensielt for våre medlemmer, og mulighet for vekst i akvakulturnæringen bør være direkte knyttet til god fiskevelferd – også for HTH. Det er høy risiko knyttet til utvikling av HTH, først og fremst knyttet til oppdrettsfiskens evne til å håndtere de nye forutsetningene vi utsetter den for gjennom miljøet og de tekniske løsningene. Men det er også en risiko for at de store investeringene som kreves kan medføre at både myndigheter og næring i konfliktsituasjoner blir tilbøyelig til å prioritere økonomiske hensyn fremfor hensynet til fisken og langsiktig bærekraft. Veterinærforeningen ønsker å minne om at dyrevelferdsloven gjelder for produksjonsdyr i vann på lik linje med produksjonsdyr på land.

For at HTH skal lønne seg vil det være nødvendig med så store enheter at det antakelig blir snakk om noe av det mest intensive husdyrholdet som finnes i global skala. Om man skal lykkes med en slik utvikling og få bedre resultater enn i kystnært oppdrett, er stegvis opptrapping en forutsetning. Erfaring fra for eksempel grønne tillatelser viser også at det ikke må legges rammer som i praksis låser næringen til produksjonsformer som er ugunstige med tanke på fiskehelse og -velferd eller miljø. Veterinærforeningen mener at oppbyggingen av HTH må skje gradvis, og at aktørene må dokumentere god velferd på definerte trinn i utviklingen før det gis anledning til å trappe opp driften videre.

Det er lagt opp til at det er opp til hver enkelt aktør å sørge for at produksjonen er smittemessig sikker. Ivaretakelse av smittebarrierer skal inngå i risikovurderingene, kartlegging av området og aktørens plan. Veterinærforeningen støtter forslaget om at de enkelte utlysningsområdene skal være smittemessig uavhengig av hverandre. Vi mener også det er et svært viktig prinsipp for å ivareta biosikkerheten at fartøy som skal brukes i HTH ikke benyttes i ordinært kystnært havbruk.

Veterinærforeningen og AVF mener at det må på plass strengere regulering av dyrevelferden i det største og mest intensive dyreholdet vi kommer til å ha i Norge. Dette innebærer krav til systematisk overvåking av velferden og klare avbruddskriterier ved dårlig velferd. Veiledning vil aldri være tilstrekkelig når det er snakk om så store verdier, noe historien også har vist, og det vil i praksis medføre at aktører med uforsvarlig helse og velferd vil sette standarden for hele næringen. Tydelige krav til biologiske resultat vil også være i næringens egen økonomiske interesse, og dermed bidra til å ruste HTH for både gode og dårlige tider.

Velferdsdokumentasjon av nytt utstyr som kan påvirke fiskens velferd må være på plass før utstyret tas i bruk, dette gjelder også i forbindelse med oppbyggingen av HTH. Vi anbefaler på det sterkeste at det i regelverket for HTH defineres grenseverdier og tydelige stoppkriterer for helse og velferd. Vi foreslår som minimum å benytte dødelighet og hudsår som parametere for regulering.

Det er potensiale for svært intensiv drift i HTH, med stor profitt, men også med høye kostnader knyttet til drift og flytting av lokaliteter. En avgjørelse om å flytte på en lokalitet eller ikke vil først og fremst bunne i en bedriftsøkonomisk vurdering, ikke en vurdering av helse og velferd hos dyrene som holdes på lokaliteten. Det må derfor være tydelig hva konsekvensene av nedsatt velferd hos fisken vil være for fortsatt drift på en lokalitet. Det må være definerte kriterier for velferd, og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven må medføre redusert/opphørt produksjon, slik det gjør på andre dyrearter. Det finnes ingen dispensasjonsadgang i dyrevelferdsloven, og ved gjentatte hendelser som får store negative konsekvenser for dyrene må hensynet til dyrevelferden gå foran hensynet til profitt. På grunn av at HTH kommer til å være svært kapitalintensivt, er det ekstra viktig at hjemlene for denne typen reaksjoner er klare, for motstanden mot en eventuell redusert produksjon kommer til å bli betydelig. Det vises i høringen til at det er aktøren selv som vil bli påvirket av dårlig biosikkerhet. Veterinærforeningen vil påpekte at det først og fremst er fisken som blir påvirket. Man har ikke rett til å utsette sine egne dyr for sykdom, lidelse og død. Imidlertid mener Veterinærforeningen at aktører som kan vise til dokumentert god helse og velferd i prinsippet kan produsere så mye som de har kapasitet til.

Veterinærforeningen støtter at krav til innholdet i områdeplanen fastsettes i laksetildelingsforskriften, og anbefaler at man der fastsetter konkrete krav til fiskevelferd og grenseverdier.

Veterinærforeningen støtter kompetansekrav innenfor fiskehelse, fiskevelferd og biosikkerhet. Dette må foreligge på områdeplanstadiet og omfatte både formell/akademisk og erfaringsbasert/feltkompetanse.

Når det gjelder varighet på tillatelse så støtter Veterinærforeningen en tidsbegrensning. Dokumentert god fiskehelse og fiskevelferd må være en forutsetning for videreføring av tillatelse.

Oppsummert - Vekst gjennom velferd!