Nedenfor er det redegjort for de ulike forslagene i høringen.
Departementet legger i høringsnotatet fram forslag om at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven.
Vi støtter dette med bakgrunn i følgende sitering fra høringsforslaget side 23:
«Med den demokratiske styreformen menes folkestyre med allmenn stemmerett, frie og
rettferdige valg til nasjonalforsamling og andre representative beslutningsorgan,
maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter, og en rettsstat som
sikrer likhet for loven og grunnleggende rettigheter og friheter.
Motarbeider skal forstås vidt, og refererer til handlinger og ytringer som har til hensikt eller er
egnet til å hindre, svekke eller undergrave de institusjoner, verdier og prinsipper den
demokratiske styreformen består av eller baserer seg på.
Departementet mener en modell der tros- og livssynssamfunnene som skal kreve tilskudd etter trossamfunnsloven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene til samfunnet, er den mest aktuelle. Det gjøres også rede for to andre modeller; en modell der det stilles et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn, og en kombinasjonsmodell der det stilles et (absolutt) krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i de sentrale styrende organene og et aktivitetskrav til de lokale styrende organene.
Vi støtter oss til at 40 % kjønnsbalanse er noe man kan jobbe mot. Vi som menighet stiller i dag kravet med 50 % kjønnsbalanse.
Vi stiller oss negativ til lovpålagt (absolutt) krav til 40% kjønnsbalanse. Dette er uaktuelt da trossamfunnet er basert på frivillig arbeid. Lydende forslag er også kjønnsdiskriminerende da man stenger andre ute fra et ønske om frivillig arbeid (dog når man allerede har oppnådd kjønnsbalanse i et administrerende og/eller styrende organ.
Departementet ber om innspill på virkningene av et krav om henholdsvis 100, 300 og 500 medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn for å kunne få tilskudd. I dag er det et krav om 50 medlemmer.
Vi er i dag en lokal frimenighet med over 50 medlemmer. Vi har de siste årene vært vitne til nedleggelser av kirker/menigheter som ikke har berget seg under pandemien. Pandemien rammet oss alle, men mange mistet sin «redningsflåte» i hverdagen.
Skal krav til medlemmer økes, vil vi igjen se at mange mennesker blir fratatt helt nødvendig hjelp i hverdagen: En plass å møte andre mennesker med samme tro- og livssyn, samtaler, rådføring og blant annet å kunne selv bidra med frivillig arbeid i et trygt og godt miljø. Disse «redningsflåtene» (kirkesamfunn) som ikke stiller de nye høye kravene vil være et stort tap for lokalsamfunnet.
Som en lokal menighet er vi en utstrakt hånd til samfunnet. Hver uke ønsker vi alle mennesker velkommen til vår lokale menighet og hver uke samler vi inn mat og deler ut mat til mer enn 50 familier.
Selv om vi er en frittstående menighet, så har vi tilknytning til ulike kirkesamfunn. Å være medlem i et større kirkesamfunn gir føringer for hvordan en lokal kirke/menighet skal styres. Det blir fort kontroll på teologi, visjon og generelle føringer for aktivitet som ikke nødvendigvis appellerer til det lokale fellesskapet.
Blir disse menighetene borte på grunn av for høye medlemskrav mister vi viktige solidariske bærebjelker i lokalsamfunnet. En økning i medlemskrav vil kanskje gagne staten om mindre arbeid (slik dere selv skriver), men det resulterer også i større omstruktureringer. Medlemmer i trossamfunn vil miste sine «redningsflåter» i hverdagen.
Vi støtter ikke krav til 100, 300 eller 500 medlemmer.
Vi ber om at Departementet beholder sin ordning med krav til 50 medlemmer.
Et livssynsåpent samfunn trenger møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter. Departementet ber derfor også om innspill til hvordan dette samarbeidet og dialogen kan styrkes.
Vi støtter at det stilles krav for å motta tilskudd. På denne måten kan man sikre at kirkesamfunnet selv kan danne gode arbeidsrutiner med krav til regnskap, valg, årsmøter osv.
Her får Departementet innsyn og kan selv avgjøre om trossamfunnet stiller kravene for tilskudd (denne ordningen vi har i dag).
Å legge press på kirkesamfunn er ikke en god løsning. Så vidt jeg forstår er det ønskelig fra Departementet at tros- og kirkesamfunn består. Da det er Departementet som ønsker å stille krav, skulle det bare mangle at Departementet selv må finansiere tilstrekkelig arbeidskraft for å føre tilsyn med kirkesamfunnene.
Lokal Pastor i Ny Begynnelse
Departementet legger i høringsnotatet fram forslag om at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven.
Vi støtter dette med bakgrunn i følgende sitering fra høringsforslaget side 23:
«Med den demokratiske styreformen menes folkestyre med allmenn stemmerett, frie og
rettferdige valg til nasjonalforsamling og andre representative beslutningsorgan,
maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter, og en rettsstat som
sikrer likhet for loven og grunnleggende rettigheter og friheter.
Motarbeider skal forstås vidt, og refererer til handlinger og ytringer som har til hensikt eller er
egnet til å hindre, svekke eller undergrave de institusjoner, verdier og prinsipper den
demokratiske styreformen består av eller baserer seg på.
Departementet mener en modell der tros- og livssynssamfunnene som skal kreve tilskudd etter trossamfunnsloven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene til samfunnet, er den mest aktuelle. Det gjøres også rede for to andre modeller; en modell der det stilles et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn, og en kombinasjonsmodell der det stilles et (absolutt) krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i de sentrale styrende organene og et aktivitetskrav til de lokale styrende organene.
Vi støtter oss til at 40 % kjønnsbalanse er noe man kan jobbe mot. Vi som menighet stiller i dag kravet med 50 % kjønnsbalanse.
Vi stiller oss negativ til lovpålagt (absolutt) krav til 40% kjønnsbalanse. Dette er uaktuelt da trossamfunnet er basert på frivillig arbeid. Lydende forslag er også kjønnsdiskriminerende da man stenger andre ute fra et ønske om frivillig arbeid (dog når man allerede har oppnådd kjønnsbalanse i et administrerende og/eller styrende organ.
Departementet ber om innspill på virkningene av et krav om henholdsvis 100, 300 og 500 medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn for å kunne få tilskudd. I dag er det et krav om 50 medlemmer.
Vi er i dag en lokal frimenighet med over 50 medlemmer. Vi har de siste årene vært vitne til nedleggelser av kirker/menigheter som ikke har berget seg under pandemien. Pandemien rammet oss alle, men mange mistet sin «redningsflåte» i hverdagen.
Skal krav til medlemmer økes, vil vi igjen se at mange mennesker blir fratatt helt nødvendig hjelp i hverdagen: En plass å møte andre mennesker med samme tro- og livssyn, samtaler, rådføring og blant annet å kunne selv bidra med frivillig arbeid i et trygt og godt miljø. Disse «redningsflåtene» (kirkesamfunn) som ikke stiller de nye høye kravene vil være et stort tap for lokalsamfunnet.
Som en lokal menighet er vi en utstrakt hånd til samfunnet. Hver uke ønsker vi alle mennesker velkommen til vår lokale menighet og hver uke samler vi inn mat og deler ut mat til mer enn 50 familier.
Selv om vi er en frittstående menighet, så har vi tilknytning til ulike kirkesamfunn. Å være medlem i et større kirkesamfunn gir føringer for hvordan en lokal kirke/menighet skal styres. Det blir fort kontroll på teologi, visjon og generelle føringer for aktivitet som ikke nødvendigvis appellerer til det lokale fellesskapet.
Blir disse menighetene borte på grunn av for høye medlemskrav mister vi viktige solidariske bærebjelker i lokalsamfunnet. En økning i medlemskrav vil kanskje gagne staten om mindre arbeid (slik dere selv skriver), men det resulterer også i større omstruktureringer. Medlemmer i trossamfunn vil miste sine «redningsflåter» i hverdagen.
Vi støtter ikke krav til 100, 300 eller 500 medlemmer.
Vi ber om at Departementet beholder sin ordning med krav til 50 medlemmer.
Et livssynsåpent samfunn trenger møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter. Departementet ber derfor også om innspill til hvordan dette samarbeidet og dialogen kan styrkes.
Vi støtter at det stilles krav for å motta tilskudd. På denne måten kan man sikre at kirkesamfunnet selv kan danne gode arbeidsrutiner med krav til regnskap, valg, årsmøter osv.
Her får Departementet innsyn og kan selv avgjøre om trossamfunnet stiller kravene for tilskudd (denne ordningen vi har i dag).
Å legge press på kirkesamfunn er ikke en god løsning. Så vidt jeg forstår er det ønskelig fra Departementet at tros- og kirkesamfunn består. Da det er Departementet som ønsker å stille krav, skulle det bare mangle at Departementet selv må finansiere tilstrekkelig arbeidskraft for å føre tilsyn med kirkesamfunnene.
Lokal Pastor i Ny Begynnelse