Statsforvalteren i Oslo og Viken viser til høringsbrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet datert 12. juni 2023 med høringsfrist 12. oktober 2023.
Statsforvalteren er positiv til arbeidet departementet har satt i gang for å oppnå at alle oppgavene til kommunene og fylkeskommunene skal framgå direkte av lover eller forskrifter, og ikke av delegeringsvedtak, tildelingsbrev rundskriv eller lignende. På den måten vil oppgavetildelingene bli klarere, mer forutsigbare og mer tilgjengelige for kommunene og innbyggerne.
Oppgavegjennomgangen vil også sikre at kommunene og fylkeskommunene ikke delegeres oppgaver og instrueres som om de var en del av statsforvaltningen.
Prinsippet om kommunalt selvstyre ble lovfestet i kommuneloven av 2018 i § 2-1. Bestemmelsen slår fast utgangspunktet om at hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt, og at de kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer, og begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov. For å oppfylle dette hjemmelskravet er det derfor viktig at rettigheter og plikter som blir lagt til kommunene i størst mulig grad fremgår direkte av lov eller forskrift.
Videre følger det av kommuneloven § 2-2 at det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål (forholdsmessighetsprinsippet). Bestemmelsen sier også at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne (nærhetsprinsippet), og at kommunene, innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk, bør ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom (fullfinansieringsprinsippet). Gjennomgangen som departementet har satt i gang kan bidra til en bevisstgjøring knyttet til om disse prinsippene blir ivaretatt på de enkelte lovområdene hvor kommunene er tildelt oppgaver.
Konsesjonsloven med forskrifter Forurensningsloven, lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven
Statsforvalteren stiller seg positiv til forslaget om at delegeringen av myndighet til kommunene blir fastsatt i lov og forskrift. Når det gjelder forurensningsloven, er det foreslått et tydelig skille mellom kommunens gjøremål på den ene siden og kommunens plikter på den andre siden i form av myndighetsutøvelse. Dette kan bidra til å synliggjøre kommunens oppgaver, og skape større forutsigbarhet om hvilke oppgaver kommunene har.
Vi har én merknad til den foreslåtte forskriften som knytter seg til forurensningsloven; Vi viser til høringsnotatet på s. 14, der det fremgår i andre avsnitt at den foreslåtte forskriften «vil erstatte rundskriv T-5/98 og alle generelle delegeringsbrev fra departementet til kommunene. Gjeldende forskrifter med materielle bestemmelser videreføres. Dette gjelder med unntak av den myndigheten kommunen har for støy fra vindmøller og sivile skytebaner, samt støy og støv fra motorsportbaner som følger av forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven . Kommunens myndighet for disse saksområdene skal ikke følge av ny foreslått forskrift. Endringer i myndighetsfordelingen i forskrifter bør i framtiden også følges av en endring i den nye forskriften». (vår kursivering)
Slik vi forstår høringsnotatet og innholdet i den foreslåtte forskriften [1] , vil ikke de to bestemmelsene om kommunenes myndighet for støy fra vindmøller og sivile skytebaner, samt støy og støv fra motorsportbaner som følger av forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven, bli innlemmet i den foreslåtte forskriften.
De to bestemmelsene som følger av forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven, er delegeringsbestemmelser. Vi vil på det sterkeste anbefale at også disse innlemmes i den foreslåtte forskriften. Dette særlig fordi den foreslåtte forskriften har samme navn som forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven.
Naturmangfoldloven og friluftsloven
I dag ligger myndigheten til å håndheve og sanksjonere brudd på verneforskrifter med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel IV hos «myndigheten etter loven». I henhold til høringsforslaget skal naturmangfoldloven § 62 (myndighet etter loven) endres slik at tildeling av forvaltningsmyndighet til kommunen skjer i forskrift. Vi har dårlig erfaring med å følge opp ulovligheter i de verneområdene hvor kommunen i dag er delegert forvaltningsmyndighet. Vi mener derfor det er viktig å sikre at kommunen også får tildelt myndighet til å håndheve brudd på verneforskriften og tillatelser gitt i medhold av loven med hjemmel i kapittel IV. Utover dette har vi ingen merknader til foreslåtte endringer i naturmangfoldloven.
Konsesjonsloven med forskrifter
Ordlyden i konsesjonsloven § 2 gir ikke opplysninger om hvordan departementet kan overføre myndighet til kommunene eller fylkeskommune, dvs. det går ikke uttrykkelig fram av loven at eventuell overføring av en oppgave må gjøres med forskrift. For den som ikke fra før er kjent med konsesjonsloven, kan det føre til misforståelser om hvilke rammer oppgavefordelingen skjer innenfor. Departementet forestår derfor en endring i konsesjonsloven § 2 som tydeliggjør at overføring av oppgaver til kommunen og fylkeskommunen må gjøres gjennom forskrift. Vi er positive til at dette klargjøres i loven.
Oppgavene som ligger til kommunen er i dag samlet i forskrift 2003-12-08-1479 om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Siden oppgavene er plassert i forskrift, legger departementet til grunn at gjeldende løsning oppfyller de målene som er satt for denne særlovgjennomgangen. Vi slutter oss til forslaget om å gjøre forskriften tydeligere ved at de enkelte oppgavene til kommunen nevnes uttrykkelig i forskriftens § 1.
Skogbrukslova med forskrifter
Etter skogbrukslova § 3 første ledd annet punktum kan departementet overføre oppgaver til kommunene også med andre avgjørelser enn forskrift. Myndigheten er med gjeldende ordlyd ikke begrenset, dvs. at myndighet i prinsippet kan overføres til kommunen uten at det skjer gjennom lov og forskrift. Vi støtter forslaget om å endre skogbrukslova § 3 slik at det blir tydelig at overføring av oppgaver til kommunen eller fylkeskommunen må gjøres gjennom lov eller forskrift.
Jordlova med forskrifter
Ordlyden i jordlova § 3 tredje punktum gir ikke opplysninger om hvordan departementet kan overføre myndighet til kommunen eller fylkeskommunen, dvs. det går ikke uttrykkelig frem av loven at en eventuell overføring av oppgave må gjøres ved en forskrift. For den som ikke fra før er kjent med jordlova, kan det føre til misforståelser om hvilke rammer oppgavefordelingen skjer innenfor. Loven kan bli klarere på dette punkt. Vi slutter oss til forslaget om å endre jordlova § 3 slik at det blir tydelig at overføring av oppgaver til kommunen eller fylkeskommunen må gjøres gjennom forskrift.
Oppgavene som ligger til kommunen er, med unntak av oppgaver etter jordlova §§ 11, 6, 8 og 9, samlet i forskrift 2003-12-08-1479 om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Siden oppgavene er plassert i en forskrift, legger departementet til grunn at gjeldende løsning oppfyller de mål som er satt for denne som er satt for denne særlovsgjennomgang. For å gjøre forskriften tydeligere foreslår departementet at de enkelte oppgavene til kommunene nevnes direkte i forskriften §1, slik det også er foreslått for oppgaver etter konsesjonsloven. Vi støtter forslaget. Dette vil etter vår vurdering bidra til å synliggjøre kommunens oppgaver og sikre bedre forutsigbarhet for kommunen og for innbyggerne. Krav om at oppgavetildeling til kommunene må skje gjennom forskrift vil dessuten sikre at det gjennomføres utredninger og høringer før det vurderes å gjøre endringer i oppgavetildelingene.
Vi støtter også forslagene om endring av forskrift 2003-12-08-1479 om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven, om at de enkelte oppgavene til kommunen nevnes direkte i forskriftens § 1. En slik endring vil også bidra til å synligjøre og gi en bedre og samlet oversikt over hvilke oppgaver som ligger til kommunen etter det aktuelle lovverket.
[1] på s. 66 i høringsnotatet
Statsforvalteren er positiv til arbeidet departementet har satt i gang for å oppnå at alle oppgavene til kommunene og fylkeskommunene skal framgå direkte av lover eller forskrifter, og ikke av delegeringsvedtak, tildelingsbrev rundskriv eller lignende. På den måten vil oppgavetildelingene bli klarere, mer forutsigbare og mer tilgjengelige for kommunene og innbyggerne.
Oppgavegjennomgangen vil også sikre at kommunene og fylkeskommunene ikke delegeres oppgaver og instrueres som om de var en del av statsforvaltningen.
Prinsippet om kommunalt selvstyre ble lovfestet i kommuneloven av 2018 i § 2-1. Bestemmelsen slår fast utgangspunktet om at hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt, og at de kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer, og begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov. For å oppfylle dette hjemmelskravet er det derfor viktig at rettigheter og plikter som blir lagt til kommunene i størst mulig grad fremgår direkte av lov eller forskrift.
Videre følger det av kommuneloven § 2-2 at det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål (forholdsmessighetsprinsippet). Bestemmelsen sier også at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne (nærhetsprinsippet), og at kommunene, innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk, bør ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom (fullfinansieringsprinsippet). Gjennomgangen som departementet har satt i gang kan bidra til en bevisstgjøring knyttet til om disse prinsippene blir ivaretatt på de enkelte lovområdene hvor kommunene er tildelt oppgaver.
Konsesjonsloven med forskrifter Forurensningsloven, lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven
Statsforvalteren stiller seg positiv til forslaget om at delegeringen av myndighet til kommunene blir fastsatt i lov og forskrift. Når det gjelder forurensningsloven, er det foreslått et tydelig skille mellom kommunens gjøremål på den ene siden og kommunens plikter på den andre siden i form av myndighetsutøvelse. Dette kan bidra til å synliggjøre kommunens oppgaver, og skape større forutsigbarhet om hvilke oppgaver kommunene har.
Vi har én merknad til den foreslåtte forskriften som knytter seg til forurensningsloven; Vi viser til høringsnotatet på s. 14, der det fremgår i andre avsnitt at den foreslåtte forskriften «vil erstatte rundskriv T-5/98 og alle generelle delegeringsbrev fra departementet til kommunene. Gjeldende forskrifter med materielle bestemmelser videreføres. Dette gjelder med unntak av den myndigheten kommunen har for støy fra vindmøller og sivile skytebaner, samt støy og støv fra motorsportbaner som følger av forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven . Kommunens myndighet for disse saksområdene skal ikke følge av ny foreslått forskrift. Endringer i myndighetsfordelingen i forskrifter bør i framtiden også følges av en endring i den nye forskriften». (vår kursivering)
Slik vi forstår høringsnotatet og innholdet i den foreslåtte forskriften [1] , vil ikke de to bestemmelsene om kommunenes myndighet for støy fra vindmøller og sivile skytebaner, samt støy og støv fra motorsportbaner som følger av forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven, bli innlemmet i den foreslåtte forskriften.
De to bestemmelsene som følger av forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven, er delegeringsbestemmelser. Vi vil på det sterkeste anbefale at også disse innlemmes i den foreslåtte forskriften. Dette særlig fordi den foreslåtte forskriften har samme navn som forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven.
Naturmangfoldloven og friluftsloven
I dag ligger myndigheten til å håndheve og sanksjonere brudd på verneforskrifter med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel IV hos «myndigheten etter loven». I henhold til høringsforslaget skal naturmangfoldloven § 62 (myndighet etter loven) endres slik at tildeling av forvaltningsmyndighet til kommunen skjer i forskrift. Vi har dårlig erfaring med å følge opp ulovligheter i de verneområdene hvor kommunen i dag er delegert forvaltningsmyndighet. Vi mener derfor det er viktig å sikre at kommunen også får tildelt myndighet til å håndheve brudd på verneforskriften og tillatelser gitt i medhold av loven med hjemmel i kapittel IV. Utover dette har vi ingen merknader til foreslåtte endringer i naturmangfoldloven.
Konsesjonsloven med forskrifter
Ordlyden i konsesjonsloven § 2 gir ikke opplysninger om hvordan departementet kan overføre myndighet til kommunene eller fylkeskommune, dvs. det går ikke uttrykkelig fram av loven at eventuell overføring av en oppgave må gjøres med forskrift. For den som ikke fra før er kjent med konsesjonsloven, kan det føre til misforståelser om hvilke rammer oppgavefordelingen skjer innenfor. Departementet forestår derfor en endring i konsesjonsloven § 2 som tydeliggjør at overføring av oppgaver til kommunen og fylkeskommunen må gjøres gjennom forskrift. Vi er positive til at dette klargjøres i loven.
Oppgavene som ligger til kommunen er i dag samlet i forskrift 2003-12-08-1479 om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Siden oppgavene er plassert i forskrift, legger departementet til grunn at gjeldende løsning oppfyller de målene som er satt for denne særlovgjennomgangen. Vi slutter oss til forslaget om å gjøre forskriften tydeligere ved at de enkelte oppgavene til kommunen nevnes uttrykkelig i forskriftens § 1.
Skogbrukslova med forskrifter
Etter skogbrukslova § 3 første ledd annet punktum kan departementet overføre oppgaver til kommunene også med andre avgjørelser enn forskrift. Myndigheten er med gjeldende ordlyd ikke begrenset, dvs. at myndighet i prinsippet kan overføres til kommunen uten at det skjer gjennom lov og forskrift. Vi støtter forslaget om å endre skogbrukslova § 3 slik at det blir tydelig at overføring av oppgaver til kommunen eller fylkeskommunen må gjøres gjennom lov eller forskrift.
Jordlova med forskrifter
Ordlyden i jordlova § 3 tredje punktum gir ikke opplysninger om hvordan departementet kan overføre myndighet til kommunen eller fylkeskommunen, dvs. det går ikke uttrykkelig frem av loven at en eventuell overføring av oppgave må gjøres ved en forskrift. For den som ikke fra før er kjent med jordlova, kan det føre til misforståelser om hvilke rammer oppgavefordelingen skjer innenfor. Loven kan bli klarere på dette punkt. Vi slutter oss til forslaget om å endre jordlova § 3 slik at det blir tydelig at overføring av oppgaver til kommunen eller fylkeskommunen må gjøres gjennom forskrift.
Oppgavene som ligger til kommunen er, med unntak av oppgaver etter jordlova §§ 11, 6, 8 og 9, samlet i forskrift 2003-12-08-1479 om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Siden oppgavene er plassert i en forskrift, legger departementet til grunn at gjeldende løsning oppfyller de mål som er satt for denne som er satt for denne særlovsgjennomgang. For å gjøre forskriften tydeligere foreslår departementet at de enkelte oppgavene til kommunene nevnes direkte i forskriften §1, slik det også er foreslått for oppgaver etter konsesjonsloven. Vi støtter forslaget. Dette vil etter vår vurdering bidra til å synliggjøre kommunens oppgaver og sikre bedre forutsigbarhet for kommunen og for innbyggerne. Krav om at oppgavetildeling til kommunene må skje gjennom forskrift vil dessuten sikre at det gjennomføres utredninger og høringer før det vurderes å gjøre endringer i oppgavetildelingene.
Vi støtter også forslagene om endring av forskrift 2003-12-08-1479 om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven, om at de enkelte oppgavene til kommunen nevnes direkte i forskriftens § 1. En slik endring vil også bidra til å synligjøre og gi en bedre og samlet oversikt over hvilke oppgaver som ligger til kommunen etter det aktuelle lovverket.
[1] på s. 66 i høringsnotatet