Finansdepartementet har foreslått en forskrift med hjemmel i forsikringsvirksomhetslovens 4-1 c slik at rettssubjektet Den norske kirke skal kunne tegne avtale om kommunal tjenestepensjon med et forsikringsselskap eller pensjonskasse (eksempelvis KLP), men tidsbegrenset til ti år.
Kirkerådsklubben er glad for at Finansdepartementet ser behovet for å forskriftsfeste en adgang til å tegne tjenestepensjon, men mener at forskriften bør gjelde uten tidsbegrensning. Det vil sikre langsiktighet og forutsigbarhet for de ansatte. Vi mener også at tidsbegrensning vil gjøre rettssubjektet Den norske kirke mindre attraktiv som kunde hos en forsikringsleverandør og mindre attraktiv som arbeidsgiver.
Vi er klar over at Statens pensjonskasse som hovedregel er forbeholdt statens tjenestemenn, selv om det finnes unntak fra dette. Vi minner om at Den norske kirke er et offisielt anerkjent trossamfunn og har som folkekirke en særlig status som offentlig institusjon finansiert av stat og kommuner.
Flere av forarbeidene inneholder motiver som skulle tilsi at kirken bl.a. skal kunne inngå tariffavtale som forutsetter en offentlig pensjonsordning, se eksempelvis Prop. 55 L (2015-2016). Vi mener derfor at Finansdepartementet bør utforme forslaget slik at det skal være mulig for rettssubjektet Den norske kirke å tiltre en offentlig pensjonsordning etter forsikringsvirksomhetslovens 4-1 c, og uten tidsbegrensning i denne adgangen. Videre er det er viktig for Kirkerådsklubben at Finansdepartementet ikke indirekte legger føringer på tariffmessig organisering innenfor kirken.
Kirkerådsklubben er glad for at Finansdepartementet ser behovet for å forskriftsfeste en adgang til å tegne tjenestepensjon, men mener at forskriften bør gjelde uten tidsbegrensning. Det vil sikre langsiktighet og forutsigbarhet for de ansatte. Vi mener også at tidsbegrensning vil gjøre rettssubjektet Den norske kirke mindre attraktiv som kunde hos en forsikringsleverandør og mindre attraktiv som arbeidsgiver.
Vi er klar over at Statens pensjonskasse som hovedregel er forbeholdt statens tjenestemenn, selv om det finnes unntak fra dette. Vi minner om at Den norske kirke er et offisielt anerkjent trossamfunn og har som folkekirke en særlig status som offentlig institusjon finansiert av stat og kommuner.
Flere av forarbeidene inneholder motiver som skulle tilsi at kirken bl.a. skal kunne inngå tariffavtale som forutsetter en offentlig pensjonsordning, se eksempelvis Prop. 55 L (2015-2016). Vi mener derfor at Finansdepartementet bør utforme forslaget slik at det skal være mulig for rettssubjektet Den norske kirke å tiltre en offentlig pensjonsordning etter forsikringsvirksomhetslovens 4-1 c, og uten tidsbegrensning i denne adgangen. Videre er det er viktig for Kirkerådsklubben at Finansdepartementet ikke indirekte legger føringer på tariffmessig organisering innenfor kirken.