Innspill til høring - Oppdaterte og nye forskrifter om tilskudd til natur- og friluftlivsformål
Viser til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert 6. juli 2023 ang. oppdaterte forskrifter om tilskudd til natur- og friluftsformål. Som verdensarvkoordinator for Struves Meridianbue sender jeg herved innspill til Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv.
Verdensarvsenter for Struves meridianbue ble autorisert i mars i år, og er i oppstartsfasen uten ansatt leder. Som verdensarvkoordinator følger jeg dette arbeidet tett. Jeg er også ansatt ved Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum (VAM), og bidrar til at arbeidet med Verdensarvsenter for Struves meridianbue kan dra nytte av erfaringene fra VAM.
De oppgavene som følger av autorisasjonen blir en del av besøkssentrenes løpende drift, og sentrene innarbeider de forpliktelser som ligger til autorisasjonskravene i driften. Det skaper usikkerhet at alle må re-autoriseres hvert femte år. Vurderingen av i hvilken grad Verdensarvsenter for Struves meridianbue (og andre sentre) oppfyller kravene, bør kunne foretas basert på evalueringer underveis.
Besøkssenterordningen oppmuntrer til samlokalisering med museum. Dette skjer også ved besøkssenter for Struves meridianbue, sammen med Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. Museer stilles ovenfor mange krav ved siden av dette, og mye tid går til søknads- og rapporteringsarbeid. Om forskriften åpner for flerårig tilsagn til sentre som har oppnådd autorisasjonen, i stedet for årlige søknadsrunder, vil et besøkssenter for verdensarv bli en mer forutsigbar samarbeidspartner for samlokaliserte museer. Jeg foreslår at tilsagn blir femårige, som dagens autorisasjonsperiode.
§ 4: a) «grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak og naturveiledning» bør endres til også å beskrive kulturmiljøveiledning. Kulturarvsiden og kulturmiljø ved verdensarv er mer relevant for de fleste av verdensarvene i Norge, blant annet de to som er i Troms og Finnmark fylkeskommune (Bergkunsten i Alta og Struves meridianbue). §4a bør derfor etter min oppfatning endres til «grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak og naturveiledning eller kulturmiljøformidling».
I forslaget til forskrift stilles det krav om 40 % medfinansiering. Ulike verdensarver har svært ulik lokalisering. Noen er i flere kommuner og fylker, andre er i én kommune og ett fylke. Dermed er det store variasjoner i hvilket grunnlag som finnes for lokal medfinansiering. For å sikre at alle verdensarvsentrene har et likt økonomisk grunnlag for virksomheten, vil jeg primært foreslå at verdensarvsentrene blir fullfinansiert av staten. Det vil innebære at forskriften ikke stiller krav om 40% medfinansiering, men at grunntilskuddet fra staten økes tilsvarende. Dersom det skal stilles krav i forskriften om 40% medfinansiering, mener jeg sekundært at staten i større grad må sikre at kommuner og fylker med verdensarv har like forutsetninger for å kunne finansiere besøkssenter, uten at det blir en større byrde på enkelte.
Tittelen på høringen «Oppdaterte og nye forskrifter om tilskudd til natur- og friluftlivsformål» inkluderer ikke verdensarv. Det er meget mulig at denne ikke har kommet fram til alle relevante mottakere da kommuner og fylker også arbeider med natur- og friluftsliv og kan ha videresendt til relevante mottakere kun på disse feltene. Verdensarv bør komme tydeligere fram i framtidig kommunikasjon.
Jeg stiller meg bak Norges Verdensarvs innspill til høringen. Det gir en relevant og dekkende omtale av de områdene som er viktig for verdensarvsentrene. Jeg er positiv til at ordningen blir formalisert gjennom forskrift og ser på dette som et løft og ønske om videreutvikling av ordningen.
Viser til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert 6. juli 2023 ang. oppdaterte forskrifter om tilskudd til natur- og friluftsformål. Som verdensarvkoordinator for Struves Meridianbue sender jeg herved innspill til Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv.
Verdensarvsenter for Struves meridianbue ble autorisert i mars i år, og er i oppstartsfasen uten ansatt leder. Som verdensarvkoordinator følger jeg dette arbeidet tett. Jeg er også ansatt ved Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum (VAM), og bidrar til at arbeidet med Verdensarvsenter for Struves meridianbue kan dra nytte av erfaringene fra VAM.
De oppgavene som følger av autorisasjonen blir en del av besøkssentrenes løpende drift, og sentrene innarbeider de forpliktelser som ligger til autorisasjonskravene i driften. Det skaper usikkerhet at alle må re-autoriseres hvert femte år. Vurderingen av i hvilken grad Verdensarvsenter for Struves meridianbue (og andre sentre) oppfyller kravene, bør kunne foretas basert på evalueringer underveis.
Besøkssenterordningen oppmuntrer til samlokalisering med museum. Dette skjer også ved besøkssenter for Struves meridianbue, sammen med Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. Museer stilles ovenfor mange krav ved siden av dette, og mye tid går til søknads- og rapporteringsarbeid. Om forskriften åpner for flerårig tilsagn til sentre som har oppnådd autorisasjonen, i stedet for årlige søknadsrunder, vil et besøkssenter for verdensarv bli en mer forutsigbar samarbeidspartner for samlokaliserte museer. Jeg foreslår at tilsagn blir femårige, som dagens autorisasjonsperiode.
§ 4: a) «grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak og naturveiledning» bør endres til også å beskrive kulturmiljøveiledning. Kulturarvsiden og kulturmiljø ved verdensarv er mer relevant for de fleste av verdensarvene i Norge, blant annet de to som er i Troms og Finnmark fylkeskommune (Bergkunsten i Alta og Struves meridianbue). §4a bør derfor etter min oppfatning endres til «grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak og naturveiledning eller kulturmiljøformidling».
I forslaget til forskrift stilles det krav om 40 % medfinansiering. Ulike verdensarver har svært ulik lokalisering. Noen er i flere kommuner og fylker, andre er i én kommune og ett fylke. Dermed er det store variasjoner i hvilket grunnlag som finnes for lokal medfinansiering. For å sikre at alle verdensarvsentrene har et likt økonomisk grunnlag for virksomheten, vil jeg primært foreslå at verdensarvsentrene blir fullfinansiert av staten. Det vil innebære at forskriften ikke stiller krav om 40% medfinansiering, men at grunntilskuddet fra staten økes tilsvarende. Dersom det skal stilles krav i forskriften om 40% medfinansiering, mener jeg sekundært at staten i større grad må sikre at kommuner og fylker med verdensarv har like forutsetninger for å kunne finansiere besøkssenter, uten at det blir en større byrde på enkelte.
Tittelen på høringen «Oppdaterte og nye forskrifter om tilskudd til natur- og friluftlivsformål» inkluderer ikke verdensarv. Det er meget mulig at denne ikke har kommet fram til alle relevante mottakere da kommuner og fylker også arbeider med natur- og friluftsliv og kan ha videresendt til relevante mottakere kun på disse feltene. Verdensarv bør komme tydeligere fram i framtidig kommunikasjon.
Jeg stiller meg bak Norges Verdensarvs innspill til høringen. Det gir en relevant og dekkende omtale av de områdene som er viktig for verdensarvsentrene. Jeg er positiv til at ordningen blir formalisert gjennom forskrift og ser på dette som et løft og ønske om videreutvikling av ordningen.