3.1. Vårt forhold til nynorsk
Både Bergens Riksmålsforening og Riksmålsforbundet forholder seg til at bokmål og nynorsk er to likeverdige målformer i Norge. Dette har vært vår offisielle politikk siden 1947, da den såkalte Øverland-linjen ble vedtatt. Forfatteren Arnulf Øverland var da formann i Riksmålsforbundet.
Det er vår holdning at nynorsk er en viktig del av vår kulturarv, og at nynorsk må ha kår som kan sikre en naturlig og selvstendig utvikling og bruk.
I den nye språklovens § 1 står det:
«Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.»
Vi vil understreke at lovens formål er likestilling mellom våre to viktigste målformer. I tråd med alminnelige demokratiske prinsipper betyr dette imidlertid ikke at de to målformene er like vektige .
I Bergen kommune er nynorsken i tilbakegang. Eksempelvis har 1,1 % av elevene i grunnskolen i dag valgt nynorsk som sitt hovedmål. Dette stiller Bergen kommune overfor store utfordringer, siden den eneste farbare vei, er å tilrettelegge for at elever og foreldre faktisk har en reell valgfrihet.
Det blir derfor viktig å finne en balanse for bruk av de to målformene i det offentlige rom, som er i samsvar både med Språkloven, demokratiske prinsipper og den reelle bruken av de to målformene.
Det er viktig for oss å tydeliggjøre vårt syn, da vi ellers er redd for at vårt høringssvar knyttet til bruk av målform i den videregående skolen kan bli lest i lys av gamle fordommer, misforståelser og myter omkring riksmål og riksmålsbevegelsen.
Bergen, 27. november 2025
Det er vår holdning at nynorsk er en viktig del av vår kulturarv, og at nynorsk må ha kår som kan sikre en naturlig og selvstendig utvikling og bruk.
I den nye språklovens § 1 står det:
«Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.»
Vi vil understreke at lovens formål er likestilling mellom våre to viktigste målformer. I tråd med alminnelige demokratiske prinsipper betyr dette imidlertid ikke at de to målformene er like vektige .
I Bergen kommune er nynorsken i tilbakegang. Eksempelvis har 1,1 % av elevene i grunnskolen i dag valgt nynorsk som sitt hovedmål. Dette stiller Bergen kommune overfor store utfordringer, siden den eneste farbare vei, er å tilrettelegge for at elever og foreldre faktisk har en reell valgfrihet.
Det blir derfor viktig å finne en balanse for bruk av de to målformene i det offentlige rom, som er i samsvar både med Språkloven, demokratiske prinsipper og den reelle bruken av de to målformene.
Det er viktig for oss å tydeliggjøre vårt syn, da vi ellers er redd for at vårt høringssvar knyttet til bruk av målform i den videregående skolen kan bli lest i lys av gamle fordommer, misforståelser og myter omkring riksmål og riksmålsbevegelsen.
Bergen, 27. november 2025
Kontaktperson:
Fredrik Mehn-Andersen, styreleder
Tlf.: 90 88 34 24
E-post: fre-mehn@online.no
Tlf.: 90 88 34 24
E-post: fre-mehn@online.no
Styret i Bergens Riksmålsforening:
Fredrik Mehn-Andersen, styreleder
Siri Pettersen Strandenes, styremedlem
Jan Sommerfelt-Pettersen, styremedlem
Erik Næsgaard, styremedlem
Ragna Sofie Grung Moe, styremedlem
William Hazell, varamedlem
Fredrik Blaauw, varamedlem
Siri Pettersen Strandenes, styremedlem
Jan Sommerfelt-Pettersen, styremedlem
Erik Næsgaard, styremedlem
Ragna Sofie Grung Moe, styremedlem
William Hazell, varamedlem
Fredrik Blaauw, varamedlem