Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en pådriver for en ansvarlig ruspolitikk. Sammen med våre 40 medlemsorganisasjoner jobber vi for å forebygge og begrense skadene av alkohol, narkotika og pengespill.

Actis støtter ekspertgruppens beskrivelse av dagens situasjon. Bekymringen er at barn under 15 år begår mer alvorlige lovbrudd enn tidligere. Det er derfor viktig at det settes inn riktige tiltak overfor denne gruppen, samtidig som det prioriteres å forebygge kriminalitet blant barn og unge. Vi støtter også ekspertgruppens vurdering av at det å senke den kriminelle lavalderen ikke vil gi ønskede resultater.

Samtidig vil vi påpeke at det hadde vært ønskelig at ekspertgruppen besto av flere representanter for barnevernet, for eksempel representanter fra institusjon. Vi mener dette ville styrket rapporten og faggrunnlaget ytterligere.

For Actis er forebygging jobb nummer en. Vi mener samfunnet må jobbe for at færrest mulig begår og rammes av kriminelle handlinger. Til tross for at det er usikkerhet knyttet til hvilke faktorer som fører til kriminalitet, er det godt kjent at en rekke faktorer kan virke beskyttende. Vi ønsker særlig å fokusere på behovet for å ha en trygg og meningsfylt oppvekst, der hvert enkelt barn opplever å bli sett og hørt, samtidig som de opplever mestring og at de har en verdi for andre.

Et godt utgangspunkt for at barn skal ha en god oppvekst er at foreldre gis støtte til å være gode foreldre. Helsestasjonen treffer alle familier, og har en unik mulighet til å bidra til å sikre alle barn et godt utgangspunkt i livet. Nye familier, et helsestasjonstilbud der alle nye familier får tilbud om så mye oppfølging de ønsker frem til barnet er to år, er et tilbud som legger til rette for at alle skal få en god og trygg start på livet. Dette tilbudet bør alle ha tilgang på, uavhengig av hvor i landet de bor.

Barn må også oppleve mestring og tilhørighet. Noen barn opplever dette i skolen. Andre barn opplever mestring på andre arenaer, for eksempel i en fritidsaktivitet. Det er derfor viktig å sikre at alle barn, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, har mulighet til å ha en meningsfylt fritid.

Barn og unge er ulike. Noen finner sin plass i organisert aktivitet, andre opplever tilhørighet i fritidsklubbene. For at alle barn og unge skal ha anledning til å delta i organisert aktivitet må det på plass økonomiske løsninger som sikrer alle reell mulighet til å delta. Slike ordninger må dekke både kontingent og andre relaterte kostnader, for eksempel kostnader til utstyr og kostnader til arrangementer, som for eksempel cuper.

Også fritidsklubbene må være tilgjengelige for alle, og kommunene må sikres midler som gjør klubbene til noe mer enn et oppholdssted. Klubbene må vedlikeholdes og ha godt nok utstyr til at de blir et spennende sted for barn og unge å være. I tillegg må bemanningen sikre at tilbudet engasjerer, slik at klubbene blir brukt.

De voksne som er tilknyttet både organiserte og uorganiserte aktiviteter må gis kunnskap, for eksempel gjennom nettkurs, som gjør dem i stand til å fange opp er barn som strever, for eksempel med rus eller kriminalitet. De må også ha kjennskap til hvordan de kan hjelpe barna videre, og hvilke instanser de kan henvende seg til.

I tillegg ønsker vi å støtte ekspertgruppens uttalelse om at etterforskning av kriminalitet der utøver er under 15 år må prioriteres høyere.

Det har vært et utall tragiske eksempler på hva som kan skje når samarbeidet svikter. Actis støtter derfor forslaget om at samarbeidet mellom sektorene må forbedres gjennom forpliktende ordninger og systemer.

Rød knapp-samarbeidet som beskrives virker å være en god måte å løse dette arbeidet på. Det er viktig for oss å understreke at dette må være et aktivt samarbeid, der det kontinuerlig evalueres og vurderes om ordningen fungerer etter hensikten, slik at det er mulig å justere underveis.

Vi håper aktuelle instanser vil uttale seg om hvorvidt alle aktører som bør være med i Rød Knapp-samarbeidet er inkludert i arbeidsgruppens forslag, om flere bør inngå i ordningen og om samarbeidet er lagt på riktig stillingsnivå i organisasjonene. Actis mener at helsesektoren bør være en del av samarbeidet, da mange barn og unge har utfordringer med for eksempel rus og/eller psykiatri.

Slik vi forstår gul vest-rollen tror vi denne vil være et viktig hjelpemiddel for å sikre at barnet ikke havner mellom to stoler. Vi støtter også at denne rollen legges til barnevernet. Actis mener at det å ha en fast person å forholde seg til vil være positivt for barnet, blant annet fordi det styrker muligheten for å bygge en trygg relasjon, og fordi det vil bidra til å sikre at arbeidet med å hjelpe barnet har progresjon.

Actis mener hovedmålet med å institusjonalisere barn som begår kriminelle handlinger må være å hjelpe barnet med å skape seg en trygg, lovlig fremtid. I tillegg forstår vi at samfunnet har behov for vern.

Vi støtter utvalgets vurdering av at barn og ungdom kan trenge hjelp til å beskytte seg selv, og at barnevernsinstitusjonene skal kunne fungere som foresatte når barn av ulike årsaker er under institusjonens omsorg. Det må derfor være slik at institusjonen har anledning til å for eksempel låse inn og frata telefon. Vi mener det er viktig at dette reguleres strengt, og kun kan vedtas for kortere perioder. Actis mener måten dette skisseres på i rapporten virker fornuftig, da det sikrer institusjonen mulighet til å innføre slike tiltak, samtidig som barnets rettssikkerhet ivaretas.

Samtidig vil vi påpeke at det ikke alltid vil være nok å inndra et barns telefon, dersom formålet er å sikre at de ikke kan kontakte omverden for å bestille for eksempel rusmidler. Våre medlemmer forteller at barn og unge i stor grad benytter hverandres telefoner til dette. Videre påpeker de at det viktigste tiltaket for å beskytte barn og unge på institusjon, vil være å finne en god måte å regulere tilgangen på smarttelefon. Vi ber derfor om at det undersøkes om det kan finnes måter å sikre dette på, for eksempel ved at det i større grad gis adgang til å innføre foreldrekontroll og begrensninger i hvilke apper som kan benyttes på telefonene.

Vi ønsker også å støtte at begrensningen på 12 måneders varighet i opphold fjernes. Samtidig vil vi påpeke at det i dag oppleves som vanskelig å gi plasser til barn og unge som innen ett år vil fylle 18, fordi de da ikke lenger omfattes av barnevernets institusjonsomsorg. Det må gjøres endringer som sikrer at alle barn og unge som har behov for denne typen omsorg får det, uavhengig av om de i perioden vil fylle 18 år. I tillegg må ettervernet i størst mulig grad benyttes til å hjelpe de som har behov.

Våre medlemsorganisasjoner gir også tilbakemelding om at MST er et godt tilbud som kan hjelpe mange. Samtidig er ikke dette tilbudet tilstrekkelig for de som allerede har utviklet vansker med rus. Det er derfor ikke nok å styrke MST alene. Tilbud som ivaretar rus- og eventuelt psykiatrisk behandling må styrkes parallelt.

Actis støtter utvalgets foreslåtte oppbygging av enkelte bygg i barnevernet. Vi mener det er viktig at det finnes ulike muligheter for å beskytte barns utvikling, og at dette også krever fysisk tilrettelegging av bygg. For eksempel kan det være nødvendig å låse inn barnet i spesielt vanskelige perioder. Vi understreker at dette er tiltak som kun skal benyttes når det er nødvendig for å beskytte barnet, og at det må følges av en kompetansesikring i barnevernet, som garanterer at de som tar beslutninger har nødvendig kompetanse.

Videre mener vi en tunmodell er en god løsning for å sikre at barn og unge har rammer som er tilpasset den situasjonen de til enhver tid står i. Det er positivt at barn kan flyttes mellom avdelinger med ulik sikkerhet og ulike tiltak, og det er svært positivt at tunmodellen vil ha ansatte som både kan følge enkelte barn, eller være spesialisert på enkelte typer situasjoner. Vi tror dette vil sikre barnet nødvendig oppfølging og mulighet til å utvikle seg i trygge rammer. Samtidig tror vi det vil være et viktig tiltak for å bevare et sterkt og trygt fagmiljø med god kompetanse.

For å bevare fagmiljøer og kompetanse er det også sentralt at lønnen står til arbeidet, og at ansatte har en trygg jobb å gå til. For å sikre dette må lønnen heves, og ideelle aktører på feltet må få langsiktige avtaler som skaper nødvendig forutsigbarhet, både for barn og unge, og for de ansatte.

Det er også viktig at det gjøres tiltak for å sikre at det ikke skjer flere alvorlige hendelser der ansatte misbruker sin tillit overfor barn i barnevernets omsorg. Dette vil være særlig viktig i de korte periodene barn har redusert mulighet til å kommunisere med andre grunnet for eksempel innlåsing eller inndragelse av telefon.

Vi støtter arbeidsgruppens beskrivelse av utfordringene ved dagens soningsalternativer. Vi mener det bør etterstrebes at barn som begår lovbrudd kan ha minst mulig inngripende tiltak for å gjennomføre sin straff. Det bør prioriteres å legge til rette for at barnet har størst mulig sjanse til å rehabiliteres og til å forme en god fremtid. Det bør derfor, i den grad det er mulig, gjennomføres mest mulig soning i barnets vante omgivelser, slik at barnet har mulighet til å delta i sitt eget liv på mest mulig normal måte.

Actis har forståelse for at barn og unge i enkelte tilfeller må frihetsberøves, for å verne samfunnet. Vi mener i likhet med arbeidsgruppen at dette bør skje så sjelden som mulig, og at fasilitetene som møter barnet må være så like som mulig en vanlig hverdag. Barnet må ha mulighet for skole og aktivitet, og møte voksne som genuint ønsker at barnet skal oppleve en god utvikling gjennom soningen. Dette må skje uavhengig av hvor lang straff barnet har fått, særlig fordi det er ønskelig at barnet får så kort straff som mulig.

Det må også arbeides for at barn og unge som fyller 18 år under soning får bli i ungdsomsfengsel i så stor grad som mulig. Samtidig må unge opp til 25 år ha et tilpasset tilbud, slik at overgangen til voksenfengsel ikke blir for stor, og for å øke muligheten disse unge menneskene har til å lykkes etter soning.

Barn som er i fengsel bør som voksne ha mulighet til å sone på lavere sikkerhet, som en vei tilbake i samfunnet. Vi støtter derfor forslagene om å innføre lavsikkerhetsplasser for barn og unge, og arbeidsgruppens uttalelse om at dette ikke må bli en unnskyldning til å fengsle flere barn.