Vedrørende NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet.
Fredrikstad bystyre behandlet forslag til høringsuttalelse til NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet i møte 07.09.2023 jfr, vedlegg til løprnr. 164027/2023, saksnr. 2023/11398, og vedtok følgende høringsutalelse:
"Vedlagte forslag til høringsuttalelse oversendes Kommunal- og distriktsdepartementet som Fredrikstad kommunes uttalelse til NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger."
"Vedlagte forslag til høringsuttalelse oversendes Kommunal- og distriktsdepartementet som Fredrikstad kommunes uttalelse til NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger."
Fredrikstad kommunes høringsuttalelse til NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar - ulike forutsetninger
Fredrikstad kommune viser til høringsbrev sendt fra Kommunal- og distriktsdepartementet 24.04.2023, der det bes om innspill til NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger.
Fredrikstad kommunes høringsuttalelse er behandlet politisk, i bystyret.
Generalistkommuneutvalget (heretter kalt utvalget) ble oppnevnt ved Kongelig resolusjon i november 2020, og fikk i oppdrag å skaffe til veie et helhetlig kunnskapsgrunnlag om det norske generalistkommunesystemets virkemåte og utvikling. Utvalget skulle vurdere dagens generalistkommunesystem og hvilke forutsetninger og rammer kommunene har for å være generalistkommuner i dagens og framtidens velferdssamfunn. Utvalget skulle også vurdere alternativer til dagens system.
Rapporten er delt i tre deler:
I første del beskrives det norske generalistkommunesystemet og kommunenes fire roller, som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk aktør og arena. Det redegjøres kort for den historiske utviklingen av systemet, og presenteres en modell for hvordan systemet er bygget opp. Modellen er også rammeverk for utvalgets analyse og oppbygging av rapporten.
Del to omhandler hvordan generalistkommunene fungerer i dag, og hvilke utviklingstrekk og behov i samfunnet som vil påvirke generalistkommunene. Utvalget gjør også sine vurderinger av dagens situasjon.
Del tre omhandler mulige tiltak for å løse utfordringene i dagens generalistkommunesystem.
Utvalget redegjør for og drøfter alternativet til dagens system, som er oppgavedifferensiering.
Utvalget redegjør også for og drøfter tiltak innenfor dagens system, som endring av forutsetninger og rammebetingelser for kommunene.
Utvalget oppsummerer sine konklusjoner og anbefalinger i kapittel 14 i rapporten. Høringsinstansene bes å gi sine vurderinger av disse anbefalingene.
2. Generelle merknader og anbefalinger
Utvalget har følgende generelle anbefalinger:
Utvalget anbefaler at generalistkommuneprinsippet videreføres.
Utvalget vil derfor ikke anbefale oppgavedifferensiering som et tiltak for å løse utfordringene dagens kommuner står overfor.
Utvalget anbefaler heller ikke å flytte oppgaveansvar bort fra alle kommuner over til fylkeskommunene eller staten.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets generelle merknader og anbefalinger.
3. Innspill til rapportens anbefalinger og forslag til tiltak
Utvalget mener det er behov for å gjøre flere tiltak for å løse utfordringene i dagens generalistkommunesystem. Disse anbefalingene er oppsummert i rapportens kapittel 14.
Utvalget mener at samfunnsutfordringene og behovene framover vil legge et så stort press på kommunene at det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å sikre at alle kommuner kan være generalistkommuner også i framtiden.
Fredrikstad kommune støtter dette, og vil berømme det kunnskapsgrunnlaget som presenteres i rapporten.
Med en gjennomsnittlig lovoppfyllelse på om lag 80 prosent, kan det argumenteres for at kommunene i hovedsak oppfyller dagens lovkrav. Samtidig må det prinsipielt kunne forventes at kommunene ivaretar det ansvaret som lovgiver har gitt oss. Når ingen kommuner oppfyller alle lovkrav fullt ut, er det derfor samtidig grunn til å hevde at det samlede omfanget og detaljeringsgraden av statlige lovkrav er for stort. Vi peker i denne sammenheng også på ambisjonen om å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor.
Kommunen gir i det følgende sine innspill og merknader til hvert av de 12 punktene som oppsummerer utvalgets konklusjoner og anbefalinger.
1. Utvalgets flertall mener større kommuner er det tiltaket som på best måte vil opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Utvalgets flertall mener at større kommuner i de aller fleste tilfeller vil bidra til å løse utfordringene med mangel på kapasitet og kompetanse.
Utvalgets flertall mener det må føres en aktiv politikk for å få større kommuner, med tilgjengelige virkemidler som understøtter lokale initiativ og forhandlinger.
Utvalgets flertall anbefaler at eksisterende virkemidler for å oppmuntre og legge til rette for lokale sammenslåinger, og bidra til en framtidsrettet kommunestruktur, videreføres og styrkes.
Utvalgets flertall anbefaler at de økonomiske insentivene bør evalueres, med sikte på å avdekke svakheter og forbedringspunkter i ordningene.
Utvalgets flertall anbefaler en gjennomgang av andre virkemidler som kan styrke styring og ledelse av kommunesammenslåinger, og legge til rette for gode lokale prosesser. Gjennomgangen bør innebære en evaluering av inndelingslova og det bør vurderes en mer tydelig og ensartet oppfølging fra statsforvalteren.
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Schade og Kvinlaug, støtter ikke at større kommuner er det tiltaket som på best måte opprettholder generalistkommuneprinsippet, styrker generalistkommunene og løser utfordringen med mangel på kapasitet og kompetanse. Det vises til særmerknad i kapittel 14.3.1.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets flertall, som mener at større kommuner er det tiltaket som på best måte vil opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 1:
Fredrikstad kommune vil bemerke at selv om rapportens kunnskapsgrunnlag både er omfattende og grundig, er det bekymringsfullt at det mangler data fra relativt mange kommuner.
Kartleggingen av den samlede lovoppfyllelsen mangler tall fra 94 kommuner. Disse 94 kommunene har betydelig lavere befolkningstall, lavere befolkningsvekst og ligger mindre sentralt enn de 262 kommunene som inngår i kartleggingen. 59 av de 94 kommunene har færre enn 5.000 innbyggere, og 66 av kommunene ligger på sentraliseringsnivå 5 eller 6.
Fredrikstad kommune vil framheve utvalgets antakelser om at det ikke er usannsynlig at de identifiserte statistiske sammenhengene kunne vært enda sterkere, dersom også disse 94 kommunene hadde vært med i grunnlaget for totalindeksen.
Utvalget har gitt en bred kartlegging og analyse av dagens generalistkommunesystem, og hvordan systemet har utviklet seg den senere tid. Videre har utvalget vurdert forutsetninger og rammer kommunene har for å kunne være en generalistkommune i dagens og framtidens velferdssamfunn. Fredrikstad kommune ser det som svært viktig at man, med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget, søker å utvikle en felles forståelse for hvilke oppgaver kommunene har i dag og vil få i tiden videre, og hva det krever blant annet av kapasitet og kompetanse i den enkelte kommune. Videre tiltak og endringer må utformes med bakgrunn i den kunnskapen som utvalget presenterer i rapporten.
Fredrikstad kommune vil også understreke betydningen av å evaluere økonomiske insentiver i kommunesektoren, og i forholdet mellom stat og kommune. For store inntektsforskjeller mellom kommuner utfordrer generalistkommuneprinsippet, og som generalistkommune-utvalget selv påpeker i kapittel 14.3.6:
«Inntektssvake kommuner har allerede begrensede økonomiske ressurser til å iverksette nødvendige tiltak for å imøtekomme innbyggernes sosioøkonomiske behov. I en framtid med svak inntektsutvikling for alle kommuner, og en demografiutvikling der relativt færre må skape velferd for flere, forsterkes utfordringene for de inntektssvake større kommunene.
Disse kommunene gjennomfører allerede omfattende kutt i kvalitet og omfang i tjenestene grunnet manglende økonomiske ressurser. Når det kun er ressurser til å levere lovpålagte tjenester, vil ressurser til tidlig innsats og forebyggende arbeid for barn og unge, og ressurser til digitalisering, innovasjon og omstillingsarbeid, samt god styring og samfunnsutvikling, marginaliseres.»
Vi viser her til Fredrikstad kommunes høringsuttalelse til NOU 2022: 10 om Inntektssystemet for kommunene. I vår høringsuttalelse påpekte vi blant annet behovet for mindre inntektsforskjeller gjennom økt inntektsutjevning og større vektlegging på sosioøkonomiske forhold i utgiftsutjevningen. Dette er nødvendig dersom kommunesektoren skal kunne gi likeverdige tjenester, i tråd med hva generalistkommuneprinsippet fordrer.
2. Utvalget mener det bør føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid.
Utvalget mener det er behov for mer veiledning knyttet til interkommunalt samarbeid.
Utvalget mener det er behov for mer omfattende og langsiktig interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner. Utvalget anbefaler at det innføres en samarbeidsmodell særlig tilpasset slikt samarbeid i kommuneloven.
Utvalget mener mange kommuner særlig bør samarbeide mer på planområdet. For eksempel gjennom etablering av interkommunale plankontor.
Utvalget mener det bør være forutsigbare tilgjengelige økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av interkommunalt samarbeid, dersom formålet er å gi mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid innenfor faste konstellasjoner.
Utvalget mener pålagt interkommunalt samarbeid kan være en løsning innenfor særlige områder, og da regulert i aktuelle særlover. Utvalget anbefaler ikke at det innføres en generell hjemmel til å pålegge samarbeid i kommuneloven. Utvalget mener imidlertid at pålegg om samarbeid kan være et mulig element i en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med omfattende utfordringer.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at det må føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid, og har i tillegg følgende kommentarer til punkt 2:
Videre utvikling av interkommunalt samarbeid er viktig, også om det blir færre og gjennomgående større kommuner. Fredrikstad kommune er enig med utvalget i at planområdet er spesielt aktuelt for interkommunalt samarbeid.
Langsiktig samarbeid innenfor faste konstellasjoner bør tilstrebes for å sikre et mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid. Fredrikstad kommune støtter at det innføres en samarbeidsmodell særlig tilpasset slikt samarbeid i kommuneloven.
Utvalgets forslag om mer veiledning og forutsigbare tilgjengelige økonomiske virkemidler anses nødvendig.
3. Utvalget mener statlig detaljstyring bør reduseres. Statlig detaljstyring gir redusert handlingsrom for alle kommuner, og reduserer muligheten for prioriteringer basert på lokale behov og politiske ønsker.
Utvalget mener lokalt handlingsrom er nødvendig for å kunne tilpasse tjenestetilbud og oppgaver til lokale forhold, og for å utvikle innovative løsninger på utfordringene kommunene står overfor.
Utvalget mener bemanningsnormer som oftest er uegnede styringsvirkemidler.
Krav til særlige prosesser og rapporteringskrav må begrenses til det nødvendigste.
Utvalget foreslår at det utarbeides en oversikt over alle lov- og forskriftskrav til kommunene.
Utvalget påpeker at statlig styring er nødvendig for å ivareta nasjonale hensyn og for å sikre rettigheter for innbyggerne i kommunene. Reduksjon i kravene som stilles til kommunene må ikke redusere kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes rettigheter og for å yte forsvarlige tjenester, og for å ivareta nasjonale interesser, som natur og miljø, biologisk mangfold og allment friluftsliv.
Utvalget anbefaler at det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet innarbeides tydelig i statens instrukser, retningslinjer og veiledning for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at statlig detaljstyring bør reduseres, og ber om at konkretiseringspunktene som er presentert over blir fulgt opp videre. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 3:
Fredrikstad kommune vil spesielt framheve utvalgets anbefaling om at det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet innarbeides tydelig i statens instrukser, retningslinjer og veiledning for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Kommunen ser dette som viktig og nødvendig for å kunne ivareta balansen mellom nasjonale hensyn og innbyggernes rettigheter, samtidig som det vil kunne gi økt handlingsrom med mulighet for lokale prioriteringer og politiske ønsker.
Vedrørende bemanningsnormer vil Fredrikstad kommune framheve at formålet med disse er å sikre innbyggernes rettigheter og nasjonale interesser. Det kan imidlertid være behov for å gjennomgå, evaluere og eventuelt endre innretningen på enkelte bemanningsnormer som ikke fungerer i tråd med formålet. Erfaringer med detaljerte bemanningsnormer tilsier at normene kan bli spesielt problematiske når de økonomiske rammene er stramme.
Utvalget foreslår å utarbeide en oversikt over alle lov- og forskriftskrav til kommunene. Videre anbefaler utvalget at krav til særlige prosesser og rapporteringskrav må begrenses til det nødvendige. Fredrikstad kommune støtter disse anbefalingene, og peker i denne sammenheng på ambisjonen om å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor. Vi vil i tillegg bemerke at man også ser på hvordan lov og forskrifter blir operasjonalisert og lagt til grunn for tilsyn, kontroll og rapportering på ulike fagfelt. Det henvises her til at arbeidet med NOU-utredningen har avdekket at det er krevende å operasjonalisere hva som skal til for å oppfylle lovkrav.
4. Utvalget anbefaler at staten bør ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger for at alle kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver.
En slik tilrettelegging kan blant annet være å bistå kommunene med kunnskap og kompetanse gjennom å tilrettelegge data og kunnskapsgrunnlag som er enkelt tilgjengelig, og samarbeide med kommunene om tiltak for å nå felles mål, som for eksempel nasjonal digital infrastruktur.
Utvalget mener kommunenes ulike behov og ulike forutsetninger må identifiseres og hensyntas bedre i styring av kommunene. Det gjelder både i utredning av og utforming av nye lov- og forskriftskrav, og i annen styring, veiledning, dialog og samarbeid.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at staten bør ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger, for at alle kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 4:
Utvalget viser til eksempler på hvordan data og kunnskapsgrunnlag er tilrettelagt for utdanningssektoren gjennom Utdanningsdirektoratets (Udir) verktøy RefLex. Verktøyet gir ansatte i barnehager og skoler hjelp til å vurdere om praksis er i samsvar med regelverket. Udir har også utviklet et analysebrett for statistikk som på en enkel og visuell måte presenterer statistikk og fakta på barnehage- og skolefeltet.
Fredrikstad kommune har gode erfaringer med bruk av slike verktøy og ser positivt på at en fra nasjonalt nivå prioriterer videre utvikling av denne type støtte og tilrettelegging for ulike sektorer i kommunene. Det er samtidig viktig å understreke at støtte og tilrettelegging fra statlig nivå forutsetter at den enkelte kommune har kompetanse og kapasitet til å kunne nyttiggjøre seg verktøy og kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig.
5. Utvalgets flertall mener at en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer bør utredes nærmere.
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Schade og Kvinlaug, mener en slik ordning vil representere en for sterk statlig inngripen i det kommunale selvstyret. Det finnes i dag virkemidler for dialog mellom staten og kommuner som kan nyttes. Disse medlemmene ser videre at vurderinger av om kommunene oppfyller kriteriene for å omfattes av en slik ordning vil kunne bli vanskelige og må gi rom for et visst skjønn, noe som vil skape uforutsigbarhet for kommunene.
Fredrikstad kommune støtter anbefalingen fra utvalgets flertall, som mener at en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer bør utredes, til tross for at et slikt virkemiddel vil være en sterk inngripen i det kommunale selvstyret. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 5.
Utredningen viser at en mangler kvantitative data fra svært mange kommuner, og at dette i all hovedsak gjelder små distriktskommuner. Utvalgets mindretall framholder at vurderinger av kommuners funksjonsnivå må gi rom for et visst skjønn. Dette støttes av Fredrikstad kommune, men da under forutsetning av at man har tilgjengelige data som grunnlag for skjønnsmessige vurderinger av den enkelte kommunes funksjonsnivå.
For å kunne prioritere hvilke kommuner som trenger oppfølging, er det derfor nødvendig at man arbeider videre med å utvikle gode indikatorer for å vurdere hvordan den enkelte kommune ivaretar sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler, demokratisk aktør og arena. Rapporten viser at dette er krevende. Sett i lys av de utfordringene som allerede er avdekket, er det et klart behov for å få dokumentert tilstanden også i de kommunene som ikke er med i det statistiske materialet som er presentert i rapporten.
6. Utvalget mener at tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem er avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet også framover.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem er avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet også framover.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 6:
Fredrikstad kommune merker seg at utvalget legger som premiss for opprettholdelse av generalistkommunesystemet at man har et inntektssystem som gir tilstrekkelige og forutsigbare rammer.
Fredrikstad kommune ønsker å framheve utvalgets vurderinger knyttet til folkerike, inntektssvake kommuner og viser her spesielt til kapittel 14.3.6 i rapporten, hvor det står følgende:
«Dersom inntektsveksten i kommunesektoren er svak og eventuelt ikke holder tritt med demografikostnadene, vil det påvirke alle landets kommuner, men utfordringenes vil sannsynligvis øke mest i folkerike inntektssvake kommuner. Dette er først og fremst store skattesvake kommuner som ikke mottar storbytillegg, får relativt lite utgifts-utjevning, blant annet fordi avstandene er små, og hvor det ofte er opphopning av innbyggere med sosiale utfordringer.»
Utvalget sier videre:
«Etter utvalgets vurdering vil svakere utvikling i kommuneøkonomien kunne føre til at flere kommuner kan få større utfordringer med å klare å oppfylle alle lovkrav».
Fredrikstad kommune deler denne bekymringen.
I forlengelsen av sitatene fra rapporten referert over, vil Fredrikstad kommune henlede oppmerksomheten på kommunens høringsuttalelse til NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene, der vi blant annet uttalte følgende:
«En konsekvens av det framlagte forslaget er imidlertid at de store inntektsforskjellene i dagens system videreføres. Fredrikstad kommune ser derfor nødvendigheten av å få:
- en høyere grad av symmetrisk utjevning i den ordinære inntektsutjevningen av skatteinntektene
- en redusert skatteandel, til for eksempel 30 prosent av samlede inntekter
- en kombinasjon av lavere skatteandel og høyere grad av utjevning»
Fredrikstad kommune har i dette høringsinnspillet gitt en tydelig anbefaling om at sosioøkonomiske kriterier og folkehelseindikatorer i sterkere grad må innlemmes i utgifts-utjevningen, gjennom både en bredere metodisk tilnærming og gjennom delkostnadsnøkler som vektlegger betydningen av kostnader knyttet til tidlig innsats og forebyggende arbeid.
Videre er det nødvendig og avgjørende å ikke bare se inntekstutjevningen og utgiftsutjevningen som to enkeltstående mekanismer som virker hver for seg, men også å se hvordan de sammenstilt svarer opp til inntektssystemets hovedmål.
7. Utvalget mener at veiledningsrollen til fylkeskommunen bør tydeliggjøres og det bør gis mer praktisk bistand til kommunene i deres planlegging, der kommunene mangler kapasitet og kompetanse.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at fylkeskommunens veiledningsrolle bør tydeliggjøres, og at det bør gis mer praktisk bistand til kommunene i deres planlegging, der kommunene mangler kapasitet og kompetanse.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentar til punkt 7:
Utvalget refererer til kartleggingen som viser at veiledningsrollen og planområdet fungerer svært ulikt fra fylke til fylke. Innspill utvalget har fått fra kommunene bekrefter dette. Fredrikstad kommune mener at en bør tilstrebe at slike ulikheter reduseres så mye som mulig.
8. Utvalget mener at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene. Fylkeskommunenes regionale planer bør i større grad bygge på kommunale planer.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene. Fylkeskommunenes regionale planer bør i større grad bygge på kommunale planer.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 8:
Fredrikstad kommune mener det er viktig at fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler blir bedre avklart, og ser det som uheldig at fylkeskommunen i en del tilfeller legger premisser for den kommunale samfunnsutviklingen og det kommunale selvstyret. Vi støtter derfor utvalgets anbefaling om at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene.
Fredrikstad kommune merker seg utvalgets kommentar om at større kommuner og/eller mer utstrakt interkommunalt samarbeid om planarbeid også vil kunne innebære at mer ansvar kan legges til kommunene.
9. Utvalget mener det må arbeides videre med opplæring og veiledning for å styrke kommunelovens intensjoner og rammevilkårene for god styring og ledelse.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at det må arbeides videre med opplæring og veiledning for å styrke kommunelovens intensjoner og rammevilkårene for god styring og ledelse.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 9:
Fredrikstad kommune merker seg at utvalget har identifisert store variasjoner mellom kommuner i samme kommunegruppe når det gjelder lovoppfyllelse. Det kan tyde på at noen kommuner, med ellers like forutsetninger for å oppfylle blant annet lovkrav, klarer å løse oppgavene på en bedre måte enn andre. Det er derfor viktig å følge opp utvalgets anbefaling.
Utvalget understreker betydningen av å ha et godt samspill mellom politikk og administrasjon for å få til best mulig utvikling og drift av kommunen. For å få til et godt samspill og samarbeid er det avgjørende med tillit og god rolleforståelse både hos folkevalgte og i administrasjonen. Tydelig ansvarsfordeling er viktig for en god rolleforståelse. Fredrikstad kommune ser at KS gjør et viktig arbeid på dette feltet, blant annet med tilrettelegging av digital opplæring for politikere og administrasjon om kommunelovens bestemmelser.
10. Utvalget mener at innsatsen for innovasjon, omstilling, digitalisering og samarbeid med frivillig sektor, næringsliv og andre lokale krefter bør styrkes.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling at innsatsen for innovasjon, omstilling, digitalisering og samarbeid med frivillig sektor, næringsliv og andre lokale krefter bør styrkes.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 10:
Utvalget peker på svært viktige tema som må følges opp i tiden som kommer, dersom generalistkommunesystemet skal kunne styrkes og videreføres.
For en del små distriktskommuner som i rapporten viser lav lovoppfyllelse, spesielt når det gjelder rollen som samfunnsutvikler, vil dette punktet kunne framstå som stadig mer vanskelig å ivareta. Utvalgets forslag til tiltak kunne med fordel være mer konkrete på dette punktet.
Større kommuner har gjerne bedre kompetanse og kapasitet tilgjengelig, men erfarer også at planprosessene er mer sammensatte og ofte svært tidkrevende. På en del fagområder er det krevende å rekruttere og beholde kompetanse, også i større kommuner. Konkurransen fra privat sektor ser ut til å bli stadig sterkere. Dette representerer utfordringer som med fordel bør bli utredet nærmere.
Samarbeid med frivillig sektor er viktig og bør styrkes. Erfaring tilsier at organisering av innsatsen fra frivillige på en god måte forutsetter kapasitet og kompetanse i kommunens administrasjon.
11. Utvalget mener det er viktig med en god bolig-, utdannings-, nærings- og distriktspolitikk som legger til rette for bosetting, kompetansebygging og verdiskaping i hele landet.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at det er viktig med en god bolig-, utdannings-, nærings- og distriktspolitikk, som legger til rette for bosetting, kompetansebygging og verdiskaping i hele landet.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 11:
Utvalget peker på svært viktige tema som kommunesektoren må følge opp i tiden som kommer, dersom generalistkommunesystemet skal kunne styrkes og videreføres.
For en del små distriktskommuner, som i rapporten viser lav lovoppfyllelse spesielt når det gjelder rollen som samfunnsutvikler, vil dette punktet kunne framstå som stadig vanskeligere å ivareta. Utvalgets forslag til tiltak, kunne med fordel vært mer konkrete på dette punktet.
Større kommuner har gjerne bedre kompetanse og kapasitet tilgjengelig, men erfarer også at planprosessene er mer sammensatte, og ofte svært tidkrevende. På en del fagområder er det krevende å rekruttere og beholde kompetanse også i disse kommunene. Konkurransen fra privat sektor ser ut til å bli stadig sterkere. Dette representerer utfordringer som med fordel bør bli utredet nærmere.
12. Utvalget mener det er spesielt viktig at staten har et særskilt fokus på de mest perifere og sårbare kommunene i nord.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at staten har et særskilt fokus på de mest perifere og sårbare kommunene i nord.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 12:
Vi vil her spesielt vektlegge den betydningen fortsatt bosetting i Nord-Troms og Finnmark har for den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som Norge og Europa er i. Det er derfor verdifullt at Statsforvalteren i Troms og Finnmark viderefører sitt arbeid med å legge til rette for omfattende og langsiktig interkommunalt samarbeid, med fast samarbeidspartnere for kommuner i disse områdene.
Fredrikstad kommune vil i tillegg henlede oppmerksomheten til det som anses å være noe av hovedbudskapet i rapporten; nemlig utfordringene som små distriktskommuner har med hensyn til å ivareta sitt ansvar som generalistkommune. Utvalget sier at om lag 15 kommuner i Nord-Norge har store avstandsutfordringer og der kommunen i perioder av året er avskåret fra nabokommunen/e. Videre mener utvalget at det vil være spesielt krevende å gjennomføre tiltak for å løse utfordringene som er avdekket for denne gruppen av kommuner.
Disse distriktene og kommunene har en spesiell rolle med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap i et internasjonalt perspektiv. Kunnskapsgrunnlaget i rapporten tilsier at det er et klart behov for videre utredning knyttet til dette feltet.
Fredrikstad kommunes høringsuttalelse til NOU 2022: 10 Inntekstssystemet for kommunene skulle fulgt som vedlegg til denne høringsuttalelse. Vedlegget lot seg ikke laste opp som PDF, men kan eventuelt hentes her:
https://sru.fredrikstad.kommune.no//api/utvalg/164/moter/26827/behandlinger/13/1
Fredrikstad kommunes høringsuttalelse er behandlet politisk, i bystyret.
Generalistkommuneutvalget (heretter kalt utvalget) ble oppnevnt ved Kongelig resolusjon i november 2020, og fikk i oppdrag å skaffe til veie et helhetlig kunnskapsgrunnlag om det norske generalistkommunesystemets virkemåte og utvikling. Utvalget skulle vurdere dagens generalistkommunesystem og hvilke forutsetninger og rammer kommunene har for å være generalistkommuner i dagens og framtidens velferdssamfunn. Utvalget skulle også vurdere alternativer til dagens system.
Rapporten er delt i tre deler:
I første del beskrives det norske generalistkommunesystemet og kommunenes fire roller, som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk aktør og arena. Det redegjøres kort for den historiske utviklingen av systemet, og presenteres en modell for hvordan systemet er bygget opp. Modellen er også rammeverk for utvalgets analyse og oppbygging av rapporten.
Del to omhandler hvordan generalistkommunene fungerer i dag, og hvilke utviklingstrekk og behov i samfunnet som vil påvirke generalistkommunene. Utvalget gjør også sine vurderinger av dagens situasjon.
Del tre omhandler mulige tiltak for å løse utfordringene i dagens generalistkommunesystem.
Utvalget redegjør for og drøfter alternativet til dagens system, som er oppgavedifferensiering.
Utvalget redegjør også for og drøfter tiltak innenfor dagens system, som endring av forutsetninger og rammebetingelser for kommunene.
Utvalget oppsummerer sine konklusjoner og anbefalinger i kapittel 14 i rapporten. Høringsinstansene bes å gi sine vurderinger av disse anbefalingene.
2. Generelle merknader og anbefalinger
Utvalget har følgende generelle anbefalinger:
Utvalget anbefaler at generalistkommuneprinsippet videreføres.
Utvalget vil derfor ikke anbefale oppgavedifferensiering som et tiltak for å løse utfordringene dagens kommuner står overfor.
Utvalget anbefaler heller ikke å flytte oppgaveansvar bort fra alle kommuner over til fylkeskommunene eller staten.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets generelle merknader og anbefalinger.
3. Innspill til rapportens anbefalinger og forslag til tiltak
Utvalget mener det er behov for å gjøre flere tiltak for å løse utfordringene i dagens generalistkommunesystem. Disse anbefalingene er oppsummert i rapportens kapittel 14.
Utvalget mener at samfunnsutfordringene og behovene framover vil legge et så stort press på kommunene at det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å sikre at alle kommuner kan være generalistkommuner også i framtiden.
Fredrikstad kommune støtter dette, og vil berømme det kunnskapsgrunnlaget som presenteres i rapporten.
Med en gjennomsnittlig lovoppfyllelse på om lag 80 prosent, kan det argumenteres for at kommunene i hovedsak oppfyller dagens lovkrav. Samtidig må det prinsipielt kunne forventes at kommunene ivaretar det ansvaret som lovgiver har gitt oss. Når ingen kommuner oppfyller alle lovkrav fullt ut, er det derfor samtidig grunn til å hevde at det samlede omfanget og detaljeringsgraden av statlige lovkrav er for stort. Vi peker i denne sammenheng også på ambisjonen om å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor.
Kommunen gir i det følgende sine innspill og merknader til hvert av de 12 punktene som oppsummerer utvalgets konklusjoner og anbefalinger.
1. Utvalgets flertall mener større kommuner er det tiltaket som på best måte vil opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Utvalgets flertall mener at større kommuner i de aller fleste tilfeller vil bidra til å løse utfordringene med mangel på kapasitet og kompetanse.
Utvalgets flertall mener det må føres en aktiv politikk for å få større kommuner, med tilgjengelige virkemidler som understøtter lokale initiativ og forhandlinger.
Utvalgets flertall anbefaler at eksisterende virkemidler for å oppmuntre og legge til rette for lokale sammenslåinger, og bidra til en framtidsrettet kommunestruktur, videreføres og styrkes.
Utvalgets flertall anbefaler at de økonomiske insentivene bør evalueres, med sikte på å avdekke svakheter og forbedringspunkter i ordningene.
Utvalgets flertall anbefaler en gjennomgang av andre virkemidler som kan styrke styring og ledelse av kommunesammenslåinger, og legge til rette for gode lokale prosesser. Gjennomgangen bør innebære en evaluering av inndelingslova og det bør vurderes en mer tydelig og ensartet oppfølging fra statsforvalteren.
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Schade og Kvinlaug, støtter ikke at større kommuner er det tiltaket som på best måte opprettholder generalistkommuneprinsippet, styrker generalistkommunene og løser utfordringen med mangel på kapasitet og kompetanse. Det vises til særmerknad i kapittel 14.3.1.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets flertall, som mener at større kommuner er det tiltaket som på best måte vil opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 1:
Fredrikstad kommune vil bemerke at selv om rapportens kunnskapsgrunnlag både er omfattende og grundig, er det bekymringsfullt at det mangler data fra relativt mange kommuner.
Kartleggingen av den samlede lovoppfyllelsen mangler tall fra 94 kommuner. Disse 94 kommunene har betydelig lavere befolkningstall, lavere befolkningsvekst og ligger mindre sentralt enn de 262 kommunene som inngår i kartleggingen. 59 av de 94 kommunene har færre enn 5.000 innbyggere, og 66 av kommunene ligger på sentraliseringsnivå 5 eller 6.
Fredrikstad kommune vil framheve utvalgets antakelser om at det ikke er usannsynlig at de identifiserte statistiske sammenhengene kunne vært enda sterkere, dersom også disse 94 kommunene hadde vært med i grunnlaget for totalindeksen.
Utvalget har gitt en bred kartlegging og analyse av dagens generalistkommunesystem, og hvordan systemet har utviklet seg den senere tid. Videre har utvalget vurdert forutsetninger og rammer kommunene har for å kunne være en generalistkommune i dagens og framtidens velferdssamfunn. Fredrikstad kommune ser det som svært viktig at man, med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget, søker å utvikle en felles forståelse for hvilke oppgaver kommunene har i dag og vil få i tiden videre, og hva det krever blant annet av kapasitet og kompetanse i den enkelte kommune. Videre tiltak og endringer må utformes med bakgrunn i den kunnskapen som utvalget presenterer i rapporten.
Fredrikstad kommune vil også understreke betydningen av å evaluere økonomiske insentiver i kommunesektoren, og i forholdet mellom stat og kommune. For store inntektsforskjeller mellom kommuner utfordrer generalistkommuneprinsippet, og som generalistkommune-utvalget selv påpeker i kapittel 14.3.6:
«Inntektssvake kommuner har allerede begrensede økonomiske ressurser til å iverksette nødvendige tiltak for å imøtekomme innbyggernes sosioøkonomiske behov. I en framtid med svak inntektsutvikling for alle kommuner, og en demografiutvikling der relativt færre må skape velferd for flere, forsterkes utfordringene for de inntektssvake større kommunene.
Disse kommunene gjennomfører allerede omfattende kutt i kvalitet og omfang i tjenestene grunnet manglende økonomiske ressurser. Når det kun er ressurser til å levere lovpålagte tjenester, vil ressurser til tidlig innsats og forebyggende arbeid for barn og unge, og ressurser til digitalisering, innovasjon og omstillingsarbeid, samt god styring og samfunnsutvikling, marginaliseres.»
Vi viser her til Fredrikstad kommunes høringsuttalelse til NOU 2022: 10 om Inntektssystemet for kommunene. I vår høringsuttalelse påpekte vi blant annet behovet for mindre inntektsforskjeller gjennom økt inntektsutjevning og større vektlegging på sosioøkonomiske forhold i utgiftsutjevningen. Dette er nødvendig dersom kommunesektoren skal kunne gi likeverdige tjenester, i tråd med hva generalistkommuneprinsippet fordrer.
2. Utvalget mener det bør føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid.
Utvalget mener det er behov for mer veiledning knyttet til interkommunalt samarbeid.
Utvalget mener det er behov for mer omfattende og langsiktig interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner. Utvalget anbefaler at det innføres en samarbeidsmodell særlig tilpasset slikt samarbeid i kommuneloven.
Utvalget mener mange kommuner særlig bør samarbeide mer på planområdet. For eksempel gjennom etablering av interkommunale plankontor.
Utvalget mener det bør være forutsigbare tilgjengelige økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av interkommunalt samarbeid, dersom formålet er å gi mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid innenfor faste konstellasjoner.
Utvalget mener pålagt interkommunalt samarbeid kan være en løsning innenfor særlige områder, og da regulert i aktuelle særlover. Utvalget anbefaler ikke at det innføres en generell hjemmel til å pålegge samarbeid i kommuneloven. Utvalget mener imidlertid at pålegg om samarbeid kan være et mulig element i en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med omfattende utfordringer.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at det må føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid, og har i tillegg følgende kommentarer til punkt 2:
Videre utvikling av interkommunalt samarbeid er viktig, også om det blir færre og gjennomgående større kommuner. Fredrikstad kommune er enig med utvalget i at planområdet er spesielt aktuelt for interkommunalt samarbeid.
Langsiktig samarbeid innenfor faste konstellasjoner bør tilstrebes for å sikre et mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid. Fredrikstad kommune støtter at det innføres en samarbeidsmodell særlig tilpasset slikt samarbeid i kommuneloven.
Utvalgets forslag om mer veiledning og forutsigbare tilgjengelige økonomiske virkemidler anses nødvendig.
3. Utvalget mener statlig detaljstyring bør reduseres. Statlig detaljstyring gir redusert handlingsrom for alle kommuner, og reduserer muligheten for prioriteringer basert på lokale behov og politiske ønsker.
Utvalget mener lokalt handlingsrom er nødvendig for å kunne tilpasse tjenestetilbud og oppgaver til lokale forhold, og for å utvikle innovative løsninger på utfordringene kommunene står overfor.
Utvalget mener bemanningsnormer som oftest er uegnede styringsvirkemidler.
Krav til særlige prosesser og rapporteringskrav må begrenses til det nødvendigste.
Utvalget foreslår at det utarbeides en oversikt over alle lov- og forskriftskrav til kommunene.
Utvalget påpeker at statlig styring er nødvendig for å ivareta nasjonale hensyn og for å sikre rettigheter for innbyggerne i kommunene. Reduksjon i kravene som stilles til kommunene må ikke redusere kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes rettigheter og for å yte forsvarlige tjenester, og for å ivareta nasjonale interesser, som natur og miljø, biologisk mangfold og allment friluftsliv.
Utvalget anbefaler at det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet innarbeides tydelig i statens instrukser, retningslinjer og veiledning for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at statlig detaljstyring bør reduseres, og ber om at konkretiseringspunktene som er presentert over blir fulgt opp videre. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 3:
Fredrikstad kommune vil spesielt framheve utvalgets anbefaling om at det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet innarbeides tydelig i statens instrukser, retningslinjer og veiledning for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Kommunen ser dette som viktig og nødvendig for å kunne ivareta balansen mellom nasjonale hensyn og innbyggernes rettigheter, samtidig som det vil kunne gi økt handlingsrom med mulighet for lokale prioriteringer og politiske ønsker.
Vedrørende bemanningsnormer vil Fredrikstad kommune framheve at formålet med disse er å sikre innbyggernes rettigheter og nasjonale interesser. Det kan imidlertid være behov for å gjennomgå, evaluere og eventuelt endre innretningen på enkelte bemanningsnormer som ikke fungerer i tråd med formålet. Erfaringer med detaljerte bemanningsnormer tilsier at normene kan bli spesielt problematiske når de økonomiske rammene er stramme.
Utvalget foreslår å utarbeide en oversikt over alle lov- og forskriftskrav til kommunene. Videre anbefaler utvalget at krav til særlige prosesser og rapporteringskrav må begrenses til det nødvendige. Fredrikstad kommune støtter disse anbefalingene, og peker i denne sammenheng på ambisjonen om å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor. Vi vil i tillegg bemerke at man også ser på hvordan lov og forskrifter blir operasjonalisert og lagt til grunn for tilsyn, kontroll og rapportering på ulike fagfelt. Det henvises her til at arbeidet med NOU-utredningen har avdekket at det er krevende å operasjonalisere hva som skal til for å oppfylle lovkrav.
4. Utvalget anbefaler at staten bør ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger for at alle kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver.
En slik tilrettelegging kan blant annet være å bistå kommunene med kunnskap og kompetanse gjennom å tilrettelegge data og kunnskapsgrunnlag som er enkelt tilgjengelig, og samarbeide med kommunene om tiltak for å nå felles mål, som for eksempel nasjonal digital infrastruktur.
Utvalget mener kommunenes ulike behov og ulike forutsetninger må identifiseres og hensyntas bedre i styring av kommunene. Det gjelder både i utredning av og utforming av nye lov- og forskriftskrav, og i annen styring, veiledning, dialog og samarbeid.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at staten bør ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger, for at alle kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 4:
Utvalget viser til eksempler på hvordan data og kunnskapsgrunnlag er tilrettelagt for utdanningssektoren gjennom Utdanningsdirektoratets (Udir) verktøy RefLex. Verktøyet gir ansatte i barnehager og skoler hjelp til å vurdere om praksis er i samsvar med regelverket. Udir har også utviklet et analysebrett for statistikk som på en enkel og visuell måte presenterer statistikk og fakta på barnehage- og skolefeltet.
Fredrikstad kommune har gode erfaringer med bruk av slike verktøy og ser positivt på at en fra nasjonalt nivå prioriterer videre utvikling av denne type støtte og tilrettelegging for ulike sektorer i kommunene. Det er samtidig viktig å understreke at støtte og tilrettelegging fra statlig nivå forutsetter at den enkelte kommune har kompetanse og kapasitet til å kunne nyttiggjøre seg verktøy og kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig.
5. Utvalgets flertall mener at en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer bør utredes nærmere.
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Schade og Kvinlaug, mener en slik ordning vil representere en for sterk statlig inngripen i det kommunale selvstyret. Det finnes i dag virkemidler for dialog mellom staten og kommuner som kan nyttes. Disse medlemmene ser videre at vurderinger av om kommunene oppfyller kriteriene for å omfattes av en slik ordning vil kunne bli vanskelige og må gi rom for et visst skjønn, noe som vil skape uforutsigbarhet for kommunene.
Fredrikstad kommune støtter anbefalingen fra utvalgets flertall, som mener at en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer bør utredes, til tross for at et slikt virkemiddel vil være en sterk inngripen i det kommunale selvstyret. Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 5.
Utredningen viser at en mangler kvantitative data fra svært mange kommuner, og at dette i all hovedsak gjelder små distriktskommuner. Utvalgets mindretall framholder at vurderinger av kommuners funksjonsnivå må gi rom for et visst skjønn. Dette støttes av Fredrikstad kommune, men da under forutsetning av at man har tilgjengelige data som grunnlag for skjønnsmessige vurderinger av den enkelte kommunes funksjonsnivå.
For å kunne prioritere hvilke kommuner som trenger oppfølging, er det derfor nødvendig at man arbeider videre med å utvikle gode indikatorer for å vurdere hvordan den enkelte kommune ivaretar sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler, demokratisk aktør og arena. Rapporten viser at dette er krevende. Sett i lys av de utfordringene som allerede er avdekket, er det et klart behov for å få dokumentert tilstanden også i de kommunene som ikke er med i det statistiske materialet som er presentert i rapporten.
6. Utvalget mener at tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem er avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet også framover.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem er avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet også framover.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 6:
Fredrikstad kommune merker seg at utvalget legger som premiss for opprettholdelse av generalistkommunesystemet at man har et inntektssystem som gir tilstrekkelige og forutsigbare rammer.
Fredrikstad kommune ønsker å framheve utvalgets vurderinger knyttet til folkerike, inntektssvake kommuner og viser her spesielt til kapittel 14.3.6 i rapporten, hvor det står følgende:
«Dersom inntektsveksten i kommunesektoren er svak og eventuelt ikke holder tritt med demografikostnadene, vil det påvirke alle landets kommuner, men utfordringenes vil sannsynligvis øke mest i folkerike inntektssvake kommuner. Dette er først og fremst store skattesvake kommuner som ikke mottar storbytillegg, får relativt lite utgifts-utjevning, blant annet fordi avstandene er små, og hvor det ofte er opphopning av innbyggere med sosiale utfordringer.»
Utvalget sier videre:
«Etter utvalgets vurdering vil svakere utvikling i kommuneøkonomien kunne føre til at flere kommuner kan få større utfordringer med å klare å oppfylle alle lovkrav».
Fredrikstad kommune deler denne bekymringen.
I forlengelsen av sitatene fra rapporten referert over, vil Fredrikstad kommune henlede oppmerksomheten på kommunens høringsuttalelse til NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene, der vi blant annet uttalte følgende:
«En konsekvens av det framlagte forslaget er imidlertid at de store inntektsforskjellene i dagens system videreføres. Fredrikstad kommune ser derfor nødvendigheten av å få:
- en høyere grad av symmetrisk utjevning i den ordinære inntektsutjevningen av skatteinntektene
- en redusert skatteandel, til for eksempel 30 prosent av samlede inntekter
- en kombinasjon av lavere skatteandel og høyere grad av utjevning»
Fredrikstad kommune har i dette høringsinnspillet gitt en tydelig anbefaling om at sosioøkonomiske kriterier og folkehelseindikatorer i sterkere grad må innlemmes i utgifts-utjevningen, gjennom både en bredere metodisk tilnærming og gjennom delkostnadsnøkler som vektlegger betydningen av kostnader knyttet til tidlig innsats og forebyggende arbeid.
Videre er det nødvendig og avgjørende å ikke bare se inntekstutjevningen og utgiftsutjevningen som to enkeltstående mekanismer som virker hver for seg, men også å se hvordan de sammenstilt svarer opp til inntektssystemets hovedmål.
7. Utvalget mener at veiledningsrollen til fylkeskommunen bør tydeliggjøres og det bør gis mer praktisk bistand til kommunene i deres planlegging, der kommunene mangler kapasitet og kompetanse.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at fylkeskommunens veiledningsrolle bør tydeliggjøres, og at det bør gis mer praktisk bistand til kommunene i deres planlegging, der kommunene mangler kapasitet og kompetanse.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentar til punkt 7:
Utvalget refererer til kartleggingen som viser at veiledningsrollen og planområdet fungerer svært ulikt fra fylke til fylke. Innspill utvalget har fått fra kommunene bekrefter dette. Fredrikstad kommune mener at en bør tilstrebe at slike ulikheter reduseres så mye som mulig.
8. Utvalget mener at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene. Fylkeskommunenes regionale planer bør i større grad bygge på kommunale planer.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene. Fylkeskommunenes regionale planer bør i større grad bygge på kommunale planer.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 8:
Fredrikstad kommune mener det er viktig at fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler blir bedre avklart, og ser det som uheldig at fylkeskommunen i en del tilfeller legger premisser for den kommunale samfunnsutviklingen og det kommunale selvstyret. Vi støtter derfor utvalgets anbefaling om at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene.
Fredrikstad kommune merker seg utvalgets kommentar om at større kommuner og/eller mer utstrakt interkommunalt samarbeid om planarbeid også vil kunne innebære at mer ansvar kan legges til kommunene.
9. Utvalget mener det må arbeides videre med opplæring og veiledning for å styrke kommunelovens intensjoner og rammevilkårene for god styring og ledelse.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at det må arbeides videre med opplæring og veiledning for å styrke kommunelovens intensjoner og rammevilkårene for god styring og ledelse.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 9:
Fredrikstad kommune merker seg at utvalget har identifisert store variasjoner mellom kommuner i samme kommunegruppe når det gjelder lovoppfyllelse. Det kan tyde på at noen kommuner, med ellers like forutsetninger for å oppfylle blant annet lovkrav, klarer å løse oppgavene på en bedre måte enn andre. Det er derfor viktig å følge opp utvalgets anbefaling.
Utvalget understreker betydningen av å ha et godt samspill mellom politikk og administrasjon for å få til best mulig utvikling og drift av kommunen. For å få til et godt samspill og samarbeid er det avgjørende med tillit og god rolleforståelse både hos folkevalgte og i administrasjonen. Tydelig ansvarsfordeling er viktig for en god rolleforståelse. Fredrikstad kommune ser at KS gjør et viktig arbeid på dette feltet, blant annet med tilrettelegging av digital opplæring for politikere og administrasjon om kommunelovens bestemmelser.
10. Utvalget mener at innsatsen for innovasjon, omstilling, digitalisering og samarbeid med frivillig sektor, næringsliv og andre lokale krefter bør styrkes.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling at innsatsen for innovasjon, omstilling, digitalisering og samarbeid med frivillig sektor, næringsliv og andre lokale krefter bør styrkes.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 10:
Utvalget peker på svært viktige tema som må følges opp i tiden som kommer, dersom generalistkommunesystemet skal kunne styrkes og videreføres.
For en del små distriktskommuner som i rapporten viser lav lovoppfyllelse, spesielt når det gjelder rollen som samfunnsutvikler, vil dette punktet kunne framstå som stadig mer vanskelig å ivareta. Utvalgets forslag til tiltak kunne med fordel være mer konkrete på dette punktet.
Større kommuner har gjerne bedre kompetanse og kapasitet tilgjengelig, men erfarer også at planprosessene er mer sammensatte og ofte svært tidkrevende. På en del fagområder er det krevende å rekruttere og beholde kompetanse, også i større kommuner. Konkurransen fra privat sektor ser ut til å bli stadig sterkere. Dette representerer utfordringer som med fordel bør bli utredet nærmere.
Samarbeid med frivillig sektor er viktig og bør styrkes. Erfaring tilsier at organisering av innsatsen fra frivillige på en god måte forutsetter kapasitet og kompetanse i kommunens administrasjon.
11. Utvalget mener det er viktig med en god bolig-, utdannings-, nærings- og distriktspolitikk som legger til rette for bosetting, kompetansebygging og verdiskaping i hele landet.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at det er viktig med en god bolig-, utdannings-, nærings- og distriktspolitikk, som legger til rette for bosetting, kompetansebygging og verdiskaping i hele landet.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 11:
Utvalget peker på svært viktige tema som kommunesektoren må følge opp i tiden som kommer, dersom generalistkommunesystemet skal kunne styrkes og videreføres.
For en del små distriktskommuner, som i rapporten viser lav lovoppfyllelse spesielt når det gjelder rollen som samfunnsutvikler, vil dette punktet kunne framstå som stadig vanskeligere å ivareta. Utvalgets forslag til tiltak, kunne med fordel vært mer konkrete på dette punktet.
Større kommuner har gjerne bedre kompetanse og kapasitet tilgjengelig, men erfarer også at planprosessene er mer sammensatte, og ofte svært tidkrevende. På en del fagområder er det krevende å rekruttere og beholde kompetanse også i disse kommunene. Konkurransen fra privat sektor ser ut til å bli stadig sterkere. Dette representerer utfordringer som med fordel bør bli utredet nærmere.
12. Utvalget mener det er spesielt viktig at staten har et særskilt fokus på de mest perifere og sårbare kommunene i nord.
Fredrikstad kommune støtter utvalgets anbefaling om at staten har et særskilt fokus på de mest perifere og sårbare kommunene i nord.
Fredrikstad kommune har i tillegg følgende kommentarer til punkt 12:
Vi vil her spesielt vektlegge den betydningen fortsatt bosetting i Nord-Troms og Finnmark har for den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som Norge og Europa er i. Det er derfor verdifullt at Statsforvalteren i Troms og Finnmark viderefører sitt arbeid med å legge til rette for omfattende og langsiktig interkommunalt samarbeid, med fast samarbeidspartnere for kommuner i disse områdene.
Fredrikstad kommune vil i tillegg henlede oppmerksomheten til det som anses å være noe av hovedbudskapet i rapporten; nemlig utfordringene som små distriktskommuner har med hensyn til å ivareta sitt ansvar som generalistkommune. Utvalget sier at om lag 15 kommuner i Nord-Norge har store avstandsutfordringer og der kommunen i perioder av året er avskåret fra nabokommunen/e. Videre mener utvalget at det vil være spesielt krevende å gjennomføre tiltak for å løse utfordringene som er avdekket for denne gruppen av kommuner.
Disse distriktene og kommunene har en spesiell rolle med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap i et internasjonalt perspektiv. Kunnskapsgrunnlaget i rapporten tilsier at det er et klart behov for videre utredning knyttet til dette feltet.
Fredrikstad kommunes høringsuttalelse til NOU 2022: 10 Inntekstssystemet for kommunene skulle fulgt som vedlegg til denne høringsuttalelse. Vedlegget lot seg ikke laste opp som PDF, men kan eventuelt hentes her:
https://sru.fredrikstad.kommune.no//api/utvalg/164/moter/26827/behandlinger/13/1