Enstemmig vedtak i kommunestyrets sak 69/2023:
Høringsuttalelse fra Melhus kommune til NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet, oversendes Kommunal- og distriktsdepartementet slik det fremgår av saksframleggets «rådmannens vurdering og konklusjon»:
«Melhus kommune avgir følgende høringssvar til NOU 2023:9:
Utvalget har gjort en grundig og god utredning som gir et godt grunnlag for debatt og videre utvikling av kommunesystemet og forholdet mellom stat, fylkeskommune og kommune.
Melhus kommune støtter utvalgets hovedkonklusjon om at generalistkommuneprinsippet bør videreføres, og ikke innføre et system med differensiert oppgaveansvar. Generalistkommuneprinsippet vil sikre innbyggerne likeverdige lovpålagte tjenester uavhengig av bosted, i tillegg til bedre å ivareta demokratiske prinsipper som ansvarsutkreving og likevektig stemmerett.
Melhus kommune støtter utvalgets anbefaling om at statlig detaljstyring bør reduseres. Sterk statlig detaljstyring gjennom regel- og normstyring bidrar til redusert handlingsrom i kommunene, og reduserer mulighetene for det lokale selvstyret til å tilpasse og organisere tilbudet ut fra ulike behov, ønsker og prioriteringer i den enkelte kommune. Gjennomgangen viser at ingen kommuner oppfyller alle lovkrav fullt ut, og det bør da ses på om ikke dette er et uttrykk for at omfanget av lovpålagte oppgaver er for stort. Det bør igangsettes et arbeide for å få en fullstendig oversikt over omfanget av lov- og forskriftskrav som stilles til kommunene, med formål å redusere omfanget. Reduksjon i kravene må ikke redusere kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes rettigheter og for å ivareta forsvarlige tjenester.
Melhus kommune vil også understreke viktigheten av tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem som avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet fremover.
Melhus kommune ser at både større kommuner og mer interkommunalt samarbeid er effektive metoder for å opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Uavhengig av tiltak, er det vesentlig at staten har en aktiv politikk som bidrar til reduserte forskjeller i kommune-Norge. Interkommunalt samarbeid gir bedre tilgang til økt kompetanse og kapasitet og mulighet til å etablere større fagmiljøer. Selv om interkommunalt samarbeid gir gode muligheter for eierstyring og kontroll, viser rapporten sluttrapport_lokaldemokrati_tf.pdf (regjeringen.no) at folkevalgte i mindre kommuner i større grad enn i de store, vurderer at omfanget av interkommunalt samarbeid har blitt så omfattende at det har blitt et problem for lokaldemokratiet.
Melhus kommune støtter også utvalgets anbefaling om at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene, og at fylkeskommunens regionale planer i større grad bør bygge på kommunale planer. Det bør også gjøres en vurdering av dagens statlige klagebehandling, der Statsforvalteren gis adgang til å tilsidesette kommunale vedtak. Denne praksisen er inngripende i det lokale selvstyret, spesielt adgangen til å tilsidesette skjønnsmessige vurderinger».
Høringsuttalelse fra Melhus kommune til NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet, oversendes Kommunal- og distriktsdepartementet slik det fremgår av saksframleggets «rådmannens vurdering og konklusjon»:
«Melhus kommune avgir følgende høringssvar til NOU 2023:9:
Utvalget har gjort en grundig og god utredning som gir et godt grunnlag for debatt og videre utvikling av kommunesystemet og forholdet mellom stat, fylkeskommune og kommune.
Melhus kommune støtter utvalgets hovedkonklusjon om at generalistkommuneprinsippet bør videreføres, og ikke innføre et system med differensiert oppgaveansvar. Generalistkommuneprinsippet vil sikre innbyggerne likeverdige lovpålagte tjenester uavhengig av bosted, i tillegg til bedre å ivareta demokratiske prinsipper som ansvarsutkreving og likevektig stemmerett.
Melhus kommune støtter utvalgets anbefaling om at statlig detaljstyring bør reduseres. Sterk statlig detaljstyring gjennom regel- og normstyring bidrar til redusert handlingsrom i kommunene, og reduserer mulighetene for det lokale selvstyret til å tilpasse og organisere tilbudet ut fra ulike behov, ønsker og prioriteringer i den enkelte kommune. Gjennomgangen viser at ingen kommuner oppfyller alle lovkrav fullt ut, og det bør da ses på om ikke dette er et uttrykk for at omfanget av lovpålagte oppgaver er for stort. Det bør igangsettes et arbeide for å få en fullstendig oversikt over omfanget av lov- og forskriftskrav som stilles til kommunene, med formål å redusere omfanget. Reduksjon i kravene må ikke redusere kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes rettigheter og for å ivareta forsvarlige tjenester.
Melhus kommune vil også understreke viktigheten av tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem som avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet fremover.
Melhus kommune ser at både større kommuner og mer interkommunalt samarbeid er effektive metoder for å opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Uavhengig av tiltak, er det vesentlig at staten har en aktiv politikk som bidrar til reduserte forskjeller i kommune-Norge. Interkommunalt samarbeid gir bedre tilgang til økt kompetanse og kapasitet og mulighet til å etablere større fagmiljøer. Selv om interkommunalt samarbeid gir gode muligheter for eierstyring og kontroll, viser rapporten sluttrapport_lokaldemokrati_tf.pdf (regjeringen.no) at folkevalgte i mindre kommuner i større grad enn i de store, vurderer at omfanget av interkommunalt samarbeid har blitt så omfattende at det har blitt et problem for lokaldemokratiet.
Melhus kommune støtter også utvalgets anbefaling om at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene, og at fylkeskommunens regionale planer i større grad bør bygge på kommunale planer. Det bør også gjøres en vurdering av dagens statlige klagebehandling, der Statsforvalteren gis adgang til å tilsidesette kommunale vedtak. Denne praksisen er inngripende i det lokale selvstyret, spesielt adgangen til å tilsidesette skjønnsmessige vurderinger».