Dato: 15.09.2025 Svartype: Med merknad Høring – Rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet Legeforeningen ønsker å takke for muligheten til å svare ut denne høringen. Innledningsvis ønsker Legeforeningen å applaudere ekspertgruppens fokuserte og helhetlige tilnærming, særlig vektleggingen av tidlig innsats, multisystemiske tiltak, tverrsektorielt samarbeid og nødvendigheten av å ivareta barnets behov og verdighet. Problemstillingen "alvorlig og gjentatt kriminalitet for barn og unge under 18 år" er sett på fra alle relevante perspektiver og tjenesteområder. Legeforeningen merker seg at et medlem har tatt dissens, men ønsker ikke kommentere dette ytterligere. Rapporten fremhever at barn med gjentatt eller alvorlig kriminalitet ofte har sammensatte utfordringer — psykisk uhelse, rus, traumer og sosioøkonomiske vansker — og at tiltak må være tilpasset den enkeltes situasjon. Vi mener allmennlegen, med sin kompetanse på helhetsvurderinger, kontinuitet og tillitsbaserte relasjoner, bør være en sentral aktør i slike tiltak. Fastleger kan bidra med tidlig identifisering, koordinering og oppfølging i samarbeid med barnets familie, skole, barnevern, rus- og andre helseaktører. Det nevnes at det på landsbasis er 60-100 mindreårige som er i behov av de mest intensive tiltak. Derfor burde være mulig å sikre ressurser og tiltak som kan dekke de mest utsatte. Likeledes nevnes at 70-90 har sårbarheter og psykiske helseplager/diagnoser. Derfor støttes alle tiltak som sikrer god tilgang på psykisk helsehjelp og kartlegging. Utvalget ønsker at retningslinjer for informasjonsdeling tverretatlig utredes nærmere, noe Legeforeningen støtter. Politiet kan for eksempel sitte med viktig informasjon om atferdshistorikk og rusmiddelbruk. Hvis denne type informasjon ikke er tilgjengelig, kan helsesektoren miste viktig informasjon som gir grunnlag for mer treffsikre vurderinger av risiko og behov. I tiltak 2 foreslår utvalget konkret regional samarbeidsgruppe som inkluderer politi. Legeforeningen anser det som viktig at barne- og ungdomspsykiatrisk og allmennmedisinsk kompetanse er med i slike fora, for å se til at psykisk helseproblematikk og behandlingsdimensjonen blir ivaretatt. Utvidelse av MST-tilbudet i 2025, inkludert støtte til nye team, er et særlig verdifullt grep. Disse innsatsene har godt dokumentert effekt, og utbyggingen støttes. Samtidig vil vi peke på at den aller viktigste forebyggingen starter i svangerskap og barnets første leveår. Tiltakene må ses i sammenheng med tiltakene foreslått i Stortingsmeldingen som kom i juni 2025: Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, hvor Regjerningen er tydelig på disse målsettingene: - Styrke familiene og gi alle barn en god start på livet, med særlig oppmerksomhet på de 1000 første dagene. - Bidra til like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet. - Legge bedre til rette for at kommunene kan gi et helhetlig tilbud og bygge et godt lag rundt barn og unge. - Mobilisere alle deler av samfunnet mot et felles mål om å nullvisjon for utenforskap blant barn og unge. «1001-dager» -alliansen som handler om tverrfaglige tiltak for å gi barn og unge en best mulig start i livet er nylig lansert. Flere fagmedisinske foreninger i Legeforeningen er med her. Vi har tro på dette samarbeidet og mener det er naturlig at tiltakene etter rapporten «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt» koordineres med tiltakene i Stortingsmeldingen om sosial utjevning og like muligheter i oppveksten. Rapporten påpeker behovet for bedre informasjonsdeling og felles faglige modeller – for eksempel «bære den gule vesten»-rollen for barnevern, og «Rød knapp»-samarbeid i akutte situasjoner. Det er understreket i rapporten at man ønsker involvering først og fremst av spesialisthelsetjenesten. Dette er nok riktig i akutte saker, men Legeforeningen mener at også fastlegen bør informeres og involveres når de eventuelt skal overta oppfølgingen (i de tilfellene hvor det er behandlingstrengende helseproblemer i tillegg til voldsrisikoen). I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig med et overføringsmøte mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ekspertgruppen mener man bør videreutvikle eksisterende strukturer i barnevern, helsetjeneste og justis, og unngå unødvendig oppsplitting eller opprettelse av nye separate institusjoner. Legeforeningen støtter dette, men ønsker å komme med enkelte tilknyttede kommentarer: - Det er fornuftig å beholde dagens kriminelle lavalder.15 år harmoniserermed bestemmelser ellers i Norden. - Vedr. Forvaringsordning for mindreårige ønsker vi å påpeke at Straffereaksjonsutvalget var delt i dette spørsmålet og anbefaler at dette utredes av eget utvalg. - Spørsmål vedr straff og samfunnsvern for de under 15 år bør utredes nærmere. Det er fortsatt noe uklart hvor man mener ansvaret for tiltak ved alvorlig kriminalitet begått av denne gruppen hører til. Utvalget foreslår at det legges til rette for fengselsplasser for mindreårige med lavere sikkerhetsnivå. I dag er fengselstilbudet her mindre lagt til rette for differansierte sikkerhetsnivå, enn for voksne. Det støttes, og vil kunne bedre potensiale for rehabilitering til mestring av livet utenfor fengsel. I tiltak 19 foreslåes opprettelse av tilrettelagte sikkerhetsplasser (psykisk helsevern) for mindreårige under 18 år. Det har vært ønsket lenge, og vil naturlig være behov for barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse inn, og at det sikres i de institusjonene som etableres. Det er felles interesse for sikkerhetspsykiatri for de under 18år, både hos barnevern, justis og helse. Vi mener dette er viktig for rettsikkerhet, og muligheter for judisielle observasjoner ved tvil om tilregnelighet/skyldevne. Finansiering av sikkerhetsplasser for de under 18 år bør derfor være tverrdepartementalt, og ikke tillegges helsebudsjett og Helsedepartementet alene. Sikkerhetsplassene bør også være tilgjengelig for de under 15 år i alvorlige saker, selv om det da ikke følger et straffespor. Til slutt vil legge til at utredning om gode retningslinjer for informasjonsdeling tverretatlig ikke kan gå på bekostning av regler om taushetsplikt, da disse barna ofte har sammensatte behov som krever spesialisert helsehjelp og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Trygge og forutsigbare rammer for oppfølging av traumer, psykiske helseutfordringer, rusproblematikk og/eller nevroutviklingsforstyrrelser må ivaretas, videre at det sikres organisering og ressurser slik at nødvendig oppfølging i spesialisthelsetjenesten ivaretas. Med hilsen Den norske legeforening Siri Skumlien generalsekretær Johan Georg Røstad Torgersen Fagdirektør Fredrik Skarderud spesialrådgiver/lege Justis- og beredskapsdepartementet Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
