Et veldig viktig lovverk, særlig §4.
Men den første delen av §4 er problematisk da den spesifiseres hvilke verdikjeder som skal reguleres. Dette er ikke i tråd med den nye EU-økodesignforordningen som vil dekke alle produkter selv om Kommisjonen vil i utgangspunktet prioritere noen verdikjeder.
En slik begrensing i loven vil unødvendig begrense myndighetenes mulighet til å «gjøre bærekraftige produkter til normen» i Norge. En bærekraftig omstilling vil ikke skje så lenge noen deler av økonomien ikke er pålagt å ta del i den.
I tillegg kan valget av disse verdikjedene i motsetning til andre oppfattes som litt vilkårlig og ikke hensiktsmessig. For eksempel, hvorfor er ikke bygg og bygninger også nevnt i §4?
På den annen side er inkluderingen av §4b (om aktsomhetskrav og aktsomhetserklæringer om bærekraft, inkludert sosial bærekraft) og §4b (forbruksreduksjon) veldig positivt og viktig og bør verken fjernes eller endres. Disse er også avgjørende hvis Norge skal ta bærekraftsomstillingen på alvor.
Men den første delen av §4 er problematisk da den spesifiseres hvilke verdikjeder som skal reguleres. Dette er ikke i tråd med den nye EU-økodesignforordningen som vil dekke alle produkter selv om Kommisjonen vil i utgangspunktet prioritere noen verdikjeder.
En slik begrensing i loven vil unødvendig begrense myndighetenes mulighet til å «gjøre bærekraftige produkter til normen» i Norge. En bærekraftig omstilling vil ikke skje så lenge noen deler av økonomien ikke er pålagt å ta del i den.
I tillegg kan valget av disse verdikjedene i motsetning til andre oppfattes som litt vilkårlig og ikke hensiktsmessig. For eksempel, hvorfor er ikke bygg og bygninger også nevnt i §4?
På den annen side er inkluderingen av §4b (om aktsomhetskrav og aktsomhetserklæringer om bærekraft, inkludert sosial bærekraft) og §4b (forbruksreduksjon) veldig positivt og viktig og bør verken fjernes eller endres. Disse er også avgjørende hvis Norge skal ta bærekraftsomstillingen på alvor.