Riksantikvaren ser positivt på Norges innlemmelse av økodesignforordningen, og støtter formålet om å redusere de negative miljømessige konsekvensene av produkters livsløp. Vi ser at bygninger og bygningsdeler som ett av våre kjerneområder ikke er en del av forordningen, og at kjemikalieregelverket som vil følger opp som før vil gjelde ved siden av den nye rammeloven for økodesign. Riksantikvaren velger likevel å gi et innspill siden kulturmiljøene våre også er viktige kilder til kunnskap om miljøvennlig tilvirkning av produkter som vil falle inn under forordningen.
De fleste produkter er tradisjonelt blitt til – og blitt holdt ved like – på en måte som etterlater beskjedne klimaavtrykk. Materialene har vært miljøvennlige, kortreiste og holdbare. Inngrepene i landskapet var begrenset til det nødvendigste. Kulturlandskap har tradisjonelt blitt holdt i hevd på en måte som opprettholdt artsmangfoldet. Derfor er kulturmiljø viktige kilder til kunnskap om bærekraftig bruk av ressurser.
Kulturhistorien kan åpne for å planlegge for framtiden og tilrettelegge for en bærekraftig utvikling. Denne kunnskapen har overføringsverdi til andre sektorer i samfunnet. Vi registrerer at EU også etterspør tradisjonell kunnskap i forbindelse med det grønne skiftet.
De fleste produkter er tradisjonelt blitt til – og blitt holdt ved like – på en måte som etterlater beskjedne klimaavtrykk. Materialene har vært miljøvennlige, kortreiste og holdbare. Inngrepene i landskapet var begrenset til det nødvendigste. Kulturlandskap har tradisjonelt blitt holdt i hevd på en måte som opprettholdt artsmangfoldet. Derfor er kulturmiljø viktige kilder til kunnskap om bærekraftig bruk av ressurser.
Kulturhistorien kan åpne for å planlegge for framtiden og tilrettelegge for en bærekraftig utvikling. Denne kunnskapen har overføringsverdi til andre sektorer i samfunnet. Vi registrerer at EU også etterspør tradisjonell kunnskap i forbindelse med det grønne skiftet.