Dato: 29.09.2023 Innspill til høring om forslag til regler om avveging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven Akademikerforbundet tilhører hovedsammenslutningen UNIO og organiserer ulike profesjoner i velferdsstaten, deriblant barnevernspedagoger. Høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av faggruppen Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA). Vårt arbeid retter seg mot å styrke vilkårene for utsatte barn, unge og deres familier gjennom det samfunnsmandatet, oppgavene og kompetansen barnevernspedagogene har for å bidra til en god oppvekst for alle. Barnevernspedagogene har et sentralt kompetansebidrag i velferdstjenestene for barn, ungdom og familier. Vi er særlig sentrale i barnevernet, men mange barnevernspedagoger jobber også som miljøterapeuter eller i andre funksjoner i grunnskole og videregående skole, hvor den barnevernsfaglige og miljøterapeutiske kompetansen bidrar til barn og ungdommers rettigheter skal innfris i et felt med behov for flere profesjoners bidrag og samhandling. Akademikerforbundet organiserer også andre profesjoner, som sosionomer og vernepleiere, som også har viktige kompetansebidrag inn i norsk skole. Det å benytte andre profesjoners kompetansebidrag mer systematisk i norsk skole, som et supplement til lærernes kompetanse, anser vi som et overordnet mål. Når det gjelder temaet for denne høringen, så anskueliggjør det behovet for en bredere kompetanse for at alle barn og unge skal oppleve trygghet og få hjelp med sitt strev i sin skolehverdag. Skolen har et bredt samfunnsmandat, og har mange oppgaver som skal løses. Å bygge et trygt fellesskap for alle barn og unge er det viktigste grunnlaget for at det enkelte individ kan få god hjelp. Vi er glade for at departementet nå legger til rette for å gi skolen et tydeligere mandat og bedre verktøy for at de voksne i skolen kan hjelpe barn og unge som står i fare for å skade seg selv, andre eller gjøre stor materiell skade. Bruk av tvang i skolen har i mange år vært tematisert, men ikke håndtert. Det er viktig at dette nå reguleres. Ikke minst er det viktig at en gjennom regulering får et bedre grunnlag for å jobbe med hvordan slike situasjoner kan forebygges. Dette er noe eksempelvis barnevernspedagoger og vernepleiere faktisk er trent i, gjennom utdanning, erfaring og lovverket som omgir barnevern og tjenester til personer med utviklingshemming. Vi mener disse gruppene representerer fagkompetanse på dette området som skolene bør benytte for å utvikle lokale planer for oppfølging av den foreslåtte lovendringen. Nedenfor følger innspill til utforming av lovreguleringen og innspill til hvordan lovreguleringen må følges opp. 1. Vi mener at innholdet i lovreguleringen bør legges til opplæringslovens kapittel 9 A., Elevane sitt skolemiljø. Behov for fysisk inngripen fra voksne i skolen henger tett sammen med hvordan skolen tilrettelegger elevenes skolemiljø, og dette bær ses i sammenheng, og ikke som et isolert område skolene skal jobbe med. 2. Vi mener det bør lovreguleres at det er ansatte med fagkompetanse knyttet til å jobbe godt med tvang og makt i skolene, både i grunnskolen og videregående skoler. Som på de andre områdene der tvang og makt er regulert (barnevern, helse- og omsorgsloven), så mener vi det må være fagkompetanse knyttet til utforming av ivaretakelse av at skolen skal drive «eit kontinuerleg og systematisk arbeid for at det ikkje skal oppstå situasjoner der tilsette grip inn fysisk mot elevar». Både i barnevernsloven og helse- og omsorgsloven er det tydelige kompetansekrav knyttet til eventuell gjennomføring av tvang. Barnevernspedagoger og vernepleiere særskilt har slik kompetanse. De har barnevernsfaglig, miljøterapeutisk og samarbeidskompetanse som er viktig for å jobbe godt med elevers skolemiljø, både på individ-, gruppe-, og skolenivå, og inn mot foreldresamarbeid. De er trent i medvirkningsprosesser med barn og unge, og med å veilede foresatte og andre rundt barnet knyttet til hverdagsutfordringer og hvordan ivareta barnets/ungdommens behov. 3. Vi er ikke enige i at denne lovendringen ikke gir særlige økonomiske og administrative konsekvenser. Dette har vært et uregulert område, og å sette en ny tilnærming til problematikken på den måten som formuleringene i lovteksten viser til, vil kreve en innsats på hver enkelt skole. Det vil kreve en betydelig kompetanseheving, og innføring av ny praksis. Det er viktig at en legger innsats i hvordan det kan jobbes forebyggende og finne alternativer tiltak til tvang. Det må jobbes lokalt for å treffe egen elevgruppe best mulig. Lovreguleringen krever videre utstrakt grad av skjønn i den enkelte situasjon, og dette skjønnet må utvikles kollektivt lokalt og nasjonalt. Dette krever en systematisk innsats, for at den enkelte elev og den enkelte ansatte skal kunne oppleve trygghet i hverdagen. Vi tror at det er klokt å se dette som en investering for barn og unge i skolen, men også som en investering for de som jobber i skolen. Dersom en har gode systemer for elevers læringsmiljø, inkludert hvordan voksne er med å hjelpe barn og unge som har særlig strev, vil dette på sikt være en investering i barn og unges opplæring og deres voksenliv. Vi anbefaler at departementet bidrar til å finansiere en slik investering. 4. Vi er glade for at det skal lages en veileder til skolene om dette arbeidet. Vi mener i tillegg at det må stilles krav til at det lages lokale planer som synliggjør hvordan skolene skal bygge opp sin kompetanse og sitt system for ivaretakelse av dette. Dette bør ses i sammenheng med arbeidet med elevers skolemiljø. 5. Vi har to forslag til gode kandidater som kan bidra til å lage nasjonale føringer på området: a. Barnevernspedagog Gro Bjørnerud Rønning, assisterende rektor ved Voksentoppen skole, Gro.Ronning@osloskolen.no b. Vernepleier Silje Netland, som driver bedriften Rom for Mestring og Utvikling og veileder inn mot skoler og andre sektorer, silje@mestringogutvikling.no 6. Det er viktig at en på nasjonalt nivå i tillegg til å utforme veileder og sikre rammer for de lokale planene, iverksetter kunnskapsinnhenting om hvordan lovendringene virker, og vurderer justeringer dersom en ikke ser ønsket effekt av endringene. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet, og bidrar gjerne. Mvh. Ellen Galaasen Leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet Epost: elleng@akademikerforbundet.no Tlf: 98619828 Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
