Elevorganisasjonen takker for muligheten til å gi innspill til forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Høringssvaret vårt er delt opp kronologisk etter hvilke paragrafer i den foreslåtte lovteksten vi ønsker å kommentere på. Både Opplæringslovutvalget og Kunnskapsdepartementet har lagt inn mye godt arbeid i deres respektive lovforslag, men vi vil i all hovedsak fokusere på delene vi er mer kritiske til.
Behovet for lovregulering
Slik det fremgår i departementets vurdering, tidligere høringsinnspill og uttalelser fra ulike parter, er det tydelig et behov for å klargjøre hvordan og når lærere har lov til å gripe inn når elever skader personer eller eiendom. Dette er Elevorganisasjonen enig i, særlig fordi det fremkommer at det har blitt brukt fysisk makt i skolen uten at det er sikkert om dette er lovlig, og en tydeligere lovregulering vil bidra til å forebygge unødvendig bruk av fysisk makt mot elever.
Samtidig stiller vi oss negative til at “det kan også være behov for regler som går lengre enn nødrett- og nødvergereglene i strafferetten”, slik departementet skriver, og til forslaget om at det kan gripes inn med fysisk makt ved sosialt fornedrende atferd. Videre er vi veldig positive til å lovfeste skoleeiers plikt til å forebygge bruk av fysisk makt mot elever i § 13-3, og at det må være et klart mål at fysisk makt skal unngås i størst mulig grad. Vi er også positive til strenge dokumentasjonskrav, men er kritisk til formuleringen i §13-5, som ikke åpner for at elever kan varsle om fysiske inngrep.
Samtidig stiller vi oss negative til at “det kan også være behov for regler som går lengre enn nødrett- og nødvergereglene i strafferetten”, slik departementet skriver, og til forslaget om at det kan gripes inn med fysisk makt ved sosialt fornedrende atferd. Videre er vi veldig positive til å lovfeste skoleeiers plikt til å forebygge bruk av fysisk makt mot elever i § 13-3, og at det må være et klart mål at fysisk makt skal unngås i størst mulig grad. Vi er også positive til strenge dokumentasjonskrav, men er kritisk til formuleringen i §13-5, som ikke åpner for at elever kan varsle om fysiske inngrep.
§ 13-3 Plikt til forebygging
Elevorganisasjonen er enig i at loven bør presisere at skolen skal arbeide forebyggende for å begrense fysisk makt mot elever. EO støtter derfor forslaget om å lovfeste at skoleeier skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for at det ikke skal oppstå situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Vi støtter videre at forebyggende tiltak settes i verk både på skolenivå, på klasse- eller gruppenivå og på individnivå.
Samtidig kan ikke jus kompensere for behovet for økt ressurser til laget rundt eleven, god veiledning og kompetanseheving, da det er dette som vil bidra til å redusere omfanget av krevende situasjoner og bruken av fysiske makt mot elever. Å plikte skolen i å aktivt jobbe for å forebygge bruk av fysisk makt mot elever er ikke uten kostnader, derfor stiller Elevorganisasjonen seg spørrende til departementets vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil ha.
For å forebygge bruk av tvang i skolen, må laget rundt eleven styrkes. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.opplæringsloven § 9 A-2 (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-2). Skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved kontinuerlig å arbeide for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene, jf. § 9 A-3 andre ledd (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-3 andre ledd). Dette nås ved å styrke laget rundt eleven.
For å styrke laget rundt eleven trengs det flere ressurspersoner på skolen, og et godt tiltak er flere miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse inn i skolen. De vil bidra til å skape et bedre psykososialt miljø både i klasserommet, men også i skolegården utenfor de ordinære timene og ha mulighet til å følge opp enkeltelever som står i fare for å utagere. Videre er det viktig at elever som har det vanskelig får mulighet til å snakke med tilgjengelige og kompetente fagpersoner på skolen sin som skolehelsesykepleiere og skolepsykologer.
Veiledning og kompetanseheving
En mer tydelig lovregulering i opplæringsloven vil ikke alene løse behovet for å klargjøre hvordan lærere har lov til å gripe inn når elever skader personer eller eiendom. Elevorganisasjonen mener at å bruke ressurser på kompetanseheving og veiledning rundt det nye og eksisterende lovverket er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å svare på behovet.
Videre må ansatte i skolen få opplæring i alternative måter til hvordan de kan handle i vanskelige situasjoner. Vi ber derfor departementet om å sikre at det kommer på plass en veileder og annet opplæringsmaterialet/undervisning/kurs, som sikrer at ansatte i skolen får den kompetansen de trenger for å håndtere elevene på trygge måter og forebygge bruk av fysisk makt mot eleven.
Samtidig kan ikke jus kompensere for behovet for økt ressurser til laget rundt eleven, god veiledning og kompetanseheving, da det er dette som vil bidra til å redusere omfanget av krevende situasjoner og bruken av fysiske makt mot elever. Å plikte skolen i å aktivt jobbe for å forebygge bruk av fysisk makt mot elever er ikke uten kostnader, derfor stiller Elevorganisasjonen seg spørrende til departementets vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil ha.
For å forebygge bruk av tvang i skolen, må laget rundt eleven styrkes. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.opplæringsloven § 9 A-2 (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-2). Skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved kontinuerlig å arbeide for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene, jf. § 9 A-3 andre ledd (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-3 andre ledd). Dette nås ved å styrke laget rundt eleven.
For å styrke laget rundt eleven trengs det flere ressurspersoner på skolen, og et godt tiltak er flere miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse inn i skolen. De vil bidra til å skape et bedre psykososialt miljø både i klasserommet, men også i skolegården utenfor de ordinære timene og ha mulighet til å følge opp enkeltelever som står i fare for å utagere. Videre er det viktig at elever som har det vanskelig får mulighet til å snakke med tilgjengelige og kompetente fagpersoner på skolen sin som skolehelsesykepleiere og skolepsykologer.
Veiledning og kompetanseheving
En mer tydelig lovregulering i opplæringsloven vil ikke alene løse behovet for å klargjøre hvordan lærere har lov til å gripe inn når elever skader personer eller eiendom. Elevorganisasjonen mener at å bruke ressurser på kompetanseheving og veiledning rundt det nye og eksisterende lovverket er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å svare på behovet.
Videre må ansatte i skolen få opplæring i alternative måter til hvordan de kan handle i vanskelige situasjoner. Vi ber derfor departementet om å sikre at det kommer på plass en veileder og annet opplæringsmaterialet/undervisning/kurs, som sikrer at ansatte i skolen får den kompetansen de trenger for å håndtere elevene på trygge måter og forebygge bruk av fysisk makt mot eleven.
§ 13-4 Fysiske inngrep for å avverge skade
Elevorganisasjonen stiller seg sterkt imot andre ledd i § 13-4, og mener avsnittet må strykes. Dette er fordi den vil åpne opp for at ansatte i skolen får en ny hjemmel for å gripe inn i tilfeller hvor elever viser en “sterkt sosialt fornedrende" adferd, hvilket går utover det som er hjemlet i nødrett- og nødvergereglene. Sammenliknet med tilsvarende lover i andre sektorer, eksempelvis helse- og omsorgstjenestelovgivningen § 9-5, er begrepsbruken løs og bidrar til å gjøre vilkårene for når ansatte har lov til å gripe inn for liberale. Derfor frykter Elevorganisasjonen at hjemmelen vil bli brukt utover det som er intensjonen i forslaget. Å gripe inn mot oppførsel som er sosialt fornedrende for eleven selv, men ikke skadelig, kan i seg selv skade mer og skape en større psykisk traume for eleven det gjelder. Derfor bør ansatte bruke sosial-pedagogisk tilnærming, for eksempel ved å snakke med eller skjerme eleven fremfor å fysisk stoppe eller fjerne eleven.
Bruk av tvang og makt skal være siste utvei.
Videre ønsker vi at det skal komme tydeligere fram i denne paragrafen at bruk av tvang og makt skal være siste utvei, slik som i første ledd av § 9-5 i helse- og omsorgstjenesteloven:
Skal lærere kunne bruke mer fysisk makt mot barn enn det politiet gjør?
I nasjonal veileder for politiets møter med barn, står det tydelig at barns menneskerettigheter gjør at det stilles strenge krav til bruk av makt mot barn. Det står videre:
Slik § 13-4 er foreslått i høringsnotatet, åpner den opp for at lærere kan bruke mer fysisk makt enn det politiet kan etter ovennevnte veileder. Elevorganisasjonen kan ikke se noen gode og legitime grunner for at lærere skal kunne bruke mer fysisk makt enn det politiet gjør, og ber derfor at bestemmelsen blir endret.
På bakgrunn av dette foreslår vi at andre ledd i § 13-4 strykes. Samt at når ansatte kan gripe inn strammes inn slik at det tilsvarer § 9-5 i helse- og omsorgstjenestelovgivningen.
Bruk av tvang og makt skal være siste utvei.
Videre ønsker vi at det skal komme tydeligere fram i denne paragrafen at bruk av tvang og makt skal være siste utvei, slik som i første ledd av § 9-5 i helse- og omsorgstjenesteloven:
Skal lærere kunne bruke mer fysisk makt mot barn enn det politiet gjør?
I nasjonal veileder for politiets møter med barn, står det tydelig at barns menneskerettigheter gjør at det stilles strenge krav til bruk av makt mot barn. Det står videre:
Slik § 13-4 er foreslått i høringsnotatet, åpner den opp for at lærere kan bruke mer fysisk makt enn det politiet kan etter ovennevnte veileder. Elevorganisasjonen kan ikke se noen gode og legitime grunner for at lærere skal kunne bruke mer fysisk makt enn det politiet gjør, og ber derfor at bestemmelsen blir endret.
På bakgrunn av dette foreslår vi at andre ledd i § 13-4 strykes. Samt at når ansatte kan gripe inn strammes inn slik at det tilsvarer § 9-5 i helse- og omsorgstjenestelovgivningen.
§ 13-5 Dokumentasjon og meldeplikt
I høringsnotatet kommer det frem at “Fysiske inngrep som er gjort i tråd med bestemmelsen om fysiske inngrep for å avverge skade, vil ikke være regnet som en slik krenkelse av eleven.” Dette grunnet den nye opplæringsloven som Stortinget vedtok i juni, hvor §12-5 sier at hvis en lærer har krenket en elev, skal ikke rektor varsle kommunen dersom “meldinga er openbert grunnlaus”. Med andre ord vil en elev ha svake muligheter til å bli hørt dersom hen føler seg krenket etter et fysisk inngrep.
Det er viktig for elevers rettssikkerhet at skoleeier varsles. Vi frykter at avgjørende informasjon kan bli utelatt dersom automatisk varsling ikke er praksis. I Prop 57L (2016-2017) ble den skjerpede aktivitetsplikten dersom en ansatt har krenket en elev innført. En viktig faktor for innføring av automatisk varsling til skoleeier i en §9A-5 sak var at skoleeier kunne sitte på informasjon som rektor ikke hadde. Dette kan være informasjon om tidligere utfordringer eleven har vært gjennom, elevens psykiske helse, eller kunnskap om den ansatte som kun kommunen som arbeidsgiver har. For eksempel tidligere fysiske inngrep. Eller slik det står i Prop 57L (2016-2017).
Hvorfor dette argumentet ikke skal gjelde når et fysisk inngrep foretas, er for Elevorganisasjonen uforståelig. Vi vil derfor ta til orde for at ethvert fysisk inngrep skal rapporteres til skoleeier. Et fysisk inngrep er i seg selv svært alvorlig. Når det foreslås det at skoleeier kun skal informeres ved særlig alvorlige inngrep, eller når samme elev er involvert flere ganger, vil ikke det ivareta rettssikkerheten til eleven det gjelder. Alvorlighetsgraden til et fysisk inngrep er også en subjektiv opplevelse, derfor ser vi på det som problematisk å ha en slik terskel for melding til skoleeier i lovverket.
Uansett hvor forsvarlig et eventuelt fysisk inngrep er mot en elev, er det problematisk om eleven ikke skal ha mulighet til å bli hørt av noen andre enn rektor. Derfor vil vi også ta til orde for at setningen “med mindre meldinga er openbert grunnlaus” fjernes fra opplæringsloven §12-5 ettersom lovteksten bidrar til å begrense varslingsmulighetene, samt rettssikkerheten til elever som har blitt utsatt for et fysisk inngrep, i det foreslåtte lovverket.
På bakgrunn av dette foreslår vi at tredje setning i § 13-5 endres til:
Elevorganisasjonen er enig i behovet for lovregulering, men støtter ikke lovforslaget slik det fremgår i dag. Vi støtter ikke at nødrett- og nødverge reglene skal utvides og at lærere skal kunne bruke fysisk makt mot eleven ved sosialt fornedrende atferd. Videre er vi imot den nye formuleringen av § 13-5, samt § 12-5 i ny opplæringslov, da disse vil svekke elevens rettssikkerhet og varslingsmuligheter. Elevorganisasjonen mener videre at jus ikke kan kompensere for behovet for konkrete tiltak. Det må i tillegg bevilges mer ressurser til å styrke laget rundt eleven, heve kompetanse rundt nytt og eksisterende lovverk, lage en veileder eller annet opplæringsmateriell for å gi ansatte kompetansen til å trygt gripe inn og forebygge bruk av fysisk makt mot elever.
Elevdemokratisk hilsen,
Petter Andreas Lona, Leder, 45116363, petter@elev.no
Lars Senneseth-Stokkebekk, Sentralstyremedlem, lars@elev.no
Det er viktig for elevers rettssikkerhet at skoleeier varsles. Vi frykter at avgjørende informasjon kan bli utelatt dersom automatisk varsling ikke er praksis. I Prop 57L (2016-2017) ble den skjerpede aktivitetsplikten dersom en ansatt har krenket en elev innført. En viktig faktor for innføring av automatisk varsling til skoleeier i en §9A-5 sak var at skoleeier kunne sitte på informasjon som rektor ikke hadde. Dette kan være informasjon om tidligere utfordringer eleven har vært gjennom, elevens psykiske helse, eller kunnskap om den ansatte som kun kommunen som arbeidsgiver har. For eksempel tidligere fysiske inngrep. Eller slik det står i Prop 57L (2016-2017).
Hvorfor dette argumentet ikke skal gjelde når et fysisk inngrep foretas, er for Elevorganisasjonen uforståelig. Vi vil derfor ta til orde for at ethvert fysisk inngrep skal rapporteres til skoleeier. Et fysisk inngrep er i seg selv svært alvorlig. Når det foreslås det at skoleeier kun skal informeres ved særlig alvorlige inngrep, eller når samme elev er involvert flere ganger, vil ikke det ivareta rettssikkerheten til eleven det gjelder. Alvorlighetsgraden til et fysisk inngrep er også en subjektiv opplevelse, derfor ser vi på det som problematisk å ha en slik terskel for melding til skoleeier i lovverket.
Uansett hvor forsvarlig et eventuelt fysisk inngrep er mot en elev, er det problematisk om eleven ikke skal ha mulighet til å bli hørt av noen andre enn rektor. Derfor vil vi også ta til orde for at setningen “med mindre meldinga er openbert grunnlaus” fjernes fra opplæringsloven §12-5 ettersom lovteksten bidrar til å begrense varslingsmulighetene, samt rettssikkerheten til elever som har blitt utsatt for et fysisk inngrep, i det foreslåtte lovverket.
På bakgrunn av dette foreslår vi at tredje setning i § 13-5 endres til:
Elevorganisasjonen er enig i behovet for lovregulering, men støtter ikke lovforslaget slik det fremgår i dag. Vi støtter ikke at nødrett- og nødverge reglene skal utvides og at lærere skal kunne bruke fysisk makt mot eleven ved sosialt fornedrende atferd. Videre er vi imot den nye formuleringen av § 13-5, samt § 12-5 i ny opplæringslov, da disse vil svekke elevens rettssikkerhet og varslingsmuligheter. Elevorganisasjonen mener videre at jus ikke kan kompensere for behovet for konkrete tiltak. Det må i tillegg bevilges mer ressurser til å styrke laget rundt eleven, heve kompetanse rundt nytt og eksisterende lovverk, lage en veileder eller annet opplæringsmateriell for å gi ansatte kompetansen til å trygt gripe inn og forebygge bruk av fysisk makt mot elever.
Elevdemokratisk hilsen,
Petter Andreas Lona, Leder, 45116363, petter@elev.no
Lars Senneseth-Stokkebekk, Sentralstyremedlem, lars@elev.no