Sandnes kommune støtter departementets vurdering av behovet for å regulere bruken av fysisk makt i skolen som en del av den nye opplæringsloven. Bakgrunnen for forslaget virker grundig gjennomtenkt og bredt utredet. Sandnes kommune opplever mye usikkerhet i skolene knyttet til når man kan gripe inn i forbindelse med straffelovens bestemmelser om nødrett og nødverge. Terskelen for å anvende straffelovens bestemmelser oppleves i dag som høy. Dette er bra, men kan også føre til at man venter for lenge med å gripe inn for å avverge skade og at situasjonen eskalerer.
Sandnes kommune ser behov for nærmere avklaring/utredning på disse områdene:
1. Kapittel 4.7: Tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger Sandnes kommune opplever kapitlet som uklart. Ut fra redegjørelsen kan det se ut som at det kan legges opp til at man kan planlegge fysisk inngripen som en del av en aktivitetsplan/vedtak etter individuell tilrettelagt opplæring. Dette vil kanskje innebære den største endringen til dagens lovverk, som tydelig sier at man ikke skal planlegge for bruk av tvang/bruke tvangsprotokoll. Erfaringer tilsier at det blir anvendt mer tvang og fysisk inngripen om dette er nedfelt i en plan, som f.eks. en aktivitetsplan. Sandnes kommune tenker at denne planen kan bli en opprettholdende faktor som kan øke bruken av tvang. Hvordan man skal legge til rette for mestring for den aktuelle eleven og hvordan man skal forebygge fysisk inngripen bør i stedet nedfelles i en plan. Ikke når og hvordan man skal gripe inn. Sandnes kommune er derfor skeptisk til dette kapitlet. Som et ledd i det forebyggende arbeidet for å sikre et trygt og godt skolemiljø, må personalet vite hvordan de skal gripe inn på en trygg måte og med respekt. Dette må det øves systematisk på. Skolen skal ha rutiner og prosedyrer for hvordan håndtere slike situasjoner.
2. Kommunen savner en drøfting mellom forslaget til endringer i ny opplæringslov §13-4 Fysiske inngrep for å avverje skade (Tilsette i skolen kan gripe inn fysisk mot elevar når det er nødvendig for å avverje skade på personar eller for å avverje vesentleg skade på eigedom) sett opp mot § 9 A-4 i dagens opplæringslov.
3. Sandnes kommune savner drøfting av plikten til å forebygge i forslaget til endring av opplæringslov §13-3 Plikt til førebygging (Kommunen skal sørgje for at skolen driv eit kontinuerleg og systematisk arbeid for at det ikkje skal oppstå situasjonar der tilsette grip inn fysisk mot elevar.) sett opp mot §9 A-3 i dagens opplæringslov.
4. Det er behov for en bedre redegjørelse av det som omtales som “vanlig omsorg og grensesetting", "alminnelig omsorgsansvar”, “alminnelig oppdrageransvar”. Slike begreper kan medføre ulik forståelse og praksis i et mangfoldig samfunn.
5. Høringsnotatet bruker elevens alder som et sentralt element i vurderingen av hvilke handlinger som er tillatt uten særskilt lovhjemmel. Det er elever som har en emosjonell alder som er betydelig lavere enn den biologiske. Dette kommer ikke fram i notatet.
Sandnes kommune ser behov for nærmere avklaring/utredning på disse områdene:
1. Kapittel 4.7: Tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger Sandnes kommune opplever kapitlet som uklart. Ut fra redegjørelsen kan det se ut som at det kan legges opp til at man kan planlegge fysisk inngripen som en del av en aktivitetsplan/vedtak etter individuell tilrettelagt opplæring. Dette vil kanskje innebære den største endringen til dagens lovverk, som tydelig sier at man ikke skal planlegge for bruk av tvang/bruke tvangsprotokoll. Erfaringer tilsier at det blir anvendt mer tvang og fysisk inngripen om dette er nedfelt i en plan, som f.eks. en aktivitetsplan. Sandnes kommune tenker at denne planen kan bli en opprettholdende faktor som kan øke bruken av tvang. Hvordan man skal legge til rette for mestring for den aktuelle eleven og hvordan man skal forebygge fysisk inngripen bør i stedet nedfelles i en plan. Ikke når og hvordan man skal gripe inn. Sandnes kommune er derfor skeptisk til dette kapitlet. Som et ledd i det forebyggende arbeidet for å sikre et trygt og godt skolemiljø, må personalet vite hvordan de skal gripe inn på en trygg måte og med respekt. Dette må det øves systematisk på. Skolen skal ha rutiner og prosedyrer for hvordan håndtere slike situasjoner.
2. Kommunen savner en drøfting mellom forslaget til endringer i ny opplæringslov §13-4 Fysiske inngrep for å avverje skade (Tilsette i skolen kan gripe inn fysisk mot elevar når det er nødvendig for å avverje skade på personar eller for å avverje vesentleg skade på eigedom) sett opp mot § 9 A-4 i dagens opplæringslov.
3. Sandnes kommune savner drøfting av plikten til å forebygge i forslaget til endring av opplæringslov §13-3 Plikt til førebygging (Kommunen skal sørgje for at skolen driv eit kontinuerleg og systematisk arbeid for at det ikkje skal oppstå situasjonar der tilsette grip inn fysisk mot elevar.) sett opp mot §9 A-3 i dagens opplæringslov.
4. Det er behov for en bedre redegjørelse av det som omtales som “vanlig omsorg og grensesetting", "alminnelig omsorgsansvar”, “alminnelig oppdrageransvar”. Slike begreper kan medføre ulik forståelse og praksis i et mangfoldig samfunn.
5. Høringsnotatet bruker elevens alder som et sentralt element i vurderingen av hvilke handlinger som er tillatt uten særskilt lovhjemmel. Det er elever som har en emosjonell alder som er betydelig lavere enn den biologiske. Dette kommer ikke fram i notatet.