Statped er et tjenesteytende direktorat under Kunnskapsdepartementet og skal bidra til at sektormålene for barnehagen og grunnopplæringen blir nådd. Statped gir opplæringstjenester til elever som har vedtak om opplæring i norsk tegnspråk på alternativ opplæringsarena, jf. § 2-3 i opplæringsloven. Statped forvalter dessuten skoleeierskapet for Diamanten skole for elever med døvblindhet på grunn- og videregående trinn. Videre skal Statped gi kommuner og fylkeskommuner tjenester og støtte til kompetanseutvikling som fremmer læring, utvikling og deltagelse i et inkluderende fellesskap til barn og elever med varige og komplekse spesialpedagogiske behov.
Vi takker for invitasjon til å gi høringsinnspill til lovforslaget.
Det er etter Statpeds syn et viktig og nødvendig tillegg til opplæringsloven Kunnskapsdepartementet her fremmer. Samtidig blir det pekt på at det er behov for å nyansere og problematisere situasjoner der avverging av skade og bruk av fysisk inngripen omhandler elever som har kommunikasjonsutfordringer, større funksjonsnedsettelser og som har behov for spesialpedagogisk oppfølging. Statped peker også på at det bør gis mulighet til å gripe inn fysisk i flere situasjoner. Det påpekes videre at det i lovforslaget i liten grad blir nevnt at elev i mange tilfeller er fysisk sterkere enn lærer. Det foreslås drøftet.
Gruppen elever som har kombinerte sansetap/døvblindhet har opplæring delvis basert på taktil og kroppslig berøring. Dette savner vi drøftet.
Psykisk/verbal vold kan være like skadelig, og i noen tilfeller mer skadelig, enn fysisk vold. Det er problematisk at det ikke er tydeligere tiltak i forslaget til inngripen ved psykisk/verbal vold. Statped representerer brukergrupper blant elever som lett vil kunne være offer for psykisk/verbal vold på skolen.
Innspill fra Statped er hovedsakelig knyttet til kapitlene 2, 4, 5, 6, 7
2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Behovet for lovregulering
Statped støtter behov for lovregulering. Det blir samtidig presisert at denne lovendringen fordrer at det følger et rundskriv som beskriver teknikker for inngripen. Det bør også innføres rutiner for kompetanseheving for lærere. Her viser vi til hvordan dette er løst innen helse, jf. rundskrivet « Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming - helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9»
2.2.1 Offentlige utredninger
Statped har ingen anmerkninger
2.2.2 Rapport om bruk av tvang og makt i skolen
Statped støtter dette.
Det behov for en grenseoppgang mellom regelverket i helsesektoren og skolesektoren. Behovet for harmonisering av regelverket, slik at elevene kan møtes med like regler på skolen som f.eks. i boligen støttes. Dette må også ses opp mot kapittel 4.3.2.
4.1 Opplæringsloven og privatskoleloven bør regulere fysiske inngrep
Statped har ingen anmerkninger til kapittel 4.1.
4.2: Den nedre grensen for hvilke tilfeller av fysiske inngrep som omfattes av de foreslåtte reglene
Følgende avsnitt fra kapittel 4.2 trekkes frem:
«Den som kjenner et barn godt, kan lettere se hvilke tiltak som ikke er for inngripende og er i bedre posisjon til å reparere eventuell skade som tiltaket påfører relasjonen. Det er også avhengig av relasjonen mellom barnet og den voksne.»
Det blir pekt på at det på alternativ opplæringsarena, som strekker seg over korte tidsintervaller, kan være krevende, kanskje umulig, for lærer å få et grunnlag som er godt nok til å kunne vurdere hvilke tiltak som ikke er for inngripende.
Det vises videre til følgende avsnitt:
«Å ivareta omsorgsansvaret overfor yngre elever kan for eksempel innebære å ta tak i en elev for å hindre at eleven løper ut i trafikken, ut i vannet eller et annet sted der eleven kan komme til skade»
Dette er kjent problemstilling ved en alternativ opplæringsarena, og innebærer at elevene ikke er i sitt hjemmemiljø.
Ut over kommentarene har Statped ingen anmerkninger til kapittelet.
4.3 Tilfeller hvor ansatte bør kunne gripe inn fysisk mot elever
4.3.1 Avverge skade på personer eller eiendom
Departementets forslag støttes bare delvis, som blir beskrevet i det følgende.
Statped støtter at det gis mulighet til å gripe inn fysisk mot elev for å hindre fysisk skade. Samtidig etterlyser Statped at det tydeligere blir konkretisert hva som menes med fysisk skade på person og eiendom.
Det støttes ikke at psykisk vold er unntatt mulighet for å gripe inn fysisk. Fysisk inngripen forstås her som for eksempel å fjerne eleven fra situasjonen, ta eleven med ut av klasserommet/fellesrommet.
Det vises til følgende: «Departementet mener at bestemmelsen ikke bør åpne for å kunne gripe inn fysisk mot en elev for å hindre psykisk skade som ikke skyldes fysiske handlinger, som beskrevet over i forrige avsnitt. Det vil dermed ikke være anledning til å bruke fysisk makt for å stanse psykisk vold i form av grovt krenkende ordbruk eller lignende»
Statped foreslår å åpne for fysisk inngripen ved psykisk vold. Ved svært mange tilfeller får psykisk vold alvorlige konsekvenser for elever som rammes. Skolevegring trekkes frem som eksempel på konsekvenser av psykisk vold. Det anmerkes også at elever som inngår i Statpeds brukergruppe, grunnet fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser er særlig utsatte for psykisk vold, som mobbing/trakassering. Mulighetene for å bedrive psykisk vold mot sårbare og utsatte medelever er uendelig, og skaden som påføres, kan gi elevene skolevegring og livslange traumer. Som ved fysisk vold må lærer kunne gripe inn, ved for eksempel å fjerne eleven/e fra situasjonen/klasserommet.
Statped anmerker at det må åpnes for fysisk inngripen ved psykisk vold.
4.3.2 Gripe inn mot oppførsel som er sterkt fornedrende for eleven selv
Innholdet støttes. Samtidig blir det trukket frem behov for å nyansere og forsterke hva som forstås som fornedrende adferd.
« Eksempler på dette er å kle av seg eller onanere foran 22 andre, gjøre fra seg andre steder enn på toalettet eller grise med avføring.»
Det trekkes frem atferd, som trolig ikke fremstår like synlig fornedrende som eksemplene fra departementet, men som likevel er adferd som får betydning for hvordan omgivelsene forholder seg til eleven. Eksempel kan være elev som etter alder er blitt ganske stor, og som i forbindelse med trening i daglige gjøremål, legger seg ned på butikkgulvet, uten å ville reise seg igjen. Et annet eksempel kan være elev som nekter å bli med på nødvendig tur til stellerom for å skifte en bleie.
Statped anmerker at grensen for hva som er nedverdigende adferd må nyanseres og tilpasses at elevene har ulike kommunikasjons- og funksjonsnivå.
4.3.3 Gripe inn for å hindre at en situasjon eskalerer
Statped ser behov for at innholdet nyanseres.
Det blir bemerket at en situasjon med flere elever gir rom for ulike tolkninger. Lærers inngripen i en situasjon, eller mangel på inngripen, vil av medelever kunne vurderes ulikt. Medelever kan i en gitt situasjon som får lov til å eskalere, påkalle bruk av kapittel 9A, enten for seg selv eller for gjeldende elev. Her vises også til kapittel 4.3.2 - Gripe inn mot oppførsel som er sterkt fornedrende for eleven selv.
“Det må være sannsynlig at det vil oppstå skade hvis man ikke griper inn. I tillegg må situasjonen være slik at den ansatte ut fra elevens atferdsmønster kan forvente at situasjonen blir mye mer kritisk eller kommer ut av kontroll hvis man utsetter å gripe inn.”
Det bemerkes videre at det å kunne lese elevens signaler om utagerende adferd forutsetter at lærere og medelever kjenner eleven godt. I slike situasjoner kan det fort blir rom for ulike tolkninger. I situasjoner der lærer leser eleven adekvat og handler deretter, men elevene rundt leser og tolker situasjonen annerledes, vil dette kunne gi urettmessige konsekvenser for lærer ved at medelever henviser til bruk av kapittel 9A.
Et konkret eksempel kan være lærer som tar tak fysisk i elev som sitter i vinduskarmen, for å forebygge at eleven faller ut. Lærer har i utgangspunkt bedt eleven om å gå ned, uten respons. Dette inngrepet utløser en fysisk, kroppslig reaksjon hos eleven. Her ville det for lærer vært nyttig med bedre kunnskap om elevens erfaringsbakgrunn som utgangspunkt for å håndtere situasjonen. Medelever som er til stede, vil etter denne hendelsen kunne fremme en 9A-sak, på grunnlag av det tydelige ubehaget hos eleven i vinduet. Gitt at det ikke var lang vei ned til bakken, ville konsekvensen av ikke å gripe fysisk inn, i dette tilfelle trolig vært at eleven slo seg i fallet, men ikke fatalt.
Et annet eksempel kan være elev som prøver å stikke av i et ukjent miljø, preget av tett trafikk. En naturlig inngripen kan være å holde igjen eleven fysisk. Lærer som er til stede, handler for å beskytte eleven, mens eleven som respons utagerer fysisk med sinne og vold, og situasjonen eskalerer. Hvis denne situasjonen hadde skjedd på en alternativ opplæringsarena, er også tidsperspektivet begrensende for å reparere relasjonen mellom elev og lærer.
Statped anmerker at det er behov for å øke nivået for nyansering i kapittel 4.3.3. Det er behov for å nyansere rundt konsekvenser av inngripen og mulige konsekvenser av manglende inngripen. Det er også behov for å nyansere og trekke linjer til kapittel 4.3.1 og 4.3.2.
4.3.4 Situasjoner der elever forstyrrer eller ødelegger for undervisning
Statped støtter at forstyrrelser og uro så langt mulig må håndteres pedagogisk. Det vises ellers til kommentarene under kapitler 4.3.1, 4.3.2 og 4.3.3.
4.4 Hvordan ansatte skal gripe inn
Statpeds har anmerkninger il kapittelet.
Følgende setninger trekkes frem:
«Forslaget til lovregulering skal bare omfatte fysiske inngrep, noe som betyr at det ikke åpnes for andre tvangstiltak som isolering, mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegning.»
«Det sentrale er at man skal sørge for trygghet med minst mulig inngripende tiltak»
Det er problematisk at det ikke gis anledning til «ransaking» og/eller «beslaglegning» av ulovlige gjenstander. Dette er i konflikt både med at lærer kan gripe inn fysisk overfor elev for å forhindre skade (4.3.1), og stoppe sterkt fornedrende adferd (4.3.2).
At det i forslaget ikke gis anledning til å ransake eleven, vil i noen særskilte tilfeller kunne bety at lærer ikke får til å skape nødvendig trygghet for elevene. En elev kan for eksempel ha med seg våpen på skolen. Lovforslaget gir ikke lærer ved mistanke om at en elev har våpen, anledning til å undersøke situasjonen nærmere. Det vil kunne bety at lærer fratas anledningen til for eksempel å avverge en alvorlig hendelse med bruk av våpen. Det presiseres av Statped at det må foreligge særskilt grunn til mistanke for å kunne ransake en elev, ved for eksempel å kreve å se innholdet i skolesekken. Samtidig blir det trukket frem at en slik mulighet vil kunne avverge særskilt farlige situasjoner, og at det i lovforslaget i vesentlig sterkere grad bør vurderes den muligheten.
Statped anmerker at lærer må gis anledning til ransaking ved særskilt mistanke om at en elev har med seg farlig/e gjenstand/er
4.5 Målgruppen for reglene og reglenes virkeområde
Statped har anmerkninger til kapittelet.
Statped representerer også brukergrupper som er voksne. Dette gjelder blant annet elever som ikke har et aldersadekvat kognitivt funksjonsnivå, og som kan få inntil to år ekstra med videregående opplæring. Det er behov å nyansere det som går på alder og modning i regelverket.
“ Departementet mener at forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør reglene gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO). Det betyr at verken de som har læretid i bedrift, eller personer som får grunnopplæring organisert for voksne, vil omfattes av de reglene som foreslås ”.
Statped ser behov for at det problematiseres at det i svært mange tilfeller ikke vil være mulig for lærer å gripe inn fysisk, da eleven er sterkere. Denne styrkeforskjellen kan vise seg allerede på mellomtrinnet. Det kan også være at eleven har utfordringer som gjør at fysisk kontakt ikke må skje. Målgruppen kan også være elever med for eksempel kombinerte sansetap/døvblindhet, der fysisk/taktil kontakt, er en forutsetning for opplæring.
Det anmerkes behov for å problematisere situasjonen når elev er fysisk sterkere enn lærer, eller elev har utfordring som gjør at fysisk kontakt må unngås.
4.6 Plikt til forebygging
Statped har bemerkning til kapittelet.
«Skoleeier må sørge for kompetanse hos personale slik at de kan drive godt forebyggende arbeide.»
Statped bemerker at kompetanse på godt forebyggende arbeid må prioriteres i skolene. Dette er kompetanse som blant annet må omfatte kunnskap knyttet til elever med store psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Kompetanseheving kan ikke være opp til hver enkelt skoleeier å ivareta. Dette må være kompetanse som tilføres skolene gjennom en nasjonal obligatorisk opplæringspakke.
4.7 T ilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger
Statped har bemerkning til kapittelet.
“Dette er vurderinger skolen bør gå grundigere inn i når de vet at det kan oppstå nye hendelser. En plan for å trappe ned fysiske inngrep, kan i slike tilfeller være hensiktsmessig. Dette vil være en viktig del av det forebyggende arbeidet skolene gjør i enkelttilfeller.”
Statped anmerker at det er behov for å beskrive hva som forstås som fysiske inngrep. Det vises til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og definisjoner av fysisk inngrep.
4.8 Bør det være et krav om at skolen skal dokumentere og melde fra om hendelser med fysiske inngrep?
4.8.1 Krav om å dokumentere hendelsen
Statped har bemerkning til kapittelet.
Det støttes at det stilles krav til dokumentasjon. Det kan imidlertid ikke være opp til hver enkelt skole/lærer å vurdere hvordan dokumentasjonen skal foregå.
Det anmerkes at det som en del av rutinen bør utarbeides nasjonale maler for dokumentasjon ved fysisk inngripen.
4.8.2 Krav om å melde fra til rektor, til elevens foreldre og til kommunen eller fylkeskommunen
Statped har bemerkning til kapittelet.
Det støttes at det følger gode rutiner rundt dokumentasjon og informasjon til alle parter. Det er også viktig at elev/ene er medvirkende til dokumentasjonen, og at det legges til rette for at elever med nedsatt kognitive og kommunikative forutsetninger får medvirke.
Statped anmerker viktigheten av rutiner for dokumentasjon og at skole-hjem dialog rundt fysisk inngripen. Det anmerkes også behov for tydeligere presisering av at det i dokumentasjonen er tatt hensyn til elever med kommunikasjonsutfordringer.
4.9 Forholdet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Det støttes at det er behov for å avklare forholdet mellom opplæringsloven og helse- og omsorgstjenestenesteloven ytterligere knyttet til elever med nedsatt funksjonsevne.
Statped vil understreke behovet for en grenseoppgang mellom regelverket i helsesektoren og skolesektoren. Behovet for en harmonisering av regelverket, slik at elevene kan møtes med like regler på skolen som for eksempel i avlastningsbolig/bolig støttes. Statped har erfart at det er store skiller på dette området, som kan skape utfordringer for elever og lærere. Det er viktig å presisere at skoler har undervisningsplikt, kontra avlastning/bolig som har ansvar for hjem og fritid. Det er ikke et ønske at skoler overtar utøvelse av helselovgivningen. Statped ser verdien av samarbeid og samordning i velferdstjenestelovgivningen.
“Enkelte barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne mottar personlig assistanse på flere ulike arenaer, som for eksempel i hjemmet, på skolen, ved fritidsaktiviteter og i det offentlige rom, som ved offentlig transport. Regelverket åpner for at man kan gjennomføre vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 i skoletiden.”
Statped anmerker at det er stort behov for en grenseoppgang mellom regelverket i helse- og skolesektoren. Det er behov for å harmonisere regelverkene.
4.10 Vurderinger av barnets beste
Statped støtter vurderingene som er gjort.
Med henvisning til kapittel 4.5 anmerkes at det er behov for å nyansere målgruppen med tanke på at fysisk alder ikke tilsvarer kognitivt funksjonsnivå. Det er også behov for å problematisere situasjonen når elev er fysisk sterkere enn lærer.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Statped har kommentarer til kapittelet.
“Departementet legger videre til grunn at forslagene om dokumentasjons- og meldeplikt ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser”
Statped anmerker at riktig tilrettelegging rundt elever med kognitive, fysiske og kommunikative utfordringer i noen tilfeller vil kunne gi økte kostnader, som når det er nødvendig å øke ressursbruken rundt elev.
Det blir påpekt at det er viktig og nødvendig å tydeliggjøre regler rundt fysisk inngripen. Som det fremgår av Statpeds høringssvar, ser vi at det både er behov for å forsterke retten til å gripe inn fysisk i tilfeller som går på psykisk vold, og å åpne for ransaking. Det er også pekt på behov for å omtale og eksemplifisere inngripen når elev er sterkere enn lærer. Videre er det pekt på behov for økt grad av nyansering både med hensyn til elevers kognitive, fysiske og kommunikative funksjonsnivå og læringssituasjoner som krever fysisk/taktil nærhet. Det er også pekt på at det er behov for å ta med situasjonen med alternativ opplæringsarena med de utfordringer det kan gi med hensyn til fysisk inngripen ved manglende eller svak relasjon mellom elev og lærer. At det utvikles et obligatorisk kompetansehevingsprogram og prosedyrer for fysisk inngripen og felles rutiner og maler for dokumentasjon blir presisert.
Vi takker for invitasjon til å gi høringsinnspill til lovforslaget.
Det er etter Statpeds syn et viktig og nødvendig tillegg til opplæringsloven Kunnskapsdepartementet her fremmer. Samtidig blir det pekt på at det er behov for å nyansere og problematisere situasjoner der avverging av skade og bruk av fysisk inngripen omhandler elever som har kommunikasjonsutfordringer, større funksjonsnedsettelser og som har behov for spesialpedagogisk oppfølging. Statped peker også på at det bør gis mulighet til å gripe inn fysisk i flere situasjoner. Det påpekes videre at det i lovforslaget i liten grad blir nevnt at elev i mange tilfeller er fysisk sterkere enn lærer. Det foreslås drøftet.
Gruppen elever som har kombinerte sansetap/døvblindhet har opplæring delvis basert på taktil og kroppslig berøring. Dette savner vi drøftet.
Psykisk/verbal vold kan være like skadelig, og i noen tilfeller mer skadelig, enn fysisk vold. Det er problematisk at det ikke er tydeligere tiltak i forslaget til inngripen ved psykisk/verbal vold. Statped representerer brukergrupper blant elever som lett vil kunne være offer for psykisk/verbal vold på skolen.
Innspill fra Statped er hovedsakelig knyttet til kapitlene 2, 4, 5, 6, 7
2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Behovet for lovregulering
Statped støtter behov for lovregulering. Det blir samtidig presisert at denne lovendringen fordrer at det følger et rundskriv som beskriver teknikker for inngripen. Det bør også innføres rutiner for kompetanseheving for lærere. Her viser vi til hvordan dette er løst innen helse, jf. rundskrivet « Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming - helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9»
2.2.1 Offentlige utredninger
Statped har ingen anmerkninger
2.2.2 Rapport om bruk av tvang og makt i skolen
Statped støtter dette.
Det behov for en grenseoppgang mellom regelverket i helsesektoren og skolesektoren. Behovet for harmonisering av regelverket, slik at elevene kan møtes med like regler på skolen som f.eks. i boligen støttes. Dette må også ses opp mot kapittel 4.3.2.
4.1 Opplæringsloven og privatskoleloven bør regulere fysiske inngrep
Statped har ingen anmerkninger til kapittel 4.1.
4.2: Den nedre grensen for hvilke tilfeller av fysiske inngrep som omfattes av de foreslåtte reglene
Følgende avsnitt fra kapittel 4.2 trekkes frem:
«Den som kjenner et barn godt, kan lettere se hvilke tiltak som ikke er for inngripende og er i bedre posisjon til å reparere eventuell skade som tiltaket påfører relasjonen. Det er også avhengig av relasjonen mellom barnet og den voksne.»
Det blir pekt på at det på alternativ opplæringsarena, som strekker seg over korte tidsintervaller, kan være krevende, kanskje umulig, for lærer å få et grunnlag som er godt nok til å kunne vurdere hvilke tiltak som ikke er for inngripende.
Det vises videre til følgende avsnitt:
«Å ivareta omsorgsansvaret overfor yngre elever kan for eksempel innebære å ta tak i en elev for å hindre at eleven løper ut i trafikken, ut i vannet eller et annet sted der eleven kan komme til skade»
Dette er kjent problemstilling ved en alternativ opplæringsarena, og innebærer at elevene ikke er i sitt hjemmemiljø.
Ut over kommentarene har Statped ingen anmerkninger til kapittelet.
4.3 Tilfeller hvor ansatte bør kunne gripe inn fysisk mot elever
4.3.1 Avverge skade på personer eller eiendom
Departementets forslag støttes bare delvis, som blir beskrevet i det følgende.
Statped støtter at det gis mulighet til å gripe inn fysisk mot elev for å hindre fysisk skade. Samtidig etterlyser Statped at det tydeligere blir konkretisert hva som menes med fysisk skade på person og eiendom.
Det støttes ikke at psykisk vold er unntatt mulighet for å gripe inn fysisk. Fysisk inngripen forstås her som for eksempel å fjerne eleven fra situasjonen, ta eleven med ut av klasserommet/fellesrommet.
Det vises til følgende: «Departementet mener at bestemmelsen ikke bør åpne for å kunne gripe inn fysisk mot en elev for å hindre psykisk skade som ikke skyldes fysiske handlinger, som beskrevet over i forrige avsnitt. Det vil dermed ikke være anledning til å bruke fysisk makt for å stanse psykisk vold i form av grovt krenkende ordbruk eller lignende»
Statped foreslår å åpne for fysisk inngripen ved psykisk vold. Ved svært mange tilfeller får psykisk vold alvorlige konsekvenser for elever som rammes. Skolevegring trekkes frem som eksempel på konsekvenser av psykisk vold. Det anmerkes også at elever som inngår i Statpeds brukergruppe, grunnet fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser er særlig utsatte for psykisk vold, som mobbing/trakassering. Mulighetene for å bedrive psykisk vold mot sårbare og utsatte medelever er uendelig, og skaden som påføres, kan gi elevene skolevegring og livslange traumer. Som ved fysisk vold må lærer kunne gripe inn, ved for eksempel å fjerne eleven/e fra situasjonen/klasserommet.
Statped anmerker at det må åpnes for fysisk inngripen ved psykisk vold.
4.3.2 Gripe inn mot oppførsel som er sterkt fornedrende for eleven selv
Innholdet støttes. Samtidig blir det trukket frem behov for å nyansere og forsterke hva som forstås som fornedrende adferd.
« Eksempler på dette er å kle av seg eller onanere foran 22 andre, gjøre fra seg andre steder enn på toalettet eller grise med avføring.»
Det trekkes frem atferd, som trolig ikke fremstår like synlig fornedrende som eksemplene fra departementet, men som likevel er adferd som får betydning for hvordan omgivelsene forholder seg til eleven. Eksempel kan være elev som etter alder er blitt ganske stor, og som i forbindelse med trening i daglige gjøremål, legger seg ned på butikkgulvet, uten å ville reise seg igjen. Et annet eksempel kan være elev som nekter å bli med på nødvendig tur til stellerom for å skifte en bleie.
Statped anmerker at grensen for hva som er nedverdigende adferd må nyanseres og tilpasses at elevene har ulike kommunikasjons- og funksjonsnivå.
4.3.3 Gripe inn for å hindre at en situasjon eskalerer
Statped ser behov for at innholdet nyanseres.
Det blir bemerket at en situasjon med flere elever gir rom for ulike tolkninger. Lærers inngripen i en situasjon, eller mangel på inngripen, vil av medelever kunne vurderes ulikt. Medelever kan i en gitt situasjon som får lov til å eskalere, påkalle bruk av kapittel 9A, enten for seg selv eller for gjeldende elev. Her vises også til kapittel 4.3.2 - Gripe inn mot oppførsel som er sterkt fornedrende for eleven selv.
“Det må være sannsynlig at det vil oppstå skade hvis man ikke griper inn. I tillegg må situasjonen være slik at den ansatte ut fra elevens atferdsmønster kan forvente at situasjonen blir mye mer kritisk eller kommer ut av kontroll hvis man utsetter å gripe inn.”
Det bemerkes videre at det å kunne lese elevens signaler om utagerende adferd forutsetter at lærere og medelever kjenner eleven godt. I slike situasjoner kan det fort blir rom for ulike tolkninger. I situasjoner der lærer leser eleven adekvat og handler deretter, men elevene rundt leser og tolker situasjonen annerledes, vil dette kunne gi urettmessige konsekvenser for lærer ved at medelever henviser til bruk av kapittel 9A.
Et konkret eksempel kan være lærer som tar tak fysisk i elev som sitter i vinduskarmen, for å forebygge at eleven faller ut. Lærer har i utgangspunkt bedt eleven om å gå ned, uten respons. Dette inngrepet utløser en fysisk, kroppslig reaksjon hos eleven. Her ville det for lærer vært nyttig med bedre kunnskap om elevens erfaringsbakgrunn som utgangspunkt for å håndtere situasjonen. Medelever som er til stede, vil etter denne hendelsen kunne fremme en 9A-sak, på grunnlag av det tydelige ubehaget hos eleven i vinduet. Gitt at det ikke var lang vei ned til bakken, ville konsekvensen av ikke å gripe fysisk inn, i dette tilfelle trolig vært at eleven slo seg i fallet, men ikke fatalt.
Et annet eksempel kan være elev som prøver å stikke av i et ukjent miljø, preget av tett trafikk. En naturlig inngripen kan være å holde igjen eleven fysisk. Lærer som er til stede, handler for å beskytte eleven, mens eleven som respons utagerer fysisk med sinne og vold, og situasjonen eskalerer. Hvis denne situasjonen hadde skjedd på en alternativ opplæringsarena, er også tidsperspektivet begrensende for å reparere relasjonen mellom elev og lærer.
Statped anmerker at det er behov for å øke nivået for nyansering i kapittel 4.3.3. Det er behov for å nyansere rundt konsekvenser av inngripen og mulige konsekvenser av manglende inngripen. Det er også behov for å nyansere og trekke linjer til kapittel 4.3.1 og 4.3.2.
4.3.4 Situasjoner der elever forstyrrer eller ødelegger for undervisning
Statped støtter at forstyrrelser og uro så langt mulig må håndteres pedagogisk. Det vises ellers til kommentarene under kapitler 4.3.1, 4.3.2 og 4.3.3.
4.4 Hvordan ansatte skal gripe inn
Statpeds har anmerkninger il kapittelet.
Følgende setninger trekkes frem:
«Forslaget til lovregulering skal bare omfatte fysiske inngrep, noe som betyr at det ikke åpnes for andre tvangstiltak som isolering, mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegning.»
«Det sentrale er at man skal sørge for trygghet med minst mulig inngripende tiltak»
Det er problematisk at det ikke gis anledning til «ransaking» og/eller «beslaglegning» av ulovlige gjenstander. Dette er i konflikt både med at lærer kan gripe inn fysisk overfor elev for å forhindre skade (4.3.1), og stoppe sterkt fornedrende adferd (4.3.2).
At det i forslaget ikke gis anledning til å ransake eleven, vil i noen særskilte tilfeller kunne bety at lærer ikke får til å skape nødvendig trygghet for elevene. En elev kan for eksempel ha med seg våpen på skolen. Lovforslaget gir ikke lærer ved mistanke om at en elev har våpen, anledning til å undersøke situasjonen nærmere. Det vil kunne bety at lærer fratas anledningen til for eksempel å avverge en alvorlig hendelse med bruk av våpen. Det presiseres av Statped at det må foreligge særskilt grunn til mistanke for å kunne ransake en elev, ved for eksempel å kreve å se innholdet i skolesekken. Samtidig blir det trukket frem at en slik mulighet vil kunne avverge særskilt farlige situasjoner, og at det i lovforslaget i vesentlig sterkere grad bør vurderes den muligheten.
Statped anmerker at lærer må gis anledning til ransaking ved særskilt mistanke om at en elev har med seg farlig/e gjenstand/er
4.5 Målgruppen for reglene og reglenes virkeområde
Statped har anmerkninger til kapittelet.
Statped representerer også brukergrupper som er voksne. Dette gjelder blant annet elever som ikke har et aldersadekvat kognitivt funksjonsnivå, og som kan få inntil to år ekstra med videregående opplæring. Det er behov å nyansere det som går på alder og modning i regelverket.
“ Departementet mener at forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør reglene gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO). Det betyr at verken de som har læretid i bedrift, eller personer som får grunnopplæring organisert for voksne, vil omfattes av de reglene som foreslås ”.
Statped ser behov for at det problematiseres at det i svært mange tilfeller ikke vil være mulig for lærer å gripe inn fysisk, da eleven er sterkere. Denne styrkeforskjellen kan vise seg allerede på mellomtrinnet. Det kan også være at eleven har utfordringer som gjør at fysisk kontakt ikke må skje. Målgruppen kan også være elever med for eksempel kombinerte sansetap/døvblindhet, der fysisk/taktil kontakt, er en forutsetning for opplæring.
Det anmerkes behov for å problematisere situasjonen når elev er fysisk sterkere enn lærer, eller elev har utfordring som gjør at fysisk kontakt må unngås.
4.6 Plikt til forebygging
Statped har bemerkning til kapittelet.
«Skoleeier må sørge for kompetanse hos personale slik at de kan drive godt forebyggende arbeide.»
Statped bemerker at kompetanse på godt forebyggende arbeid må prioriteres i skolene. Dette er kompetanse som blant annet må omfatte kunnskap knyttet til elever med store psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Kompetanseheving kan ikke være opp til hver enkelt skoleeier å ivareta. Dette må være kompetanse som tilføres skolene gjennom en nasjonal obligatorisk opplæringspakke.
4.7 T ilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger
Statped har bemerkning til kapittelet.
“Dette er vurderinger skolen bør gå grundigere inn i når de vet at det kan oppstå nye hendelser. En plan for å trappe ned fysiske inngrep, kan i slike tilfeller være hensiktsmessig. Dette vil være en viktig del av det forebyggende arbeidet skolene gjør i enkelttilfeller.”
Statped anmerker at det er behov for å beskrive hva som forstås som fysiske inngrep. Det vises til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og definisjoner av fysisk inngrep.
4.8 Bør det være et krav om at skolen skal dokumentere og melde fra om hendelser med fysiske inngrep?
4.8.1 Krav om å dokumentere hendelsen
Statped har bemerkning til kapittelet.
Det støttes at det stilles krav til dokumentasjon. Det kan imidlertid ikke være opp til hver enkelt skole/lærer å vurdere hvordan dokumentasjonen skal foregå.
Det anmerkes at det som en del av rutinen bør utarbeides nasjonale maler for dokumentasjon ved fysisk inngripen.
4.8.2 Krav om å melde fra til rektor, til elevens foreldre og til kommunen eller fylkeskommunen
Statped har bemerkning til kapittelet.
Det støttes at det følger gode rutiner rundt dokumentasjon og informasjon til alle parter. Det er også viktig at elev/ene er medvirkende til dokumentasjonen, og at det legges til rette for at elever med nedsatt kognitive og kommunikative forutsetninger får medvirke.
Statped anmerker viktigheten av rutiner for dokumentasjon og at skole-hjem dialog rundt fysisk inngripen. Det anmerkes også behov for tydeligere presisering av at det i dokumentasjonen er tatt hensyn til elever med kommunikasjonsutfordringer.
4.9 Forholdet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Det støttes at det er behov for å avklare forholdet mellom opplæringsloven og helse- og omsorgstjenestenesteloven ytterligere knyttet til elever med nedsatt funksjonsevne.
Statped vil understreke behovet for en grenseoppgang mellom regelverket i helsesektoren og skolesektoren. Behovet for en harmonisering av regelverket, slik at elevene kan møtes med like regler på skolen som for eksempel i avlastningsbolig/bolig støttes. Statped har erfart at det er store skiller på dette området, som kan skape utfordringer for elever og lærere. Det er viktig å presisere at skoler har undervisningsplikt, kontra avlastning/bolig som har ansvar for hjem og fritid. Det er ikke et ønske at skoler overtar utøvelse av helselovgivningen. Statped ser verdien av samarbeid og samordning i velferdstjenestelovgivningen.
“Enkelte barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne mottar personlig assistanse på flere ulike arenaer, som for eksempel i hjemmet, på skolen, ved fritidsaktiviteter og i det offentlige rom, som ved offentlig transport. Regelverket åpner for at man kan gjennomføre vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 i skoletiden.”
Statped anmerker at det er stort behov for en grenseoppgang mellom regelverket i helse- og skolesektoren. Det er behov for å harmonisere regelverkene.
4.10 Vurderinger av barnets beste
Statped støtter vurderingene som er gjort.
Med henvisning til kapittel 4.5 anmerkes at det er behov for å nyansere målgruppen med tanke på at fysisk alder ikke tilsvarer kognitivt funksjonsnivå. Det er også behov for å problematisere situasjonen når elev er fysisk sterkere enn lærer.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Statped har kommentarer til kapittelet.
“Departementet legger videre til grunn at forslagene om dokumentasjons- og meldeplikt ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser”
Statped anmerker at riktig tilrettelegging rundt elever med kognitive, fysiske og kommunikative utfordringer i noen tilfeller vil kunne gi økte kostnader, som når det er nødvendig å øke ressursbruken rundt elev.
Det blir påpekt at det er viktig og nødvendig å tydeliggjøre regler rundt fysisk inngripen. Som det fremgår av Statpeds høringssvar, ser vi at det både er behov for å forsterke retten til å gripe inn fysisk i tilfeller som går på psykisk vold, og å åpne for ransaking. Det er også pekt på behov for å omtale og eksemplifisere inngripen når elev er sterkere enn lærer. Videre er det pekt på behov for økt grad av nyansering både med hensyn til elevers kognitive, fysiske og kommunikative funksjonsnivå og læringssituasjoner som krever fysisk/taktil nærhet. Det er også pekt på at det er behov for å ta med situasjonen med alternativ opplæringsarena med de utfordringer det kan gi med hensyn til fysisk inngripen ved manglende eller svak relasjon mellom elev og lærer. At det utvikles et obligatorisk kompetansehevingsprogram og prosedyrer for fysisk inngripen og felles rutiner og maler for dokumentasjon blir presisert.