Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
Kapellveien habiliteringssenter viser til høringsnotat 31.mai 2023 der kunnskapsdepartementet foreslår implementering av et eget regelverk for avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i skole.
Kapellveien habiliteringssenter tilhører stiftelsen Nordre Aasen og er en del av spesialisthelsetjenesten og barnehabiliteringen i Oslo. Vi har ansvar for utredning og oppfølging av barn og unge (0 – 18 år) med nevroutviklingsforstyrrelser. Dette innebærer blant annet diagnostisk og tiltaksrettet utredning, utredning og behandling av alvorlige atferdsvansker, og bistand til kommunen i utforming og gjennomføring av tiltak i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kapittel 9.
Denne uttalelsen tar utgangspunkt i våre erfaringer med denne gruppa, som både er spesielt sårbar og stiller spesielle krav til kompetanse og forståelse hos dem rundt seg. Disse barna og ungdommene går ofte i tilrettelagte tilbud/ forsterkede avdelinger, men mange går også i ordinær skole med tilrettelegging,
Generelle kommentarer-(4.9 Forholdet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9)
Vi støtter utvalgets forslag til lovregulering av bruk av fysisk tvang i skole. For elever med utviklingshemning og vedtak etter HOL kapittel 9 bør nærmere avklaring av forholdet mellom de to regelverkene prioriteres. Vår erfaring med utføring av tiltak i henhold til HOL kapittel 9 i skole er begrenset, men vi tenker at en slik løsning kan by på en rekke organisatoriske/ tilretteleggingsmessige utfordringer som vil berøre både barnet eller ungdommen og personalet. Noen av utfordringene trekkes frem i Deloittes rapport fra november 2019, Bruk av tvang og makt i skolen: Kunnskapsinnhenting på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
Reglene i HOL i kapittel 9 bør imidlertid være grunnleggende for et regelverk som omhandler bruk av fysisk inngripen i skole for denne elevgruppen. Særskilt bør vilkårene for bruk av tvang og makt i HOL kapittel 9 § 9-5, samt kravene om forebygging, evaluering og opplæring av personalet slik det beskrives i kapitlet, også gjelde i skole. For elever med vedtak etter HOL kapittel 9, der samme type atferdsmessige utfordringer gjelder både i skole og i gitt helse- og omsorgsinstitusjon, bør tiltakene i skole stemme overens med tiltakene i vedtak etter HOL kapittel 9. Det vil kreve samarbeid mellom helse – og omsorgstjenesten i kommunen og skolen.
Utvalget foreslår at det overordnede faglige ansvaret for utforming og gjennomføring av tiltak med bruk av fysisk tvang tillegges skolen/ skolestyret, gitt at foreldrene samtykker til gjennomføring av gjeldende tiltak. Det vil være naturlig at skolen har faglig ansvar for den daglige gjennomføringen, men vi mener at det overordnede ansvaret for tiltakene bør ligge på et høyere nivå, eksempelvis i kommunen eller fylkeskommunen. Det bør videre vurderes behov for sakkyndig overprøving av tiltakenes faglige og etiske forsvarlighet, samt kontroll ved anvendelse av et slikt regelverk på et høyere forvaltningsnivå, eksempelvis ved Statsforvalteren. Vedtak etter HOL kapittel 9 overprøves eksempelvis ved egen avdeling ved Stasforvalteren. I tillegg forpliktes spesialisthelsetjenesten til å bistå kommunen ved utarbeidelse og gjennomføring av tiltak etter dette kapittelet. En slik ordning bidrar til både styrking av rettsikkerhet og kvalitetssikring av tiltakene. For elever med vedtak etter HOL kapittel 9 bør overprøving av planlagt fysisk inngripen i skole skje i samråd med gjeldende overprøvingsinstans for HOL kapittel 9.
Vi har videre sett nærmere på følgende punkter:
Hvordan ansatte skal gripe inn (4.4)
Målgruppen for reglene og reglenes virkeområde (4.5)
Plikt til forebygging (pkt. 4.6)
Tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger (4.7)
Krav til dokumentasjon og ansvar for gjennomføring av tiltak (pkt. 4.8)
Hvordan ansatte skal gripe inn (pkt. 4.4)
I pkt. 4.4, der det gjøres rede for hvordan de ansatte skal gripe inn, fremgår det at utvalget utelukker isolering, bruk av mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegning. Vår erfaring er imidlertid at skjerming på eget rom i enkelte tilfeller kan være mindre inngripende enn holdningstiltak som f.eks. fysisk holding, som fører til økt motstand/ kamp, holding i mageleie ol. I HOL kapittel 9 presiseres det at skjerming bare kan utføres på et vanlig beboelsesrom, og at det skal sikres tilsyn underveis i gjennomføring av tiltaket. Vi er også kjent med at bruk av spesialutstyr som hindrer eleven i å ta av sikkerhetsbeltet ved bilkjøring i skoletiden ikke er uvanlig når det gjelder elever med utviklingshemning og utfordrende atferd. Det kan eksempelvis involvere bruk av spesialbelte eller lås som monteres på vanlig sikkerhetsbelte som hindrer at eleven kan ta av gjeldende sikkerhetsutstyr. Denne type utstyr inngår definitivt i kategorien mekaniske tvangsmidler. Vi mener derfor at utvalget også bør ta stilling til bruk av mekaniske tvangsmidler.
Målgruppen for reglene og virkeområde (pkt. 4.5.)
Vi støtter at bestemmelsen ikke er avgrenset til situasjoner som skjer i klasserommet, men gjelder generelt i skoletiden, SFO og under leksehjelp.
Plikt til forebygging (pkt. 4.6)
Slik vi forstår foreslår utvalget at plikten til forebygging, i tillegg til grunnleggende tilrettelegging av elevens psykososiale miljø, også bør omfatte funksjonell kartlegging/ kartlegging av mulige årsaker til gitt utfordrende atferd. Utfordrende atferd krever som oftest en multimodal kartlegging på ulike nivåer, der blant annet somatiske forhold hos eleven og annen eventuell patologi som kan være årsak til den utfordrende atferden, utredes nærmere. Slik utredning bør foregå i spesialisthelsetjenesten.
Utvalget nevner at det i noen tilfeller kan være behov for å få inn annen kompetanse enn det den enkelte skoles personale har, og at ansvar for innhenting av den type kompetanse bør ligge hos kommunen eller fylkeskommunen. Det er imidlertid uklart hva slags kompetanse det er snakk om. Vi tenker at det bør spesifiseres at elever med utfordrende atferd som gir bekymring, og spesielt der det oppstår bråe atferdsendringer som varer over en gitt tidsperiode, bør henvises til spesialisthelsetjenesten. Kommunen kan eventuelt sørge for at dette blir gjort, gitt at foreldre og evt. eleven samtykker til det. Utredning i spesialisthelsetjenesten bør imidlertid ikke utelukke at skolen, i ventetiden, iverksetter forebyggende tiltak som omhandler strukturering av undervisning og lignende, samt kartlegging av sannsynlige igangsettende og opprettholdende faktorer i skolemiljøet.
Utvalget foreslår at det er skoleledelsen som skal sørge for kompetanse hos personalet i tilknytting til forebygging av bruk av tvang (pkt. 4.6), mens ansvaret for å innhente ytterligere fagkompetanse rundt elever der det er aktuelt med bruk av fysisk inngripen, skal ligge hos kommunen eller fylkeskommunen. Vi mener at behov for innhenting av spesialisert kompetanse i skadeavverging/ skadeavvergende teknikker bør fremgå særskilt.
Slik opplæring vil være av betydning ved både forebygging og håndtering av utfordrende atferd. Opplæring i spesialiserte skadeavvergende teknikker forutsetter at ansatte gjennomgår spesifikke kurs, og at skolen videre sørger for opprettholdelse av ferdigheter hos personalet. Vi opplever at dette per dags dato er en utfordring både for spesialgruppene og i ordinær skole i Oslo med tanke på at denne type opplæring/ kurs er kostnadskrevende. Vi mener derfor at et regelverk for regulering av fysisk tvang i skole også bør omfatte krav til opplæring i skadeavverging, samt en spesifisering av ansvarlige for opplæring. Budsjettsrelaterte spørsmål knyttet til denne type opplæring, og også annen eventuell relevant opplæring/ kursing, tid til veiledning, debrifing og lignende, bør også tas i betraktning i punkt som gjelder økonomiske og administrative konsekvenser. Der fremgår det blant annet at en lovregulering av fysisk tvang i skole ikke vil medføre ekstra utgifter for skolene.
I Deloittes rapport fra 2019 beskrives det at mange ansatte opplever at utagering og voldelig atferd, og derav behovet for å bruke tvang og makt, ofte reduseres når elever begynner på tilrettelagte tilbud/ forsterkede avdelinger. Ansatte ved disse tilbudene/avdelingene har ofte en annen kompetanse enn i ordinær undervisning, for eksempel fagbakgrunner hvor bruk av tvang og makt er en større del av kompetansen, som eksempelvis vernepleie. Å ansette flere vernepleiere i ordinær skole kan dermed være et generelt tiltak som kan bidra til reduksjon av bruk av makt og tvang i skolen.
Gjentatt utfordrende atferd der det er behov for bruk av fysisk tvang for å hindre vesentlig skade er atferd som bør gi bekymring. Slik atferd vil som nevnt kreve utredning og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i spesialisthelsetjenesten omfatter også veiledning til barnets/ ungdommens omsorgspersoner både i hjemmet, skole og/ eller omsorgsbolig. Behov for tverrfaglig samarbeid mellom skole/ kommune og spesialisthelsetjenesten (barne- og ungdomspsykiatri ol.), bør derfor trekkes frem i et slikt regelverk.
Tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger (pkt. 4.7)
Departementet mener at slike tilfeller ofte dekkes av reglene om individuelt tilrettelagt opplæring og reglene om skolemiljø, og foreslår dermed ikke en egen vedtaksordning på dette feltet, men at man heller bruker individuell plan eller aktivitetsplan. Vi vil understreke at det bør stilles konkrete krav til innhold i en slik plan. Planen bør inneholde blant annet en nærmere vurdering av faglig og etisk forsvarlighet ved tiltakene, rutiner for evaluering av gjeldende tiltak samt effekt av disse, i tillegg til prosedyremessige beskrivelser av forebyggende tiltak og tiltak som involverer fysisk inngripen. Konkrete krav til innhold i denne type planer bør presiseres nærmere.
Krav til dokumentasjon og ansvar for gjennomføring av tiltak (pkt. 4.8)
Vi støtter utvalgets forslag om at det bør være krav om å dokumentere tilfeller der ansatte har brukt fysisk inngripen mot en elev. Det bør presiseres hva dokumentasjonen skal inneholde, slik at det er mulig å etterprøve om maktbruken var lovlig og å kunne etterspørre tiltak for å forebygge bruk av fysisk makt i fremtiden.
Kapellveien habiliteringssenter
Stiftelsen Nordre Aasen
Kapellveien habiliteringssenter viser til høringsnotat 31.mai 2023 der kunnskapsdepartementet foreslår implementering av et eget regelverk for avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i skole.
Kapellveien habiliteringssenter tilhører stiftelsen Nordre Aasen og er en del av spesialisthelsetjenesten og barnehabiliteringen i Oslo. Vi har ansvar for utredning og oppfølging av barn og unge (0 – 18 år) med nevroutviklingsforstyrrelser. Dette innebærer blant annet diagnostisk og tiltaksrettet utredning, utredning og behandling av alvorlige atferdsvansker, og bistand til kommunen i utforming og gjennomføring av tiltak i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kapittel 9.
Denne uttalelsen tar utgangspunkt i våre erfaringer med denne gruppa, som både er spesielt sårbar og stiller spesielle krav til kompetanse og forståelse hos dem rundt seg. Disse barna og ungdommene går ofte i tilrettelagte tilbud/ forsterkede avdelinger, men mange går også i ordinær skole med tilrettelegging,
Generelle kommentarer-(4.9 Forholdet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9)
Vi støtter utvalgets forslag til lovregulering av bruk av fysisk tvang i skole. For elever med utviklingshemning og vedtak etter HOL kapittel 9 bør nærmere avklaring av forholdet mellom de to regelverkene prioriteres. Vår erfaring med utføring av tiltak i henhold til HOL kapittel 9 i skole er begrenset, men vi tenker at en slik løsning kan by på en rekke organisatoriske/ tilretteleggingsmessige utfordringer som vil berøre både barnet eller ungdommen og personalet. Noen av utfordringene trekkes frem i Deloittes rapport fra november 2019, Bruk av tvang og makt i skolen: Kunnskapsinnhenting på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
Reglene i HOL i kapittel 9 bør imidlertid være grunnleggende for et regelverk som omhandler bruk av fysisk inngripen i skole for denne elevgruppen. Særskilt bør vilkårene for bruk av tvang og makt i HOL kapittel 9 § 9-5, samt kravene om forebygging, evaluering og opplæring av personalet slik det beskrives i kapitlet, også gjelde i skole. For elever med vedtak etter HOL kapittel 9, der samme type atferdsmessige utfordringer gjelder både i skole og i gitt helse- og omsorgsinstitusjon, bør tiltakene i skole stemme overens med tiltakene i vedtak etter HOL kapittel 9. Det vil kreve samarbeid mellom helse – og omsorgstjenesten i kommunen og skolen.
Utvalget foreslår at det overordnede faglige ansvaret for utforming og gjennomføring av tiltak med bruk av fysisk tvang tillegges skolen/ skolestyret, gitt at foreldrene samtykker til gjennomføring av gjeldende tiltak. Det vil være naturlig at skolen har faglig ansvar for den daglige gjennomføringen, men vi mener at det overordnede ansvaret for tiltakene bør ligge på et høyere nivå, eksempelvis i kommunen eller fylkeskommunen. Det bør videre vurderes behov for sakkyndig overprøving av tiltakenes faglige og etiske forsvarlighet, samt kontroll ved anvendelse av et slikt regelverk på et høyere forvaltningsnivå, eksempelvis ved Statsforvalteren. Vedtak etter HOL kapittel 9 overprøves eksempelvis ved egen avdeling ved Stasforvalteren. I tillegg forpliktes spesialisthelsetjenesten til å bistå kommunen ved utarbeidelse og gjennomføring av tiltak etter dette kapittelet. En slik ordning bidrar til både styrking av rettsikkerhet og kvalitetssikring av tiltakene. For elever med vedtak etter HOL kapittel 9 bør overprøving av planlagt fysisk inngripen i skole skje i samråd med gjeldende overprøvingsinstans for HOL kapittel 9.
Vi har videre sett nærmere på følgende punkter:
Hvordan ansatte skal gripe inn (4.4)
Målgruppen for reglene og reglenes virkeområde (4.5)
Plikt til forebygging (pkt. 4.6)
Tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger (4.7)
Krav til dokumentasjon og ansvar for gjennomføring av tiltak (pkt. 4.8)
Hvordan ansatte skal gripe inn (pkt. 4.4)
I pkt. 4.4, der det gjøres rede for hvordan de ansatte skal gripe inn, fremgår det at utvalget utelukker isolering, bruk av mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegning. Vår erfaring er imidlertid at skjerming på eget rom i enkelte tilfeller kan være mindre inngripende enn holdningstiltak som f.eks. fysisk holding, som fører til økt motstand/ kamp, holding i mageleie ol. I HOL kapittel 9 presiseres det at skjerming bare kan utføres på et vanlig beboelsesrom, og at det skal sikres tilsyn underveis i gjennomføring av tiltaket. Vi er også kjent med at bruk av spesialutstyr som hindrer eleven i å ta av sikkerhetsbeltet ved bilkjøring i skoletiden ikke er uvanlig når det gjelder elever med utviklingshemning og utfordrende atferd. Det kan eksempelvis involvere bruk av spesialbelte eller lås som monteres på vanlig sikkerhetsbelte som hindrer at eleven kan ta av gjeldende sikkerhetsutstyr. Denne type utstyr inngår definitivt i kategorien mekaniske tvangsmidler. Vi mener derfor at utvalget også bør ta stilling til bruk av mekaniske tvangsmidler.
Målgruppen for reglene og virkeområde (pkt. 4.5.)
Vi støtter at bestemmelsen ikke er avgrenset til situasjoner som skjer i klasserommet, men gjelder generelt i skoletiden, SFO og under leksehjelp.
Plikt til forebygging (pkt. 4.6)
Slik vi forstår foreslår utvalget at plikten til forebygging, i tillegg til grunnleggende tilrettelegging av elevens psykososiale miljø, også bør omfatte funksjonell kartlegging/ kartlegging av mulige årsaker til gitt utfordrende atferd. Utfordrende atferd krever som oftest en multimodal kartlegging på ulike nivåer, der blant annet somatiske forhold hos eleven og annen eventuell patologi som kan være årsak til den utfordrende atferden, utredes nærmere. Slik utredning bør foregå i spesialisthelsetjenesten.
Utvalget nevner at det i noen tilfeller kan være behov for å få inn annen kompetanse enn det den enkelte skoles personale har, og at ansvar for innhenting av den type kompetanse bør ligge hos kommunen eller fylkeskommunen. Det er imidlertid uklart hva slags kompetanse det er snakk om. Vi tenker at det bør spesifiseres at elever med utfordrende atferd som gir bekymring, og spesielt der det oppstår bråe atferdsendringer som varer over en gitt tidsperiode, bør henvises til spesialisthelsetjenesten. Kommunen kan eventuelt sørge for at dette blir gjort, gitt at foreldre og evt. eleven samtykker til det. Utredning i spesialisthelsetjenesten bør imidlertid ikke utelukke at skolen, i ventetiden, iverksetter forebyggende tiltak som omhandler strukturering av undervisning og lignende, samt kartlegging av sannsynlige igangsettende og opprettholdende faktorer i skolemiljøet.
Utvalget foreslår at det er skoleledelsen som skal sørge for kompetanse hos personalet i tilknytting til forebygging av bruk av tvang (pkt. 4.6), mens ansvaret for å innhente ytterligere fagkompetanse rundt elever der det er aktuelt med bruk av fysisk inngripen, skal ligge hos kommunen eller fylkeskommunen. Vi mener at behov for innhenting av spesialisert kompetanse i skadeavverging/ skadeavvergende teknikker bør fremgå særskilt.
Slik opplæring vil være av betydning ved både forebygging og håndtering av utfordrende atferd. Opplæring i spesialiserte skadeavvergende teknikker forutsetter at ansatte gjennomgår spesifikke kurs, og at skolen videre sørger for opprettholdelse av ferdigheter hos personalet. Vi opplever at dette per dags dato er en utfordring både for spesialgruppene og i ordinær skole i Oslo med tanke på at denne type opplæring/ kurs er kostnadskrevende. Vi mener derfor at et regelverk for regulering av fysisk tvang i skole også bør omfatte krav til opplæring i skadeavverging, samt en spesifisering av ansvarlige for opplæring. Budsjettsrelaterte spørsmål knyttet til denne type opplæring, og også annen eventuell relevant opplæring/ kursing, tid til veiledning, debrifing og lignende, bør også tas i betraktning i punkt som gjelder økonomiske og administrative konsekvenser. Der fremgår det blant annet at en lovregulering av fysisk tvang i skole ikke vil medføre ekstra utgifter for skolene.
I Deloittes rapport fra 2019 beskrives det at mange ansatte opplever at utagering og voldelig atferd, og derav behovet for å bruke tvang og makt, ofte reduseres når elever begynner på tilrettelagte tilbud/ forsterkede avdelinger. Ansatte ved disse tilbudene/avdelingene har ofte en annen kompetanse enn i ordinær undervisning, for eksempel fagbakgrunner hvor bruk av tvang og makt er en større del av kompetansen, som eksempelvis vernepleie. Å ansette flere vernepleiere i ordinær skole kan dermed være et generelt tiltak som kan bidra til reduksjon av bruk av makt og tvang i skolen.
Gjentatt utfordrende atferd der det er behov for bruk av fysisk tvang for å hindre vesentlig skade er atferd som bør gi bekymring. Slik atferd vil som nevnt kreve utredning og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i spesialisthelsetjenesten omfatter også veiledning til barnets/ ungdommens omsorgspersoner både i hjemmet, skole og/ eller omsorgsbolig. Behov for tverrfaglig samarbeid mellom skole/ kommune og spesialisthelsetjenesten (barne- og ungdomspsykiatri ol.), bør derfor trekkes frem i et slikt regelverk.
Tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger (pkt. 4.7)
Departementet mener at slike tilfeller ofte dekkes av reglene om individuelt tilrettelagt opplæring og reglene om skolemiljø, og foreslår dermed ikke en egen vedtaksordning på dette feltet, men at man heller bruker individuell plan eller aktivitetsplan. Vi vil understreke at det bør stilles konkrete krav til innhold i en slik plan. Planen bør inneholde blant annet en nærmere vurdering av faglig og etisk forsvarlighet ved tiltakene, rutiner for evaluering av gjeldende tiltak samt effekt av disse, i tillegg til prosedyremessige beskrivelser av forebyggende tiltak og tiltak som involverer fysisk inngripen. Konkrete krav til innhold i denne type planer bør presiseres nærmere.
Krav til dokumentasjon og ansvar for gjennomføring av tiltak (pkt. 4.8)
Vi støtter utvalgets forslag om at det bør være krav om å dokumentere tilfeller der ansatte har brukt fysisk inngripen mot en elev. Det bør presiseres hva dokumentasjonen skal inneholde, slik at det er mulig å etterprøve om maktbruken var lovlig og å kunne etterspørre tiltak for å forebygge bruk av fysisk makt i fremtiden.
Kapellveien habiliteringssenter
Stiftelsen Nordre Aasen