Til Kunnskapsdepartementet
Høringssvar til Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
Stopp Diskrimineringen leverer med dette sitt høringssvar som avgrenses til regler som direkte angår funksjonshemmede og er i strid med FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD.
Ved at «regelverket åpner for at man kan gjennomføre vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 i skoletiden.» tar man med et regelverk inn i skolen som er i strid med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 14 - Frihet og personlig sikkerhet .
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 sine regler om tvang og makt som ledd i tjenester til personer med utviklingshemming er i dag i norsk lovverk selv om de bryter med funksjonshemmedes grunnleggende menneskerettigheter.
Som kjent jobber nå CRPD-utvalget med inkorporering av CRPD i norsk lov. En kommende inkorporering av CRPD vil gi føringer både med hensyn til tvangslovgivning, utviklingen av systemer som sikrer reell beslutningsstøtte og endringer i vergemålsloven. Det er dermed ingen grunn til at regelverk som åpner for bruk av tvang og makt mot funksjonshemmede i skolen skal iverksettes.
Forlaget sier under kapittel 4.9 at «For at skolen bl.a. skal kunne ivareta sitt ansvar for forsvarlig undervisning og for elevenes fysiske- og psykososiale arbeidsmiljø, er det imidlertid en forutsetning at skolens ledelse samtykker til at tiltakene kan gjennomføres når eleven er på skolen.» Vi stiller oss kritiske til at et regelverk som påvirker funksjonshemmedes frihet og personlig sikkerhet kan iverksettes med tillit til at skolens ledelse har kompetanse på CRPD og den individuelle elevens behov. Da er det fare for at tvang og makt anvendes i stedet for individuelt tilpassede tjenester og tilretteleggingen i skolen som alle elever har krav på.
Videre lyder forslaget: «For elever med utviklingshemning som mottar personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven mens de er på skolen, kan eventuell bruk av fysisk makt omfattes av et vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Dette vil sikre en lik tilnærming uavhengig av hvilken arena barnet eller ungdommen er på.»
Hvilken påvirkning vil det ha på medelever å se tvangsbruk bli utøvd på sin funksjonshemmede medelev? Vil ikke dette bare skape grobunn for frykt og utestengelse av en allerede utsatt medelev?
Forslaget åpner for at Helse- og omsorgstjenesten og skolens ledelse sammen kan vurdere behovet for vedtak om tvang og makt der det allerede ikke foreligger:
«For elever med utviklingshemning som har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse og omsorgstjenesteloven kapittel 9 på andre arenaer enn skolen, men som ikke mottar personlig assistanse mens de er på skolen, bør det vurderes om eleven bør ha tilsvarende tjenester og vedtak mens de er på skolen. Helse- og omsorgstjenesten og skolen må sammen vurdere hva som er elevens behov, og hvilke tjenester og tiltak eleven bør ha mens eleven er på skolen og hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre tiltakene.»
Ved at beslutningsmakten ligger hos involverte instanser som ikke har forutsetninger for å kjenne den funksjonshemmedes egne ønsker og behov, åpner dette for at det tas avgjørelser som igjen legger opp til menneskerettighetsbrudd.
Tvangsvedtakene som foreligger i dag, er ofte en dårlig løsning på forhold forårsaket av mistrivsel og uheldige livsbetingelser – forhold med helt andre løsninger enn bruk av tvang og makt ovenfor funksjonshemmede.
Ihra Lill Scharning Stopp Diskrimineringen
Høringssvar til Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
Stopp Diskrimineringen leverer med dette sitt høringssvar som avgrenses til regler som direkte angår funksjonshemmede og er i strid med FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD.
Ved at «regelverket åpner for at man kan gjennomføre vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 i skoletiden.» tar man med et regelverk inn i skolen som er i strid med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 14 - Frihet og personlig sikkerhet .
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 sine regler om tvang og makt som ledd i tjenester til personer med utviklingshemming er i dag i norsk lovverk selv om de bryter med funksjonshemmedes grunnleggende menneskerettigheter.
Som kjent jobber nå CRPD-utvalget med inkorporering av CRPD i norsk lov. En kommende inkorporering av CRPD vil gi føringer både med hensyn til tvangslovgivning, utviklingen av systemer som sikrer reell beslutningsstøtte og endringer i vergemålsloven. Det er dermed ingen grunn til at regelverk som åpner for bruk av tvang og makt mot funksjonshemmede i skolen skal iverksettes.
Forlaget sier under kapittel 4.9 at «For at skolen bl.a. skal kunne ivareta sitt ansvar for forsvarlig undervisning og for elevenes fysiske- og psykososiale arbeidsmiljø, er det imidlertid en forutsetning at skolens ledelse samtykker til at tiltakene kan gjennomføres når eleven er på skolen.» Vi stiller oss kritiske til at et regelverk som påvirker funksjonshemmedes frihet og personlig sikkerhet kan iverksettes med tillit til at skolens ledelse har kompetanse på CRPD og den individuelle elevens behov. Da er det fare for at tvang og makt anvendes i stedet for individuelt tilpassede tjenester og tilretteleggingen i skolen som alle elever har krav på.
Videre lyder forslaget: «For elever med utviklingshemning som mottar personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven mens de er på skolen, kan eventuell bruk av fysisk makt omfattes av et vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Dette vil sikre en lik tilnærming uavhengig av hvilken arena barnet eller ungdommen er på.»
Hvilken påvirkning vil det ha på medelever å se tvangsbruk bli utøvd på sin funksjonshemmede medelev? Vil ikke dette bare skape grobunn for frykt og utestengelse av en allerede utsatt medelev?
Forslaget åpner for at Helse- og omsorgstjenesten og skolens ledelse sammen kan vurdere behovet for vedtak om tvang og makt der det allerede ikke foreligger:
«For elever med utviklingshemning som har vedtak om bruk av tvang og makt etter helse og omsorgstjenesteloven kapittel 9 på andre arenaer enn skolen, men som ikke mottar personlig assistanse mens de er på skolen, bør det vurderes om eleven bør ha tilsvarende tjenester og vedtak mens de er på skolen. Helse- og omsorgstjenesten og skolen må sammen vurdere hva som er elevens behov, og hvilke tjenester og tiltak eleven bør ha mens eleven er på skolen og hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre tiltakene.»
Ved at beslutningsmakten ligger hos involverte instanser som ikke har forutsetninger for å kjenne den funksjonshemmedes egne ønsker og behov, åpner dette for at det tas avgjørelser som igjen legger opp til menneskerettighetsbrudd.
Tvangsvedtakene som foreligger i dag, er ofte en dårlig løsning på forhold forårsaket av mistrivsel og uheldige livsbetingelser – forhold med helt andre løsninger enn bruk av tvang og makt ovenfor funksjonshemmede.
Ihra Lill Scharning Stopp Diskrimineringen