Vi får mange meldinger fra ansatte i skolene om utfordrende klassemiljøer. I de fleste tilfeller handler det om enkeltelever, som har en utagerende eller provoserende adferd som utfordrer de andre elevene og de ansatte. Dette gjør opplæringen vanskelig til tider. Det kan være elever som vandrer rundt i korridorer og tar seg til rette i klasser som de ikke tilhører, og som så nekter å forlate klasserommet.
Våren 2023 gjennomførte vi en undersøkelse der alle elever fra 1. til 10. trinn fikk spørsmålene; Hvordan er din skolehverdag? og Hva er din drømmeskole? Mange elever skrev at de opplevde mye uro og bråk i klasserommet. Det kom også frem at mange elever stiller seg uforstående til at de voksne ikke kan gripe inn når det er mye støy og bråk, ved å fjerne eleven som ødelegger for alle de andre elevene i klassene. De ansatte opplever å ikke ha det handlingsrommet de trenger for å kunne ivareta alle elevene. Med endringen som foreslås i ny § 13-4 opplever vi ikke at dette handlingsrommet styrkes. Bestemmelsen er utformet på en måte som gjør at det er et for stort rom for tolkning. En ansatt skal da i løpet av et øyeblikk, i en situasjon i klasserommet gjøre en vurdering av om adferden til en elev er sterkt sosialt fornedrende eller ikke. Dette vil føre til en svært ulik praksis fra klasserom til klasserom og skole til skole. Det vil oppstå bekymring rundt vurderingen av sterkt sosialt fornedrende dersom det kommer en klagesak og dette skal vurderes av andre i ettertid. Dette vil i verste fall føre til at den ansatte heller forblir passiv enn å handle, og bestemmelsen vil da ikke virke etter sin hensikt.
Vi ønsker oss en mer konkret og tydeligere formulert bestemmelse. En bestemmelse som virker rettferdig overfor alle elever i skolen, som rommer flere av utfordringene i klasserommet og som gir tydelig grensesetting. Vi tror at det vil medføre at flere elever vil føle seg trygge på skolen. Med en tydeligere formulering, vil de ansatte trygges i hva som er handlingsrommet deres i ulike situasjoner og elevene oppleve at håndhevingen av regelverket gjøres mer likt for alle. Klasseromssituasjonen har endret seg de siste årene og vi opplever i stadig større grad at noen elever ikke respekterer grensesetting.
Som vi ser av bestemmelsene fra våre naboland har både Sverige og Finland bestemmelser som tar opp i seg ordensforstyrrelser eller forstyrrelser av opplæringen. Det er vår vurdering at vi har behov for å få en slik type bestemmelse inn i vårt regelverk også.
Som den juridiske veiledningen til bestemmelsene i kap 5 i den svenske skoleloven sier [1] , skal de tiltakene som kan iverksettes etter kap 5 i skoleloven føre til elevenes trygghet og studiero med utgangpunkt i en barnets beste vurdering for alle berørte barn. Det er vår vurdering at dette er et utgangspunkt, som vil kunne ivareta alle elevene sitt beste i en klasse.
Vi ønsker oss derfor bestemmelser som kan ta opp i seg studie-/opplæringsro, fremgangsmåter og sanksjonsmuligheter av ulike grader og nivåer, slik det kommer frem i både det svenske og det finske regelverket.
[1] https://www.skolverket.se/publikationsserier/ovrigt-material/2022/disciplinara-och-andra-sarskilda-atgarder-enligt-5-kap.-skollagen---juridisk-vagledning?id=10911
Våren 2023 gjennomførte vi en undersøkelse der alle elever fra 1. til 10. trinn fikk spørsmålene; Hvordan er din skolehverdag? og Hva er din drømmeskole? Mange elever skrev at de opplevde mye uro og bråk i klasserommet. Det kom også frem at mange elever stiller seg uforstående til at de voksne ikke kan gripe inn når det er mye støy og bråk, ved å fjerne eleven som ødelegger for alle de andre elevene i klassene. De ansatte opplever å ikke ha det handlingsrommet de trenger for å kunne ivareta alle elevene. Med endringen som foreslås i ny § 13-4 opplever vi ikke at dette handlingsrommet styrkes. Bestemmelsen er utformet på en måte som gjør at det er et for stort rom for tolkning. En ansatt skal da i løpet av et øyeblikk, i en situasjon i klasserommet gjøre en vurdering av om adferden til en elev er sterkt sosialt fornedrende eller ikke. Dette vil føre til en svært ulik praksis fra klasserom til klasserom og skole til skole. Det vil oppstå bekymring rundt vurderingen av sterkt sosialt fornedrende dersom det kommer en klagesak og dette skal vurderes av andre i ettertid. Dette vil i verste fall føre til at den ansatte heller forblir passiv enn å handle, og bestemmelsen vil da ikke virke etter sin hensikt.
Vi ønsker oss en mer konkret og tydeligere formulert bestemmelse. En bestemmelse som virker rettferdig overfor alle elever i skolen, som rommer flere av utfordringene i klasserommet og som gir tydelig grensesetting. Vi tror at det vil medføre at flere elever vil føle seg trygge på skolen. Med en tydeligere formulering, vil de ansatte trygges i hva som er handlingsrommet deres i ulike situasjoner og elevene oppleve at håndhevingen av regelverket gjøres mer likt for alle. Klasseromssituasjonen har endret seg de siste årene og vi opplever i stadig større grad at noen elever ikke respekterer grensesetting.
Som vi ser av bestemmelsene fra våre naboland har både Sverige og Finland bestemmelser som tar opp i seg ordensforstyrrelser eller forstyrrelser av opplæringen. Det er vår vurdering at vi har behov for å få en slik type bestemmelse inn i vårt regelverk også.
Som den juridiske veiledningen til bestemmelsene i kap 5 i den svenske skoleloven sier [1] , skal de tiltakene som kan iverksettes etter kap 5 i skoleloven føre til elevenes trygghet og studiero med utgangpunkt i en barnets beste vurdering for alle berørte barn. Det er vår vurdering at dette er et utgangspunkt, som vil kunne ivareta alle elevene sitt beste i en klasse.
Vi ønsker oss derfor bestemmelser som kan ta opp i seg studie-/opplæringsro, fremgangsmåter og sanksjonsmuligheter av ulike grader og nivåer, slik det kommer frem i både det svenske og det finske regelverket.
[1] https://www.skolverket.se/publikationsserier/ovrigt-material/2022/disciplinara-och-andra-sarskilda-atgarder-enligt-5-kap.-skollagen---juridisk-vagledning?id=10911