4.3.1 Behov for å redusere risikofaktorer og øke beskyttelsesfaktorer
Helsedirektoratet støtter anbefalingen om bruk av Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene. Tiltak for å redusere risikofaktorer bør også støttes av metodikk for triagering og strukturert faglig vurdering av risiko og beskyttelse. Det er viktig med foreldreperspektivet i bruk av RNR-prinsippene, det er foreldrene som i stor grad må ha kapasitet til å nyttiggjøre seg av tiltak.
4.3.5 Spesialisert helsehjelp
Helsedirektoratet savner en omtale av arbeidet som er gjort for å styrke samarbeid om helsehjelp og tiltak i barnevernet, for komme tidligere inn, med riktigere tiltak, forebygge sykdom og ta et felles ansvar når behovene er store og komplekse.
Helsedirektoratet publiserte i 2023, i samarbeid med Bufdir, Nasjonalt forløp for barnevern. Nasjonalt forløp er et samarbeidsverktøy mellom helse og barnevernssektoren for å bedre helsehjelp til barn i barnevernet. Forløpet er tilgjengelig for alle barn i barnevernet, fra hjelpetiltak, til fosterhjem og institusjon. Forløpet beskriver ansvar og roller til kommunal barnevernstjeneste, kommunale helsetjenester, spesialisthelsetjenesten og statlig barnevern, og gir anbefalinger om hvordan samarbeide best mulig for å kartlegge, utrede og behandling psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus i kombinasjon med riktig tiltak i barnevernet.
Som del av implementering av Nasjonalt forløp for barnevern er rundskrivet Samarbeid mellom barnevern og helse- og omsorgstjenester revidert. Rundskrivet avklarer tjenestenes ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide, generelt og i enkeltsaker, innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Rundskrivet har også forslag til innhold i samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner.
Helsedirektoratet publiserte i 2023, i samarbeid med Bufdir, Nasjonalt forløp for barnevern. Nasjonalt forløp er et samarbeidsverktøy mellom helse og barnevernssektoren for å bedre helsehjelp til barn i barnevernet. Forløpet er tilgjengelig for alle barn i barnevernet, fra hjelpetiltak, til fosterhjem og institusjon. Forløpet beskriver ansvar og roller til kommunal barnevernstjeneste, kommunale helsetjenester, spesialisthelsetjenesten og statlig barnevern, og gir anbefalinger om hvordan samarbeide best mulig for å kartlegge, utrede og behandling psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus i kombinasjon med riktig tiltak i barnevernet.
Som del av implementering av Nasjonalt forløp for barnevern er rundskrivet Samarbeid mellom barnevern og helse- og omsorgstjenester revidert. Rundskrivet avklarer tjenestenes ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide, generelt og i enkeltsaker, innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Rundskrivet har også forslag til innhold i samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner.
5.4.2.1 Ambulante helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjoner
Helsedirektoratet viser til at vi i tildelingsbrev 2025 har fått i oppdrag å vurdere å utarbeide normering av oppfølging i regi av helseteam (innretning, faglige råd, implementeringsstøtte), i samarbeid med Bufdir og de regionale helseforetakene. Dette skal også favne barn og unge med alvorlige psykiske lidelser og/eller i kombinasjon med alvorlig risikoatferd.
5.2.3.1 Barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet får ikke virksomme hjelpetiltak
Vedrørende manglende samtykke og få pålegg om hjelpetiltak vil Helsedirektoratet påpeke at MST-metoden er utformet rundt at det skal foreligge frivillig samtykke fra foreldre, og gjerne barnet også. Dersom det pålagt eller besluttet med vedtak at familien skal motta behandling, vil dette medføre stor risiko for at terapeuten ikke greier å etablere nødvendig allianse eller ha høy nok metodelojalitet til at behandlingen vil fungere slik den er tenkt.
5.4.2.4: Spesialisthelsetjenesten skal ha ansvaret for behandling av alvorlige rusproblemer
Ekspertgruppen skriver:
Barneverninstitusjonsutvalget fant lite støtte i forskningen for at rusbehandling barneverninstitusjon uten samtykke virker. Forskningen viser imidlertid gode resultater for døgnbehandling i helsevesenet for voksne (TSB Døgn). Ekspertgruppen mener det er et problem at barn ikke har de samme rettighetene som voksne når det gjelder tilgang på rusbehandling i helsesektoren.
Forskningen vi har på at døgnbehandling i TSB for voksne gir gode resultater bør nyanseres. I 2009 gjennomførte FHI en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen som viste inkonsistente resultater for sammenligningen av korttid (poliklinisk) versus langtidsbehandling (døgn). Det synes ikke å være datagrunnlag til å hevde at langtidsbehandling var bedre enn korttidsbehandling. En internasjonal registerstudie fant at døgnbehandling ikke reduserte risiko for overdose eller dødelighet sammenlignet med poliklinikk, det var legemiddelassistert behandling som ga mest effekt (Watts mfl., 2022).
For ungdom anbefaler Helsedirektoratet å prioritere polikliniske og familieorienterte tiltak, som ofte gir like gode eller bedre resultater og som samtidig ivaretar skole og nettverk (Helsedirektoratet, 2017). Døgnbehandling kan være nødvendig i akutte eller komplekse tilfeller, men innebærer også risiko for avbrudd, tap av kontekst og vanskelige overganger tilbake til hverdagen. Det er derfor innhold, varighet og oppfølging som avgjør effekten, ikke behandlingsnivået alene.
Barneverninstitusjonsutvalget fant lite støtte i forskningen for at rusbehandling barneverninstitusjon uten samtykke virker. Forskningen viser imidlertid gode resultater for døgnbehandling i helsevesenet for voksne (TSB Døgn). Ekspertgruppen mener det er et problem at barn ikke har de samme rettighetene som voksne når det gjelder tilgang på rusbehandling i helsesektoren.
Forskningen vi har på at døgnbehandling i TSB for voksne gir gode resultater bør nyanseres. I 2009 gjennomførte FHI en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen som viste inkonsistente resultater for sammenligningen av korttid (poliklinisk) versus langtidsbehandling (døgn). Det synes ikke å være datagrunnlag til å hevde at langtidsbehandling var bedre enn korttidsbehandling. En internasjonal registerstudie fant at døgnbehandling ikke reduserte risiko for overdose eller dødelighet sammenlignet med poliklinikk, det var legemiddelassistert behandling som ga mest effekt (Watts mfl., 2022).
For ungdom anbefaler Helsedirektoratet å prioritere polikliniske og familieorienterte tiltak, som ofte gir like gode eller bedre resultater og som samtidig ivaretar skole og nettverk (Helsedirektoratet, 2017). Døgnbehandling kan være nødvendig i akutte eller komplekse tilfeller, men innebærer også risiko for avbrudd, tap av kontekst og vanskelige overganger tilbake til hverdagen. Det er derfor innhold, varighet og oppfølging som avgjør effekten, ikke behandlingsnivået alene.
5.4.3.4 Uklart hvem som skal gi rusbehandling til barn
Ekspertgruppen mener det er et problem at barn ikke har de samme rettighetene som voksne når det gjelder tilgang på rusbehandling i helsesektoren. Dette kan fremstå som at det ikke finnes tilbud til denne gruppen innenfor spesialisthelsetjenesten i dag. Det gjør det, selv om det er store variasjoner i tilbudet i dag. Det er ikke alltid åpenbart hvilken type hjelp eller hvilket behandlingsnivå som vil være mest effektivt, da rusmiddelproblematikk hos ungdom ofte henger tett sammen med andre vansker. Behandlingen bør derfor rette seg mot flere utfordringer enn selve rusmiddelbruken.
Helsedirektoratet medgir at det er riktig at det er uklart hvilken fagsøyle innenfor spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for unge under 18 år. I en utredningsrapport gjennomført av Helsedirektoratet i 2022 ble det påpekt følgende: Utredningen peker på at det er psykisk helsevern for barn og unge som har og bør ha ansvar for det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det noen interessenter som foreslår en annen organisering: 1. Som tverrfaglige team (deltakere fra BUP, TSB og ev. somatikk og psykisk helsevern for voksne) eller 2. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som et eget tilbud tilpasset barn og unge (TSB ung). I hovedsak vurderer likevel de fleste interessentene som har gitt innspill til denne utredningen at det er PHBU som har og bør ha ansvaret for unge med rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet anbefaler på dette grunnlaget at psykisk helsevern for barn og unge skal ha en sentral rolle i ansvaret for utredning og behandling for rusmiddelproblemer hos barn og unge. Fagområdet har allerede ansvaret for denne aldersgruppen, har god kompetanse på normalutvikling og psykiske lidelser hos barn og unge, og har samarbeid med relevante tjenesteytere (skole, kommunal psykisk helse og rus, barnevern mv.). Det er likevel flere faktorer som er med på å påvirke hvor og hvordan tilbudet bør styrkes/organiseres:
Helsedirektoratet har flere oppdrag sammen med både Bufdir og RHFene, som skal bidra med å tilrettelegge dette tydeligere og bedre enn i dag. RHFene har i tillegg et selvstendig oppdrag om å utarbeide og iverksette en plan for at tilbud til unge under 18 med rusmiddelproblematikk skal bli bedre enn det er i dag. Innenfor dette oppdraget skal det også vurderes behov for flerregionale og/eller regionale løsninger for behandlingstilbud.
Helsedirektoratet medgir at det er riktig at det er uklart hvilken fagsøyle innenfor spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for unge under 18 år. I en utredningsrapport gjennomført av Helsedirektoratet i 2022 ble det påpekt følgende: Utredningen peker på at det er psykisk helsevern for barn og unge som har og bør ha ansvar for det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det noen interessenter som foreslår en annen organisering: 1. Som tverrfaglige team (deltakere fra BUP, TSB og ev. somatikk og psykisk helsevern for voksne) eller 2. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som et eget tilbud tilpasset barn og unge (TSB ung). I hovedsak vurderer likevel de fleste interessentene som har gitt innspill til denne utredningen at det er PHBU som har og bør ha ansvaret for unge med rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet anbefaler på dette grunnlaget at psykisk helsevern for barn og unge skal ha en sentral rolle i ansvaret for utredning og behandling for rusmiddelproblemer hos barn og unge. Fagområdet har allerede ansvaret for denne aldersgruppen, har god kompetanse på normalutvikling og psykiske lidelser hos barn og unge, og har samarbeid med relevante tjenesteytere (skole, kommunal psykisk helse og rus, barnevern mv.). Det er likevel flere faktorer som er med på å påvirke hvor og hvordan tilbudet bør styrkes/organiseres:
Helsedirektoratet har flere oppdrag sammen med både Bufdir og RHFene, som skal bidra med å tilrettelegge dette tydeligere og bedre enn i dag. RHFene har i tillegg et selvstendig oppdrag om å utarbeide og iverksette en plan for at tilbud til unge under 18 med rusmiddelproblematikk skal bli bedre enn det er i dag. Innenfor dette oppdraget skal det også vurderes behov for flerregionale og/eller regionale løsninger for behandlingstilbud.
Kap 8: Tiltak for bedre samordning og overganger mellom tjenester og sektorer
Helsedirektoratet støtter tiltak om å gjennomgå taushetsbestemmelsene for å identifisere om det er lovmessige hindre for å få til konstruktivt samarbeid. Dette er en øvelse som har vært gjentatt en rekke ganger og det er allerede igangsatt oppfølging. Det er viktig å se på bestemmelsene, men også vurdere hvorvidt det er bestemmelsene eller tolkningen av dem, som gir dagens praksis.
9.2.1. Utvidelse av Bufetat og BFE sitt MST-tilbud
Helsedirektoratet støtter anbefalingen om utvidelse av MST-tilbud innad i Bufetat og BFE, og at tiltaket forblir innad Bufetat/BFR og ikke tilbys av flere/andre sektorer.
9.2.2 Opprette MST-CAN tilbud i regi av Bufetat og BFE
Helsedirektoratet støtter anbefalingen om å opprette av MST-CAN i Bufetat/BFE.
9.4 Tilbud til barn som har skadelig seksuell atferd må ses i sammenheng
Anbefalingen støttes.
Ekspertgruppen skriver at Helsedirektoratet har på høring et forslag om et spesialisert team som skal bistå tjenester med ekspertise på SSA-problematikk (skadelig seksuell atferd) .
Helsedirektoratet vil presisere at tilbudet som omtales omfatter både utøvelse av vold og seksuell skadelig atferd (SSA) . Helsedirektoratets anbefaling ble oversendt til HOD i februar 2025; Helsedirektoratet anbefaler at det piloteres et spesialisert helsetilbud for barn og unge med høy risiko for å skade andre. Målet med tiltaket er å forebygge utøvelse av vold og skadelig seksuell atferd (SSA) og støtte unge i å nå sine livsmål uten å skade andre. Målgruppen for tilbudet vil være barn og unge med høy risiko for å skade andre, ofte med sammensatte utfordringer innen psykisk helse, rus, kognitiv funksjon og sosiale faktorer.
I oppfølging av tiltak under kapittelet bør man utrede behov for å tilby SSA-tilleggskompetanse til mer enn kun 3 av landets 23 MST-team
Ekspertgruppen skriver at Helsedirektoratet har på høring et forslag om et spesialisert team som skal bistå tjenester med ekspertise på SSA-problematikk (skadelig seksuell atferd) .
Helsedirektoratet vil presisere at tilbudet som omtales omfatter både utøvelse av vold og seksuell skadelig atferd (SSA) . Helsedirektoratets anbefaling ble oversendt til HOD i februar 2025; Helsedirektoratet anbefaler at det piloteres et spesialisert helsetilbud for barn og unge med høy risiko for å skade andre. Målet med tiltaket er å forebygge utøvelse av vold og skadelig seksuell atferd (SSA) og støtte unge i å nå sine livsmål uten å skade andre. Målgruppen for tilbudet vil være barn og unge med høy risiko for å skade andre, ofte med sammensatte utfordringer innen psykisk helse, rus, kognitiv funksjon og sosiale faktorer.
I oppfølging av tiltak under kapittelet bør man utrede behov for å tilby SSA-tilleggskompetanse til mer enn kun 3 av landets 23 MST-team
10.3.3 Felles drifts- og fagmodell for ungdomsenhetene
Helsedirektoratet støtter tiltaket. RNR-prinsippene, metode for strukturert faglig vurdering av risiko og beskyttelse, og multisystemisk metodikk bør være del av fagmodellen. KDI deltar allerede i tverrsektorielt prosjekt under ledelse av Helsedirektoratet prosjekt, der innsatte i ungdomsenhetene er del av målgruppen.
10.4.2 Regionale tjenestetilbud i sikkerhetspsykiatrien for barn
Helsedirektoratet støtter oversendelsen fra de regionale helseforetakene i mars 2025, om etablering av sikkerhetspsykiatriske døgnplasser til de under 18 år. Videre at det sikkerhetspsykiatriske tilbudet organiseres som regionale tilbud med forpliktende interregionale fagnettverk.