Høringssvar – forslag til endinger i regelverket om medlemskap i folketrygden mv for personer ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister
Hurtigruten er enig i forslaget om fjerning av folketrygdlovens § 2-12. Samtidig mener vi at det er to forhold som det i lys av lovendringen er behov for å avklare ytterligere. Dette knytter seg til
• konsekvenser av overgang fra ytelser som hører inn under garantiforpliktelsene til tilsvarende ytelser som hører inn under folketrygdloven og
• konsekvenser av lovendringen for tilfeller der arbeidsgiver og rederi ikke er samme enhet
1) Konsekvenser ved overgang fra ytelser under garantiforpliktelser til folketrygdlovens ytelser
De fleste av folketrygdens ytelser, herunder sykepenger, uføretrygd og alderspensjon forutsetter ulike perioder med forutgående trygdetid for å utløse rett til ytelsen. Ytelsene i folketrygden har videre egne beregningsregler. For ansatte i hotell- og restaurant på NIS skip vil den foreslåtte lovendringen som gir overgang fra ytelser gitt under garantiforpliktelsene i forskrift til skipsarbeidsloven § 4-7 (FOR-2005-02-18-145) kap. 3 til folketrygdlovens ytelser fra ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen risikere å stå uten rettigheter under garantiforpliktelsene, samtidig som de ikke har opparbeidet seg nødvendig opptjeningstid som medlemmer for å oppfylle inngangsvilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden.
Alderspensjon og uføretrygd
Det klareste eksempelet gjelder uføre- og alderspensjonsytelse, angitt i nevnte forskrifts § 5 første ledd bokstav e). For å utløse rett til alders- og uføreytelse etter nevnte bestemmelse må den ansatte ha et sammenhengende ansettelsesforhold i rederiet «utover 5 år». Når femårsvilkåret er oppfylt skal retten til alderspensjons- og uføreytelser tilstås rettigheter «som etter folketrygdlovens bestemmelser». Ett spørsmål har vært om den ansatte i nevnte femårsperiode opptjener alderspensjonsrettigheter i femårsperioden, og derved får rett til utbetaling av alderspensjon fra første dags ansettelse når femårsvilkåret er oppfylt, eller om den ansatte opptjener alderspensjonsrettigheter først fra tidspunktet vedkommende har oppfylt femårsvilkåret. For alderspensjon innebærer det enten at en ansatt, når femårsvilkåret er oppfylt, har opptjent 18,1 % av det som tilsvarer pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger Grunnbeløpet fra første dags ansettelse, eller at den ansatte opptjener 18,1 % som nevnt, først fra ansettelsesår seks. For alderspensjon er spørsmålet forelagt Sjøfartsdirektoratet, som sist ved brev datert 19.04.2022 fastslår at bestemmelsen skal forstås slik at den gir «alderspensjonsopptjening fra første dags ansettelse i rederiet», men slik at retten til ytelsen ikke tilstås før den ansatte har vært sammenhengende ansatt i rederiet i minst fem år.
Det er uklart for oss om Departementet har sett på konsekvensene for rettighetene til de ansatte ved overgang fra garantiforpliktelsene til medlemskap i folketrygden. I denne sammenheng bes Departementet om å vurdere om opptjeningstid og medlemskapstid i henholdsvis garantiordningen og folketrygden bør likestilles for å åpne rett til en ytelse i folketrygden. Dersom det foreslås ordninger som likestiller opptjeningstid og medlemskapstid er det tilsvarende viktig at det samtidig gjøres en vurdering av hvordan beregningsgrunnlaget for den sammenlagte perioden skal fastsettes.
Ansatt som per i dag omfattes av den foreslåtte lovendringen og som har vært ansatt i rederiet i mindre enn fem år på ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen mister for det første alderspensjonsopptjening under garantiforpliktelsen for perioden ansettelsesforholdet i rederiet har vart, og tilsvarende har den ansatte heller ikke opptjent rett til alderspensjon i folketrygden for ansettelsesforholdets varighet, jf. folketrygdloven §§ 20-5, 3-15 og forskrifter til sistnevnte bestemmelse. Etter overgangen vil medlemskapet og dekningen i folketrygden ikke gi rettigheter selv om de tilsynelatende er dekket av folketrygden som medlemmer. Uten klare regler som dekker overgangsperioder mellom garantiforpliktelse og tilsvarende ytelse i folketrygden vil den ansatte i praksis ende opp med å være medlem i folketrygden og betale trygdeavgift, samtidig som de ikke får noen rettigheter. Uten overgangsdekninger fra garantiforpliktelser til folketrygden vil videre arbeidsgivere som har til intensjon å tilby sine ansatte en grunnleggende dekning for forutsette og uforutsette livshendelser måtte etablere kostnadsdrivende ordninger på siden av folketrygden frem til de ansatte oppfyller inngangsvilkår, forutgående medlemskapstid og forutgående inntekt for å få rett til en ytelse fra folketrygden.
En ansatt uten sammenhengende ansettelsestid på fem år som blir ufør før femårsvilkåret er oppfylt vil tilsvarende ikke ha rett til uføreytelse fra garantiforpliktelsene, og vil som ufør heller ikke starte opptjening av rettigheter i folketrygden. Det påpekes videre at reglene om uføretrygd krever minst fem års forutgående medlemskap for å ha rett til uføretrygd fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-12 første ledd: «Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet, se § 12-8.». Per i dag finnes det ikke unntaksregler som gir mulighet til å nyttiggjøre seg tidligere opptjeningstid og beregningsgrunnlag som nytt medlem i folketrygden.
For å unngå utilsiktede uheldige konsekvenser av den foreslåtte lovendringen for denne gruppen av ansatte er det behov for å få på plass overgangsregler som gir ansatte, rederiet og NAV en klar forståelse av rettigheter og hvor ytelsen(e) skal komme fra.
Lønn under sykdom og engangsytelser ved uførhet
Det er videre behov for overgangsregler for tilfeller der ansatte på ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen har utløst rett til en ytelse etter FOR-2005-02-18-145 kap. 3, for eksempel der en arbeidsufør ansatt etter FOR-2005-02-18-145 kap. 3 § 5 første ledd bokstav b blir syk kort tid etter ikrafttredelsestidspunktet, eller en ansatt som konstateres arbeidsufør etter ikrafttredelsestidspunktet som følge av sykdom eller yrkesskade etter bokstav c) og d).
2) Konsekvenser av lovendringen for tilfeller der arbeidsgiver og rederi ikke er samme enhet
Høringsnotatet henviser til konsekvenser for rederiene. Med dette antar vi at AID i denne sammenhengen forutsetter at rederi og arbeidsgiver er samme enhet. Dersom dette ikke er tilfelle anmodes det om en klargjøring av forskjellene mellom rederiets og arbeidsgivers ansvar, herunder om tilsvarende konsekvenser også vil være tilfelle for arbeidsgivere som ikke er rederi.
Hurtigruten er enig i forslaget om fjerning av folketrygdlovens § 2-12. Samtidig mener vi at det er to forhold som det i lys av lovendringen er behov for å avklare ytterligere. Dette knytter seg til
• konsekvenser av overgang fra ytelser som hører inn under garantiforpliktelsene til tilsvarende ytelser som hører inn under folketrygdloven og
• konsekvenser av lovendringen for tilfeller der arbeidsgiver og rederi ikke er samme enhet
1) Konsekvenser ved overgang fra ytelser under garantiforpliktelser til folketrygdlovens ytelser
De fleste av folketrygdens ytelser, herunder sykepenger, uføretrygd og alderspensjon forutsetter ulike perioder med forutgående trygdetid for å utløse rett til ytelsen. Ytelsene i folketrygden har videre egne beregningsregler. For ansatte i hotell- og restaurant på NIS skip vil den foreslåtte lovendringen som gir overgang fra ytelser gitt under garantiforpliktelsene i forskrift til skipsarbeidsloven § 4-7 (FOR-2005-02-18-145) kap. 3 til folketrygdlovens ytelser fra ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen risikere å stå uten rettigheter under garantiforpliktelsene, samtidig som de ikke har opparbeidet seg nødvendig opptjeningstid som medlemmer for å oppfylle inngangsvilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden.
Alderspensjon og uføretrygd
Det klareste eksempelet gjelder uføre- og alderspensjonsytelse, angitt i nevnte forskrifts § 5 første ledd bokstav e). For å utløse rett til alders- og uføreytelse etter nevnte bestemmelse må den ansatte ha et sammenhengende ansettelsesforhold i rederiet «utover 5 år». Når femårsvilkåret er oppfylt skal retten til alderspensjons- og uføreytelser tilstås rettigheter «som etter folketrygdlovens bestemmelser». Ett spørsmål har vært om den ansatte i nevnte femårsperiode opptjener alderspensjonsrettigheter i femårsperioden, og derved får rett til utbetaling av alderspensjon fra første dags ansettelse når femårsvilkåret er oppfylt, eller om den ansatte opptjener alderspensjonsrettigheter først fra tidspunktet vedkommende har oppfylt femårsvilkåret. For alderspensjon innebærer det enten at en ansatt, når femårsvilkåret er oppfylt, har opptjent 18,1 % av det som tilsvarer pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger Grunnbeløpet fra første dags ansettelse, eller at den ansatte opptjener 18,1 % som nevnt, først fra ansettelsesår seks. For alderspensjon er spørsmålet forelagt Sjøfartsdirektoratet, som sist ved brev datert 19.04.2022 fastslår at bestemmelsen skal forstås slik at den gir «alderspensjonsopptjening fra første dags ansettelse i rederiet», men slik at retten til ytelsen ikke tilstås før den ansatte har vært sammenhengende ansatt i rederiet i minst fem år.
Det er uklart for oss om Departementet har sett på konsekvensene for rettighetene til de ansatte ved overgang fra garantiforpliktelsene til medlemskap i folketrygden. I denne sammenheng bes Departementet om å vurdere om opptjeningstid og medlemskapstid i henholdsvis garantiordningen og folketrygden bør likestilles for å åpne rett til en ytelse i folketrygden. Dersom det foreslås ordninger som likestiller opptjeningstid og medlemskapstid er det tilsvarende viktig at det samtidig gjøres en vurdering av hvordan beregningsgrunnlaget for den sammenlagte perioden skal fastsettes.
Ansatt som per i dag omfattes av den foreslåtte lovendringen og som har vært ansatt i rederiet i mindre enn fem år på ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen mister for det første alderspensjonsopptjening under garantiforpliktelsen for perioden ansettelsesforholdet i rederiet har vart, og tilsvarende har den ansatte heller ikke opptjent rett til alderspensjon i folketrygden for ansettelsesforholdets varighet, jf. folketrygdloven §§ 20-5, 3-15 og forskrifter til sistnevnte bestemmelse. Etter overgangen vil medlemskapet og dekningen i folketrygden ikke gi rettigheter selv om de tilsynelatende er dekket av folketrygden som medlemmer. Uten klare regler som dekker overgangsperioder mellom garantiforpliktelse og tilsvarende ytelse i folketrygden vil den ansatte i praksis ende opp med å være medlem i folketrygden og betale trygdeavgift, samtidig som de ikke får noen rettigheter. Uten overgangsdekninger fra garantiforpliktelser til folketrygden vil videre arbeidsgivere som har til intensjon å tilby sine ansatte en grunnleggende dekning for forutsette og uforutsette livshendelser måtte etablere kostnadsdrivende ordninger på siden av folketrygden frem til de ansatte oppfyller inngangsvilkår, forutgående medlemskapstid og forutgående inntekt for å få rett til en ytelse fra folketrygden.
En ansatt uten sammenhengende ansettelsestid på fem år som blir ufør før femårsvilkåret er oppfylt vil tilsvarende ikke ha rett til uføreytelse fra garantiforpliktelsene, og vil som ufør heller ikke starte opptjening av rettigheter i folketrygden. Det påpekes videre at reglene om uføretrygd krever minst fem års forutgående medlemskap for å ha rett til uføretrygd fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-12 første ledd: «Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet, se § 12-8.». Per i dag finnes det ikke unntaksregler som gir mulighet til å nyttiggjøre seg tidligere opptjeningstid og beregningsgrunnlag som nytt medlem i folketrygden.
For å unngå utilsiktede uheldige konsekvenser av den foreslåtte lovendringen for denne gruppen av ansatte er det behov for å få på plass overgangsregler som gir ansatte, rederiet og NAV en klar forståelse av rettigheter og hvor ytelsen(e) skal komme fra.
Lønn under sykdom og engangsytelser ved uførhet
Det er videre behov for overgangsregler for tilfeller der ansatte på ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen har utløst rett til en ytelse etter FOR-2005-02-18-145 kap. 3, for eksempel der en arbeidsufør ansatt etter FOR-2005-02-18-145 kap. 3 § 5 første ledd bokstav b blir syk kort tid etter ikrafttredelsestidspunktet, eller en ansatt som konstateres arbeidsufør etter ikrafttredelsestidspunktet som følge av sykdom eller yrkesskade etter bokstav c) og d).
2) Konsekvenser av lovendringen for tilfeller der arbeidsgiver og rederi ikke er samme enhet
Høringsnotatet henviser til konsekvenser for rederiene. Med dette antar vi at AID i denne sammenhengen forutsetter at rederi og arbeidsgiver er samme enhet. Dersom dette ikke er tilfelle anmodes det om en klargjøring av forskjellene mellom rederiets og arbeidsgivers ansvar, herunder om tilsvarende konsekvenser også vil være tilfelle for arbeidsgivere som ikke er rederi.