Dato: 13.11.2025 Svartype: Med merknad Arkivforbundets høringsuttalelse NOU 2025-7 Musikklandet Arkivforbundet er en medlemsorganisasjon for institusjoner som arbeider med bevaring og formidling av kommune- og privatarkiv, og har 120 institusjonsmedlemmer. Arkivforbundet er positive til at det er laget en NOU om musikk da våre medlemmer har store mengder lydarkivmateriale. Arkiv er slik vi ser det en viktig del av fremtidens bevaring og tilgjengeliggjøring av lyd, så selv om vi ikke var av de organisasjoner som det ble sendt til som høringsinstanser tillater vi oss å komme med noen kommentarer. Våre medlemmer har stort søkelys på digitalisering av audiovisuelt materiale, utfordringer med katalogsystem og ressurser for å tilgjengeliggjøre materiale slik at det blir tilgjengelig for publikum. Disse utfordringene må også sees i sammenheng med andre satsinger på arkiv og digitalisering av kulturarven. Oppsummert Arkivforbundet støtter utvalgets anbefalinger om opprettelsen av et nasjonalt ressurssenter for dokumentasjon, forskning og formidling av den immaterielle kulturarven som samisk musikk og nasjonale minoriteters musikkliv. Arkivforbundet mener en bør bygge videre i den grad det er mulig på de nasjonale fellesløsninger som alt finnes innen arkivsektoren, derav Digitalarkivet. Alternativ løsning kan være regionale ressurssentre som også kan knyttes til eksisterende fagmiljøer, og at en i dette understreker at fylkeskommunen har et ansvar. En bør vurdere å opprette et «Minoritets arkiv» etter modell av eksempelvis «Skeivt arkiv». Fagsystemet Fiol for folkemusikkarkivene er utdatert, og en må her raskt få til en alternativ løsning. Det er behov for nytt katalogsystem og plattform for visningsløsning slik at bevart audiovisuelt materiale blir tilgjengelig. Digitalarkivet må få på plass en visningsløsning for digitalisert audiovisuelt materiale, slik at arbeidet rundt dette som gjøres i Nasjonalbiblioteket også kan ende opp tilgjengelig for publikum i Digitalarkivet. Mer utfyllende rundt våre synspunkter Arkivforbundet støtter utvalgets anbefalinger om opprettelsen av et nasjonalt ressurssenter for dokumentasjon, forskning og formidling av den immaterielle kulturarven som samisk musikk og nasjonale minoriteters musikkliv utgjør. Arkivforbundet vil peke på at det nasjonale ressurssenteret bør ses i sammenheng med utviklingen av en helhetlig nasjonal arkivstrategi. Lydarkiv / audiovisuelt materiale er i stor grad å anse som privatarkiv. Det er et felt som i dag har minimalt med ressurser og det er manglende ansvarsstyring mellom de statlige og regionale etater. Arkivforbundet understreker også at eventuell ny digital dokumentasjons- og formidlingsinfrastruktur bør tilpasses allerede eksisterende nasjonale fellesløsninger i den grad det er mulig for å unngå oppbygging av parallelle funksjoner, eksempelvis må Digitalarkivet også få gode visningsløsninger på lyd og videomateriale. Arkivforbundet er enig i at en alternativ løsning med etablering av nasjonale og regionale ressurssentre med særskilt ansvar for dokumentasjon, formidling, opplæring og produksjon knyttet til samisk og minoritetsbasert musikk og dans, bør forankres i eksisterende fagmiljøer rundt museer, kultursentre og utdanningsinstitusjoner. Det ville være positivt om det fra regionalt hold ble mer fastsatt at privatarkivarbeid, som også innebærer lyd og videoarkiv er en oppgave fylkeskommunen skal ha som sitt virkeområde. Da det ikke ble omtalt i den nye arkivloven som nå blir gjeldende fra 1. januar ser en at enkelte fylkeskommuner nå kutter støtten til privatarkivarbeidet. Et annet forslag kan også være å opprette et «Minoritets arkiv», altså et arkiv som sikrer arkivene fra ulike minoritetsmiljøer, som har kommet til Norge de siste tiårene, samt for de minoriteter en har fra før med unntak av samiske arkiver (som alt har et eget arkiv) og som har en unik historie og dokumentasjon, derav på musikk. Det har i liten grad blitt bevart i de arkivinstitusjoner en alt har i Norge. Et «Minoritets arkiv» kunne vært noe tilsvarende Skeivt arkiv i dag, som kunne samlet inn materiale bredt, men også tatt opp intervjuer i vår samtid. Dette kunne en bygd opp regionalt eksempelvis i Drammen, Trondheim eller Bodø i forbindelse med eksisterende fagmiljø/utdanningsinstitusjoner. Et slikt arkiv kunne bygd opp tillit innen sitt felt, og blitt tildelt et ansvarsområde fra Nasjonalarkivet slik det alt er blant annet for Skeivt arkiv eller Misjons- og diakoniarkivet. Utvalget peker på at museer, bibliotek og arkiver spiller en distinkt og sammenvevd rolle som forvaltere av historien, arenaer for ny formidling og støttespillere for morgendagens skapere og utøvere. Arkivforbundet er enig i beskrivelsen av utfordringene som skyldes manglende ressurser i bevaringsinstitusjonene til bevaring, digitalisering og dokumentasjon av musikkarven. Folkemusikkarkivene er i en kritisk stilling med tanke på oppbevaringsforhold og etterslep i digitalisering. Mest alvorlig er situasjonen med det utdaterte fagregistreringssystemet Fiol som mange av folkemusikkarkivene er registrert i. Systemet er blir ikke lenger oppgradert og er basert på gammel IT teknologi. Det haster med å få på plass et alternativ før registreringsinformasjonen går tapt. Et nytt system kan enten bygges på en videreutvikling av allerede systemer som Asta eller Primus. Dersom det velges et nytt system må dette kunne tas i bruk av alle som arbeider med feltet uansett institusjonstilknytning. Arkivforbundet vil påpeke at utvalget i sine oppsummerende anbefalinger til myndighetene om virkemidlene for infrastrukturen for musikk, ikke omtaler fysisk infrastruktur for arkiv, dokumentasjon og formidling av musikkarven. Som nevnt mangler sentral digital infrastruktur, og det haster med å få på plass et tilpasset fagregistreringssystem for musikkarkivene som kan fungere som basis for formidling av denne kulturarven ut til publikum gjennom nasjonale formidlingsportaler. Det kan her også settes press på at Digitalarkivet også får til gode visningsløsninger innen video og lydarkiv, da det var påtenkt at løsningen skulle kunne dekke alle formater. En flaskehals i dag er overgangen mellom digitaliseringen av kulturarven i Mo i Rana til tilgjengeliggjøringen for brukerne. Årsaken er nettopp, som beskrevet over, mangel av katalogiseringssystem og plattform med god visningsløsning, samt at det mangler ressurser til personell til å jobbe med særlig etterarbeidet i museum/arkivinstitusjoner. Ettersom dette mangler i dag, vil det kunne ta flere år før allerede digitalisert audiovisuelt materiale i praksis blir tilgjengelig for brukere. Utvalget har i et eget kapittel belyst digitaliseringen i musikknæringen, med vekt på konsekvensene av begrepet plattformisering. Arkivforbundet bemerker at konflikten mellom den pågående plattformiseringen og tradisjonelle kulturpolitiske mål knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av musikk som kulturarv, ikke problematiseres av utvalget. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
