Dato: 29.08.2025 Svartype: Med merknad Lillestrøm kommune viser til Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementets høring «De er våre barn – Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt», og kommer med følgende høringssvar: Generell tilbakemelding Ekspertgruppens mandat og rapporten omhandler en liten gruppe barn (og unge) som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet, beregnet til totalt å omhandle ca. 800 barn. Rapporten understreker betydningen av forebyggende tiltak, både for å forhindre at flere barn begår kriminalitet og at barn som allerede har begått kriminalitet skal fanges opp og hjelpes tidlig. Rapporten beskriver videre det langsiktige, brede forebyggende arbeidet som grunnmuren i å forebygge vold og kriminalitet blant barn og unge. Likevel retter de fleste anbefalte tiltakene seg mot den spisse enden av forebyggingstrekanten med intensive og individuelle skreddersydde tiltak på indikert nivå. Dette betyr at kompetanseheving og ressurser kun er foreslått inn mot tjenester som kommer på banen først etter at det har gått galt. Lillestrøm kommune mener at oppvekstreformens formål med å komme tidlig inn med rett hjelp til rett tid bør legges til grunn også i arbeidet med barn (og unge) som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ikke minst fordi de siste års økning i ungdomskriminalitet omhandler barn under 15 år. Lillestrøm kommune vil videre peke på at rapporten i liten grad tar hensyn til den utfordrende kommuneøkonomien. Med unntak av den kommunale barneverntjenesten, er det ikke foreslått tilført ressurser til kommunene. Dette samtidig som betydningen av lavterskel psykisk helsetjenester, oppsøkende ungdomsarbeid og fritidsklubber trekkes frem både av ekspertgruppa, og barn og unge voksne som ekspertgruppa har snakket med, som sentrale i forebygging og rehabilitering av målgruppa. Lillestrøm kommune vil derfor utfordre departementet til å se nærmere på hvordan kommunene i større grad kan tilføres ressurser også inn i det forebyggende arbeidet. Lillestrøm kommune mener videre det er verdt å merke seg at ekspertgruppen ønsker å legge mer ansvar for oppfølging og tiltak til barnevernet, samtidig som for eksempel kravet til masterutdannelse for ansatte i tjenesten er tatt bort, jf. Prop 83L (2024-2025). Lillestrøm kommune viser til at det ligger et paradoks i det at kravene til hva barnevernet skal håndtere av kompliserte og krevede saker økes, samtidig som deler av kompetansekravene til de ansatte fjernes. Ekspertgruppens flertall foreslår totalt 20 tiltak for å bedre oppfølgingen av barn (og unge) som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. Lillestrøm kommune ønsker å komme med konkrete innspill på enkelte av forslagene. Innspill til tiltak 1 Det foreslås at barnevernstjenesten skal ivareta koordinatorrollen i samarbeid om barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette kalles for «gul-vest» funksjon. Barnevernstjenesten skal etter forslaget styrkes i rollen med økte stillingsressurser og opplæring i samarbeidsledelse fra statsforvalter. Lillestrøm kommune viser til at dersom tiltaket skal ha ønsket effekt, så er det nødvendig at samarbeidende instanser på for eksempel helsesiden får en tilsvarende plikt til å delta i arbeidet. Kommunen oppfordrer derfor departementet til å se nærmere på hvordan en slik plikt kan utformes. Innspill til tiltak 2 Det foreslås et «Rød knapp-samarbeid» som innebærer å etablere en ny regional samarbeidsstruktur for politiet, barnevernstjenesten, Bufetat/ BFE og spesialisthelsetjenesten i saker med akutt og alvorlig bekymring for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Lillestrøm kommune viser til at det er ønskelig at kommunen får en tydeligere rolle inn i «Rød knapp-samarbeidet». Det vil være kommunen som er ansvarlig for at tjenestetilbudet til den enkelte er forsvarlig, både helsetjenester og barnevernsfaglige tjenester. En inkludering av den kommunale helsetjenesten vil kunne få frem viktige aspekter rundt hva som har vært prøvd, hvilke tiltak som er tilgjengelige og mulige å sette inn lokalt, samt bidra til et tettere og bedre samarbeid mellom barneverntjenesten og helsetjenesten på kommunalt nivå. I tillegg savner kommunen en tydeligere forankring av medvirkningsperspektivet. Ettersom målet med rød knapp samarbeidet er å oppnå felles virkelighetsforståelse og avklare hvilke tjenester som skal følge opp videre er det avgjørende å sikre at barnet (og barnets foresattes) stemme løftes inn i det foreslåtte avklaringsmøtet. Innspill til tiltak 3 Det foreslås å utrede endringer i reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling mellom tjenestene som jobber med barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Lillestrøm kommune støtter forslaget. Den danske rettsplejeloven paragraf 15 løftes ofte frem som et ideal i det kommunale SLT-arbeidet. Et lignende lovverk vil kunne bidra til at laget rundt barnet raskere kan komme på banen med tiltak og bistand. Det er imidlertid avgjørende med økt kunnskap og kompetanse rundt de gjeldende mulighetene for samarbeid og deling av informasjon under det gjeldende lovverket. Det er stor usikkerhet hos de kommunale tjenestene på hva som kan og ikke kan deles i ulike situasjoner. Tiltaket kan med fordel utvides til også å inneholde et forslag om systematisering av kompetansehevingsarbeidet rundt samarbeidsmulighetene i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Innspill til tiltak 4 og 5 Det foreslås en utvidelse av Bufetat og BFE sitt MST-tilbud (Multisystemisk Terapi), samt å opprette MST-CAN (Multisystemisk Terapi – Child Abuse and Neglect) i regi av Bufetat og Barne- og familieetaten. Lillestrøm kommune støtter forslaget, men vil presisere at dersom dette skal ligge til Bufetat må det foreligge bistandsplikt, og ikke være et kan-tiltak slik det er i dag. Kommunene må også kunne få multisystemiske tiltak samtidig med f.eks. institusjonstiltak. Det er i dag for lang ventetid på MST, noe som må ses på i forbindelse med en eventuell utvidelse. Tiltaket krever svært mye av foreldrene for å ha effekt, og bør startes når behovet er der og foreldrene er klare. Lang ventetid etter at foreldre et åpne for å igangsette tiltaket vil ha uheldig effekt, og vil kunne føre til at flere trekker seg før tiltaket kan igangsettes. Innspill til tiltak 7 Det foreslås å utvikle multisystemiske tiltak som treffer flere barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Utvikling av nye multisystemiske tiltak fremstår som et hensiktsmessig og nødvendig grep. Disse tiltakene bør være arenafleksible og lett tilgjengelige, med særlig vekt på hjemmebasert hjelp som kan møte ungdom med sammensatte behov der de befinner seg. Det er avgjørende at hjelpen ytes av fagpersoner med høy kompetanse og relevant erfaring, snarere enn at innsatsen utelukkende baseres på tverretatlig samarbeid. Ungdom bør ikke forholde seg til et stort antall hjelpere samtidig, da dette kan virke forvirrende og belastende. Tiltakene bør være differensierte og skjermede, og tilpasses den enkelte ungdoms behov. Det er også viktig at hjelpen kan iverksettes raskt, forutsatt at ungdommen samtykker og er motivert. Byråkratiske prosesser er ofte lite hensiktsmessige for ungdom som lever i en «her og nå»-tilværelse. Vi observerer en økende andel ungdom med kriminell atferd som har nevropsykiatriske diagnoser som påvirker deres virkelighetsoppfatning. Dette stiller særlige krav til hjelpeapparatet, da disse ungdommene har behov for annen type støtte enn det som tilbys «typiske» ungdommer – spesielt de med kombinasjoner av diagnoser. Lillestrøm kommune ser et behov for flere og mer sikre institusjoner for denne gruppen ungdom. I oppstarten av behandlingsforløpet bør det være mindre grad av frivillighet, slik at rammene gir ansatte reell mulighet til å arbeide målrettet, fremfor å havne i en vedvarende «katt og mus»-situasjon. Ett år er en kort tidsramme for å oppnå varig endring. Lillestrøm kommune vil også vise til at det er behov for å jobbe kunnskapsbasert og multisystemisk også utenfor barneverntjenesten. Det kan med fordel utvikles lokale samarbeid for enkeltoppfølging etter multisystemisk metode i kommunene som er på plass før barneverntjenesten kommer inn i bildet. Flere av ungdommene i målgruppen er svært unge, og enkelte er helt ukjente for barneverntjenesten før de begår kriminalitet. Det kan ta tid før barneverntjenesten får undersøkt og konkludert i en ny sak. På den tiden kan bekymringen ha økt og barnet rukket å ha begå mer og alvorligere kriminalitet. Det er derfor viktig også å sikre at andre kommunale hjelpetjenester og politiet er påkoblet og jobber godt sammen i påvente av barnevernets konklusjon. Innspill til tiltak 8 Det foreslås en økt utbredelse av voldsspesifikk behandling til barn. Lillestrøm kommune støtter forslaget, og presiserer at det bør sikres tilgang til voldsspesifikk behandling også for barn i målgruppen bosatt i kommunene utenom storbyene. Dette kan gjøres ved at en kommune er tilknyttet behandlingstilbudet i de store byene eller ved regionale eller interkommunale samarbeidsavtaler med f.eks. ATV. Innspill til tiltak 9. Det foreslås at tilbud til barn med skadelig seksuell adferd må ses i sammenheng. Lillestrøm kommune støtter tiltaket. Det er viktig at FACT ung, SSA-team, MST-team og tilsvarende ikke bidrar til en ytterligere sektorisering av helse og barnevern. Innspill til tiltak 10 Det foreslås tydeligere retningslinjer for etterforskning av U-15 saker. Lillestrøm kommune opplever at politiet, i likhet med kommunene, står i en økonomisk utfordring som gjør at flere etterforskningsavsnitt må prioritere blant de prioriterte sakene. Det er derfor avgjørende at det, i tillegg til klare retningslinjer, må ressurser til for at etterforskning av ungdomskriminalitet i U-15 saker skal kunne prioriteres. I saker der politiet er bekymret for barn og unge under 15 år bør politiet i tillegg til å melde bekymring til barneverntjenesten, bruke sin informasjonsrett til å informere andre kommunale tjenester som er i posisjon til å kunne hjelpe barnet og familien raskt. Det kan for eksempel være lavterskel psykisk helsetjenester eller utekontakter. En overføring av informasjon fra politiet til kommunen bør settes i system, for eksempel gjennom kommunens SLT-arbeid. Dette for å kunne møte og sette inn tiltak rundt barnet med en gang bekymringen oppstår og/eller i påvente av barnevernets undersøkelse og konklusjon. En hjelp til dette arbeidet kan for eksempel være utarbeidelse av tydeligere retningslinjer for deling av informasjon på tvers av tjenestesteder. Innspill til tiltak 11 Det foreslås å etablere trygghetsprogrammet for fornærmede barn i alle politidistrikt. Lillestrøm kommune støtter tiltaket, men presiserer at også dette tiltaket krever ressurser i en etableringsfase. Kommunen opplever at det er utfordrende at politiet i dag av ressurshensyn ikke prioriterer oppfølgingsteam til ungdom under straffegjennomføring hos Konfliktrådet, selv om dette er en oppgave som politiet er pålagt inn i ungdomsstraffsaker. Det er dermed lite realistisk at alle landets politistasjoner vil kunne følge opp trygghetsprogrammet selv om dette skulle bli implementert i politidistriktene, uten at det tilføres målrettede ressurser. Det sees som avgjørende inn i trygghetsprogrammet at det er lokalt politi og kommunalt ansatte med relasjon til barn og unge eller andre lokale ressurspersoner som følger opp ungdom som takker ja til trygghetsprogrammet. Ekspertutvalget har avsatt lite midler til gjennomføring av tiltaket selv om det vil kreve tid og ressurser både av lokalt politi og kommunale tjenester som allerede er presset på oppgaver i forhold til ressurser. Innspill til tiltak 12 Det foreslås å innføre utvidet bruk av gjenopprettende prosess i U-15 saker, hvor politiet kan melde inn saker til Konfliktrådet uten at samtykke er innhentet. Det vi da være Konfliktrådet som skal hente inn samtykke før behandling av saken. Lillestrøm kommune støtter tiltaket. Politiets arbeid med å motivere og melde barn som har begått kriminalitet til Konfliktrådet for en vurdering av deltakelse i en gjenopprettende prosess bør settes i system. En konsekvens av at politiet skal ha mulighet til å melde inn saker til Konfliktrådet uten samtykke, er imidlertid at Konfliktrådet vil bruke mer tid på å innhente samtykke. Her bør det i så fall spilles på kommunale tjenester med ansatte som kjenner og har relasjon til barnet, for eksempel ved at politiet bruker sin informasjonsrett. Lillestrøm kommune vil vise til at i dag kan alle melde inn U-15 saker til megling hos Konfliktrådet så sant det foreligger et samtykke. Erfaringen til Lillestrøm kommune så langt er imidlertid at skoler og andre kommunale og fylkeskommunale tjenester bruker denne muligheten i liten grad. Mye kriminalitet begått av barn under 15 år bli ikke anmeldt, det vil derfor være forbyggende og konfliktdempende om også skoler og andre tjenester får kunnskap om Konfliktrådet og mulighetene som ligger der. Lillestrøm kommune anbefaler derfor at det samtidig utredes noe mer om hvordan Konfliktrådet bedre kan spre informasjon om eget arbeid. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeid med kommunenes SLT-arbeid. Innspill til tiltak 13 Det foreslås å etablere lokale hurtigspor i U-18 saker over hele landet. Lillestrøm kommune støtter tiltaket. Det er et viktig prinsipp at barn skal ha like muligheter uavhengig av bostedskommune. Det er derfor viktig at det opprettes hurtigspor for behandling av U-18 saker i alle landets politidistrikt. Videre er det avgjørende at politiet settes i stand til å prioritere deltakelse inn i straffegjennomføringssaker i regi av Konfliktrådet og at kommunene har økonomiske rammer for å kunne sette inn relevante tiltak rundt barna og ungdommene som er i et straffeforløp. Innspill til tiltak 14 Det foreslås en økonomisk støtte til mentorordninger for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Lillestrøm kommune støtter tiltaket. Det er kommunens erfaring at barn som begår gjentatt eller alvorlige kriminalitet ønsker tett oppfølging fra trygge voksenpersoner. Ikke lovpålagte tjenester som fritidsklubber og utekontakter, utfører flere lovpålagte oppgaver opp mot målgruppen blant annet med tiltak inn i straffegjennomføringsprosesser. Relasjon, fleksibilitet og tilgjengelighet blir trukket frem av ekspertgruppen og barn og unge selv, og særlig fritidsklubber og utekontakttjenester blir fremhevet som foretrukne inn i frivillig oppfølgingsarbeid rundt barnet. Ekspertgruppen løfter utfordringen ved at tiltakene er avhengig av den enkeltes kommunes økonomiske situasjon og foreslår en styrking og forenkling av eksisterende tilskuddsordninger. Dette gjenspeiles ikke i kapittelet som omhandler økonomiske og administrative kostnader. Kommunene har en avgjørende rolle i å forebygge kriminalitet, bistå med tiltak inn i straffegjennomføringsprosesser og følge opp ungdom som er i behov av tiltak også før, under og etter at barneverntjenesten er påkoblet. Det er derfor avgjørende at kommunene styrkes med tilføring av både kompetanse og ressurser inn i arbeidet med å forebygge og hjelpe barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet både i og utenfor barneverntjenesten. Felles innspill til tiltak 8 (økt utbredelse av voldsspesifikk behandling til barn), 10 (tydeligere retningslinjer for etterforskning av U-15 saker), 12 (utvidet bruk av gjenopprettende prosess i U-15 saker) og 18 (Vurdere om fengslingsfristen i kjennelser om varetekt unntaksvis bør kunne settes til fire uker for barn) Nye hjemler for ivaretakelse av ungdom under 15 år fremstår som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak. Mange ungdommer i denne aldersgruppen uttrykker eksplisitt at de opplever seg som straffefrie, noe som svekker både autoritet og mulighet for tidlig intervensjon. Det er derfor behov for flere virkemidler som kan aktiveres for å gi disse ungdommene adekvat hjelp og oppfølging. Et sentralt tiltak bør være en styrking av det forebyggende politiet i kommunene. Politiet bør ha en synlig og kontinuerlig tilstedeværelse i ungdomsmiljøer, slik at muligheten for å begå kriminalitet reduseres gjennom nærvær og relasjonsbygging. Samtidig er det en utfordring at det strafferettslige sporet ofte er for langsomt til å ha ønsket effekt. Ungdomsstraff oppleves i mange tilfeller som lite avskrekkende, da det kan gå flere måneder før reaksjoner iverksettes ved brudd på vilkår. I enkelte saker vurderes ungdommen som for psykisk syk til å gjennomføre straff, men samtidig uten vilje til å motta psykisk helsehjelp. Dette skaper et alvorlig handlingsrom uten effektive virkemidler. Foreldrenes rolle er også avgjørende. Det er ikke mulig å hjelpe ungdom uten å ha foreldrene med som aktive samarbeidspartnere. Foreldre må forstå alvoret i situasjonen og få nødvendig støtte for å kunne bidra konstruktivt. Mange foreldre er slitne og har begrenset kapasitet, noe som gjør det utfordrende å engasjere seg i ungdommens situasjon. Det er derfor viktig med tett og omfattende oppfølging i starten, slik at foreldrene får overskudd og motivasjon til å delta aktivt. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at ungdommen i en periode bor i en såkalt to-base-løsning, hvor oppholdet veksler mellom institusjon og hjem, for å avlaste foreldrene og gradvis bygge opp en bærekraftig hjemmesituasjon. Øvrige tiltak Ekspertgruppen viser i tillegg til 9 tiltak som allerede er foreslått, og som ekspertgruppen støtter. Lillestrøm kommune ønsker å knytte en kommentar til tiltakene: Endring av finansieringsordningen for Oslo kommune og reduserte kommunale egenandeler for institusjonsopphold og spesialiserte hjelpetiltak, jf. NOU 2023: 24. Flere langtidsplasser i psykisk helsevern for barn, jf. NOU 2023: 24. Lillestrøm kommune viser til at forslaget om endring i egenandelsordningen for institusjonsopphold må vurderes i sammenheng med finansieringsmodellen for helsetjenester. Det er grunn til bekymring for at en reduksjon i egenandelen, kombinert med bortfall av rammeoverføringer til kommunene, kan føre til en økning i institusjonsplasseringer. Dette fordi institusjonsopphold da fremstår som et mer økonomisk gunstig alternativ enn å iverksette omfattende og ressurskrevende multisystemiske tiltak. Videre ser vi flere tilfeller der kommunen pålegges å betale betydelig mer enn standard egenandel, som følge av ungdommens helsetilstand under institusjonsoppholdet. Disse merkostnadene belastes barnevernet, til tross for at det i realiteten er helsefaglige behov som utløser tiltakene. Kommunene har i slike saker begrenset innflytelse, ettersom Bufetat alene definerer hva som anses som forsvarlig bemanning. Lillestrøm kommune vil derfor foreslå at helse- og barnevernssektoren får en felles egenandels- eller refusjonsordning uavhengig av om tiltaket er forankret i helse- eller barnevernssektoren. En slik ordning kan bidra til større enighet om hvilken kompetanse som er nødvendig i den enkelte sak, og legge til rette for samtidighet i tiltakene. Dette vil kunne forhindre at økonomiske hensyn styrer valg av tiltak, og i stedet fremme helhetlige og faglig funderte løsninger – eksempelvis kombinasjoner av multisystemiske tiltak og institusjonsopphold. Justis- og beredskapsdepartementet Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
