NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) stiller seg bak innspill fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og NSFs faggrupper, og ønsker i tillegg å utdype utfordringsbildet innen psykisk helse, rus og avhengighet. SPoR takker for muligheten til å komme med innspill. SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse og rus, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største faggruppen i både psykisk helsevern og i kommunale psykisk helse- og rustjenester
SPoR støtter en tverrfaglig «allmennhelsetjeneste» som er innrettet på å møte befolkningens behov for helsetjenester generelt, og mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser spesielt. Tjenestene i primærhelsetjenesten må i langt større grad samkjøres, og grep som foreslås av ekspertutvalget støttes.
15. mars 2022 ble ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som en oppfølging av nasjonal helse- og sykehusplan 2020 - 2023 . Bakgrunnen var at denne kompetansen er sterkt etterspurt av tjenestene jf kartlegging av kompetansebehov gjort av helsedirektoratet i 2016. Kompetansen er også avgjørende knyttet til regjeringens ambisjoner om å utvikle kostnadseffektive og bærekraftige tjenester på feltet, herunder samhandlingsteam som ACT/FACT team. Kompetansen skal bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer, i tillegg bidra til bedre kvalitet og mindre forbruk av tjenester for denne gruppen mennesker som dør 20 år tidligere enn resten av befolkningen.
Spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet skal bidra til å gi adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter samt gi avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rus og avhengighet. Spesialistkompetansen skal omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse. Sykepleiere med en slik spesialkompetanse vil bidra til bedre tjenester og bedre ressursbruk i kommunehelsetjenesten om den prioriteres og brukes riktig. Ved å benytte mulighetene som ligger i bruk av spesialsykepleierkompetansen, vil man kunne bidra til å følge opp forslagene Helsepersonellkommisjonen fremla i sin rapport. Det vil være både samfunnsøkonomisk og bærekraftig å satse på denne spesialistkompetansen i sykepleie.
Utdanningen vil bidra til bedre tjenester og samfunnsøkonomi innenfor flere av tjenestene som er beskrevet i ekspertutvalgets anbefalinger for allmennlegetjenesten. I primærhelseteam vil denne kompetansens bidrag være med på å gi bedre tjenester spesielt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og deres nære. I tillegg har pilotprosjekt med primærhelseteam vist at henvisninger til spesialisthelsetjenesten også har gått ned, ved bruk av spesialsykepleiekompetanse i primærhelseteam. Kompetansen representerer både en bredde og en spisskompetanse som vil være anvendelig i alle tjenester som møter mennesker med psykiske problemer, og spesielt et tilskudd ved legevakter, ø-hjelpstilbud, lavterskel psykisk helse tilbud, samt samhandlingsteam. Da kommunene i 2017 fikk ansvar for øyeblikkelig hjelp – døgntilbud -, gjennom veilederen «kommunenes plikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold», ble det ikke styrket med psykisk helse og rus-kompetanse i tjenestene. Her mener vi primærhelsetjenesten har forsømt seg og at det må prioriteres spesialsykepleiere til denne tjenesten for å imøtekomme de behov som befolkningen til enhver tid har, altså mennesker med lettere og moderate psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med somatisk sykdom og plager. Her vil man ofte ha behov for observasjon, kartlegging, behandling, og oppfølging med omsorg, struktur og støtte, i tillegg til hjelp til å ivareta egenomsorg, støtte og til å mobilisere egne ressurser i en vanskelig livssituasjon og samarbeid med pårørende. Dette kan sikres gjennom tydelig kompetansestyring, finansiering og styrking, samt en tverrfaglig helsetjeneste i kommunen.
Regjeringen har tydelige mål innen psykisk helse, rus og avhengighet, med blant annet ny opptrappingsplan innen psykisk helse, ny behandlings- og forebyggingsreform innen rusfeltet samt flere ekspertutvalg innen fagområdet. Det bør i større grad utvikles roller og ansvar som bidrar til at spesialsykepleierkompetansen brukes bedre. Det er særlig behov for bedre koordinering av forløp og tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov. Ved å stimulere til utdanning av spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet, vil dette kunne sikre befolkningen tjenester av høy faglig kvalitet i kommunehelsetjenesten. Utdanningen bør prioriteres gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstilskudd. Spesialistgodkjenning for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet må på plass for å sikre god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid. I tillegg vil denne kompetansen bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning.
NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus
SPoR støtter en tverrfaglig «allmennhelsetjeneste» som er innrettet på å møte befolkningens behov for helsetjenester generelt, og mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser spesielt. Tjenestene i primærhelsetjenesten må i langt større grad samkjøres, og grep som foreslås av ekspertutvalget støttes.
15. mars 2022 ble ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som en oppfølging av nasjonal helse- og sykehusplan 2020 - 2023 . Bakgrunnen var at denne kompetansen er sterkt etterspurt av tjenestene jf kartlegging av kompetansebehov gjort av helsedirektoratet i 2016. Kompetansen er også avgjørende knyttet til regjeringens ambisjoner om å utvikle kostnadseffektive og bærekraftige tjenester på feltet, herunder samhandlingsteam som ACT/FACT team. Kompetansen skal bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer, i tillegg bidra til bedre kvalitet og mindre forbruk av tjenester for denne gruppen mennesker som dør 20 år tidligere enn resten av befolkningen.
Spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet skal bidra til å gi adekvat helsehjelp som kan styrke pasientens og brukerens iboende livsmuligheter samt gi avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rus og avhengighet. Spesialistkompetansen skal omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse. Sykepleiere med en slik spesialkompetanse vil bidra til bedre tjenester og bedre ressursbruk i kommunehelsetjenesten om den prioriteres og brukes riktig. Ved å benytte mulighetene som ligger i bruk av spesialsykepleierkompetansen, vil man kunne bidra til å følge opp forslagene Helsepersonellkommisjonen fremla i sin rapport. Det vil være både samfunnsøkonomisk og bærekraftig å satse på denne spesialistkompetansen i sykepleie.
Utdanningen vil bidra til bedre tjenester og samfunnsøkonomi innenfor flere av tjenestene som er beskrevet i ekspertutvalgets anbefalinger for allmennlegetjenesten. I primærhelseteam vil denne kompetansens bidrag være med på å gi bedre tjenester spesielt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og deres nære. I tillegg har pilotprosjekt med primærhelseteam vist at henvisninger til spesialisthelsetjenesten også har gått ned, ved bruk av spesialsykepleiekompetanse i primærhelseteam. Kompetansen representerer både en bredde og en spisskompetanse som vil være anvendelig i alle tjenester som møter mennesker med psykiske problemer, og spesielt et tilskudd ved legevakter, ø-hjelpstilbud, lavterskel psykisk helse tilbud, samt samhandlingsteam. Da kommunene i 2017 fikk ansvar for øyeblikkelig hjelp – døgntilbud -, gjennom veilederen «kommunenes plikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold», ble det ikke styrket med psykisk helse og rus-kompetanse i tjenestene. Her mener vi primærhelsetjenesten har forsømt seg og at det må prioriteres spesialsykepleiere til denne tjenesten for å imøtekomme de behov som befolkningen til enhver tid har, altså mennesker med lettere og moderate psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med somatisk sykdom og plager. Her vil man ofte ha behov for observasjon, kartlegging, behandling, og oppfølging med omsorg, struktur og støtte, i tillegg til hjelp til å ivareta egenomsorg, støtte og til å mobilisere egne ressurser i en vanskelig livssituasjon og samarbeid med pårørende. Dette kan sikres gjennom tydelig kompetansestyring, finansiering og styrking, samt en tverrfaglig helsetjeneste i kommunen.
Regjeringen har tydelige mål innen psykisk helse, rus og avhengighet, med blant annet ny opptrappingsplan innen psykisk helse, ny behandlings- og forebyggingsreform innen rusfeltet samt flere ekspertutvalg innen fagområdet. Det bør i større grad utvikles roller og ansvar som bidrar til at spesialsykepleierkompetansen brukes bedre. Det er særlig behov for bedre koordinering av forløp og tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov. Ved å stimulere til utdanning av spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet, vil dette kunne sikre befolkningen tjenester av høy faglig kvalitet i kommunehelsetjenesten. Utdanningen bør prioriteres gjennom øremerkede studieplasser og rekrutteringstilskudd. Spesialistgodkjenning for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet må på plass for å sikre god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid. I tillegg vil denne kompetansen bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning.
NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus