Dato: 08.09.2023 Innspill til høring NOU 2023:22, delutredning I fra Drosjeutvalget Samferdselsdepartementet har invitert til høring av NOU 2023:22 – På vei mot en bedre regulert drosjenæring (delutredning I fra Drosjeutvalget). Det regionale helseforetaket har involvert egne underliggende helseforetak i arbeidet med høringssvaret. Overordnet tilbakemelding Endringene som foreslås kan ha betydning for konkurransesituasjonen i drosjenæringen, tilgangen på transportressurser og dermed på helseforetakenes forhandlingsposisjon i anskaffelser av landeveis transport for pasientreiser med drosje/turvogn. Endringene skjerper kravene til drosjenæringen, i forhold til regelverket som gjelder etter liberaliseringen for knapt tre år siden. I prinsippet vil endringene medføre noe høyere etableringsbarrierer for nye aktører, som kan føre til redusert konkurranse i markedet for tjenestene helseforetakene kjøper. Helse Nord mener kravene helseforetakene stiller i nasjonale standardiserte avtaledokumenter er tilstrekkelige for å sikre en god tjeneste for pasientreiser, og at nye krav i lov og forskrift dermed har lite ekstra verdi for helseforetakene. Endringene vil imidlertid samlet sett medføre risiko for lavere konkurranse i næringen og høyere priser i kontraktmarkedet, som fører til høyere transportkostnader for helseforetakene. Helse Nord har tidligere gitt innspill på at reguleringsendringene i 2020 var positive for helseforetakene (både i høringen forut for dereguleringen og i forslag til endringer i løyvekrav i 2022). Reversering vil være negativt for helseforetakene, med unntak av nødvendige grep for å sikre rekrutteringen til drosjeyrket. I og med at helseforetakenes behov for drosjetjenester til pasientreiser er dekket av egne rammeavtaler for pasientreiser med drosje/turvogn er ikke Helse Nord prisgitt det generelle drosjetilbudet. Et velfungerende drosjemarked og tilgjengelighet/tilgang på drosje i alle kommuner er likevel i helseforetakenes interesse, da det i stor grad er de samme lokale leverandørene som vil levere tilbud i anbudskonkurransene for pasientreiser. God drosjedekning er også til fordel for både pasienter i forbindelse med akutte transportbehov og ansatte som har behov for drosjetransport i forbindelse med jobb. Nye regler for drosjenæringen har fjernet etableringshindringer og dermed gitt innkjøperne større markedsmakt, i kontrast til situasjonen før 2020, der etablerte løyvehavere nærmest hadde monopol i de fleste områder. Dereguleringen åpner for at også andre aktører kan vinne kontrakter på pasientreiser, skolekjøring og andre tjenester. Nye leverandører kan fritt etablere seg og i prinsippet vil det ha positiv effekt på pris og kvalitet. Det har etter pandemien og reguleringsendringene i 2020 blitt vanskeligere for våre leverandører å skaffe sjåfører, grunnet de utvidede kravene til drosjesjåfører som ble innført i 2020 og de praktiske utfordringene med å få utstedt kjøreseddel som har oppstått etter det. Dette kan gi utslag i kapasitetsutfordringer i pasienttransporten. Selv om det er gjort tiltak for å bøte på problemet er det viktig at dette følges opp videre, slik at ikke kostnader og praktiske utfordringer som ventetid og lang avstand til nærmeste trafikkstasjon for oppkjøring blir en hindring for rekruttering til drosjeyrket. Helse Nord mener at strukturen i drosjenæringen og nettverkseffekter er mye av årsaken til problemene med høye priser, overetablering og leveranseproblemer ved rekvirerte reiser, spesielt i byene. Disse problemene kan vanskelig løses med foreslåtte regulering, uten at det fører med seg høye kostnader. Eksempelvis er det vanskelig å regulere seg bort fra at en sjåfør som kjører på provisjon vil prioritere lukrative oppdrag i privatmarkedet foran korte oppdrag på rammeavtaler for offentlig betalt transport. Helse Nord mener det ikke er behov for tiltak fra myndighetens side. Mange av problemene som beskrives har sammenheng med andre forhold enn dereguleringen. For helseforetakene har dereguleringen i 2020 vært en fordel. Utvalget skriver selv at det er krevende å utforme en enhetlig nasjonal regulering som kan løse utfordringene i alle delmarkeder på en treffsikker måte. Helse Nord mener det vil være mer hensiktsmessig å la eksisterende regelverk få tid til å virke noen år og markedene stabilisere seg, før man kan trekke konklusjoner og vurdere nye endringer. Antallsregulering og driveplikt Forslag om antallsregulering og driveplikt støttes ikke av Helse Nord. Formålet med forslaget er ikke angitt i Stortingets anmodningsvedtak og det er usikkert om behovet er tilstrekkelig sett opp mot den konkurransehemmende virkningen. Utvalget skriver at «i noen distrikter har eksklusivitet til markedet likevel ikke vært tilstrekkelig kompensasjon for de forpliktelsene som lå i driveplikten» . Dette har medført et press oppover på prisen helseforetakene betaler for pasientreisene. Enerettene gir ikke samme skjerming mot konkurranse i kontraktmarkedet, som behovsprøvingen, og det gjør enerett til et mer treffsikkert virkemiddel. Behovsprøvingen av løyver medførte at det i realiteten var helseforetakene, som største kunde i distriktene, som betalte for tilgjengeligheten. Helse Nord mener det er en uhensiktsmessig løsning. Det er bedre at helseforetakene kjøper den beredskapen og tilgjengeligheten vi har behov for og at eventuelle andre samfunnsbehov dekkes på andre måter. Helse Nord ønsker imidlertid tettere samarbeid med fylkeskommunene om drosjetjenester, som vi tidligere har påpekt, blant annet i rapport til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om samarbeid med fylkeskommunene av 01.11.2022. Slikt samarbeid må imidlertid baseres på felles interesser og ikke lovregulering, som kan få samme konsekvens som behovsprøvingen i det gamle regelverket. Utvalget skriver (side 9) at driveplikt i enkeltturmarkedet en del steder ikke vil være mulig å oppfylle uten i sammenheng med kjøring på offentlige kontrakter, og en antallsbegrensning av drosjeløyver vil påvirke konkurransen om offentlige kontrakter. En ordning med antallsbegrensning og driveplikt vil virke negativt for helseforetakenes mulighet til å inngå gode avtaler. Bortfallet av monopol med tilhørende driveplikt har enkelte steder gitt en utfordring for samfunnet med å sikre et drosjetilbud på kveld, natt og helg, spesielt i distriktene. Utfordringen er vesentlig større for fylkeskommunene enn for Helse Nord, i og med at Helse Nord er den desidert største kjøperen av drosjetjenester (i Nordland fylke utgjør pasientreiser nesten 50% av omsetningen til drosjenæringen). Helse Nord kan selv sette de kravene til tilgjengelighet vi har behov for i den enkelte kommune og styrer i praksis i stor grad tilgjengeligheten av drosjetjenester for øvrige kunder i mange mindre kommuner. Spesielt i distriktene, hvor driftsgrunnlaget mange steder er marginalt, vil det være formålstjenlig at helseforetakene og fylkeskommunene samarbeider om drosjetjenestene, slik at tilgjengeligheten kan sikres og kapasiteten kan utnyttes bedre. Enkelte kommuner har fremholdt at de ikke ønsker døgnkontinuerlig driveplikt (som gjør det lite attraktivt å drive), noe som støtter Helse Nords tilnærming om at ikke alle kontrakter nødvendigvis bør lyses ut med krav til service 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Signalene fra våre leverandører har vært blandet, enkelte ønsker lukrative ø-hjelpsoppdrag på kveld/natt/helg, mens andre ønsker å slippe kontinuerlig vakt 24/7. Sentraltilknytningsplikt og tilgang på rullestoldrosjer Det er en fare for at driveplikt for sentraler kan få noe av samme virkning som for løyver, dvs. at kostnaden for driveplikten i stor grad veltes over på helseforetakene. Tilknytningsplikt til drosjesentral støttes i utgangspunktet ikke av Helse Nord. Med tidligere regelverk var det problematisk av hensyn til kvaliteten at løyvehaver i realiteten hadde rett til å tilslutte seg en sentral. Det er bra at utvalget ser at sentraltilknytningsrett for løyvehaver kan gå ut over kvaliteten på tilbudet. Forslagene til krav for sentraler, som er drøftet i avsnitt 9.2.4-9.2.8 er i prinsippet prisdrivende og/eller konkurransehemmende (eksempelvis krav om loggføring) og er unødige for helseforetakene, da vi stiller egne krav til finansiell soliditet m.v. For å legge til rette for økt konkurranse bør det i neste delutredning vurderes om andre kontrollutrustninger enn taksameter kan være tilstrekkelig for å ivareta samfunnets behov for kontroll med drosjenæringen. Det er bra at utvalgets flertall ikke foreslår at alle turer skal være formidlet via sentral, da dette kan virke ugunstig for kontraktmarkedet. Videre er det bra at utvalget har merket seg at sentraltilknytningsplikt i kontraktmarkedet kan medføre mindre konkurranse. Sentraltilknytningsplikt bør, om det likevel innføres, kun gjelde enkeltturmarkedet, og ikke kontraktmarkedet. Helse Nord opplever en gradvis reduksjon i dekningen av rullestoldrosjer i våre avtaleområder. Det er viktig for helseforetakene at det finnes et slikt tilbud. Det vil imidlertid være svært negativt for konkurransen om «ordinær» drosjetransport dersom alle sentraler skal pålegges krav om tilstrekkelig antall rullestoltilpassede biler. Dette segmentet bør være selvfinansierende, altså bør det finnes andre, mindre inngripende, måter å sørge for et slikt tilbud. Eksempelvis å stimulere til kombinasjonsløsninger. Lokale løyvedistrikt Helse Nord ser det ikke som ønskelig å gjeninnføre lokale løyvedistrikt. Helseforetakene har behov for fleksibilitet, og dagens ordning fungerer bra. Hverken kommunale løyvedistrikt eller fylkesvise løyvedistrikt er gode løsninger. Helse Nord har noe pasientreiser med drosje på tvers av fylkene, og Universitetssykehuset Nord-Norge dekker kommuner i flere fylker i sitt lokalsykehusområde. Løyvefritak Helse Nord støtter forslaget som gir større mulighet for løyvefritak, og forstår det slik at dette kan omfatte helseforetakenes transport i egen regi. Dette vil styrke helseforetakenes mulighetsrom for å etablere egne transporttilbud. Det er viktig for Helse Nord å ha muligheter som gir anledning til å sikre et drosjetilbud der andre hensiktsmessige løsninger i markedet ikke finnes. Dette gjelder særlig i distriktene. Løyvefritak kan også gi helseforetakene mulighet til å videreutvikle driften av syketransportbiler og lignende løsninger. Det er en styrke for pasientsikkerheten at helseforetakene har anledning til å ta ut løyve dersom tilbudet skulle bortfalle helt, som Menon Economics skriver i sin rapport. De påpeker også at «det er lite sannsynlig at helseforetakene fortsetter en slik løsning dersom etterspørselen er tilstrekkelig til at markedet kan løse dette på sikt» , noe Helse Nord stiller seg bak. Utvalget foreslår at virksomhet som ikke har mål om fortjeneste ikke vil være omfattet av løyvekravet selv om de driver transport mot vederlag. Fortjeneste foreligger når mer enn de direkte kostnadene ved tjenesten dekkes. Løyvefritak for helseforetakene vil være en vesentlig gevinst, men det ønskes en nærmere avklaring av hva definisjonen innebærer i praksis. Er det mål om fortjeneste hvis helseforetakene mener de kan utføre tjenesten rimeligere selv enn tilbudene de får fra markedet? Samordning av kontrakt- og enkeltturmarkedet og samarbeid med fylkeskommunene Det vil ha negative konsekvenser å pålegge helseforetakene en plikt til samordning med fylkeskommunene. Helse Nords innstilling er gjort kjent gjennom vår rapport til HOD om samarbeid med fylkeskommunene, høsten 2022. Helse Nord er overbevist om at et godt samarbeid kan løse mange av utfordringene med drosjemarkedet i distriktene, uten at gevinstene av at helseforetakene har ansvaret for pasientreiser gis opp ved å flytte på dette ansvaret, eller pålegge helseforetakene en plikt til å dekke samfunnsberedskap i sine avtaler for pasienttransport. Helse Nord mener vi og fylkeskommunene har felles interesse av å se hele bildet av offentlig betalt transport under ett. I tillegg til økonomiske og kapasitetsmessige gevinster er det mulig at bedre samarbeid kan gi fylkeskommunen og helseforetakene tilgang til mer tilpasset materiell. Samarbeid om eneretter er en mulighet helseforetakene og fylkeskommunene bør vurdere. Helse Nord støttet i vårt høringssvar i desember 2018 forslaget til endringer i drosjereguleringen, som trådte i kraft høsten 2020, og er positive til muligheten for å kjøpe ulike drosjetjenester i samme kontrakt, men understreket følgende: Departementet peker på samarbeid mellom fylkeskommuner og helseforetak for å få ny regulering av drosjenæringen til å fungere optimalt og sikre et tilstrekkelig drosjetilbud i alle områdene. Hvordan et slikt samarbeid med fylkeskommunene skal gjennomføres er imidlertid løftet frem som en utfordring fra de ulike helseforetakene i Helse Nord. Et eventuelt samspill/samhandling forutsetter at de interne prosessene i fylkeskommunene er tilrettelagt for dette, slik at det blir mer fleksibelt, forutsigbart og tilrettelagt for samarbeid. Driveplikt i enkeltturmarkedet i helseforetakenes kontrakter vil være svært konkurransehemmende. En slik klausul må eventuelt bli til etter et samarbeid med fylkeskommunen, hvor også helseforetaket har gevinst av samarbeidet. Alle alternativene utvalget skisserer i siste avsnitt på s.134 er dårlige løsninger sett fra helseforetakenes ståsted. Helse Nord støtter videreutvikling av Flex-transport. Ordningen kan med fordel utvides for å sikre drosjetilbudet på mindre steder. Finnmarkssykehuset har gode erfaringer med Flex-transport, i samarbeid med fylkeskommunen. Om slik transport skal benyttes for pasientreiser må det være basert på et samarbeid mellom helseforetak og fylkeskommunen. Gode løsninger vil bli benyttet av helseforetakene, men det vil være uheldig om helseforetakene i praksis må subsidiere drosjetilbudet for øvrige kunder uavhengig av eget behov. Kryss-subsidiering var et problem med det tidligere regimet, som utvalget selv påpeker. Utvalget skriver at neste delutredning skal utrede om det i hele eller deler av landet vil være nødvendig å pålegge næringen offentlige tjenesteforpliktelser for å få et tilstrekkelig godt drosjetilbud. Signalene som er gitt om innholdet i neste delutredning tilsier at det er viktig at helseforetakene er godt representert i utvalget i neste fase. Helseforetakene er en viktig aktør i kontraktmarkedet for drosjereiser og Helse Nord ber Drosjeutvalget invitere helseforetakene i Helse Nord til å delta i, eller gi innspill til det videre arbeidet med delutredning II. Utvalget bør være varsom med å foreslå regler for samordning av pasientreiser og skoleskyss, da det vil gi lite rom for tilpasning til de ulike forhold som råder i de enkelte kommuner og fylker. Å finne gode løsninger bør overlates til fylkeskommunene og helseforetakene i samarbeid. Helse Nord har tidligere (i nevnte rapport til HOD) gitt innspill om at det er ønskelig med tydeligere bestillinger om samarbeid, men en generell plikt til samordning kan få uheldige konsekvenser og gi dyre og dårlige løsninger for helseforetakene. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
