Hafslund Eco Vannkraft

Hafslund Eco viser til Olje- og energidepartementets høring datert 29. juni 2023 av flere forslag knyttet til regulert vannkraft og forsyningssikkerhet, samlet omtalt som «styringsmekanismen.» Vi støtter hovedlinjene i forslagene.

Hafslund Eco er Norges nest største vannkraftprodusent, og det største av de kommunalt eide kraftselskapene. Vi er medlem av flere reguleringsforeninger, og er operatør for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering (FHR) og Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Reguleringsforeningene er konsesjonær for mange tillatelser etter vassdragsreguleringsloven.

Til sammen har Hafslund Eco ansvar for produksjonen i vannkraftverk med en normalårsproduksjon på rundt 21 TWh. I mange tilfeller har vi deleierskap i kraftverkene og reguleringene, men drifter i forståelse med andre eiere og reguleringsforeningene. Vi har også eierandeler i kraftverk som driftes av andre.

Norge og Europa har opplevd to år med ekstremvær og krig, som har satt kraftsystemer og vassdragsforvaltning på prøve. I 2021/2022 bidro tørke, sammen med krigen i Ukraina og andre forhold, til høye kraftpriser i de europeiske kraftmarkedene. I 2023 fikk vi oppleve vått ekstremvær i Sverige og Norge, der regulert vannkraft spilte en viktig rolle i å dempe flom.

Det er viktig å understreke at det gjennom disse ekstreme situasjonene ikke har vært vesentlige brudd i kraftforsyningen. Selv om kraftprisene har hatt store svingninger, har ikke forsyningssikkerheten vært truet. Likevel har det vært begrunnet bekymring om forsyningssikkerheten, særlig i lys av lav magasinfylling i Norge vinteren 2021/2022.

Hafslund Eco er på denne bakgrunn positiv til en klargjøring av vannkraftprodusentenes ansvar, og formalisering av ordninger som har bidratt til et bedre beslutningsgrunnlag for vassdrags- og energimyndighetene.

Samtidig som ansvar gjøres eksplisitt og det etableres rutiner som gir bedre beslutningsgrunnlag, vil vi understreke at en kraftpris som reflekterer forholdet mellom tilbud og etterspørsel er det klart viktigste virkemiddelet for å sikre forsyningssikkerheten. Kraftprisen gir det beste utgangspunktet for å sette vannverdier og vurdere når det skal produseres kraft og når det er best å vente. I sum gir også markedet mest verdiskaping og den økonomisk optimale fordelingen av lagring mellom magasiner og produsenter.

Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte før sommeren på høring en rekke forslag som til sammen utgjør «styringsmekanismen.» Hafslund Eco vil uttale seg i begge høringene, men her kommenterer vi bare forslagene som er sendt på høring av OED.

OEDs forslag gjelder endringer i vassdragsreguleringsloven, energilovforskriften og forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag).

Hafslund Eco støtter forslaget om å innføre en formålsparagraf i vassdragsreguleringsloven.

Vi registrerer at konsesjonærens ansvar når det gjelder forsyningssikkerhet er beskrevet ulikt i forslaget til formålsparagrafen og i forslaget til de nye bestemmelsene om disponeringsstrategi i vassdragsreguleringsloven § 29a og i IK-vassdrag § 4a.

I forslaget til ny § 1a brukes ordlyden «samlet bidra til god forsyningssikkerhet», mens det i forslagene til § 29a første ledd og i IK-vassdrag 4a heter «å ivareta forsyningssikkerhet.» Ordlyden «ivareta forsyningssikkerhet» indikerer at det stilles strengere krav til konsesjonæren enn «bidra til god forsyningssikkerhet».

For å unngå uklarheter og for å være konsekvent i språkbruken, foreslår vi at det kun er «bidra til god forsyningssikkerhet» som benyttes. En enkeltaktør kan ikke alene ivareta forsyningssikkerheten.

Hafslund Eco støtter hovedlinjene i forslaget til ny § 29 a i vassdragsreguleringsloven. Samtidig mener vi at begrepet «disponeringsstrategi» bør endres, og at det må gjøres tydelig at andre enn konsesjonær kan ivareta det nye ansvaret som innføres.

Hafslund Eco foreslår å endre begrepet «disponeringsstrategi» til «rutiner for bidrag til forsyningssikkerhet». Dette er mer i tråd med internkontroll-begrepet, som i IK-vassdrag-forskriften forstås som «interne systemer og rutiner.» Begrepet «strategi» kan forstås som mer situasjonsbestemt og mer omfattende enn systemer og rutiner.

Innholdet i forslaget til ny § 4 a i IK-vassdrag underbygger også inntrykket av at det som innføres er en rutine, ikke en strategi.

Konsesjonæren må kunne inngå avtale om at en operatør ivaretar ansvaret etter § 29a i vassdragsreguleringsloven og 4a i IK vassdrag. Høringsnotatene er ikke tilstrekkelig klare på hvem som kan utarbeide og svare for disponeringsstrategi/rutinen, og vi mener dette bør klargjøres i forarbeidene når lovforslaget legges fram for Stortinget.

I departementets forslag foreslås det at ansvaret for å utarbeide disponeringsstrategien legges på «Den som har konsesjon til vassdragsregulering eller overføring,» jf. forslaget til ny bestemmelse i vassdragsreguleringsloven § 29a og forslaget til ny bestemmelse i IK-vassdrag § 4a. Vi støtter at ansvaret for disponeringsstrategien formelt ligger hos konsesjonæren.

Det er gjennom disponeringen av regulert vann at vannkraftaktører kan bidra til forsyningssikkerheten. I mange tilfeller er det ikke konsesjonæren selv som beslutter den daglige disponeringen av vannet. Ansvaret er ofte avtalt å ligge til en operatør. Innholdet i de foreslåtte kravene i IK-vassdrag, særlig kravene om å vurdere kraftsituasjonen, blir også best ivaretatt av en operatør som opptrer i markedet. Det er den som disponerer vannet som bør utarbeide en disponeringsstrategi eller rutiner for bidrag til forsyningssikkerhet.

Gjeldende IK-vassdrag legger opp til at den praktiske gjennomføringen av internkontrollen kan utføres av en annen enn den ansvarlige, jf. § 4 annet ledd:

«Norges vassdrags- og energidirektorat skal ha melding dersom den praktiske gjennomføringen av internkontrollen utføres av en annen enn den ansvarlige. Det må i så fall foreligge skriftlig avtale som regulerer forholdet».

Fordi kravene til disponeringsstrategi er foreslått tatt inn i IK-vassdrag, bør dette gjelde også for disponeringsstrategien.

Det er fornuftig at kravene til innhold i disponeringsstrategien tas inn i IK-vassdrag, og Hafslund Eco slutter seg til de kravene som stilles opp for en disponeringsstrategi. Måten kravene er foreslått tatt inn i IK-vassdrag på, skaper imidlertid noen uklarheter.

Det er uklart for oss hva som er ment å være forholdet mellom IK-vassdrag § 5 første ledd - som foreslås utvidet til også å omfatte krav knyttet til forsyningssikkerhet - og den nye bestemmelsen i § 4a. Betyr den foreslåtte henvisningen til «forsyningssikkerhet» i § 5 første ledd at det stilles ytterligere/supplerende krav til innholdet i internkontrollen når det gjelder forsyningssikkerhet, i tillegg til de rutinene og føringene som er opplistet i IK-vassdrag § 4a (ref. pliktene listet opp i § 5 nr. 1-9)? Hvordan skal vi f.eks. forstå § 5 nr. 6 som krever at den ansvarlige «..skal kartlegge farer og problemer med hensyn til miljø og sikkerhet». Er forsyningssikkerhet inkludert i dette?

Det er også uklart for oss hvilke «krav fastsatt i eller i medhold av vassdragslovgivningen knyttet til…forsyningssikkerhet» det konkret siktes til i § 5 første ledd. Vi vil også påpeke at IK-vassdrag § 5 ikke begrenser seg til å gjelde for aktører som har konsesjon til vassdragsreguleringer eller overføringer, men at den også gjelder for andre aktører som er ansvarlig for vassdragsanlegg, herunder anlegg uten reguleringer og uten konsesjon etter vassdragsreguleringsloven, jf. begrepet «den ansvarlige» i § 5 første ledd slik dette er definert i § 2 bokstav b. Dette kan gi et inntrykk av at også disse aktørene er underlagt krav knyttet til forsyningssikkerhet.

IK-vassdrag § 6 stiller krav til dokumentasjon av etterlevelsen av kravene som følger av § 5. Det er ikke foreslått at tilsvarende krav til dokumentasjon skal gjelde for § 4a. Det vil være naturlig at det er tilsvarende krav til dokumentasjon for §§ 4a og 5.

Hafslund Eco slutter seg til forslagene til endring i energilovforskriften. Utover de redaksjonelle endringene er det to vesentlige endringer.

I ny § 6-2 c presiseres at rasjonering kan besluttes når det på grunn av ekstraordinære forhold kan bli knapphet på energi. Det innebærer at rasjonering kan besluttes når det er noenlunde sikkert at det vil bli energiknapphet, istedenfor å vente til det rent faktisk er energiknapphet. Etter vårt syn er dette ikke en materiell endring, og vi mener at endringen er klargjørende.

Det foreslåtte tillegg i § 9-1 bokstav b utvider NVEs hjemmel til å gi forskrift om kraftrasjonering, slik at det kan gis forskrifter om å unngå kraftrasjonering. Dette gjør det mulig å bl.a. forskriftsfeste den rapporteringsordningen som ble innført i 2022. Vi slutter oss til forslaget.

Høringsnotatet om endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven omtaler muligheten for å innføre begrensninger på utvekslingen av elektrisk kraft mellom land når forsyningssikkerheten er truet. Etter Hafslund Ecos skjønn er omtalen i tråd med gjeldende regelverk i Norge og i EØS, og i tråd med Reguleringsmyndigheten for energis gjennomgang av problemstillingen fra 2022. Vi har ingen merknader til omtalen av eksportbegrensninger.

Hafslund Eco slutter seg ellers til Fornybar Norges høringsuttalelse.